Av VOX
Landet gitt bort
Lite skjønte Ola og Kari at selvråderetten deres ble kuppet etter salami-metoden. Langsomt mistet de landet sitt. Av intet mindre enn deres egne såkalte tillitsvalgte som åpent erklærer at landet slett ikke tilhører ur-nordmennene, men i stedet enhver som karrer seg inn over grensene. Norge er stjålet, gitt bort og blitt alle andres land.
“Fedrene kjempet” forgjeves
“Alt hva fedrene har kjempet og mødrene har grett”, skrev Bjørnstjerne Bjørnson i nasjonalsangen “Ja vi elsker”. Hva visste vel denne kjempen om at alt ville vise seg å være forgjeves. Krigens lidelser og ofre viste seg i stedet å avstedkomme tap av alt de kjempet for og ofret – ja inntil døden.
Kastet til ulvene
De ville seg et land som var fritt – ditt og mitt. Et homogent land med fred og velstand, trygghet og samhold. Nå er det tidligere lykkelige landet kastet til ulvene. Servert til turbokapitalistiske, krigerske internasjonale oligarker som for latterlig betaling forsyner seg uhemmet av våre forfedres slit. Totalt ikke-kompatible kulturer oversvømmer gamlelandet og snart er det ikke noe tilbake av verken fred eller velstand.
Utopisk verdensregjering
Den styrende eliten har nemlig satt seg fore å fattiggjøre oss – ja slik at alle på jorden skal bli like fattige. Bare på denne måten mener de at FN kan konverteres til en utopisk verdensregjering over en planet der det ikke lenger finnes noen som lenger har kraft eller styrke til å yte motstand mot de globale herskerne. Vi snakker Adolf Hitler og fascismen i tiende potens.
Giga-tankefeil
Slik tror regissørene bak at om bare alle har det like jævlig og kulturer sammensmelter og nasjonene fjernes så vil krig forsvinne og freden senke seg over Tellus. Det hele er en så enorm giga-tankefeil at folkene ikke kan få seg til å tro det som foregår rett foran deres forblindede øyne. Ikke før det er for sent. Det er nemlig bibelske proporsjoner over strategien vi ser utfolde seg på verdensscenen.
Styrken ble vår svakhet
Tenke seg til at all den rikdommen våre forfedre kjempet hardt for at barn og barnebarn skulle kunne glede seg over, tvert i mot ble vår undergang. Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, heter det fra gammel tid. Dette har åpenbart de norske lederne for lengst glemt. Maktbrynden har passert selv kjønnsdriften i styrke. En styrke som ble vår endelige svakhet.
Snipp, snapp, snute…
Og snipp, snapp, snute forsvant det sosiale og trygge gamlelandet inn i glemselens mørke. Inderlig takk kjære mor, far, bestemor og bestefar som ga alt til deres etterkommere. Og tilgi oss at vi ikke skjønte bedre, men kastet vrak på alt dere sto for. Og skjønte det for sent. R.I.P.
