I tillegg til alle overgrepene som ledet til dom, så eksisterte det billedmateriale som dokumenterte et trettitalls andre overgrep som var strafferettslig foreldet.
Uten Filter har tidligere skrevet om Cletus Dike (født 1992 og bosatt i Oslo) som var satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av en rekke lovstridige seksualrelaterte handlinger.
Dommen inneholder også en rekke opplysninger om bakgrunnen til Cletus Dike og hans liv i Norge:
«Tiltalte er en mann født den 30.11.1992 i Nigeria, og er nå 32 år gammel. Han har nigeriansk statsborgerskap, men lovlig oppholdstillatelse i Norge. Han flyktet fra Nigeria i ungdomsårene for komme unna familiens beslutning om at han var den utvalgte til å plasseres i skogen og utøve Voodoo, som innebar blod og ofringer mv.
Under flukten til Italia ble han blant annet tatt som fange til slaveri i Libya, og han så kvinner og barn drukne under flukten med båt over Middelhavet til Italia, og har sånn sett opplevd og sett grusomme menneskelige lidelser.
Etter at tiltalte kom til Europa traff han først en kvinne fra Østerrike, og de fikk sønnen x som nå er 10 år, men som han ufrivillig har mistet kontakt med. Senere traff han den norske kvinnen x i Italia. Hun ble gravid, og de giftet seg og flyttet til Norge i 2015 og fikk sønnen x som nå er 8 år gammel.
Tiltalte var stadig utro under ekteskapet, og de kranglet mye, og ble derfor enige om å skille seg etter omlag ett år. Tiltalte har et nært forhold til x, og er god venn med ekskonen, og de har besøkt han i fengsel et par ganger.
Tiltalte følte seg fri etter skilsmissen med x, og det ble starten på et meget aktivt seksualliv med mange kvinnelige seksualpartnere. Tiltalte hadde jobb, og i tillegg begynte han å holde eventer som ga han enkel tilgang på festing med mye alkohol og samtidig sex med mange forskjellige jenter. Det er ifølge tiltalte denne utsvevende livsstilen som førte han til den vanskelige situasjonen han nå befinner seg i».
Rettens vurderinger i dommen er interessante på flere vis. Straffesaken gjelder ifølge dommen «en rekke seksuelle overgrep og handlinger mot til sammen 10 fornærmede kvinner, og skal ha skjedd hjemme på tiltaltes bopel i tidsrommet fra februar 2021 og frem til slutten av juli 2023».
Det er snakk om «to tilfeller av voldtekt til samleie med barn under 14 år. Fire tilfeller av voldtekt til samleie (såkalt sovevoldtekt), hvorav to av de fornærmede ikke er identifisert, Og en sovevoldtekt (uten samleie). En forsøkshandling på fremstilling som seksualiserer barn, ett tilfelle av seksuelt krenkende adferd uten samtykke, og ett tilfelle av seksuell handling uten samtykke etter straffeloven. Videre gjelder tiltalen ett tilfelle av kroppskrenkelse overfor en av de fornærmede kvinnene».
Med andre ord snakker vi her om en meget omfattende tiltale. Men det egentlige sakskomplekset er langt større.
Dette vet man fordi det i dommen fortelles at «like etter pågripelsen ble det foretatt ransaking og beslag hjemme hos tiltalte. En gjennomgang av tiltaltes iPhone med oppkobling mot iCloud ga funn av en video og et album benevnt «Work», og som inneholdt 23490 bilder og videoer med seksualisert innhold. I mappen «Work» ble det funnet 575 filer som blant annet viste en rekke seksuelle handlinger mot sovende kvinner».
Det framgikk også under saken at det ble opprettet 53 straffesaker som gjaldt ulike seksuelle lovbrudd i perioden 2018 til 2023. Av de 53 sakene er 30 saker senere henlagt på grunn av foreldelse.
En liste av de 30 sakene er fremlagt for retten, og listen viser at det var snakk om tiltaltes filming av 20 saker som gjaldt seksuell handling uten samtykke, og 10 saker som gjaldt seksuelt krenkende adferd.
Etterforskningen endte i herværende tiltalebeslutning, og gjelder til sammen 11 straffbare forhold. Påtalemyndigheten har likevel vist til det totale omfanget, og at sakens alvorlighet og omfang tilsier at tiltalte er en serieforbryter som må dømmes til forvaring.
I dommen fortelles det at arbeidet har vært tidkrevende, på grunn av både volum og vansker med identifiseringsarbeid av de fornærmede. Arbeidet med identifisering har tatt utgangspunkt i innholdet på tiltaltes telefon, hans sosiale medier, samt bruk av identifiseringsverktøyet «Griffeye». I tillegg har Kripos bistått med sporfoto. Dette resulterte i identifisering av noen av ofrene i saken.
Videre heter det i dommen at «det er gjennomgående for de fornærmede at de har vært frivillig hjemme hos eller i kontakt med tiltalte. Foruten de sakene som involverer barn, har fornærmede sovnet avkledd hjemme hos tiltalte. I alle disse tilfellene har det vært betydelig mengder alkohol involvert, og tiltalte har i den forbindelse videofilmet fornærmede mens de sover. Tiltalte har utført seksuelle handlinger på fornærmede i den forbindelse, og samtidig videofilmet også disse handlingene».
Retten tar så stilling til hvert av de konkrete tilfellene hvor personene er kjente og vurderer hvorvidt kravene til domfellelse er oppfylte. I ett tilfelle, hvor saken omhandler Dikes tidligere samboer, så finner retten at det eksisterer tvil om hva som faktisk har skjedd eller i alle fall ingen objektive holdepunkter, mens at det i de andre tilfellene eksisterer ingen tvil om at sakens faktum.
I dommen framgår det at de mindreårige jentene løy om sin alder da de hadde kontakt med Dike, men retten bemerker at aldersforskjellen var derfor på hele 18 år, og at Dike ikke var tilstrekkelig aktsom slik han plikter. De konkluderer med at «den betydelige aldersforskjellen må ha vært helt åpenbar for tiltalte». Dermed blir han også ansvarlig for disse handlingene selv om jentene oppga feil opplysninger til Dike.
Begge jentene fortalte ifølge dommen til vitner like etter møtet med Dike at de «begge var voldtatt». Det heter: «De gråt og var fortvilet, og x trengte et bind eller en tampong fordi hun blødde».
Det framgår av dommen at den ene jente i etterkant er diagnostisert med PTSD dels som følge av voldtekten.
I de andre sakene så påstår Dike typisk at den seksuelle kontakten var frivillig, men retten bemerker bl.a. at «tiltaltes forklaring fremstår oppkonstruert nå i ettertid og tillegges derfor ikke vekt». Retten velger i tilfelle etter tilfelle å tillegge større vekt på ofrenes forklaringer enn på Dikes påstander.
Dike er ifølge dommen vurdert av de rettsoppnevnt sakkyndige, spesialist i psykiatri Torgeir Husby og psykologspesialist/spesialist i klinisk voksenpsykologi Gjermund Nysveen. I rapporten deres er det ikke er påvist symptomer eller avvik som kunne gi grunnlag for diagnose-setting etter ICD-10.
Dike er «uten svikt i virkelighetsforståelse, og han er heller ikke vurdert å ha hatt lidelser som skulle innvirke på dette gjennom tiden for de påklagede handlinger». Det ble ikke observert noen diagnose. I en Sexual Violence Risk-analyse som er gjort, ble det ikke funnet indikasjoner på seksuelt avvik eller alvorlig psykisk lidelse. Huseby, som var til stede under forhandlingen, fremhevet at han har registrert redusert empati hos Dike.
Retten utmåler så en samlet straff for de ulike forholdene som Dike ble funnet skyldig i. De straffbare forhold saken gjelder, knytter seg utelukkende til seksuallovbrudd, hvorav det mest alvorlige er seks voldtekter, og fem av voldtektene er ved samleie, hvorav to begått overfor barn som er under 14 år. Med utgangspunkt i lignende rettspraksis kommer retten, etter en samlet vurdering, til at straffen settes til 10 års fengsel. Dike får fradrag for sine 566 dager i varetekt.
Retten ender altså på at Dike ikke skal dømmes til forvaring. Om dette heter det i dommen at «tiltalte har imidlertid gjentatte ganger gitt uttrykk for anger i forhold til den livsstilen han levde, og at den gjorde han følelsesløs. Han er sånn sett glad for å ha blitt oppdaget, slik at han kan endre kurs i livet». Og videre: «Selv om tiltalte også legger mye av ansvaret på de fornærmede, fremstår han likevel som troverdig i sin erkjennelse av mangel på etisk kompass frem til han ble fengslet».
Det er merkelig å lese at retten naivt tror at det er alkoholkonsumet til Dike som har vært en viktig årsak til hans serieovergrep mot en rekke kvinner. Og at de tror at samfunnet er tilstrekkelig ivaretatt ved en vanlig dom.
Framtiden vil vise om retten handlet rett her.
I tillegg til fengselsstraffen så dømmes Dike til å betale de to mindreårige jentene henholdsvis 275.000 og 300.000 kroner. To andre kvinner får oppreisning i størrelsesorden 250.000 og 170.000 kroner.
Sakskostnader idømmes ikke.
