Alternativ for Tyskland (AfD) har i lengre tid vært gjenstand for oppmerksomhet fra Den tyske sikkerhets- og etterretningstjenesten (BfV).
Nå har imidlertid landets føderale Den tyske sikkerhets- og etterretningstjenesten (BfV) erklært at partiet er en trussel mot demokratiet og ikke å anse som en legitim aktør for politiske meninger i Tyskland.
Tvert imot: De er «høyreekstremister».
Tyskland har nemlig egne rettslige instanser, opprettet i kjølvannet av de alliertes okkupasjon etter Andre Verdenskrig, som skal overvåke hvem som får delta i landets demokrati. I tillegg har landet en meget høy sperregrense på 5%, slik at det er vanskelig å få representasjon i landets nasjonalforsamling.
Imidlertid i valget i tidligere i år, så fikk AfD hele 20,8 prosent og ble Tysklands nest største parti.
Med denne erklæringen gir BfV seg selv fullmakt til å overvåke Alternativ for Tyskland (AfD) tettere enn før.
Tidligere har deler av Alternativ for Tyskland (AfD) blitt klassifisert som ekstremistiske, deriblant ungdomspartiet.
Partiet ble stiftet i 2013 bl.a. av en rekke økonomer som var bekymret etter eurokrisen. Partiet har markert seg som motstander av EU og masseinnvandringen til Europa. Partiet er imot krigen i Ukraina og skeptisk til NATOS innflytelse i Europa.
En nylig meningsmåling viste at partiet var det største i Tyskland.
Beslutningen om at partiet er «høyreekstremistisk» utløser en rekke fullmakter og muligheter for etterretningstjenestene. Partiet kan settes under omfattende telefon- og e-postavlytting. Det kan brukes virkemidler som skjult overvåking av medlemmer.
Påstanden er videre at partiet er en «motstander av demokratiet».
Tidligere har en rekke politikere fra rivaliserende partier foreslått å forby AfD helt i Tyskland.
