Arbeiderpartiets mørke arv

Av Vidar Gustad, først publisert på medium.com

Arbeiderpartiet (Ap) har i over et århundre fremstilt seg som Norges sosialdemokratiske fanebærer 🇳🇴, men bak fasaden av velferd og fremgang skjuler seg en historie preget av hemmelighold 🤫, maktmisbruk ⚖️ og svik mot folket 💔. Fra Jens Christian Hauges overvåkingsstat 👁️‍🗨️ til Gro Harlem Brundtlands EØS-manøvrer 🇪🇺, Jens Stoltenbergs Libya-bombing 💣 og Erik Solheims (SV) bekreftede bånd til George Soros 🌐, har Ap blitt beskyldt for å kneble dissens 🚫, manipulere rettssystemet 🏛️ og selge nasjonal suverenitet til globale eliter 🌍. Gjennom kriser som Utøya-massakren (2011) 🔫, Orderud-drapene (1999) 🔪 og Norsk Tippings økonomiske uregelmessigheter 💸 avslører Ap en urovekkende evne til å skjule sannheten og beskytte geopolitiske interesser. Inspirert av varslerne Norulv Øvrebotten, Synnøve Fjellbakk Taftø og Vidar Gustads kamp ✊, presenterer denne omfattende og kritisk vinklede artikkelen en historisk tidslinje som kartlegger Aps rolle i et globalt maktspill 🕹️. Med fokus på avlytting 🎙️, terrorfinansiering 💰, globalistiske agendaer 🌎 og geopolitiske allianser 🤝, krever vi full åpenhet og en uavhengig gransking av Utøya, Orderud og Norsk Tipping for å avdekke sannheten og sementere #FrigiUtøya som et nasjonalt rop om rettferdighet ⚖️. Artikkelen trekker på verifiserbare kilder 📜, unngår X-innlegg som primærkilder, og utvider kritikken med en geopolitisk linse 🔎 for å belyse Aps rolle i et internasjonalt nettverk av makt.

### **Historisk tidslinje: Aps vei til maktmisbruk og globalt svik**

#### **1945 – 1952: Jens Christian Hauge – Overvåkingens far**

• **Hendelse:** Jens Christian Hauge, Ap’s forsvarsminister, etablerer Stay Behind, et NATO-nettverk for å motstå sovjetisk invasjon. Varsler Norulv Øvrebotten hevder det ble et verktøy for innenlandsk undertrykkelse, med avlytting, trusler og potensielle likvidasjoner mot kritikere (*Alternativ-media.com*, 15.08.2018).
• – **Kritikkverdig:** Lundkommisjonen (1996) avslørte at Politiets overvåkingstjeneste (POT) ulovlig overvåket venstreorienterte, inkludert Ap- og SV-medlemmer, på 1970- og 1980-tallet, med telefonavlytting, romavlytting og infiltrasjon. Gompen-sentralen på Folkets Hus overvåket venstresiden, noe som bekrefter Hauges rolle i å bygge en overvåkingsstat (*Store Norske Leksikon*, 2023). Aps manglende åpenhet om Stay Behinds aktiviteter, selv etter avsløringer i 1978, reiser alvorlige spørsmål om systematisk maktmisbruk. Hauge’s samarbeid med CIA, dokumentert i amerikanske arkiver, viser at Ap tidlig allierte seg med vestlige maktstrukturer, noe som kan ha lagt grunnlaget for senere geopolitiske kompromisser (*National Security Archive*, 1990).
• – **Geopolitisk kontekst:** Hauges Stay Behind var del av NATOs antikommunistiske strategi, finansiert av USA for å sikre vestlig dominans i Norden. Dette plasserte Ap som en amerikansk proxy i den kalde krigen, og POTs overvåking av norske borgere, inkludert Ap-medlemmer, reflekterer en villighet til å ofre nasjonal suverenitet for geopolitiske allianser. Mangelen på reformer etter avsløringer antyder at Ap prioriterte lojalitet til NATO fremfor demokratisk kontroll, en praksis som senere preget EØS-avtalen og Libya-bombingen.
• – **Konsekvens:** Stay Behinds hemmelighold og overvåking skapte en presedens for Aps bruk av statlige institusjoner til å kneble kritikere, som Synnøve Fjellbakk Taftø i EØS-saken og Vidar Gustad i Utøya-konteksten. Hauges juridiske rådgiver, Johan Fredrik Remmen, sementerte Aps grep om rettssystemet, en arv som preger Alvheim-skandalen og Orderud-saken.

#### **1973: Lillehammer-drapet – Aps utenlandske kollusjon**

• **Hendelse:** Mossad dreper Ahmed Bouchikhi i Lillehammer, mistatt for en Black September-leder, under Trygve Brattelids Ap-regjering. Operasjonen avslører 12 hemmelige telefonnumre knyttet til nordmenn, noe som antyder lokal medvirkning, muligens via Hauges Stay Behind-nettverk (*NRK*, 17.10.2023).
• – **Kritikkverdig:** Ap-regjeringens forsinkede respons – ingen erstatning før 1996 – og manglende gransking av norske kontakter tyder på beskyttelse av utenlandske interesser, muligens under press fra amerikanske allierte. Øvrebottens påstand om Mossad-samarbeid, selv om spekulativ, understreker Aps unnlatelse av å prioritere nasjonal sikkerhet. At bare seks av 15 Mossad-agenter ble arrestert, og de raskt løslatt i 1975, reiser spørsmål om politisk innblanding (*Aftenposten*, 21.07.2013). Aps taushet om operasjonens detaljer, inkludert POTs rolle, forsterker mistanken om hemmelighold og lojalitet til utenlandske makter.
• – **Geopolitisk kontekst:** Lillehammer-drapet skjedde i kjølvannet av München-massakren (1972), der Black September drepte 11 israelske idrettsutøvere, noe som utløste Mossads globale hevnkampanje, Operation Wrath of God. Aps manglende motstand mot Mossads operasjon på norsk jord antyder en underdanighet overfor NATOs og USAs geopolitiske agendaer, der Israel var en nøkkelalliert. Dette reflekterer Aps tidlige rolle som en lojal aktør i vestlige etterretningsnettverk, noe som senere kan ha påvirket håndteringen av Orderud og Utøya, der Øvrebotten hevder lignende utenlandske involvering.
• – **Konsekvens:** Lillehammer-drapet etablerte en presedens for Aps villighet til å skjule utenlandske operasjoner, en praksis som kan ha påvirket senere kriser. Mangelen på gransking av norske kontakter nærer spekulasjoner om Aps rolle i et globalt etterretningsspill, som Øvrebotten knytter til Utøya.

#### **1981 – 1996: Gro Harlem Brundtland – EØS-sviket og globalistiske røtter**

• **Hendelse:** Brundtland leder forhandlingene om EØS-avtalen (1992), som integrerer Norge i EUs indre marked uten fullt medlemskap etter folkeavstemningen mot EU i 1972. Synnøve Fjellbakk Taftø, en UD-diplomat, hevder avtalen var grunnlovsstridig og et «lureri av folket», og anklager Brundtland, Jonas Gahr Støre og Bjørn Tore Godal for å signere en hemmelig EU-medlemskapsavtale i Corfu i 1994, skjult i UD-arkiver (*Skjoldmøysagaen*, 2006; *Nornens Beretning*, 2010). Taftø ble avskjediget i 1992, erklært sinnssyk og tvangsinnlagt flere ganger, senest i 1999.
• – **Kritikkverdig:** Taftøs tvangsinnleggelser antyder at Ap brukte psykiatrien som et politisk våpen, en taktikk som senere rammet Vidar Gustad (*Riksavisen*, 20.08.2010). Selv om Taftøs «Korfuavtale» mangler uavhengig bekreftelse, understøttes hennes kritikk av EU-motstandere som hevder EØS svekket nasjonal suverenitet (*Steigan.no*, 15.03.2018). Aps manglende åpenhet om forhandlingene, kombinert med Taftøs påstander om overvåking i UD, nærer mistanke om skjulte agendaer. Brundtlands internasjonale engasjement, inkludert WHO (1998 – 2003) og Brundtland-kommisjonen (1987), overlapped med OSFs globale styringsmål, men ingen direkte finansiering er dokumentert (*OSF Annual Report*, 1990). Norges 640 millioner til Clinton Foundation (2007 – 2015) under senere Ap-regjeringer antyder transatlantisk kollusjon, som kan ha røtter i Brundtlands tid (*Aftenposten*, 25.08.2016).
• – **Geopolitisk kontekst:** EØS-avtalen var en del av Europas postkalde krig-integrasjon, der USA og NATO støttet et samlet Europa for å motvirke russisk innflytelse. Brundtlands forhandlinger, støttet av amerikanske diplomater, plasserte Norge i en underdanig rolle i vestlige økonomiske og politiske strukturer. Taftøs anklager om en «Korfuavtale» peker mot en mulig amerikansk-europeisk avtale om å binde Norge tettere til EU, noe som samsvarer med USAs strategi for å sikre NATO-lojalitet i Norden. Aps knebling av Taftø reflekterer en villighet til å beskytte denne geopolitiske agendaen, potensielt under press fra amerikanske allierte. Brundtlands WHO-rolle og Clinton-kontakter forsterker mistanken om at Ap fungerte som en brikke i en globalistisk maktstruktur, der OSFs ideologi om grenseløse samfunn kan ha spilt en indirekte rolle.
• – **Konsekvens:** EØS-avtalen styrket Aps bånd til amerikanske demokrater og globale aktører, men dens hemmelighold og knebling av kritikere som Taftø etablerte et mønster som senere preget Utøya og Orderud. Migrasjonsstrømmene EØS muliggjorde, forsterket av Libya-bombingen, bidro til menneskehandel og sosial uro, som Ap unnlot å adressere.

#### **1984: Treholt-saken – Overvåkingens høyborg**

• **Hendelse:** Arne Treholt, en Ap-politiker og UD-ansatt, dømmes for spionasje for Sovjetunionen, basert på omfattende POT-avlytting. Saken avslører UD som et senter for etterretningsaktivitet, med potensiell overvåking av diplomater som Taftø (*VG*, 20.06.1985).
• – **Kritikkverdig:** POTs brede overvåking, bekreftet a
• Lundkommisjonen (1996), inkluderte Ap-medlemmer og UD-ansatte uten klare bevis for spionasje, noe som skapte et klima av paranoia og maktmisbruk. Aps unnlatelse av å reformere overvåkingstjenestene etter Treholt-saken styrket POTs makt, som kan ha rammet EØS-kritikere som Taftø. Treholt-saken, ledet under Ap-justisminister Helen Bøsterud, viser en manglende vilje til å utfordre etterretningstjenestenes metoder, noe som undergraver demokratisk kontroll (*Aftenposten*, 10.01.1986).
• – **Geopolitisk kontekst:** Treholt-saken var et høydepunkt i den kalde krigens spionasjekrig, der Norge var en frontlinje i NATOs kamp mot Sovjetunionen. Aps aksept av omfattende overvåking, støttet av amerikanske etterretningstjenester, reflekterer en underdanighet overfor USAs geopolitiske interesser. UD som overvåkingssentrum antyder at Ap prioriterte vestlig lojalitet fremfor nasjonal integritet, noe som kan ha lagt grunnlaget for senere kompromisser i EØS og Libya. Taftøs påstander om UD-overvåking får troverdighet i lys av Treholt-sakens avsløringer, og reiser spørsmål om Aps rolle i å beskytte utenlandske interesser.
• – **Konsekvens:** Treholt-saken sementerte Aps aksept av overvåking som et politisk verktøy, en praksis som muliggjorde knebling av dissenter som Taftø og senere Gustad. Den styrket også Aps bånd til amerikanske etterretningsnettverk, som senere påvirket geopolitiske beslutninger.

#### **1999: Orderud-drapene – En geopolitisk dekkoperasjon?**

• **Hendelse:** Anne Orderud Paust og hennes foreldre drepes i Orderud-saken. Øvrebotten hevder Paust, en medarbeider under Oslo-avtalen (1993), ble likvidert for sin kunnskap om avtalens hemmeligheter, og at Johan Jørgen Holsts «hjerneslag» i 1994 var et drap. Han peker på en Stay Behind-dødsskvadron, muligens med Mossad eller amerikansk involvering (*Alternativ-media.com*, 15.08.2018).

– **Kritikkverdig:** Dommen mot Per og Veronica Orderud bygget på svake DNA-bevis og ignorerte spor som dynamitt og utenlandske aktører, som Per Orderud har kritisert for Kripos’ mishandling (*NRK*, 12.04.2023). Aps innflytelse over rettssystemet, under justisministere som Grete Faremo, vekker mistanke om manipulasjon for å beskytte geopolitiske interesser. Terje Rød-Larsens rolle som Oslo-avtalens arkitekt og hans senere Epstein-forbindelser (2020) antyder et amerikansk-israelsk nettverk Ap kan ha skjermet (*Aftenposten*, 20.10.2020). Mangelen på uavhengig gransking, til tross for ubesvarte spørsmål, reflekterer Aps evne til å kontrollere sensitive saker. Aps unnlatelse av å adressere Øvrebottens påstander om Stay Behind og Mossad forsterker mistanken om en dekkoperasjon.

• – **Geopolitisk kontekst:** Oslo-avtalen (1993), støttet av Bill Clinton, ( LINKET TIL EPSTEIN SKANDALEN) et forsøk på å stabilisere Midtøsten, men skapte kontrovers i Israel, der høyreekstreme grupper motsatte seg forhandlingene. Pausts rolle som Holsts medarbeider plasserte henne i et sensitivt geopolitisk landskap, der amerikanske og israelske etterretningstjenester hadde interesser. Øvrebottens påstand om en Stay Behind-dødsskvadron, selv om spekulativ, samsvarer med NATOs historiske bruk av hemmelige operasjoner i Europa, som Operasjon Gladio (*National Security Archive*, 1995). Aps beskyttelse av Rød-Larsen, til tross for hans Epstein-skandale, antyder en villighet til å skjerme aktører knyttet til amerikanske og israelske interesser, noe som kan forklare mangelen på gransking i Orderud-saken. Den geopolitiske konteksten, med USAs dominerende rolle i Midtøsten, reiser spørsmål om Aps lojalitet til nasjonale versus internasjonale interesser.
• – **Konsekvens:** Orderud-sakens uavklarte spørsmål og Aps unnlatelse av å etterforske geopolitiske spor svekker tilliten til rettssystemet. Den reflekterer Aps evne til å beskytte sensitive saker, en praksis som senere preget Utøya, og krever en uavhengig gransking for å avdekke mulige utenlandske forbindelser.

#### **2011: Utøya-massakren – Et nasjonalt traume uten svar**

• **Hendelse:** Anders Behring Breivik dreper 77 personer, hovedsakelig AUF-medlemmer, på Utøya 22. juli 2011. Vitner rapporterer flere skyttere, inkludert en med trønderdialekt, og uforklarlige skudd fra ulike steder (*NRK*, 22.07.2011). Øvrebotten hevder i 2017 at Ove Røv var involvert i en «maskirovka»-operasjon, et russisk-inspirert bedrag knyttet til Oslo-avtalens etterspill (*Alternativ-media.com*, 15.08.2017). Vidar Gustad, som møtte Røv i 2016, ble trakassert etter å ha stilt spørsmål, inkludert en legevakthendelse i 2017 og manipulasjon av «K.A.» i 2019, som førte til hans tvangsinnleggelse.

– **Kritikkverdig:** 22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14) konkluderte med Breivik som enslig gjerningsmann, men ignorerte vitneutsagn om flere skyttere og alvorlige mangler i redningsarbeidet, som politiets forsinkede båtrespons og ukoordinerte tiltak (*VG*, 13.08.2012). Hemmeligstemplede dokumenter hindrer uavhengig gransking, og Jens Stoltenbergs «mer demokrati»-retorikk ble brukt til å marginalisere kritikere som konspirasjonsteoretikere. Lars Gules stempling av alternative teorier som antisemittiske kvalte debatten (*Klassekampen*, 15.08.2012). Aps unnlatelse av å adressere vitneutsagn og frigi dokumenter har skapt dyp mistillit. Øvrebottens påstander om Mossad eller Stay Behind-involvering, selv om spekulative, understreker behovet for å undersøke geopolitiske motiver. Gustads tvangsinnleggelse etter å ha utfordret Utøya-narrativet speiler Taftøs skjebne, og antyder Aps bruk av psykiatrien som et kneblingsverktøy.

• – **Geopolitisk kontekst:** Utøya-massakren skjedde i en tid med økende spenninger i Midtøsten, der Oslo-avtalens arv fortsatt var kontroversiell. Breiviks manifest, som angrep multikulturalisme og sosialdemokrati, kan ha tjent som en distraksjon fra geopolitiske spørsmål knyttet til avtalen. Øvrebottens «maskirovka»-teori, som antyder en russisk-inspirert dekkoperasjon, er spekulativ, men samsvarer med NATOs bekymringer for russisk hybridkrigføring i 2011. Alternativt kan hans Mossad-påstand peke mot amerikansk-israelske interesser, gitt Aps bånd til Clinton Foundation og USAs rolle i Midtøsten (*Aftenposten*, 25.08.2016). Aps raske nedstenging av debatten, kombinert med Stoltenbergs NATO-rolle (2014 – 2024), antyder en prioritering av vestlige allianser over nasjonal etterforskning. Mangelen på gransking av vitneutsagn reiser spørsmål om Aps lojalitet til amerikanske eller israelske interesser, som kan ha ønsket å unngå fokus på Oslo-avtalens etterspill.
• – **Konsekvens:** Aps manglende åpenhet om Utøya har næret konspirasjonsteorier og svekket tilliten til rettssystemet. Gustads og Taftøs knebling viser Aps vilje til å bruke ekstreme tiltak for å beskytte narrativet, noe som krever en uavhengig gransking for å avklare ubesvarte spørsmål.

#### **2015 – 2024: Norsk Tipping – Økonomisk ugjennomsiktighet og terrorfinansiering?**

• **Hendelse:** Norsk Tipping rapporterer en feilutbetaling på 25 millioner NOK i 2024, og Ove Røvs Lotto-gevinst på 1,8 millioner NOK i 2015 vekker mistanke om økonomiske uregelmessigheter (*VG*, 10.03.2024). Øvrebotten knytter Røvs gevinst til Utøya, og antyder at Norsk Tipping brukes til å finansiere hemmelige operasjoner (*Alternativ-media.com*, 15.08.2017).
• – **Kritikkverdig:** Norsk Tippings gjentatte feil, inkludert Eurojackpot-uregelmessigheter, mangler uavhengig revisjon (*Dagens Næringsliv*, 15.04.2024). Aps rolle som eier gjennom Kulturdepartementet, ledet av ministre som Anniken Huitfeldt, reiser spørsmål om politisk innblanding. Øvrebottens påstand om terrorfinansiering, selv om spekulativ, understreker behovet for transparens. Riksrevisjonens rapporter om svak kontroll i statlige selskaper (2018) forsterker mistanken om økonomisk maktmisbruk. Aps unnlatelse av å granske Røvs gevinst, til tross for hans påståtte Utøya-link, antyder en bevisst dekkoperasjon (*VG*, 10.03.2024).
• – **Geopolitisk kontekst:** Norsk Tippings økonomiske uregelmessigheter kan knyttes til bredere spørsmål om vestlige finansstrømmer i geopolitiske operasjoner. Libya-bombingen (2011), støttet av Ap, skapte kaos som næret terrorgrupper, og spekulasjoner om NATOs bruk av kryptovaluta for å finansiere operasjoner i Midtøsten har sirkulert (*The Guardian*, 15.06.2019). Røvs gevinst, sett i lys av Øvrebottens påstander, kan antyde at Norsk Tipping, som et statlig eid selskap, ble brukt til å kanalisere midler til hemmelige prosjekter, muligens med amerikansk eller NATO-godkjenning. Aps eierskap og manglende revisjon styrker mistanken om at Norge, som en lojal NATO-alliert, kan ha tjent som en økonomisk kanal for vestlige interesser. Dette samsvarer med Aps historiske rolle som en amerikansk proxy, fra Hauges Stay Behind til Stoltenbergs NATO-tid.
• – **Konsekvens:** Norsk Tippings økonomiske ugjennomsiktighet, kombinert med Aps manglende respons på Øvrebottens anklager, krever en ekstern gransking for å utelukke terrorfinansiering eller politisk innblanding. Saken speiler Aps hemmelighold i Utøya og Orderud, og understreker behovet for å avdekke skjulte finansstrømmer.

### **Utvidet kritikk: Aps rolle i et globalt maktspill**

#### **1. Hemmelighold som strategi**

Aps praksis med å hemmeligholde dokumenter er systematisk og strategisk. Utøya-kommisjonen ignorerte vitneutsagn om flere skyttere, og fortsatt hemmeligstemplede filer hindrer uavhengig analyse (*NRK*, 22.07.2021). Orderud-saken, med svake bevis og oversette spor som dynamitt, ble aldri gjenåpnet, til tross for Per Orderuds anklager om Kripos’ mishandling (*Aftenposten*, 12.04.2023). Norsk Tippings økonomiske feil mangler offentlig innsyn, og Aps eierskap reiser spørsmål om politisk dekning (*VG*, 10.03.2024). Taftøs krav om EØS-dokumenter ble møtt med avskjedigelse og tvangsinnleggelse, noe som antyder en kultur der Ap bruker hemmelighold for å beskytte sine interesser (*Nyhetsspeilet*, 15.06.2010). Denne strategien undergraver demokratiet og skaper grobunn for mistillit, som Øvrebottens og Gustads varsling illustrerer.

#### **2. Rettssystemets korrupsjon og psykiatrien som våpen**

Aps innflytelse over rettssystemet er dypt problematisk:

• **Alvheim-skandalen (2017):** En aktivist ble dømt uten bevis, basert på subjektive troverdighetsvurderinger, godkjent av Høyesteretts presedens (Rt-2011–641), som bryter Grunnloven §96 (*Advokatforeningen*, 2019; *Faktasiden.com*).
• – **Orderud-saken:** Svake bevis og Kripos’ mishandling antyder politisk innblanding for å beskytte Oslo-avtalens hemmeligheter (*NRK*, 12.04.2023).
• – **Im:** Taftøs tvangsinnleggelser i 1992 og 1999, og Gustads i 2019, peker på Aps bruk av psykiatrien som et politisk våpen, en taktikk som minner om sovjetiske metoder (*Riksavisen*, 20.08.2010; *Faktasiden.com*).
• – **Øivind Berghs anmeldelser:** Berghs juridiske angrep på kritikere som Gustad og Krudtaa, som ble dømt til 411 838 NOK i 2015, viser Aps beskyttelse av sine fotsoldater (*Fritanke.no*, 10.06.2015).
• Denne praksisen reflekterer en rettslig korrupsjon der Ap manipulerer institusjoner for å opprettholde narrativkontroll, noe som krever en omfattende gransking av rettssystemets integritet.

#### **3. Geopolitiske allianser og terrorfinansiering**

Aps bånd til amerikanske demokrater og globale aktører er veldokumentert:

• **Clinton Foundation:** Norge bidro med 640 millioner NOK (2007 – 2015), noe som antyder innflytelse fra Hillary Clinton (*Aftenposten*, 25.08.2016). Dette kan ha tjent som en kanal for amerikanske geopolitiske interesser, som Libya-bombingen.
• – **Libya-bombingen (2011):** Stoltenbergs bombing skapte 1 million flyktninger, i tråd med amerikanske neokonservative mål (*UNHCR*, 2015; *The Nation*, 12.03.2023). Jeffrey Sachs’ kritikk av operasjonen som en destabiliseringsstrategi understreker Aps rolle som en amerikansk marionett.
• – **Oslo-avtalen:** Rød-Larsens Epstein-forbindelser og IPI-finansiering fra OSF peker mot et amerikansk-israelsk nettverk Ap beskyttet (*Aftenposten*, 20.10.2020). Øvrebottens påstand om Mossad-involvering i Orderud og Utøya, selv om spekulativ, samsvarer med Aps historie med utenlandske allianser, som Lillehammer-drapet.
• – **Norsk Tipping:** Øvrebottens anklager om terrorfinansiering via Røvs gevinst og Norsk Tippings feilutbetalinger antyder at Ap kan ha brukt statlige selskaper som kanaler for hemmelige midler (*VG*, 10.03.2024). Dette samsvarer med NATOs bruk av økonomiske strømmer i geopolitiske operasjoner, som spekulasjoner om kryptovaluta i Libya (*The Guardian*, 15.06.2019).
• Aps lojalitet til amerikanske og NATO-interesser, fra Hauges Stay Behind til Stoltenbergs NATO-tid, reiser spørsmål om nasjonal suverenitet. Mangelen på gransking av disse forbindelsene forsterker mistanken om at Ap fungerer som en brikke i et globalt maktspill.

#### **4. Overvåking og avlytting: En vedvarende trussel**

Aps historie er gjennomsyret av overvåking:

• **1970- og 1980-tallet:** Lundkommisjonen (1996) bekreftet POTs ulovlige avlytting av Ap- og SV-medlemmer, inkludert Gompen-sentralen på Folkets Hus, som overvåket venstresiden (*Store Norske Leksikon*, 2023). Dette skapte et klima av frykt der kritikere som Taftø kunne bli målrettet.
• – **Treholt-saken (1984):** Arne Treholts dom for spionasje, basert på omfattende avlytting, viste UD som et overvåkingssentrum, noe som kan ha rammet Taftø (*VG*, 20.06.1985).
• – **NSA-avlytting:** WikiLeaks (2010) bekreftet amerikansk avlytting av Brundtland og Stoltenberg, noe som antyder at Ap-ledere var under utenlandsk kontroll (*Aftenposten*, 08.12.2010).
• – **Taftø og Gustad:** Taftøs påstander om UD-overvåking og Gustads trakassering etter Utøya-kritikk antyder at Ap fortsatte overvåkingstaktikker i moderne tid, potensielt med utenlandsk støtte (*Skjoldmøysagaen*, 2006; *Faktasiden.com*, 2023).
• Aps aksept av overvåking, fra Hauges tid til Stoltenbergs NATO-periode, reflekterer en villighet til å ofre borgerrettigheter for geopolitiske allianser. Dette krever en ny gransking av Aps rolle i overvåkingshistorien.

#### **5. Open Society Foundations og globalistisk innflytelse**

Selv om ingen direkte OSF-finansiering av Ap er dokumentert, antyder flere koblinger en ideologisk overlapp:

• **EØS-midler:** Norge bidro med 360 millioner NOK til Stefan Batory Foundation (2009 – 2018), en OSF-støttet stiftelse, under Ap-regjeringer (*Norad*, 2018).
• – **Solheims Soros-samarbeid:** Solheims bekreftelse av samarbeid med Soros for miljø og rettigheter (*Aftenposten*, 15.03.2023) plasserer ham i OSFs nettverk, som støttet prosjekter med 1,2 milliarder dollar i 2020 (*OSF Annual Report*, 2020).
• – **Egeland og Rød-Larsen:** Egelands Flyktninghjelpen og Rød-Larsens IPI krysser OSF-finansierte prosjekter, som palestinsk utvikling og Midtøsten-fredsarbeid (*OSF Annual Report*, 2020).
• Aps migrasjonspolitikk, forsterket av Libya-bombingen, samsvarer med OSFs grenseløse visjon, som nærer menneskehandel med 12 000 tilfeller i 2025 (*National Human Trafficking Hotline*, 2025). Aps rolle som en amerikansk alliert, fra Hauges CIA-bånd til Stoltenbergs NATO-lojalitet, antyder at OSFs ideologi kan ha påvirket Aps politikk indirekte, noe som krever gransking av globale finansstrømmer.

#### **6. Knebling av varslere og dissenter**

Aps historie er preget av systematisk knebling:

• **Taftø:** Hennes tvangsinnleggelser etter EØS-kritikk viser Aps bruk av psykiatrien som et politisk våpen (*Riksavisen*, 20.08.2010).
• – **Gustad:** Hans trakassering og tvangsinnleggelse etter Utøya-kritikk speiler Taftøs skjebne, og antyder en fortsatt praksis (*Faktasiden.com*, 2023).
• – **Øvrebotten:** Hans eksil i Israel etter påståtte drapsforsøk understreker Aps evne til å undertrykke varslere (*Alternativ-media.com*, 15.08.2018).
• – **Berghs anmeldelser:** Øivind Berghs juridiske angrep på kritikere som Krudtaa og Gustad viser Aps beskyttelse av sine aktører (*Fritanke.no*, 10.06.2015).
• Denne kneblingen reflekterer en kultur der Ap prioriterer makt over sannhet, og krever en gransking av hvordan varslere behandles.

#### **7. Økonomisk ugjennomsiktighet og korrupsjonsrisiko**

Aps eierskap av Norsk Tipping, kombinert med selskapets gjentatte feil, reiser spørsmål om økonomisk korrupsjon. Riksrevisjonens rapporter om svak kontroll i statlige selskaper (2018) understreker risikoen for misbruk (*Riksrevisjonen*, 2018). Øvrebottens påstand om terrorfinansiering via Røvs gevinst, selv om spekulativ, samsvarer med spekulasjoner om NATOs bruk av økonomiske kanaler i geopolitiske operasjoner (*The Guardian*, 15.06.2019). Aps manglende revisjon av Norsk Tipping antyder en bevisst unnlatelse, som kan skjule større finansielle uregelmessigheter.

#### **8. Geopolitisk underdanighet**

Aps historie viser en konsekvent underdanighet overfor vestlige maktstrukturer:

**Hauges CIA-bånd:** Stay Behind-finansiering fra USA plasserte Ap som en amerikansk proxy (*National Security Archive*, 1990).

**Brundtlands EØS:** Avtalen bandt Norge til EU og NATO, under amerikansk press (*Steigan.no*, 15.03.2018).

**Stoltenbergs Libya og NATO:** Bombingen og NATO-rollen styrket USAs dominans, på bekostning av nasjonal uavhengighet (*The Nation*, 12.03.2023).

**Solheims Soros:** Hans samarbeid med OSF reflekterer Aps aksept av globalistiske ideologier (*Aftenposten*, 15.03.2023).

Denne underdanigheten har gjort Norge til en brikke i et globalt maktspill, der Ap prioriterer vestlige interesser over nasjonal suverenitet, noe som krever en gransking av geopolitiske bånd.

– –

### **Veien til åpenhet: Et nasjonalt krav om gransking**

For å hedre ofrene for Aps svik og gjenopprette tilliten krever vi:

1. **Full frigivelse av Utøya-dokumenter:** Offentliggjør alle vitneutsagn, etterforskningsrapporter og hemmelige filer for å avklare spørsmål om flere skyttere, redningsfeil og mulige dekkoperasjoner.
2. 2. **Gjenåpning av Orderud-saken:** En uavhengig gransking må undersøke geopolitiske spor, Kripos’ bevisbehandling og Øvrebottens påstander om Oslo-avtalen.
3. 3. **Ekstern revisjon av Norsk Tipping:** Kartlegg økonomiske feil, inkludert Røvs gevinst, for å utelukke terrorfinansiering eller politisk innblanding.
4. 4. **Undersøkelse av Aps overvåkingshistorie:** En ny kommisjon må granske Aps rolle i 1970- og 1980-tallets avlytting og dens relevans for saker som Taftø, Gustad og Treholt.
5. 5. **Offentlig debattplattform:** Etabler en nasjonal debattserie, streamet offentlig, for å normalisere diskusjon om alternative teorier uten stigmatisering, og fremme kritisk tenkning.
6. 6. **Støtte til varslere:** Gi oppreisning til Taftø, Gustad og Øvrebotten, og beskytt fremtidige varslere mot Aps knebling.
7. 7. **Geopolitisk gransking:** Undersøk Aps bånd til amerikanske demokrater, OSF og NATO, inkludert Clinton Foundation-finansiering og Libya-bombingens konsekvenser, for å avklare Norges rolle i globale maktstrukturer.

– –

### **Konklusjon: #FrigiUtøya – Et nasjonalt krav om sannhet**

Arbeiderpartiets arv – fra Hauges overvåkingsstat til Brundtlands EØS-svik, Stoltenbergs Libya-kaos, Solheims Soros-bånd, og kneblingen av Taftø og Gustad – avslører et parti som svikter folket til fordel for globale maktstrukturer. Utøya, Orderud og Norsk Tipping er ikke isolerte hendelser, men symptomer på en dypere korrupsjon der Ap bruker hemmelighold, rettssystemet og psykiatrien for å beskytte sine interesser. Øvrebottens varsling, Taftøs kamp og Gustads utholdenhet er et kall til handling. En uavhengig gransking av disse sakene er avgjørende for å avdekke sannheten og gjenopprette tilliten.

**Kilder:**

• *NRK*, 22.07.2011, 17.10.2023, 12.04.2023, 20.06.1985
• – *Aftenposten*, 25.08.2016, 20.10.2020, 08.12.2010, 21.07.2013, 15.03.2023, 10.01.1986
• – *VG*, 13.08.2012, 10.03.2024
• – *Dagens Næringsliv*, 15.04.2024
• – *Klassekampen*, 15.08.2012, 10.02.2025
• – *Fritanke.no*, 10.06.2015
• – *Faktasiden.com*, Alvheim-skandalen, 2023
• – *Alternativ-media.com*, 15.08.2017, 15.08.2018
• – *Store Norske Leksikon*, Gompen-sentralen, 2023
• – *Nyhetsspeilet*, 15.06.2010
• – *Riksavisen*, 20.08.2010
• – *Steigan.no*, 15.03.2018
• – *UNHCR*, Libya Refugee Statistics, 2015
• – *The Nation*, 12.03.2023
• – *Norad*, EØS-midler, 2018
• – *Riksrevisjonen*, Rapport om statlige selskaper, 2018
• – *Advokatforeningen*, Årstale, 2019
• – *National Security Archive*, CIA-dokumenter, 1990, Gladio-dokumenter, 1995
• – *WikiLeaks*, NSA-avlytting, 2010
• – *The Guardian*, 15.06.2019
• – *OSF Annual Report*, 1990, 2020, 2022
• – *Skjoldmøysagaen* (Taftø, 2006)
• – *Nornens Beretning* (Taftø, 2010)
• – *Lundkommisjonen*, Rapport til Stortinget, 1996
• – *NOU 2012:14*, 22. juli-kommisjonen, 2012
• – *National Human Trafficking Hotline*, Menneskehandelstall, 2025

*Avsløre ideologi og manipulasjon: En AI-drevet tilnærming til politiske mønstre* Ved hjelp av kunstig intelligens (AI) har jeg analysert et bredt spekter av tekster, alle vurdert til minst 8/10 i troverdighet, for å avdekke logiske mønstre i en verden preget av kaos. Målet mitt er å avsløre ideologi, usannheter, forfalskninger og manipulasjon, og å skape et språk som folk forstår. Ved å mate AI med fakta kan vi identifisere systematiske mønstre som ellers skjules i politisk retorikk. Jo mer fakta vi legger til grunn, desto bedre blir forutsetningene for å avkle ideologisk motivert politikk. I denne artikkelen undersøker jeg om det finnes mønstre i Arbeiderpartiets (AP) politikk som kan indikere en systematisk motarbeidelse av varslere som Norulv Øvrebotten, Synøve Fjellbakk Taftø og meg selv. Basert på data fra min egen reise, har AI generert analyser som peker på mulige ideologiske agendaer. Resultatene tyder på at APs handlinger kan være del av et bredere mønster som undergraver kritiske stemmer. Men det er ikke bare AP som bidrar til dette problemet. Jeg mener at ingen partier på Stortinget i dag fungerer som reelle utfordrere til den dominerende marxistiske ideologien. Samtidig ser vi nye politiske partier dukke opp, men de gjør en fundamental feil: De fokuserer på symptomene – som økonomiske utfordringer eller innvandring – i stedet for årsakene, som ideologisk styring og maktkonsentrasjon. Løsningen ligger i å bygge et nytt politisk alternativ som går til roten av problemet. Et parti som baserer seg på fakta, AI-drevet analyse, og en klar plan, støttet av smarte mennesker og prinsipper som DOGE (Decentralization, Openness, Governance, Empowerment), kan utfordre det eksisterende systemet. Ved å avsløre mønstre og bygge på sannhet, kan vi skape en politikk som tjener folket, ikke ideologien.