Det finnes ingen frihet uten patriotisme

Av: Geir Ugland Jacobsen, partileder i Norgesdemokratene.

8. mai er en merkedag, ikke bare for historien, men også for vår egen tid. Frigjøringsdagen minner oss om hva som kreves for å vinne tilbake friheten når den først er tapt.

Det var ikke bekvemmelighet og politisk korrekthet som frigjorde Norge i 1945. Det var offervilje, mot og kjærlighet til fedrelandet.

I dag ser vi noe av det samme utspille seg igjen, i en ny form. Mange «borgere» synes nå plutselig å våkne opp fra politisk dvale. Det er som om sløret har begynt å falle, og virkeligheten, den Norgesdemokratene har pekt på i årevis, ikke lenger er til å overse.

Hadde vi fått vår rettmessige plass i mediebildet, ville denne oppvåkningen kommet for lenge siden. Trolig hadde vi allerede vært inne på Stortinget. Men vi har vært systematisk boikottet av det politiske og mediale etablissementet, korrumpert, servilt og redde for ekte opposisjon. Derfor har mange nordmenn gått glipp av den virkelighetsbeskrivelsen som nå bekreftes nær sagt daglig.

Det er selvsagt gledelig at flere partier tar til orde mot utviklingen. Vi ønsker å se spredning av vårt partiprogram. Men vi tillater oss samtidig å påpeke det påfallende i hvordan mange tidligere kritikere av vårt budskap nå brått snur 180 grader, og plutselig fremstiller seg selv som en slags moderne «gutt på skauen». 

Vi tar det med et smil og med åpne armer. For hver ny stemme som tør å si høyt det vi har sagt i årevis, blir vi sterkere. Og kanskje kjenner vi oss litt mindre som den «Den Stygge Andungen» i norsk politikk. Men vi må også tørre å stille spørsmålet: Ville disse stemmene vært like modige om Kamala Harris hadde klart å jukse seg til valgseier i USA? 

Frigjøringsdagen minner oss om hva Norgesdemokratene er satt til å gjøre: Verne om Norge og det norske folk. Det finnes ingen frihet uten patriotisme. Ingen motstand uten kjærlighet til fedrelandet. Og det finnes ingen 17. mai, ingen grunnlov, ingen nasjonal identitet, uten at noen er villige til å kjempe for det.

Dagens norske regjering har fullstendig glemt dette. De har ikke forstått eller respektert frihetens pris. I sin underdanighet overfor overnasjonale institusjoner og en globalistisk ideologi har de kastet nasjonens interesser på båten, og trampet på det mange gav sitt liv for i 1940–1945.

Den virkelige hyllesten til frigjøringsdagen skjer ikke med kranser og taler alene, men med handling. Ved å tørre å stå opp mot nye former for tyranni – mot sensur, overnasjonalitet og befolkningsutskiftning. Ved å være villige til å ta personlig risiko for sannhet og rettferdighet, slik motstandsfolkene gjorde før oss.

For også i dag er befolkningen delt. Vi har: En gruppe opportunister som aktivt støtter ufrihet og overgrep, kamuflert som «progressivitet». En gruppe patrioter som tar personlig risiko for å si sannheten.
Og en stor majoritet som tier, ser en annen vei, og velger komfort fremfor konfrontasjon.

Vi i Norgesdemokratene tilhører den andre gruppen. Og vi oppfordrer stadig flere til å reise seg og stå sammen med oss.

La oss gjøre 8. mai til en påminnelse om mot. Ikke bare for hva som var, men for det som må komme.

Innlegget er første gang publisert på rabulisten.no