Ifølge USAs handelsrepresentant, Jamieson Greer, markerer avtalen et «totalt reset» i forholdet mellom de to landene, med mål om å redusere USAs handelsunderskudd på 1,2 billioner dollar og adressere spørsmål som Kinas eksportrestriksjoner på mineraler og strømmen av fentanyl-komponenter til USA.
Forhandlingene, ledet av USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng, ble beskrevet som «svært produktive», med ytterligere detaljer ventet å bli offentliggjort mandag.
Men hva betyr denne avtalen for Norge og EU, som begge er dypt integrert i det globale handelsnettverket?
Bakgrunn for avtalen
Handelskrigen mellom USA og Kina eskalerte dramatisk i 2025, da president Donald Trump innførte tollsatser på 145% på kinesiske varer, mens Kina svarte med 125% toll på amerikanske produkter. Dette førte til en kraftig reduksjon i handelen mellom de to landene, med anslagsvis 20% nedgang i kinesiske importvarer til USA i andre halvdel av 2025, ifølge National Retail Federation. Den globale økonomien ble rystet av frykt for en økonomisk nedgang, og både næringsliv og investorer har ventet i spenning på en løsning.
Avtalen som nå er inngått, søker å redusere tollbarrierer, potensielt ned til 80% på kinesiske varer, som Trump tidligere har antydet som en «rimelig» sats. USA har også presset på for at Kina skal åpne økonomien sin for amerikanske selskaper og øke importen av amerikanske produkter som fly, råolje og soyabønner. Kina, på sin side, har vært opptatt av å sikre sin posisjon som en global produksjons- og innovasjonsleder, samtidig som de ønsker å unngå ytterligere økonomisk isolasjon.
Konsekvenser for Norge
Norsk økonomi er tett knyttet til globale handelsstrømmer, særlig innen sektorer som energi, sjømat og maritime næringer. En de-eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina kan bidra til økt global økonomisk stabilitet, noe som er positivt for Norge.
Reduserte tollsatser og økt handel mellom USA og Kina kan føre til høyere etterspørsel etter råvarer, inkludert olje og gass, som Norge er en betydelig eksportør av.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde eksport av olje og gass om lag 60 % av Norges totale eksportverdi i 2024, og en stabilisert global økonomi kan styrke prisene på disse råvarene.
Samtidig kan avtalen skape utfordringer for norske eksportører av spesialiserte produkter, som sjømat. Kina er et viktig marked for norsk laks, og dersom Kina øker importen av amerikanske landbruksprodukter som soyabønner, kan dette indirekte påvirke etterspørselen etter norske varer. Videre kan en styrket amerikansk tilstedeværelse i det kinesiske markedet utfordre norske bedrifter som konkurrerer om markedsandeler i Kina, spesielt innen teknologi og maritime løsninger.
Norge, som ikke er medlem av EU, men en del av EØS-avtalen, må også navigere i et handelslandskap der EU og USA spiller sentrale roller. En bedring i handelsforholdet mellom USA og Kina kan lette presset på globale forsyningskjeder, som Norge er avhengig av for import av komponenter til industrien.
For eksempel er norsk skipsbyggingsindustri avhengig av asiatiske leverandører for elektronikk og maskindeler, og en stabilisering av handelsstrømmene kan redusere kostnader og forsinkelser.
Konsekvenser for EU
For EU, som er verdens største handelsblokk, er avtalen mellom USA og Kina en tveegget sverd. På den ene siden kan en de-eskalering av handelskrigen bidra til å stabilisere globale markeder, noe som er avgjørende for EUs eksportorienterte økonomier, som Tyskland og Nederland. EU eksporterte varer for 2,3 billioner euro i 2024, og en sterkere global økonomi kan øke etterspørselen etter europeiske produkter, inkludert biler, maskiner og kjemikalier.
På den annen side kan avtalen styrke USAs konkurranseposisjon i Kina på bekostning av EU. Kina er EUs nest største handelspartner, og europeiske selskaper, som tyske bilprodusenter og franske luksusvaremerker, har investert tungt i det kinesiske markedet. Dersom USA får bedre markedsadgang i Kina, kan dette svekke EUs relative posisjon. Videre kan Kinas fokus på å oppfylle kravene i avtalen med USA føre til at forhandlinger om en omfattende investeringsavtale mellom EU og Kina, som har vært i spill siden 2020, blir ytterligere forsinket.
En annen bekymring for EU er muligheten for at USA og Kina inngår bilaterale avtaler som omgår Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette kan svekke det multilaterale handelssystemet som EU er en sterk forkjemper for. Sveits, som var vert for forhandlingene, uttrykte håp om at samtalene ville føre til et «veikart» for fremtidige forhandlinger innenfor WTOs rammeverk, men analytikere er skeptiske til om dette vil skje.
Langsiktige implikasjoner
På lengre sikt kan avtalen mellom USA og Kina endre dynamikken i global handel. For Norge og EU blir det viktig å tilpasse seg et landskap der bilaterale avtaler kan få større betydning enn multilaterale rammeverk. Norge må fortsette å styrke sine handelsforbindelser med både USA, Kina og EU for å sikre markedsadgang for sine eksportvarer.
For EU vil det være avgjørende å opprettholde en sterk forhandlingsposisjon overfor Kina, samtidig som de unngår å bli fanget i kryssilden mellom USA og Kina. EU har allerede innført tiltak for å beskytte sine strategiske industrier, som forbud mot kinesiske oppkjøp i kritiske sektorer, og dette kan bli ytterligere forsterket i lys av den nye avtalen.
Fortsettelsen
Den foreløpige handelsavtalen mellom USA og Kina er et positivt skritt mot å dempe spenningene i global handel, men dens fulle implikasjoner for Norge og EU vil avhenge av detaljene som offentliggjøres i dagene som kommer.
Både Norge og EU må navigere fornuftig i et stadig mer komplekst handelslandskap for å sikre sine økonomiske interesser.
