Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jan Karlsen, Vestvågøy, Fiskeripolitisk talsmann for Norgesdemokratene
Vi har en enorm og viktig ressurs å ta vare på og å utnytte på en levedyktig måte. Men gjøres det? Eller bruker vi den opp?
Det virker som om de som sitter og bestemmer og regulerer, ikke har kunnskap eller kjennskap til hvordan fisket bør reguleres. Det ene må sees i sammenheng med andre ting. Norges oligarker er lakseoppdretterne. Det kommer jeg tilbake til lenger ned i innlegget.
Årets Lofotfiske var det dårligste på flere tiår. 30 millioner kilo mindre enn i fjor. Samme var det på slutten av nitti tallet. Da fisket russiske trålere året rundt, mens norske trålere lå i land, fri for kvote. Russeren leverte en kvote i Russland, den samme kvota i Norge og den samme kvota ble lastet over i rom sjø til leveringsskip til Europa.
I Nederland stod trailere fra Russland i kø for å levere fersk fisk. Fabrikken de stod ved, tok bare imot torsk under et kilo! 150 tonn stod og ventet på lossing. De fileterte fortløpende. Da fiskeleveransene til Europa ble satt søkelys på og det kom kontrollpunkter, kystvakta var i drift, og kontrollapparatet til Fiskeridirektoratet jobbet for fullt, ble det slutt på dette overfisket. Fiskebestandene steg til store høyder.
Nå er det igjen reduksjon i fisket. Vi ser at historien gjentar seg. Kystvakta har ikke budsjett for diesel og må søke for hvert tokt. Kontrollverket er for svakt. Hvem har bruk for dem om de ikke klarer å kontrollere fisket?
Russerne laster fisk til sine leveringsskip, ukontrollert, i fjorder på Svalbard. I I tillegg har regjeringen gitt flere ubetenksomme trålerkonsesjoner for å fiske raudåte og krill. Dette er maten til fiskeyngel, lodde, sild og annen småfisk som torsken lever av. Når dette tråles opp, finnes det ikke levegrunnlag for verken yngel eller mat til større fisk.
Var selv å fiske i Vestfjorden i vinter. Jeg fikk bl.a en torsk på 4 kg og dro hjem for å koke mølje. Trakk levra, men det kom ikke en dråpe olje ut av den. Var uspiselig. Helt forferdelig. I tillegg gis det stadig konsesjoner for frysetrålere som er svært effektive og den eneste arbeidsplassen i land de skaffer, er mannen som kjører trucken ved fryselagret de leverer til. De tømmer havet og ødelegger bunnen. Arbeidsplassene går til utlandet.
Resultatet er at kvotene blir mindre. For kystflåten er det katastrofalt. De har små kvoter fra før. Hvordan skal man klare å opprettholde et samfunn langs kysten, med båter som ligger bundet i kaia største delen av året? Mindre folk blir det også når de overtroiske fiskerne ikke trenger haill.
Og hva ser man på havet? Det er dekket av dyre og flotte båter med turister i tusentall. De fisker stort sett ukontrollert. I tillegg skjærer de bare ut de beste delene av fisken og kaster resten.
Jeg snakket med en engelskmann på flyet nettopp. De hadde vært i Lofoten og fisket i to uker, 5 mann fra England. De skulle tilbake igjen om en måned. På flyplassen på Leknes kom en svenskregistrert minibuss og hentet 5 sportsfiskere med utstyr. Store deler av sportsfisket i Norge er drevet av svenske firma.
Skal det bli levelig langs kysten og få folk til å bosette seg, må det først og fremst være stabile arbeidsplasser. Og hvordan skal vi få dette til?
-Slutte å tråle etter maten til yngelen og småfisken. De konsesjonene må inndras.
-Kystvakta og kontrollapparatet må få ressurser så de kan være på feltene og kaiene og drive kontroll.
-Fisken som leveres i Europa må kontrolleres mer nøyaktig, merker som viser at fisken er lovlig fisket.
-Kystflåten må få leie kvoter til en rimelig penge. Slik det er nå, må storkapitalen kjøpe dem båter, eller de må fiske i 30 år før de får råd å ta seg lån for å kjøpe kvote.
-Kvotene må tas fra frysetrålerne og leies ut til kystflåten.
-Fjordene må forbeholdes sjarkflåten.
-Det må legges tilrette for større merbehandling av fisken på land og det må lages flere gullprodukter som gir arbeidsplasser og bedre priser.
-Drivstoffprisene til kystflåten må ned.
-Sportfisket må komme under bedre kontroll. Ingen vet hvor mange tonn de fisker. Det er vill vest.
-Ressurser som pukkel-laks må tas vare på og gjøres til et gullprodukt.
Da blir det arbeidsplasser. Men det må være levelig på land. Vi ser at levevilkårene blir ubrukelig i distriktene. Det må være tilrettelagt for bygging, barnehage, skole, veier som har god kvalitet både vinter og sommer, lege, politi, butikker, offentlige kontorer.
Eiere av laksekonsesjoner tjener grovt for tiden. Anleggene de har er gammeldagse. De er arbeidskrevende. Nå vil det blomstre farlige alger når havets temperatur stiger. Er det fornuftig å bare la dritten og avfall ligge igjen etter seg, når laksen er slaktet?
Det finnes enkle metoder for å ta opp det metertykke avfallet under hver merd. Det kunne enkelt ha vært sugd opp av en slamsuger og kanskje brukt dette til jordforbedring i jordbruket. Da kunne de brukt samme lokasjon for merdene med en gang på nytt.
Men det finnes moderne metoder som er mindre arbeidskrevende og man slipper utfordringer med alger, lakselus og rømming. Produksjon av laks i rør ble kjørt allerede som forsøksprosjekt i 2010. Det var i henhold til sluttrapporten svært fordelaktig.
Rune Måbø har utviklet eget prosjekt for laks i rør. Fordelene er mange. Ingen lus, ingen alger, laksen i bedre kondisjon, mindre skadet og død fisk, ingen rømming, bedre utnyttelse av foret, kontroll på vannet hele tiden, mindre stress for fisken ved slakting, og flott kvalitet på laksen ved at den var i bedre kondisjon.
Som alle andre, bør også lakseoppdretterne ta i bruk ny og sikrere teknolog, og som er billigere å drifte og ikke minst, mindre svinn og bedre kvalitet.
Det som absolutt må komme på dagsplanen, er den enorme forurensningen fra merdene. Den må fjernes fra havet. Det er fullt mulig med enkle grep.
Hovedgrunnen til at det norske folk ikke vil inn i EU, er at da må vi dele fisken med dem. Men hva oppdager man når man ser i avisen at store trålerselskap selges, som f.eks Røkke? 22% av salget er av utlendinger. Tonnevis av kvote blir på utenlandske hender.
Det trenges bare en postkasse i Norge. Enda verre når Fjordgård trålerselskap solgtes med Irske Origin Entreprices eier ca 29%. I tillegg deles det ut kvoter til EU, Storbritania og Russland. Store kvotekonger i Norge er utlendinger. Ikke bare arvesølvet vannkraft som forsvinner ut av landet. Fisken som har fostret Norge fra vikingetida, bygd Bergen, Nidarosdomen og flere hurtigruter i Italia bygd med klippfisk som del-betaling, går i smug til utlendinger. Store deler av vestlandet har bygd seg opp pga fiskeriet. Slik knuses levevilkårene i Norge, sakte men sikkert.
