Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Nikolas Kuvung, les mer fra Kuvung på Uten Filter.
Å flytte på menneskegrupper og plassere dem på områder der det bor andre med svært forskjellig kultur er noe vi kjenner fra britenes kolonitid og fra Sovjetunionen under Stalin. Det skapte regionale konflikter. De styrende på sin side fikk fred til å holde på med sitt. Da britene forlot India ble Øst- og Vest-Pakistan etablert i et håp om at en egen stat for muslimer skulle skape ro. Den staten er nå det vi kjenner som Pakistan og Bangladesh. En tostatsløsning er således ikke noe nytt. Det nye vil i tilfelle være at det er en løsning.
De to stater britene etablerte er ikke preget av ro og økonomisk fremgang. Pakistans viktigste næring er penger pakistanere i utlandet sender hjem. Samfunnet er preget av politisk vold og kniving mellom klaner. I stedet for å prioritere befolkningens velferd har Pakistan skaffet seg atomvåpen. På slutten av 60-tallet kom en gruppe pakistanske menn til Norge på turistvisum i håp om å kunne få seg arbeid. Så kom deres familie etter og vi har fått en raskt voksende pakistansk diaspora i Norge. I Pakistan er det stor forskjell på muslimer og andre. Kristne er lavt på rangsstigen. For en tid tilbake så vi at en kristen kvinnen ble dømt til en hard straff for å ha drukket av samme kopp som muslimer. I politikken som i byråkratiet er det mye korrupsjon. Lik det eller ikke, men det er en del av kulturen deres. Hvordan skal de som kommer fra en kultur der de utgjør en priviligert elite kunne underordne seg kristne og ateister som har lavest rang i deres kultur? Det interessante er at våre politikere tilsynelatende forsøker å løse det kulturelle problemet ved å gi muslimer en kulturell beskyttelse ved bruk av straffeloven. I tillegg har man fått en «mangfoldspolitikk». De som ikke ser ut slik som nordmenn flest gjorde på 1960-tallet eller ikke har de samme verdier som nordmenn, får en form for bonus. Det mest interessante er at statsrådposten i Kultur og likestillingsdepartementet i de skiftende regjeringer synes å være reservert for dem med asiatisk herkomst. Integrering må vel nødvendigvis bety at vi får mer fremmed kultur i Norge.
Fra inngangen til 70-tallet til i dag har befolkningen på jorden doblet seg. Veksten skjer i mislykkede samfunn som ikke er istand til å ta seg av sine egne. Det er et ugjendrivelig fakta at deler av befolkningsoverskuddet flyttes til Europa. Paradokset er at Europa er tettere befolket enn Asia og Afrika. Lik det eller ikke, innvandringen har skapt konflikter og det har vært grusomme terroranslag utført av mennesker med en helt annen kultur enn den europeiske. Terroren og kostnadene ved innvandringen rammer hardest de nederst ved bordet. Det er deres boligområder som har fått de nye diaspora. Det er de som må konkurrere om arbeidspalssene og om boligene. Så opplever de at den politiske eliten har laget et lovverk som gir de nyankomne forkjørsrett og bonuser. I tillegg har de arbeidsplassene de nederst ved bordet hadde blitt flyttet til Asia eller er lagt ned som en følge av det grønne skiftet.
Den fransk/tyske TV-kanalen Arte hadde for en tid tilbake et godt program om hvordan tilstanden i Frankrike er. London og Berlin er ikke europeiske byer lenger. I Paris demonstrerer fremmede makt ved å ha bønnesermonier i gatene som sperrer all trafikk. En enke og hennes sønn i en av de verst rammede nordfranske byene var totalt desillusjonert. På tross av at de begge var i fullt arbeid hadde det ikke et økonomisk innkomme som ga et på noen måte anstendig liv. Samtidig så de at de nyankomne får en rekke traktatfestede retter straks de setter sine føtter i Europa. Frankrike har alltid vært et land med flere folk og flere kulturer. Det nye er at det nå er kulturer fra andre kontinent som vokser mest. Kulturer fra Nordafrika og Midtøsten i særdeleshet. De nyankomne krever å få leve slik de gjorde hjemme. Hjemme hadde muslimen forrang foran dimmih. Det som kalles menneskrettene gjør det tilnærmet umulig å sende ut dem som ikke vil sev.
Man kan si mye om Trump og hans administrasjon, men i motsetning til tidligere presidenter og administrasjoner har de settt at ingen, heller ikke en gang rike stater, kan ta opp stadig nye lån for så å strø pengene utover vanstyrte stater og samfunn eller over utopiske politiske ideer det er vanskelig å finne verdien i. Enn så lenge henter Norge penger fra pensjonsfond, men det kan heller ikke vare evig. Siden 1994 har Norge gitt milliarder til EU. Hvor mye som er gitt i det som kalles bistand de siste 70 år vet knapt noen. Hva går alle pengene til og hvem kontrollerer at pengene ikke bare ender opp hos dem som styrer de vanstyrte samfunn? Det siste jeg hører er at regjeringen vil ha Solhjell som FN direktør for bistand. Hold på lommeboka.
Tilbake i Europa sitter de nederst ved bordet og ser at arbeidsplassen deres forsvant mens deres politiske ledere henter stadig nye fremmede som skal ha husrom, helsetjenester, utdanning og penger til å dyrke sin kultur.
