Rasmus Paludan, den danske politikeren kjent for sin anti-islamske aktivisme, har fått innreiseforbud til Italia i fem år, ifølge uttalelser han har gitt til det svenske Samnytt.
Paludan, som ankom Milano Malpensa lufthavn torsdag for det han sa var en ferie, ble stoppet av myndighetene og informert om avgjørelsen.
«Jeg kan ikke forlate flyplassen», sa Paludan i en telefonsamtale fra Milano. «Prefekten i Varese har bestemt at siden andre mennesker vil bli sinte hvis jeg er i Italia, er det best om jeg ikke får komme inn i landet på fem år.»
Paludan sier at han har engasjert en advokat og venter på en dommers avgjørelse om hvorvidt forbudet vil bli opprettholdt eller opphevet.
Selv om han karakteriserte reisen som en ferie, erkjente Paludan at han også hadde planlagt å delta på en samling i Milano, Remigration Summit, som etter planen skal finne sted lørdag.
Blant foredragsholderne på konferansen er Afonso Gonçalves fra Portugal, Martin Sellner fra Østerrike, Jean-Yves Le Gallou, tidligere fransk EU-parlamentariker, Eva Vlaardingerbroek fra Nederland og den belgiske politiske aktivisten Dries Van Langenhove.
«Ulike aktivister og politikere skulle samles på lørdag, holde taler, og man kunne snakke med hverandre», sa Paludan, og presiserte at han ikke skulle tale. «Nei, tanken var bare å være til stede.»
Dette er ikke første gang Paludan har blitt pålagt restriksjoner på sine internasjonale bevegelser. I 2023 fikk han innreiseforbud til Storbritannia etter at han offentlig hadde lovet å brenne Koranen i Wakefield, en by med en betydelig muslimsk befolkning, i begynnelsen av ramadan.
Daværende sikkerhetsminister Tom Tugendhat sa den gang at Paludans tilstedeværelse «ikke ville bidra til det offentlige beste».
I november i fjor ble Paludan dømt til fire måneders fengsel i Malmö tingrett for hets mot folkegruppe. Tiltalen var knyttet til demonstrasjoner i 2022, der han brente kopier av Koranen og kom med nedsettende uttalelser om muslimer.
Retten slo fast at uttalelsene hans hadde gått lenger enn beskyttede politiske ytringer og var utformet for å «ærekrenke og krenke», snarere enn å bidra til offentlig debatt.
