Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jared Taylor, American Renaissance
Til tross for voldsom motstand fra politikere, antifa og media, ble det første europeiske toppmøtet om remigrasjon – ReSum25 – en knusende suksess. Blant talerne var noen av de største navnene innen europeisk nasjonalisme, og de rundt 300 tilhørerne var overveldende unge, entusiastiske og etter alt å dømme dypt engasjerte i vårt folks og vår sivilisasjons sak.
Som så mange andre nasjonalistiske arrangementer ble også dette avlyst bare noen få dager i forveien, og arrangørene gjorde en herkulisk innsats for å finne en erstatning. Siden stedet bare var tilgjengelig om formiddagen, ble ettermiddagsplanene straks flyttet til formiddagen. Vi møttes i en kinosal et stykke unna det opprinnelige stedet, men fortsatt i en forstad til Milano, og det fungerte utmerket.
Da konferansen begynte, var kinosalen fullsatt – til tross for at både tid og sted var endret. Som ved andre arrangementer som avholdes under intens motstand, var det en spesiell spenning bare å være der, i tillegg til gleden over å være i selskap med så mange kamerater – minst to fra så langt borte som Australia!
Da jeg først ankom, fant jeg alle innfartsveiene til teateret sperret av politiet.
Jeg lurte på om de var der for å stenge konferansen, men i stedet slapp de meg høflig gjennom. Jeg mistenker at de var på utkikk etter den typen bråkmakere hvis ondskap skinner gjennom enhver forkledning. Da jeg kom til teateret, var det allerede en gjeng journalister der. Ingen demonstranter viste seg for oss, så politiet ser ut til å ha gjort jobben sin veldig bra.
Vi ble ønsket velkommen av Andrea Ballarati, en av de italienske arrangørene av ReSum25, som fortalte oss historien om hvordan toppmøtet kom i stand. Til stor latter og applaus takket han personlig Giuseppe Sala, borgermesteren i Milano, for hans gjentatte fordømmelse av konferansen og hans trusler om å forby den. Hans utspill, sammen med rop fra venstreorienterte italienske partier om å stanse arrangementet, ga sannsynligvis mer publisitet til ideen om remigrasjon enn noen av oss kunne ha gjort. Dette gjorde arrangementet til en debatt om ytringsfrihet, og Lega tok modig til orde for konferansens rett til å finne sted. Ballarati avsluttet med en rørende oppfordring til oss om å huske at dette toppmøtet bare var begynnelsen, og at «nå er det på tide å gjøre remigrasjon til en realitet».
Den første taleren var Lena Kotré, AfDs folkevalgte parlamentsmedlem i delstaten Brandenburg. Hun påpekte at ingen tysker noen gang har bedt om masseinnvandring, og ga en østerriker – Martin Sellner – æren for å ha popularisert begrepet «remigrasjon», som hun kalte «det sentrale spørsmålet i vår tid». «Vi uttrykker ønskene til en stor del av det tyske folk», sa hun, og det å bevare Tyskland for tyskere må være «en helt normal politikk». Hun la til at målet bør være å gjøre remigrasjon til en del av det politiske landskapet, «til og med en del av popkulturen».
Eva Vlaardingerbroek, en populær og fremtredende nederlandsk mediepersonlighet, bemerket at mange konferanser bare er «forkledde PR-arrangementer», men at «denne konferansen kan godt ende opp i historiebøkene, fordi vi legger grunnlaget for Europas redning». «Dette er kampen», la hun til, «som vil avgjøre vår skjebne.» Hun påpekte at det er lett å spå om fremtiden: Bare se på de stedene der europeerne allerede er i mindretall. Hvis ingenting endres, kan dette bli skjebnen til store deler av Europa. Vlaardingerbroek understreket også skjønnheten i det vi forsøker å bevare: «Byene våre er kunstverk. Ideen om at hvite mennesker ikke har noen kultur, er den største løgnen på sosiale medier.» Vi må kaste av oss skyldkomplekset fra andre verdenskrig, og frimodig si at «afrikanere har Afrika, asiater har Asia, og Europa må være for europeere.»
Cyan Quinn fra White Papers Policy Institute var en av to amerikanere som talte. Hun påpekte at hvite mennesker overalt sitter i samme båt, og at vi må jobbe sammen for å finne løsninger. Hun påpekte at kulturelle og rasemessige argumenter er tilstrekkelige for å motsette seg erstatning, men valgte å legge vekt på noen av de økonomiske og andre argumentene som noen bruker for å argumentere mot. Ja, innvandring beriker noen i Vesten, men stort sett bare de rike på bekostning av oss andre. Hun presenterte detaljerte beregninger av de faktiske materielle kostnadene ved innvandrere som ikke jobber, og som tapper de sosiale tjenestene. De er en økonomisk kostnad for oss, ikke en fordel, og de må ut.
Dries Van Langenhove, som talte på American Renaissance-konferansen 2023, var i strålende form, og fortalte kort om forfølgelsen han utsettes for av «Brussel-regimet». Han sa at han skremmer regimet fordi sannheten skremmer det. Han bemerket at et vanlig argument mot remigrasjon er at gjeldende lover og traktater gjør det umulig. Dette er nonsens, sa han. Remigrasjon kan i stor grad gjennomføres innenfor dagens juridiske rammeverk, og hvis ikke er det lovgivernes jobb å lovfeste på vegne av folket. Den store utskiftningen er et resultat av myndighetsbeslutninger, og det må også remigrasjonen være.
For det første må vi deportere alle illegale, spesielt kriminelle, sa han. Stenge grensene. Stoppe familiegjenforening. Tilby økonomiske insentiver til å deportere seg selv. I den andre fasen deporterer vi folk som oppholder seg lovlig i Europa, men som begår kriminalitet. Slutte å fornye oppholdstillatelser. Skattlegge pengeoverføringer. Slutt på halalmåltider i offentlige skoler. Den tredje fasen vil omhandle borgere som er fiendtlig innstilt til Europa. De kan ikke deporteres, men de bør tilbys insentiver til å returnere, og de bør læres opp til å passe inn i sine egne samfunn.
Remigrasjonen må være «verdig, lovlig og fredelig», sa han. Vi har midlene, sa Van Langenhove. Det eneste vi mangler, er viljen. Alle folkeslag har rett til et hjemland, sa han. Politikerne følger folket, og hvis mange nok mennesker krever remigrasjon, vil politikerne ikke ha noe valg. Van Langenhove avsluttet med et råd han hadde fått av Victor Orban fra Ungarn. Først må du bygge opp en gruppe pålitelige mennesker. Deretter overbeviser du dem om at forandring er innen rekkevidde. Han avsluttet med å synge SAVE OUR NATION. RE-MI-GRATION, som ble tordnende gjentatt av alle i salen.
John MacLoughlin fra National Party of Ireland holdt et inspirerende foredrag om de forferdelige problemene nasjonen hans har opplevd. Han advarte om at innfødte irer kan bli en minoritet innen 2060 hvis ikke utviklingen snur. Han fortalte om de rystende erfaringene fra små irske landsbyer som har blitt forrådt av hotelleiere som overlater rommene sine til myndighetene for å bli brukt som herberger for «asyltalende», og som i noen tilfeller reduserer de irske innbyggerne til en umiddelbar minoritet. Men «motstandskraft ligger i blodet vårt», sier han. «Vi legger grunnlaget for fremtiden.» Han understreket at det fortsatt er mulig å finne en fredelig løsning, men «etter hvert som problemene blir mer ekstreme, vil også løsningene bli det.» Han la til: «Når vårt folk når bristepunktet, vil det ikke være noe som kan holde dem tilbake.» MacLoughlin bemerket at hans generasjon kanskje ikke vil se gjenfødelsen, «men det spiller ingen rolle». Vi må kjempe for våre barns fremtid.
Pedro Faria fra Portugal talte engasjert om trusselen landet hans står overfor. Han sa at det er fristende å fortvile, men «vi er ikke ofre, vi er krigere. Vi skylder ikke landene våre til dem som hater oss.» Han understreket at «remigrasjon betyr å sette folket vårt først, gjøre slutt på overgivelsen og gjenvinne det som er vårt.» Han spådde at denne generasjonen vil være «broen mellom det Europa var og det Europa vil bli».
Jacky Eubanks, den andre taleren fra USA, har vært organisator for Turning Point USA. Hun påpekte at det opprinnelige USA ikke ble grunnlagt for å være en blanding av folkeslag. Hun siterte innledningen til grunnloven, der formålet var å «sikre frihetens velsignelser for oss selv og våre etterkommere». Hun påpekte at Dearborn, Michigan, har blitt det største muslimske samfunnet utenfor Midtøsten, og at sharialoven hersker der. Hun fordømte H-1B-visumsystemet, med dets påskudd om at innvandrere som benytter seg av det, gjør jobber amerikanere ikke vil gjøre. Hun advarte om at det kan være så mange som 20 millioner illegale innvandrere i USA allerede, og at den eneste løsningen er massedeportasjon og stans i all innvandring. Hun avsluttet med et medrivende rop på italiensk: «Italia for italienerne».
Som det har vært mye omtalt, ble en rekke tyskere som hadde planlagt å delta på konferansen, stoppet før de kunne gå om bord i flyet. De tyske myndighetene begrunnet denne ekstraordinære undertrykkelseshandlingen med at det ville være dårlig for landets omdømme hvis borgere fikk delta på en konferanse om remigrasjon. Tyskerne ble beordret til å bli i landet og melde seg for myndighetene flere ganger om dagen.
Til alles forbauselse klarte nettopp disse tyskerne å unnslippe myndighetene og delta på toppmøtet. De dukket opp på scenen til stor applaus.
Hvordan klarte de det? De sa bare – med ord rettet til de tyske myndighetene – «All deres høyteknologiske etterretning er ingenting mot vår besluttsomhet. Vi beviser hver dag at vi gjør det rette for vårt folk.» De ble igjen møtt med jubel da de overrakte Martin Sellner, en av arrangørene av toppmøtet, en spesiell skjorte med et mønster av fly på. Dette representerer deres mål: flyflåter som sender immigranter tilbake til hjemlandet.
Kenny Smith fra Homeland Party i Storbritannia snakket om asiatiske grooming-gjenger. Han kalte det «organisert utnyttelse av våre jenter i industriell skala» – noe han, som far til tre jenter, syntes var spesielt frastøtende. Asiatiske voldtektsmenn tenker seg ikke om to ganger før de voldtar hvite jenter, både fordi de ikke har noen moralske betenkeligheter med det, men også fordi de ikke vil bli straffet for det. «Dette er ikke et spørsmål om rettshåndhevelse», sa han. «Dette har kun blitt muliggjort av masseinnvandring.» Smith hånte det store antallet mennesker som nektet å akseptere det rasistiske elementet i grooming-gjengene, til tross for overveldende bevis. Han påpekte at fordi politiet har vært så slappe, finnes det sannsynligvis mange tusen ofre og utallige gjerningsmenn som fortsatt er ukjente. Hva er løsningen? «Vi må gripe makten på alle nivåer.»
Hilaire Bouyé, leder for den franske ungdomsgruppen Reconquête, var den eneste taleren som – og med rette – tok avstand fra amerikansk innflytelse ved navn. Så mange av vår tids forferdelige ideer har kommet fra USA, sa han, og de må motarbeides for enhver pris. «Tiden er inne for å si sannheten», la han til. «Jeg vier all min styrke til å bevare kontinentet og dets sivilisasjon.» Bouyé understreket at vi aldri må be om unnskyldning, men være stolte av våre røtter. Hans konklusjon: «Tiden for kapitulasjon er over.»
Frederick Jansen fra den flamske gruppen Forum for Democracy snakket kort om nødvendigheten av å gjøre det mer innbydende for migranter å vende tilbake til sine opprinnelsesland. Så mange muslimer kommer til Europa «fordi vi har destabilisert regionen». Han pekte på de mange inngrepene som har ødelagt de skjøre samfunnene som muslimene har flyktet fra. «Det må finnes land som disse menneskene kan vende tilbake til,» sa han. «Vi må skape fred med den muslimske verden.»
Jean Yves Le Gallou, grunnleggeren av Institut Iliade, snakket om historien om befolkingen av Europa. «Vi har vært urfolk i 40.000 år», sa han, «og vi har en kulturell identitet som er 5000 år gammel.» Han påpekte at det finnes en FN-erklæring fra 2007 om urfolks rettigheter, og at denne erklæringen gjelder for alle kontinenter bortsett fra Europa. Han argumenterte for at man ikke må nøle med å håndheve remigrasjon, fordi det er den eneste løsningen. Det er åpenbart at ulovlige innvandrere, kriminelle og de som lever på almisser, må utvises. Men hva med dem som har vært europeiske borgere i flere generasjoner? For Le Gallou finnes det tre kategorier. For det første de som ikke er assimilert og som er fiendtlig innstilt til Europa. De må fratas statsborgerskapet og utvises. De som ikke er assimilert, men som respekterer Europa, bør gis insentiver til å forlate unionen. Og til slutt, de som er fullstendig assimilert, «fortjener det statsborgerskapet foreldrene deres har gjort seg fortjent til».
Le Gallou påpekte at det er feil å gi EU skylden for våre problemer. De store nasjonene i Europa begynte med storstilt innvandring på 1970-tallet, lenge før EU fremmet den. Han påpekte at sveitserne, nordmennene og islendingene ikke er medlemmer av EU, men at de også har de samme problemene. Storbritannia fikk til brexit, men problemet ble verre. Europeerne må handle sammen. «Vi kan ikke lykkes i bare ett land», sa han. «Hele Europa må handle sammen for å gjenvinne identiteten vår.»
Martin Sellner, som har gjort mest av alle for å fremme begrepet remigrasjon, ble ønsket velkommen på scenen til stående applaus. Han bemerket at pressen har omtalt toppmøtet som et konklave, og spøkte med at det faktisk var det, og med de samme reglene uttrykt på latin som gjelder for kardinalene som bestemmer hvem som skal bli den neste paven: «Extra omnes» eller «utenfor alle». Ja, sa han, det er mottoet vårt. Han snakket om dynamikken i den stående ovasjonen. Først reiser noen få seg, så følger andre etter. Til slutt blir det pinlig å bli sittende, og alle reiser seg. Dette, sier han, må være dynamikken i remigrasjonen. Alle partier må støtte opp om den til det punktet at det blir pinlig å bli stående igjen. «På bare to år,» sa han, «har alle hørt om remigrasjon. Vi kommer til å presse alle partiene i vår retning, og vår seier vil være latteren til våre barn.»
Den siste taleren var Alfonso Gonçalves, en av arrangørene av toppmøtet og grunnlegger av Reconquista i Portugal. «Vi er her», sa han, «og vi drar ingen steder før vi har vunnet. Vi kommer til å bli den beste generasjonen, den som redder oss fra den verste krisen vårt folk noensinne har stått overfor.» Han understreket at politikk i dag ikke lenger handler om høyre mot venstre, men om nasjon mot globalisme. «Det er selvmord for oss å ikke gi alt vi kan», sa han, «og vi vil lede en ny reconquista gjennom remigrasjon.»
Det var en oppløftende avslutning på en oppløftende konferanse. Jeg er sikker på at alle gikk derfra med fornyet energi og besluttsomhet, inspirert til å arbeide hardere enn noensinne for Europa, for vårt folk og for å sikre «latteren til våre barn».
—
Saken er først publisert på engelsk her.
