Bevegelsen har ført til betydelige samfunnsmessige endringer, men også til omfattende debatt og kritikk.
Kan vi nå si at «woke»-bevegelsen virkelig er i ferd med å miste sin innflytelse, basert på nyere utviklinger og analyser, samt supplerende informasjon fra tilgjengelige kilder?
Bakgrunn og innflytelse
Begrepet «woke» oppsto opprinnelig i aktivistmiljøer i USA, men har blitt en global betegnelse for en ideologi som sier den vektlegger sosial rettferdighet, mangfold og inkludering.
Ifølge en studie fra More in Common utgjør progressive aktivister, som ofte forbindes med «woke»-ideologien, kun 8–10% av befolkningen. Likevel har bevegelsen hatt betydelig innflytelse, særlig gjennom institusjoner som media, akademia og næringsliv. Kritikere hevder at denne innflytelsen har vært toppstyrt og ofte i strid med flertallets ønsker.
Bevegelsen har hatt konkrete konsekvenser. I Storbritannia har over 12.000 mennesker blitt arrestert årlig for «støtende ytringer», noe som har reist spørsmål om ytringsfrihetens grenser.
Videre har debatten om kjønnsidentitet ført til endringer i tilgangen til kjønnssegregerte rom, som toaletter og garderober, ofte til fordel for personer som identifiserer seg som transkjønnede.
Barn som avviker fra tradisjonelle kjønnsnormer, har i noen tilfeller blitt diagnostisert som «født i feil kropp» og satt på medisinske behandlingsforløp, inkludert pubertetsblokkere, noe som har skapt bekymring for irreversible skader.
I tillegg har tiltak mot rasisme mange ganger blitt kritisert for å forsterke forskjeller i stedet for å fremme samhold.
Tegn på nedgang
Flere hendelser tyder på at «woke»-bevegelsens innflytelse svekkes. I Storbritannia har Høyesterett fastslått at «kjønn» i likestillingsloven (Equality Act) refererer til biologisk kjønn, noe som innebærer at juridisk kjønn ikke kan endres kun gjennom selvidentifikasjon.
Cass-rapporten, en omfattende gjennomgang av transkjønnsbehandling for barn, konkluderte med manglende bevis for sikkerheten og effekten av pubertetsblokkere, noe som førte til et forbud mot slike behandlinger for mindreårige i NHS.
Store selskaper, som Amazon, Walmart og Google, har begynt å fase ut sine Diversity, Equity and Inclusion (DEI)-initiativer, og flere LHBT-organisasjoner har tatt avstand fra det som noen omtaler som en «parasittisk» transbevegelse som har undergravd deres opprinnelige mål.
Samtidig fortsetter motstanden. Enkelte organisasjoner, som Shakespeare Birthplace Trust, har annonsert planer om å «dekolonisere» sine samlinger ved å merke innhold som potensielt rasistisk, sexistisk eller homofobt.
NHS har opprettholdt praksiser som tillater at svært unge barn identifiseres som transkjønnede, til tross for manglende vitenskapelig konsensus.
Noen aktører har også erklært at de vil ignorere Høyesteretts avgjørelse om likestillingsloven, noe som indikerer at ideologien fortsatt har fotfeste i visse miljøer.
Begrepsforvirring og kanselleringskultur
En sentral kritikk mot «woke»-bevegelsen er dens bruk av språk for å omdefinere begreper. For eksempel har «mangfold» ofte blitt tolket som ideologisk ensartethet, «inkludering» som utestengelse av meningsmotstandere, og «ansvarlighet» som kanselleringskultur, der individer straffes for avvikende synspunkter.
Denne språklige manipulasjonen har gjort det utfordrende å føre en åpen debatt, men de siste årene har slike debatter blitt mer vanlige.
Organisasjoner som Sex Matters, ledet av Helen Joyce, har fått økt oppmerksomhet i britiske medier, og krav om «ingen debatt» fra transaktivistgrupper som Stonewall har mistet kraft.
Norge og den globale konteksten
I Norge har «woke»-debatten vært mindre intens enn i USA og Storbritannia, men temaer som kjønnsidentitet, ytringsfrihet og mangfoldspolitikk har likevel skapt diskusjon. For eksempel har spørsmål om pronomenbruk og tilgang til kjønnssegregerte rom vært oppe i offentligheten, og noen norske institusjoner har innført DEI-lignende tiltak. Samtidig verdsetter mange nordmenn pragmatisme og ytringsfrihet, og det er økende skepsis til overdreven politisk korrekthet.
Fremtidsperspektiver
Selv om «woke»-bevegelsen viser tegn til svekkelse, er det usikkert om den vil forsvinne helt eller gjenoppstå i ny drakt. Historisk sett har autoritære ideologier vist evne til å tilpasse seg og omformulere sine mål.
Det er også en risiko for at tomrommet etter «woke» fylles av andre former for identitetspolitikk.
Konklusjon
«Woke»-bevegelsen har hatt dyp innvirkning på samfunnet, men nyere utviklinger tyder på at dens innflytelse avtar. Samtidig er kampen mot autoritære ideologier langt fra over.
For å sikre et fritt og åpent samfunn må prinsipper som ytringsfrihet og rasjonell debatt forsvares, uavhengig av hvilke ideologier som dominerer til enhver tid.
Se også: Norgesdemokratene anmelder skolesjef
Kilder:
- The Spectator: Is the ‘woke’ movement really over?
- Spiked: The post-woke world
- The Telegraph: Woke institutions backpedalling on trans ideology owe the public a huge apology
- GOV.UK: Equality impact assessment – proposed changes to the availability of puberty blockers
- Spiked: Woke is not dead yet
