Feminismen skyter seg selv i foten – og mister mennene på veien

Av Ground dude

I flere tiår har moderne feminisme pushet en fortelling om at kvinner først og fremst skal realisere seg selv – i karrieren, i utdanning, i egne prosjekter – og at barn og familie kan vente. Ikke bare til 30-årene, men gjerne til 35 eller 40. Alt annet blir sett på som et svik mot kvinners «frigjøring». Resultatet? En hel generasjon kvinner som tror de har all verdens tid, mens virkeligheten viser noe annet.

La oss være ærlige: De fleste suksess-sultne menn – de som jobber hardt, bygger selskaper, utvikler seg og tar ansvar – søker ikke en kvinne som konkurrerer med dem om tid, energi og status. De søker en kvinne som støtter reisen, som ønsker et felles livsprosjekt, og som er innstilt på familie – ikke bare etter at «alt annet» er krysset av sjekklista.

Men dagens feminisme lærer unge kvinner å se nettopp disse mennene som trusler. De skal ikke «støtte en mann», de skal ikke «tilpasse seg» – de skal være selvstendige, uavhengige og «trenger ingen». Samtidig sitter mange av dem igjen alene i slutten av 30-årene og lurer på hvor alle «gode menn» ble av.

De gode mennene valgte yngre kvinner. Kvinner som fortsatt har fertilitet i behold. Kvinner som ikke møter et ønske om familie med en lang tale om karriereutvikling. Kvinner som ser verdien i å bygge sammen – ikke konkurrere om hvem som er mest selvstendig.

Det handler ikke om å «undertrykke» kvinner. Det handler om at menn og kvinner er forskjellige – og at tiltrekning fortsatt, på tross av all ideologi, følger naturens regler. En kvinne som aktivt avviser morsrollen og ser på menn som et hinder for personlig vekst, fremstår rett og slett uattraktiv for mange menn som faktisk ønsker noe varig.

Vi trenger å våkne opp. Feminismen har gitt mye godt – men i sin nåværende form leder den mange kvinner ut i et ensomt hjørne, der selvstendighet blir en erstatning for kjærlighet og familie. Og det er en pris som verken ideologi eller Instagram-poster kan veie opp for.