Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Geir Hasnes, Universitetslektor II, Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU
Nettavisen bringer 5. juni både en ytring av redaktør Stavrum: Klima er valgkampens glemte krise: Ikke se opp!, og en artikkel om NRKs valgomater: Kritisk til NRKs valgomat: – Kunne like gjerne spurt om jorda er flat.
Samtidig viser avstemningen i Stavrums artikkel (så langt) at halvparten av leserne ikke overhodet ikke er bekymret for klimaendringer:
Dette er ikke et svar til dem som ikke er bekymret for klimaendringer, men til dem som faktisk er bekymret.
Som utdannet innen kybernetikk og som tilknyttet universitetsmiljøet i Trondheim i snart femti år, er jeg vel vant både med kybernetiske systemer og med vitenskapelige publikasjoner i sin alminnelighet.
1) Jordens klima er et kybernetisk system, faktisk det største vi kjenner til. Det er et multivariabelt system, og kjennetegnes ved at det er selvregulerende. Dette betyr at det opererer innenfor grenser som er gitt av energiinnholdet i atmosfæren og i jorden. Da det er et tilbakekoblet system, betyr dette at enhver påvirkning vil føre til en motreaksjon.
2) Den enkleste løsning for Stavrum og artikkelforfatterne Nymoen og Ertesvåg når det gjelder å stoppe klimaendringene er så enkel at de muligens ikke vil tro den. Men den ligger rett foran dem: Hugg ned skogen på jorden, og den globale temperaturen vil gå ned.
Hva som er bedre for dem, er simpelthen at siden temperaturøkningen er større på land enn over hav, og større der det er kaldere enn der det er varmere, vil effekten være størst ved å hugge ned skogen i Norge, Sverige, Finland, Canada og Russland.
3) Vi har, globalt sett, kun én dokumentert vitenskapelig observasjon når det gjelder økt CO2-nivå på jorden. Alt annet er modellert. Den dokumenterte observasjonen er at jorden har blitt grønnere de siste noen og førti år, hvilket er observert av satelittmålinger siden 1979.
Det er et vitenskapelig faktum, som ingen vitenskapspersoner er i tvil om, at jordens grønne dekke i dag er omkring 20% større enn hva det var i 1979.
Dette skyldes, ifølge vitenskapelige publikasjoner på området, to hovedårsaker: Den viktigste er det økte innhold av CO2 i atmosfæren, som tilskrives omkring 2/3 av økningen av det grønne dekket, og en enorm innsats i skogplanting i India og Kina, som tilskrives omkring 1/3 av økningen.
4) Det økte grønne dekket innebærer altså økt utbredelse av skogen. Trær produserer fuktighet. Fuktigheten går opp i luften, og luften holder bedre på varmen.
Økt global temperatur skyldes at med mer fuktighet i atmosfæren vil det være vanskeligere for atmosfæren å kjøles ned, altså å miste energi. Dette fenomenet kjenner vi i Norge bedre til enn befolkningen i sydligere strøk, fordi temperaturene i Norge er lavere enn i størsteparten av verden, og fordi kald luft har lavere relativ fuktighet enn varm luft.
Derfor er temperaturendringene nordpå større enn sørpå, og større om vinteren enn om sommeren.
5) Dette at det er mer CO2 i atmosfæren i Norge er også observerbart i målingene fra meteorologisk institutt. Hvis man ser nøye på målingene de siste 150 år, vil man se at middeltemperaturen har gått opp. Når man går nøyere inn på observasjonene ser man, noe forenklet, at:
- laveste dagstemperatur om vinteren har gått opp, men ikke høyeste
- laveste dagstemperatur om sommeren har gått opp, men ikke høyeste
- våren kommer tidligere og høsten kommer senere
Punkt 1 og 2 viser at det er høyere luftfuktighet enn for 150 år siden, mens punkt 3 viser at jordens helning i forhold til planetbanen er noe endret – og den endres hele tiden da jorden «vipper» noe frem og tilbake over århundrene.
6) Klimasystemet er imidlertid selvregulerende, på det vis at når det regner, så forsvinner etter hvert skyene, solen kommer til, og det blir varmere. Når det blir varmere, fordamper det mer fuktighet fra bakken, som blir til skyer, som dekker for solen så det blir kaldere og når så skyene gir fra seg regn blir det enda kaldere. Og så går denne syklusen om igjen og om igjen.
Det betyr at klimaet gjennom milliarder av år alltid har greid å komme til en ny likevekt om det har skjedd endringer.
7) Folks bekymring i dag handler om hvorvidt klimaet vil være i stand til å komme til en ny likevekt tidsnok, eller om det vil skje katastrofale hendelser som følge av endringene i CO2-nivå.
FNs klimapanel opererer med en sannsynlig og beregnet endring på 1,5 grader over 150 år, grovt regnet. 1,5 gradersmålet er velkjent og politisk satt, selv om klimapanelets rapporter opprinnelig satte en grense på 2 grader før katastrofer skulle opptre med en viss sannsynlighet. Det hevdes i dag at det har vært en heving på 1,5 grader i forhold til før-industriell tid. Dette kan altså da ikke føre til katastrofer på kort sikt ifølge FNs klimapanel.
8) Dersom nå det kun er menneskeskapte utslipp av CO2 som er årsak til denne temperaturendringen, er der flere ting som må tas i betraktning:
- Kan disse utslippene begrenses?
- Kan effekten av klimatiltak måles?
8a) Til det første er det slik at de ikke kan det. Størsteparten av verden har ikke til hensikt å stoppe utslipp av CO2. Norge har omkring en tusendel av verdens utslipp, og uansett klimatiltak, så har ikke disse til hensikt å motvirke Norges utslipp fullstendig.
Om f. eks. Norges utslipp skulle vært redusert med 10%, snakker vi om en titusendel av verdens utslipp.
Dette er ikke økonomisk mulig, ikke engang ved tvungen nedleggelse av all norsk industri og transport, overhodet ikke ved innføring av fornybar energi.
Der får man si med den kjente klimadebattanten Bjørn Lomborg at man heller får finne seg i klimaendringene, og så tilpasse seg dem best mulig, slik menneskeheten har brukt å gjøre det.
En noe morsom matematisk sak på sidelinjen er at jo større klimakvoteprisen og CO2-prisen blir, desto mer vil det koste å jobbe med klimatiltak, og desto mindre reduksjon av utslipp vil oppnås.
8b) Til det andre er det å si at det ikke finnes noen målemetode til å måle effekten av klimatiltak. Ingen.
Vitenskapelig sett skyldes dette at variasjonen i økning av CO2 i atmosfæren per år er mange dekader større enn de beregnede menneskeskapte utslipp. Man kan derfor redusere utslipp av menneskeskapt CO2 så mye man vil, men man kan ikke slå fast ved målinger at dette har skjedd.
Politisk sett bevises dette ved at man aldri hører en politiker si at et eneste klimatiltak har lyktes – eller for den saks skyld en vitenskapsperson.
9) I et kybernetisk, tilbakekoblet system som klimasystemet er, er det åpenbart at været på jorden er svært stabilt. Det regulerer seg selv innenfor noen promille av gjennomsnittlig middeltemperatur. I forhold til menneskeskapte reguleringssystemer, som er uendelig mye enklere, er dette et helt fantastisk resultat, og faktisk nesten ikke til å tro.
10) Når det gjelder klimapanelets, og dermed også den «offisielle» vitenskaps uttalelser om klimaet, opererer klimapanelet med sannsynligheter, og ikke, som er vanlig blant journalister og politikere, bastante påstander.
Klimapanelets rapporter varierer mye mer fra rapport til rapport enn hva det sies i media. Det betyr at panelets redaktører erkjenner endringer i klimavitenskapen, fra rapport til rapport.
11) Medias største svakhet er at det benyttes ord og uttrykk som ikke er kvalifiserte; det vil si at de er vage og intetsigende. Det beste eksempel er ordet «klimaendringene». Hvilke klimaendringer?
12) Selvsagt kan menneskene påvirke klimaet lokalt. Det økte grønne dekket gjør at steder med ørkenklima for tiden endres mot subtropisk eller temperert klima. Er dette katastrofalt? Neppe.
Israels irrigasjonsprosjekt førte til at steder med ørkenklima gikk over til å ha temperert middelhavsklima. Da arberne trakk inn over Nord-Afrika på sent 600-tallet, beitet buskapen deres ned all vegetasjon, følgelig omskapte de steder med temperert middelhavsklima til ørkenklima.
Selvsagt fører økte CO2-utslipp til klimaendringer i alle randsoner hvor det blir et økt grønt dekke. Spørsmålet er om dette har de katastrofale følger som det spås om i media.
13) Her bør media gå i seg selv. Media har seg selv å takke for at halve befolkningen overhodet ikke er redde for klimaendringer. Det skyldes at de, helt kritikkløst, har servert en mengde historier om hvordan det kan gå i løpet av så og så mange år, til dels som skrekkpropaganda, og så har det ikke skjedd.
14) Arild Hermstad sier, uten kilder, at det at «klimaendringene er menneskapte er et vitenskapelig faktum og grunnleggende naturfagkunnskap».
Dette er et ukvalifisert utsagn. Igjen, hvilke klimaendringer?
Klimaendringer skyldes vel så gjerne meteornedslag, vulkanutbrudd, tsunamier, beitedyr, og solaktivitet, planetbaner og jordens helningsvinkel. Spørsmålet er simpelthen hvor stor menneskets innflytelse er og om vi i noen grad kan gjøre noe med det.
Istidene, som har vært de dominerende klimatider de siste millioner år, oppsto fordi Nord-Amerika og Sør-Amerika støtte sammen, men det resultat at den verdensomspennende havstrømmen ble hindret. Man kan neppe kalle dette menneskeskapt?
14) Den globale gjennomsnittstemperaturen har gått opp pga. menneskelig aktivitet, og igjen finner vi at jorda er et multivariabelt system hvor det å skru på én parameter gir overraskende utslag et annet sted:
Eksempelvis gikk den globale gjennomsnittstemperaturen ned etter 2. verdenskrig, i omkring 30 år, og så begynte den å gå oppover igjen. Hvorfor?
Fordi den industrielle utvikling skjøt fart etter 2. verdenskrig, med mer luftforurensning, og så begynte man å arbeide med å redusere luftforurensningen, med det, for MDG i hvert fall, resultat at den globale gjennomsnittstemperatur gikk opp, fordi mer sollys nådde jorden.
15) Valgomaten er på sett og vis feilaktig: Selvsagt finnes det menneskeskapte klimaendringer. Spørsmålet er ikke om det finnes, men hva det har å si! Er det kun negativt? Eller kan det ha positive konsekvenser? De forskjellige partiene svarer egentlig ikke på om det finnes, men om det har noe å si i den grad at det er noe å bry seg om.
16) Her er vitenskapen særdeles uklar, nettopp fordi jordens klima er et multivariabelt reguleringssystem. Vitenskapspersoner har en tendens til å snevre inn fagfeltet og arbeide med isolerte, mindre felt. Det kan man se av en stor del av de vitenskapelige artikler som er benyttet som underlag for klimarapportene. Disse opererer med forutsetninger og antagelser, som formuleres med et «Gitt at så-og-så, hva vil skje?».
17) Lars Haltbrekken er ikke klar i sin uttalelse om FrP. Partiprogrammet deres prøver ikke å så tvil om menneskeskapte klimaendringer, men det ser ut til at de spør:
- hvor mye de har å si,
- om det lar seg gjøre å gjøre noe med dem, og
- hva det koster å gjøre noe med dem.
Her må det komme et spørsmål til: Er disse menneskeskapte klimaendringene utelukkende negative?
18) Motsvaret er simpelthen at alle endringer kan ha både positive og negative virkninger. Noen synes det er ille at høyfjellet gror igjen og at isbreene forsvinner. Men dette har med personlig smak å gjøre. Jeg foretrekker at høyfjellet gror igjen med skog fremfor at det gror igjen med vindturbiner.
19) Kybernetisk sett er klimaet selvregulerende innen gitte grenser. Blir CO2-innholdet i atmosfæren for lavt, dvs. under 150-200 ppm, vil plantelivet simpelthen dø, og da vil alt liv forsvinner. Blir CO2-innholdet i atmosfæren for høyt, dvs. over 5-10 000 ppm, påvirker det menneskelig aktivitet negativt. Men det er ikke nok kjente olje- og gassreserver i verden til å drive CO2-nivået over 1000 ppm. Vi puster da også ut 50.000 ppm CO2 med hvert utpust. Jeg bruker å puste på potteplantene, for da trives de og vokser.
20) En diskusjon om menneskeskapte klimaendringer bør basere seg på kjente vitenskapelige fakta og på et fullstendig utfallsrom hvor både positive og negative virkninger diskuteres, og hvor reelle økonomiske beregninger utføres.
Slik det nå er, med beskyldninger om flat jord og fornektelse, bidrar det null og niks til den offentlige debatten.
