Gjennom historien kan vi spore opprinnelsen til det som mange oppfatter som en ny form for global kontroll, ofte kamuflert som idealer om mangfold, likhet og bærekraft: Globalismen
Globalisme, Fascisme og Kommunisme: Er det samme sak?
Benito Mussolini, av mange feilaktig hevdet å være fascismens far, definerte fascisme som korporatisme – en sammenslåing av bedrifts- og regjeringsmakt. Han understreket at for fascisten er staten alt, og ingenting menneskelig eller åndelig har verdi utenfor staten. Dette er også kjernen i totalitarisme, hvor individets frihet underordnes kollektivet.
På samme måte beskrev filosofen Ayn Rand fascisme og kommunisme: som rivaliserende gjenger som kjemper om det samme territoriet, begge forankret i det kollektivistiske prinsippet om at mennesket er statens rettighetsløse slave.
Historisk sett ser vi dette i nasjonal-sosialismen (Nazismen) i Tyskland, der fagforeninger, industri og stat ble smeltet sammen i et totalitært system.
I dag ser vi lignende mønstre. Siden tidlig på 2020-tallet har globale hendelser som pandemier, klimakrise og kriger skapt en følelse av kaos og usikkerhet.
Samtidig har vi vært vitne til en økende sammensmeltning av bedrifts- og regjeringsmakt, ofte støttet av internasjonale organisasjoner som Verdens Økonomiske Forum (WEF) og FN. Dette er ikke en tilfeldighet, men resultatet av flere tiår med strategisk planlegging.
Rockefeller og opprinnelsen til globalismen
På slutten av 1950-tallet satte Rockefeller Brothers Fund i gang et ambisiøst prosjekt kalt «Prospect for America». Ledet av Nelson Rockefeller, og med aktører som Henry Kissinger i sentrale roller, hadde dette initiativet som mål å forme en ny verdensorden.
Deres visjon var omfattende, og inkludert økonomiske, politiske, sosiale og til og med åndelige dimensjoner. De så det som sin plikt å bygge en ny global struktur som skulle oppfylle «menneskehetens grunnleggende formål».
Dette prosjektet førte til etableringen av Council on Foreign Relations, ledet av David Rockefeller, som samlet verdens ledere for å diskutere en global styringsmodell. Allerede på 50-tallet identifiserte de globale utfordringer som pandemier, befolkningsvekst og klimaendringer som muligheter for å fremme globalisme.
Interessant nok ble klimaendringer fremhevet som en nøkkelutfordring uten at vitenskapsmenn var involvert i diskusjonene.
Fra Harvard til WEF: Byggingen av et globalt nettverk
Rockefellernes arbeid fortsatte gjennom initiativer som Harvard’s International Seminar, finansiert av både Rockefeller- og Ford-stiftelsene, og senere avslørt i å ha CIA-støtte. Her ble globale utfordringer og behovet for global styring diskutert av mektige aktører.
På 1960-tallet ble Klaus Schwab, en ung og ambisiøs leder, identifisert som en nøkkelperson. I 1971 grunnla han European Management Forum, som senere ble til WEF. Dette forumet ble raskt en plattform for å fremme ideer som: bærekraftig utvikling, stakeholder-kapitalisme og globalt samarbeid.
WEFs tidlige medlemmer, som økonomen Barbara Ward, fokuserte på bærekraft og klima, og forumet tiltrakk seg snart de største globale selskapene og bankene som partnere. Organisasjoner som Bank of International Settlements og toppbanker som JPMorgan Chase ble sentrale aktører.
Samtidig ble ideer om klimaendringer og globale kriser forsterket gjennom arrangementer som Stockholm-konferansen i 1972, ledet av personer som bl.a. Maurice Strong, en Rockefeller-alliert med bakgrunn i oljeindustrien.
Club of Rome og klimapropaganda
The Club of Rome, etablert på slutten av 1960-tallet, spilte en avgjørende rolle i å forme den globale klimadiskursen. Deres bok: «The Limits to Growth», spådde katastrofale konsekvenser av befolkningsvekst og ressursbruk, og selv om spådommene ikke slo til, skapte de en bølge av frykt og bekymring.
I en senere publikasjon, «The First Global Revolution», innrømmet de åpent at de hadde valgt klimaendringer og andre trusler som et «felles fiendebilde» for å forene verden. Dette fiendebildet ble menneskeheten selv, en narrativ som har blitt brukt for å rettferdiggjøre økt kontroll og overvåking.
Agenda 21 og veien til 2020
I 1992 ble Agenda 21 vedtatt under FNs Earth Summit i Rio de Janeiro, en omfattende plan for bærekraftig utvikling som involverte over 150 land. Dette markerte et vendepunkt, der globale ledere forpliktet seg til en visjon om global styring. Gjennom 2000-tallet fortsatte WEF å bygge sitt nettverk av unge globale ledere, inkludert figurer som Bill Gates, og i 2010 publiserte Rockefeller Foundation scenariet Lock Step, som på uhyggelig vis forutså lockdown-tiltakene vi så i 2020.
Da pandemien traff i 2020, var infrastrukturen allerede på plass. WEF og FN hadde formalisert sitt partnerskap i 2019, med WEF som finansieringspartner for FNs globale mål.
Samtidig ble sensur og kontroll av informasjon intensivert, ofte under dekke av å bekjempe «desinformasjon».
Narrativer om klima, helse og likestilling ble brukt for å forvirre og splitte befolkningen, mens digitale verktøy som QR-koder og vaksinepass ble rullet ut.
Totalitarisme i forkledning
Dagens system er en moderne form for totalitarisme, forkledd som omsorg for miljøet, likestilling og folkehelse. Som Mussolini sa, er fascisme korporatisme, og det vi ser i dag er en verden der selskaper og regjeringer smelter sammen, med politikere som lojale undersåtter. Bankene, WEF og FN står i sentrum, mens nasjonale ledere følger ordre fra toppen.
Dette er ikke en konspirasjonsteori, men et resultat av flere tiår med bevisst planlegging. Fra Rockefellernes visjon om en ny verdensorden, til WEFs globale nettverk, har veien til dagens system vært lang, men målrettet. For vanlige mennesker handler det om å forstå disse strukturene og deres mål: en verden der individets frihet ofres for kollektivet, og hvor makten ligger hos en liten elite.
Ved å avdekke denne historien kan vi bedre navigere i en kompleks verden og stå imot forsøk på å redusere oss til «rettighetsløse slaver» av staten.
Kunnskap er makt, og nå vet vi hvordan det hele henger sammen.
Fascism, Communism or something else – which is it running the world today? 🤔🧐
— Ivor Cummins (@FatEmperor) March 6, 2024
WELL HERE'S THE ANSWER! 💯 pic.twitter.com/oVZgpyslt2
