Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kjetil Holmen
Helgens voldelige opptøyer i Los Angeles var ikke en protest. Det var et opprør mot amerikansk suverenitet og rettsorden. Ulovlige migranter og venstreekstreme aktivister gikk til fysisk angrep på føderale agenter fra ICE og DHS – altså dem som er satt til å beskytte USA mot nettopp ulovlig innvandring. Agenter ble jaget, angrepet med betong og innesperret i en parkeringsgarasje, mens det lokale politiet sto og så på.
En hel del av skylden hviler på politiske ledere som bevisst saboterer føderale vedtak. Sheriff Jim McDonnell i Los Angeles har offentlig uttalt at han nekter å samarbeide med immigrasjonsmyndighetene. Borgermester Karen Bass har stiltiende latt opprørerne herje. Og nasjonale ledere som kongressmedlem Hakeem Jeffries og guvernør Tim Walz sprer retorikk som oppildner til vold og delegitimerer føderale myndigheter. I Boston har borgermester Michelle Wu også uttrykt sterk motstand mot utvisningspolitikken, og inngår i samme ideologiske front.
Men dette er mer enn et amerikansk problem. Det vi ser er konturene av en bredere ideologisk allianse – mellom den voldelige venstresiden og radikale islamister – som også finnes her hjemme. En allianse som forakter grenser, hater vestlige verdier, og ikke viker unna for fysisk makt når de møter politisk motstand.
For dette kjenner vi igjen i Norge. Vi har sett hvordan venstresiden mobiliserer til gateslag og hetskampanjer hver gang noen våger å fremme en strengere innvandringspolitikk. Vi har sett hvordan islamistiske miljøer marsjerer i gatene våre med flagg og paroler som håner vårt samfunn, våre lover og vår kultur – og hvordan ytre venstre ikke bare forsvarer dem, men slutter rekkene med dem, som en felles front mot “fascisme”.
Det er denne doble trusselen vi nå må begynne å navngi og ta på alvor: En destruktiv allianse mellom woke-marxister og islamister – forent i sitt hat mot Vesten, grensene våre, politiet, kristendommen og den liberale orden som har bygd våre samfunn.
De utgir seg for å være undertrykte. Men de oppfører seg som tyranner. Og de får stadig mer spillerom. Ikke fordi de er flertall. Men fordi de som skal beskytte demokratiet – politikere, politiledere, mediene – har blitt feige. Når selv føderale agenter i USA kan bli forlatt av sine egne og angrepet av voldelige opprørere midt i en storby, da er vi på vei mot et sivilisatorisk sammenbrudd.
Og la oss være ærlige: Dette er ikke et rop om hjelp fra undertrykte minoriteter. Det er en maktdemonstrasjon fra de som mener de står over loven. Det handler ikke om rettferdighet. Det handler om dominans. Om å tvinge gjennom grenseløs innvandring, identitetspolitikk, og ideologisk underkastelse.
Det som skjedde i Los Angeles er en advarsel. De samme kreftene finnes i Norge – og de er villige til å bruke vold. Hvis vi ikke møter dette med fasthet og politisk vilje, vil vi snart se samme kaos i egne gater.
Det er på tide å våkne. Før det er for sent.
