Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Partiet Høyre har tatt på seg den vanskelige oppgaven å være et konservativt parti. Når andre løper ut på marken og vil rive opp alle plantene er det de konservative som må si: Vent litt, kanskje vil bør la noen stå?
Erna har ledet Høyre siden 2004, og er fremdeles leder. Høyre, og ikke minst hun selv, har stor tillit til at Erna er den eneste som kan lede Høyre til storhet og seier. Gjennom årene har Erna kastet mer og mer skygge. Det er sjelden lyset faller på noen bak henne. Nå tyder noe på at såvel Høyre som Erna går inn i en mørketid og det kan bli en stund til solfesten og en ny vår.
Arbeiderpartiet var i sin ungdom et marxistisk parti som ville innføre sosialisme i Norge. Leser man de gamle ideologer som Edvard Bull d.e. ser man at det skulle gjøres ved at man tok kontroll med hva som ble undervist i skolene. Barna skulle helt fra Folkeskolen lære å bli gode sosialister. Hvem som skulle skrive lærebøker og hvem som skulle godkjenne lærebøker var ikke tilfeldig. Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt i 1935. Så kom Krigen. Ved freden i 1945 skjedde mye, så mye at få har oversikt over spillet. Det vi vet er at varaordføreren i Oslo endte opp som seierherren. Vi fikk en tid med eksperimentell politikk, men også en tid der man endret kurs når ideologien ikke fant virkeligheten.
Helt siden 1935 har Høyre diltet etter Arbeiderpartiet. Høyre har protestert og vært litt høyrøstede, men etter en tid har høyrefolk endt opp som sosialister, eller sosialdemokrater som man sier i dag. I Ernas tid har den mørkeblå T-skjorta med Høyre på blitt mer og mer falmet og utvasket. I 2025 er det bare den 1. mai man kan høre forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet.
Erna innledet sin valgkamp i Ulsteinvik der hun møtte mennesker som har erfart at det er industribyggerne som har skapt gode samfunn og i liten grad paroler og politiske vedtak. Politiske vedtak skal legge til rette for at det gode samfunn kan bygges. Lover og regler skal tilpasses nye økonomiske tider. Erna snakket om en av de svært få sakene som skiller Høyre fra Arbeiderpartiet: Formuesskatten. For meg fremstår det slik at Erna og Høyre ikke har forstått hva formuesskatt og grunnrenteskatt egentlig er. Det er omfordelingspolitikk.
Omfordelingspolitikk har vært og er, en sentral del av sosialismen. Man skal ta fra dem som har og gi til dem som ikke har. Det lyder godt og moralsk riktig. Problemet er ofte at det som virker enkelt viser seg å være heller komplisert.
I Norge som i EU er det et enormt byråkrati som ikke gjør annet enn å omfordele. Byråktatene skal også ha sitt og det koster. Alt fra barnetrygd til bistand er omfordelingspolitikk. Går du inn på regjeringens hjemmesider ser du at alle milliardene som overføres fra Norge til EU er omfordelingspolitikk. Ja sågar penger som nye bosettere i Norge sender til hjemlandet er omfordelingspolitikk. Høyre som andre partier på stortinget er tilhengere av slik politikk. Skulle du hevde at de som mottar de omfordelte midler blir avhengige og inntar klientrollen, eller at vi ikke har råd til denne rausheten farer du med «hatprat». Da er du ille ute.
To tilfeller som viser hvor ille omfordelingspolitikk kan gå har vi i Sør Afrika og Venezuela. I Sør Afrika fikk man Black Economic Empowermet som skal omfordele fra hvite til svarte. Mange gir denne politikken skylden for at det går så galt i landet. Fra å være den femte største økonomien i verden er Sør Afrika nå på 41. plass. Få ting fungerer i samfunnet og strømforsyningen kan være nede i opptil 12 timer.
Venezuela var et rikt land med store oljeinntekter. I 1999 kom sosialisten Chavez til makta. Han begynte straks med omfordelingspolitikk. Særlig ville han løfte fram de fattige. Nå er det venezulanske folk fattig. «Trøsten» er at alle er like fattige, ja med unntak av toppolitikerne da. Kanskje det kan være til ettertanke i oljelandet Norge? Aldri har jeg hørt Høyre peke på at omfordelingspolitikk også kan gjøre ting verre. Man blir ikke velstående av å spise settepotetene. Man får heller ikke et fremtidsrettet og tidstilpasset næringsliv ved å lage lover, forskrifter og reguleringer før man har næring slik det gjøres i Norge og EU. Hva nytter det å ha regler og lover om KI når man knapt har KI? Nå vil Høyre at EU skal regulere Norges fiskeri-, olje og gass næring også. Et EU medlemskap innebærer det.
Kanskje Høyre og Erna vil forstå at stadig nye og høyere skatter, som formuesskatten og grunnrenteskatten, er en direkte følge av at det offentlige forbruket stadig øker? Kanskje Erna vil forstå at når offentlig sektor vokser og offentlige utgifter vokser slik de gjorde i hennes regeringstid fører det til de skattene hun nå vil ha bort bare øker? Uten malus ingen bonus heter det. Vi må skjære i utgifter. Utgiftene til NRK og bistand eksploderte i Ernas regeringstid. I tillegg har vi flere direktorater som skal ta seg av et økende antall bosettere fra mislykkede samfunn.
Jeg ser at mange nå sier og skriver at vi ikke må kritisere Høyre, FrP og andre borgerlige for mye for da får vi sosialisme. Kanskje disse partiene trenger nytt blod og nye tanker?
Jeg tror at Trump er den som egentlig kommer til å reformere Demokratene USA. Jeg tror at nye partier med nye tanker og som ikke dilter etter makta er de partiene som vil reformere norsk politikk. Bør vil ikke alle i god tid før valget tenke over hva vi vil med samfunnet vårt? Er det planter vi ikke bør rive opp? Kan det være at det er noe ved vår kultur som gir gode samfunn? Kan det være at det er noe ved fremmed kultur som gir mislykkede samfunn? Kan det være at politikere som vil ha mer EU og mer islam tar feil? Vi har multikultur og multietnisitet i Kaukasus, på Balkan, i Midtøsten og i Brasil. Er det slike samfunn vi ønsker oss i Skandinavia også?
