Remix News melder at politiembetsmannen som knyttet til den tyske forbundsdagen, Uli Grötsch, har krevd at alle medlemmer av det høyreorienterte partiet Alternative für Deutschland (AfD) fjernes fra politiet.
Til tross for at han har et verv som skal overvåke tjenestefeil og strukturelle problemer i det føderale politiet, brukte Grötsch, som er politiker for Sosialdemokratiske parti (SPD), plattformen til å hevde at medlemskap i AfD er uforenlig med offentlig tjeneste.
«Medlemskap i AfD og arbeid som politibetjent er ikke forenlig», sa Grötsch til Rheinische Post, med henvisning til den kontroversielle klassifiseringen av partiet som «definitivt høyreekstremistisk» av Tysklands innenlandske etterretningstjeneste, Forbundskontoret for beskyttelse av grunnloven (BfV).
«Medlemskap med synlig engasjement i AfD må føre til fjerning fra tjenesten. For meg betyr engasjement å åpent drive valgkamp for partiet, stille til valg i kommunestyret eller byrådet, eller til og med til Forbundsdagen», la han til.
Grötschs kommentarer står i direkte kontrast til mer moderate stemmer i forbundsregjeringen, inkludert de fra regjeringskoalisjonen. Forbundsinnenriksminister Alexander Dobrindt fra Kristelig-sosial union (CSU) avviste ideen om en generell utrenskning av offentlige tjenestemenn.
«Den lojaliteten til grunnloven som kreves av tjenestemenn, kan bare vurderes fra sak til sak», sa han, som sitert av Junge Freiheit.
Dette er ikke første gang Grötsch har gått aggressivt til verks mot AfD-medlemmer i politiet. I mars 2024 advarte han om at enhver form for støtte til AfD fra politiet var «svært problematisk», og beskrev partiet som stadig mer radikalisert. «Det er ødeleggende når politiet og rettsvesenet infiltreres av fiender av den frie demokratiske grunnorden», sa han, ifølge Die Welt.
Grötsch ser ut til å trappe opp innsatsen. I et tidligere intervju med Redaktionsnetzwerk Deutschland utvidet han omfanget av bekymringen og uttalte: «Jeg mener det er svært problematisk hvis polititjenestemenn er medlemmer av AfD eller støtter partiet på andre måter.» Uttalelsen etterlater det åpent om ren støtte – inkludert donasjoner, uttrykk for sympati eller stemming – kan falle under samme gransking.
Et kontroversielt internt notat fra januar 2025, som først ble rapportert av Junge Freiheit, avslørte videre at AfD-tilknyttede tjenestemenn innenfor føderalpolitiet var mål for fjerning, basert på en direktiv signert av tidligere innenriksminister Nancy Faeser, også fra SPD. Det lekkede notatet fastslo at aktiv deltakelse i AfD var grunnlag for disiplinærtiltak.
Med 54.000 ansatte i det føderale politiet, inkludert 45.000 betjenter, er det faktiske antallet AfD-medlemmer innenfor politistyrken ukjent. Kritikere påpeker imidlertid at politisk medlemskap alene ikke har vært en diskvalifiserende faktor tidligere – presidenten for føderalpolitiets hovedkvarter, Dieter Romann, er selv medlem av CDU.
En passasje fra det interne politinettverket lød: «Hvis medlemskap i et slikt parti blir kjent, er det tilstrekkelige konkrete indikasjoner som begrunner mistanke om en disiplinær overtredelse, i det minste hvis politibetjenten er aktivt involvert i et slikt parti.»
AfD har gjort lov og orden til et sentralt tema i sin politikk. Mange ser partiets fokus på grensekontroll, nasjonal suverenitet og intern sikkerhet som naturlig i tråd med politibetjentenes bekymringer.
Kritikere advarer nå om at forsøk på å ekskludere de som deler slike synspunkter, kan være en ideologisk utrenskning og et forsøk på å kvele politisk opposisjon snarere enn legitim kontroll.