Drone-trusselen: USAs og Norges kamp mot en ny krigføring

Små, billige og stadig mer sofistikerte droner utfordrer tradisjonelle forsvarssystemer over hele verden, inkludert i USA og Norge.

En artikkel fra The Epoch Times belyser hvordan det amerikanske forsvaret nå haster med å utvikle mottiltak for å beskytte sine baser mot droneangrep, etter at slike angrep har vist seg svært effektive, blant annet i Ukraina og mot russiske mål.

Samtidig kan vi spørre oss om hvorvidt land som Norge også er tilstrekkelig forberedt på denne trusselen, og om investeringene i droneteknologi og forsvar mot droner er tilstrekkelige?

Droner som en ny slagmark

Droner har revolusjonert krigføring. Fra små, kommersielt tilgjengelige quadcoptere til avanserte militære droner som kan bære eksplosiver eller gjennomføre presisjonsangrep, har teknologien gjort det mulig for både stater og ikke-statlige aktører å utføre angrep med lav risiko og høy effektivitet.

Ifølge The Epoch Times har droneangrep, som de som rammet Russlands kjernefysiske flyflåte, vist hvor sårbare selv godt bevæpnede nasjoner kan være for denne teknologien. Slike angrep har tvunget det amerikanske forsvaret til å revurdere sine strategier for basebeskyttelse, spesielt etter en økning i uidentifiserte dronesvermer nær sensitive amerikanske installasjoner.

Droner er ikke bare en trussel på slagmarken; de representerer også en økonomisk og teknologisk utfordring. Mens tradisjonelle forsvarssystemer som missilforsvar koster millioner, kan en drone bygges for noen få tusenlapper. Denne asymmetrien gjør det svært kostnadseffektivt for en angriper å utfordre selv de mest avanserte militærmaktene.

For eksempel har Ukraina vist hvordan billige droner kan brukes til å ramme strategiske mål langt bak fiendens linjer, noe som har inspirert både allierte og motstandere til å intensivere sitt arbeid med droneteknologi.

USAs forsvar: En kamp mot klokken

Ifølge The Epoch Times jobber det amerikanske forsvaret nå intenst med å utvikle mottiltak mot dronetrusselen. Dette inkluderer alt fra elektroniske mottiltak som jamming (forstyrrelse av dronesignaler) til kinetiske løsninger som laservåpen og avanserte luftvernsystemer. Men utfordringen er kompleks.

Droner kan operere i svermer, noe som overvelder tradisjonelle forsvarssystemer designet for å håndtere større, mer forutsigbare mål som fly eller missiler. Videre kan droner programmeres til å operere autonomt, noe som gjør dem mindre avhengige av radiokommunikasjon som kan forstyrres.

En rapport fra Defense News peker på at USA har vært trege med å integrere antidronesystemer i sitt forsvar. Mens land som Israel har utviklet systemer som Drone Dome og Iron Dome, som effektivt kan nøytralisere dronetrusler, henger USA etter med å implementere lignende teknologi på sine baser.

Dette skyldes delvis en historisk prioritering av høyteknologiske, kostbare systemer som F-35-fly og hangarskip, på bekostning av investeringer i lavkostnadsteknologi som droner og forsvar mot dem.

Pentagon har nylig lansert initiativer som Joint Counter-small Unmanned Aircraft Systems Office (JCO), som skal koordinere utviklingen av antidroneteknologi. Likevel er det bekymringer for at tempoet ikke er høyt nok.

En artikkel fra Breaking Defense påpeker at budsjettbegrensninger og byråkratisk treghet har hindret rask utvikling og utrulling av effektive systemer. I mellomtiden har kommersielle droner blitt mer tilgjengelige, og potensielle motstandere, inkludert ikke-statlige aktører som terrorgrupper, kan enkelt modifisere disse for å bære sprengstoff eller gjennomføre overvåking.

Norges satsing på droner: Et forsiktig skritt

Norge, som en NATO-alliert og nabo til Russland, står overfor lignende utfordringer. Det norske forsvaret har de siste årene begynt å ta droneteknologi på alvor, men satsingen er fortsatt begrenset sammenlignet med andre NATO-land.

Forsvaret har investert i droner som Black Hornet, en liten, håndholdt drone utviklet av det norske selskapet Prox Dynamics (nå eid av Teledyne FLIR). Denne dronen brukes primært til nærområdeovervåking og har vært en suksess i internasjonale operasjoner, inkludert i Afghanistan.

Likevel er Norges bruk av droner i stor grad fokusert på støttefunksjoner som rekognosering, snarere enn offensive kapasiteter eller forsvar mot dronetrusler.

Ifølge en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er det et økende behov for å utvikle antidronesystemer i Norge, spesielt for å beskytte kritiske installasjoner som flybaser, marinebaser og energianlegg.

FFI har pekt på at dronetrusler kan utnyttes av både statlige og ikke-statlige aktører for å samle etterretnings-informasjon, angripe infrastruktur eller gjennomføre sabotasje. Likevel er Norges investeringer i slike systemer fortsatt i en tidlig fase, og landet mangler en helhetlig strategi for å møte trusselen fra dronesvermer eller avanserte militærdroner.

Norge har også begynt å utforske større droner, som MQ-9 Reaper, for å styrke sin overvåkningskapasitet i nordområdene, men dette er fortsatt på planleggingsstadiet. I motsetning til land som USA og Israel, som har betydelige budsjetter for droneteknologi, er Norges forsvar begrenset av et relativt lite budsjett, noe som gjør det vanskelig å skalere opp satsingen raskt.

En artikkel fra Aftenposten i 2024 påpekte at det norske forsvaret fortsatt prioriterer tradisjonelle kapasiteter som kampfly og fregatter, noe som kan begrense utviklingen av dronerelaterte teknologier.

Mangelen på global satsing

Globalt sett er det tydelig at mange land har undervurdert dronetrusselen. Mens land som Kina og Tyrkia har satset tungt på utvikling av militære droner, har vestlige nasjoner, inkludert USA og Norge, vært trege med å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Ifølge Foreign Policy har Kina bygget opp en massiv flåte av både offensive og defensive droner, inkludert svermdroner som kan koordinere angrep i store grupper. Dette gir dem en strategisk fordel i potensielle konflikter, spesielt i regioner som Sør-Kinahavet.

Tyrkia har også gjort store fremskritt med sine Bayraktar TB2-droner, som har vist seg svært effektive i konflikter som de i Syria, Libya og Nagorno-Karabakh. Disse dronene er relativt billige, men svært kapable, noe som understreker hvorfor mindre nasjoner og ikke-statlige aktører også kan ha nytte av teknologien.

I kontrast har vestlige land som Norge ofte vært avhengige av å kjøpe droneteknologi fra allierte, noe som kan begrense deres evne til å utvikle skreddersydde løsninger for nasjonale behov.

En annen utfordring er mangelen på internasjonalt samarbeid om antidronesystemer. Mens NATO har begynt å diskutere felles strategier for å møte dronetrusler, er det fortsatt liten enighet om standardisering av teknologi eller deling av ressurser. Dette i kontrast til hvordan droneteknologi har spredd seg raskt på det globale markedet, noe som gjør det enklere for potensielle motstandere å skaffe seg avanserte systemer.

Hva må til for å møte trusselen?

For å møte dronetrusselen kreves en flerlags tilnærming som kombinerer teknologisk innovasjon, strategisk planlegging og internasjonalt samarbeid. Her er noen tiltak som både USA og Norge bør vurdere:

1. Investering i antidronesystemer: Teknologier som laserbaserte våpen, mikrobølgesystemer og avanserte radarer må prioriteres for å nøytralisere dronesvermer. Systemer som DroneShield og Liteye har vist lovende resultater i småskala tester, men trenger større finansiering for å bli operative i stor skala.
2. Utvikling av egne droner: Norge og USA bør satse på å utvikle sine egne svermdroner og autonome systemer for å holde følge med land som Kina. Dette inkluderer droner som kan brukes til både offensive og defensive formål, samt overvåking i utfordrende miljøer som Arktis.
3. Opplæring og simulering: Militærpersonell må trenes i å håndtere dronetrusler under realistiske forhold. Simuleringer av dronesvermer og cyberangrep mot droner bør være en del av standardtreningen.
4. Regulering av kommersielle droner: Siden mange droneangrep utføres med modifiserte, kommersielt tilgjengelige droner, må det innføres strengere reguleringer for salg og bruk av slike enheter. Dette er spesielt viktig for å hindre ikke-statlige aktører i å utnytte teknologien.
5. Internasjonalt samarbeid: NATO og andre allianser bør utvikle felles standarder for antidronesystemer og dele teknologiske fremskritt. Dette kan redusere kostnadene og øke effektiviteten i kampen mot dronetrusler.

Norges vei videre

Norge har en unik mulighet til å bli en leder innen droneteknologi i nordområdene, gitt landets strategiske beliggenhet og teknologiske ekspertise. Men dette krever en betydelig økning i budsjett og politisk vilje.

Forsvarets langsiktige plan for 2021–2024 nevner droner som en prioritet, men konkrete tiltak har vært begrenset. For eksempel har Norge fortsatt ingen dedikerte antidronesystemer på sine militærbaser, noe som gjør dem sårbare for potensielle angrep.

Samtidig kan Norge utnytte sitt teknologiske økosystem. Bedrifter som Kongsberg Defence & Aerospace og Nammo har erfaring med avanserte forsvarsløsninger, og et samarbeid med internasjonale aktører som Teledyne FLIR kan akselerere utviklingen av både offensive og defensive droner. Videre kan Norges rolle i NATO gi tilgang til ressurser og ekspertise fra større allierte som USA og Storbritannia.

Avslutning

Dronetrusselen er en grim realitet som krever umiddelbar handling fra både USA og Norge. Mens det amerikanske forsvaret nå jobber på spreng for å beskytte sine baser mot droneangrep, er det tydelig at mange land, inkludert Norge, har undervurdert denne teknologien.

Mangelen på god nok satsing på droner og antidronesystemer har skapt et gap mellom vestlige nasjoner og deres potensielle motstandere. For Norge er det avgjørende å øke investeringene i både offensive og defensive droneløsninger, samt å styrke samarbeidet med NATO-allierte for å møte denne trusselen.

Uten en helhetlig strategi risikerer vi å bli sårbare i en tid der droner blir stadig viktigere på slagmarken.

Kilder:

• The Epoch Times: US Military Scrambles for Ways to Protect Bases From Drone Warfare
• Defense News: US Military Lags in Counter-Drone Technology
• Breaking Defense: Pentagon’s Drone Defense Efforts Hindered by Budget Constraints
• Aftenposten: Norges forsvar og droneteknologi
• Foreign Policy: China’s Drone Advantage in Modern Warfare
• FFI: Dronetrusler mot kritisk infrastruktur