Se Kristians forfatterprofil med alle hans artikler.
I en tid der det å rope «rasist» er blitt en nasjonal sport, har Jamal Sheik vært selve kapteinen på laget. Med Instagram-kontoen Rasisme_i_Norge som sin megafon – nå med snaue 24 000 følgere, ned fra tidligere høyder – har han jaktet rasisme i alt fra Espen Eckbos julekalendere til læreres bruk av litteratur i klasserommet.
Men nå er det slutt. Det kjendistunge antirasistiske selskapet Arbin AS, som Sheik ledet, er offisielt under avvikling, som vi kan lese i TV2s artikkel Nå er det offisielt: Slutt for kjendistungt selskap. Hva skjedde? Vel, det viser seg at selv de mest høylytte moralistene ikke kan leve på offentlige subsidier og kjendisglans alene.
Selv om Sheik har lagt ned sin nettside arbinorg.no, er det ikke mulig å skjule seg på internett. En arkivert utgave av nettsiden hans er tilgjengelig på archive.org, sist oppdatert 12. mai i år.
Sheik, som har gjort karriere på å finne rasisme der de fleste ser hverdagslig nonsens, har hatt en trofast følge av celebre støttespillere. Prinsesse Märtha Louise og advokat Geir Lippestad kastet glans over Arbin, som skulle være et fyrtårn mot diskriminering.
Men som skip på et stormfullt hav, har kjendisene hoppet av én etter én. Märtha trakk seg i april 2024, og Lippestad var tidlig ute med å forlate skuta, muligens fordi han innså at organisasjonens manglende struktur var like solid som en sandskulptur i regnvær.
Sheik selv, som tidligere var daglig leder og senere styreleder, må nå se sitt antirasistiske imperium smuldre opp i Brønnøysundregistrene, der oppløsningen ble registrert 17. juni 2025. Krav mot selskapet? Send dem til Sheik, som foreløpig ikke svarer på henvendelser. Kanskje han er opptatt med å lete etter rasisme i sin egen postkasse.
Men la oss være ærlige: Sheiks suksess handlet aldri om presise analyser. Hans Instagram-konto, Rasisme_i_Norge, har vært en plattform for å henge ut alt fra togkonduktører til lærere, ofte basert på klipp så korte at de knapt rekker å blunke.
Et eksempel er da han anklaget Oslo katedralskole for å bidra til rasisme ved å bruke en novelle som inneholdt «n-ordet» – bare for å innrømme senere at han hadde pekt på feil skole. Lærerne protesterte i Aftenposten.
Likevel, med nesten 60 000 følgere på topp, og nå nede i snaue 24 000, har Sheik klart å skape bølger. Hans innlegg har fått folk sparket, som en Kiwi-ansatt som sendte en uheldig Snapchat-melding, og han bidro til at «Nissene over skog og hei» ble fjernet fra TV-skjermene. Dette kan vi lese om i en artikkel Espen Teige skrev da han jobbet i Nettavisen i artikkelen Juleserier fjernes og merkevarer kuttes: – Det er en krenkefest. Satire? Nei, for Sheik var dette blodig alvor. Men for mange begynner det å ligne en parodi.
Document.no har fulgt Sheiks krumspring med et skeptisk blikk, og flere artikler derfra peker på hans tendens til å se rasisme i alt som beveger seg. I en kommentar fra 2020 ble han kritisert for å polarisere debatten ved å henge ut en togkonduktør basert på en klippet 29 sekunders video, uten å ta hensyn til konteksten – som senere viste at ungdommer hadde angrepet konduktøren først, som vi kan lese i Nettavisen i artikkelen En ungdomsgjeng slo og ropte «pedo» og «rasist» til konduktøren: Nå blir han uthengt som rasist i sosiale medier, også skrevet av Espen Teigen.
Document.no har også påpekt hvordan Sheiks metoder ofte mangler etterrettelighet, som når han anklaget lærere for rasisme uten å sjekke fakta, noe som skapte frykt blant pedagoger som bare prøvde å gjøre jobben sin.
Så hvorfor rakner det nå? Kanskje fordi folk begynner å våkne. Sheiks virksomhet har vært drevet av offentlige midler og støtte fra kjendiser som trodde de kunne kjøpe seg god samvittighet ved å nikke til hans anklager. Men når selv Märtha Louise og Lippestad trekker seg, er det et tegn på at luften går ut av ballongen.
Offentlige subsidier kan holde en båt flytende en stund, men når metodene dine består av å rope «ulv» hver gang noen stiller spørsmål ved innvandring eller leser en historisk tekst i klassen, begynner folk å gjennomskue deg. Sheiks Arbin skulle bekjempe systematisk rasisme, men endte opp som et eksempel på hvordan overdreven woke-retorikk kan undergrave sitt eget formål.
Nå som Arbin går i oppløsning, kan vi håpe at samfunnet tar et oppgjør med denne typen polariserende aktivisme. Å stille kritiske spørsmål om innvandring eller diskutere komplekse temaer i skolen er ikke rasisme – det er demokrati. Kanskje folk endelig våkner når de ser at selv de mest høylytte antirasistene ikke klarer å holde skuta flytende uten å ty til offentlig støtte og kjendisglans. Sheik og hans selvproklamerte-antirasist-stjernekor har sunget høyt, men nå er det stille. Kanskje det er på tide å lytte til fornuften i stedet.
