Dette utsagnet, som i tidligere kunne virke radikalt, har fått bredere støtte enn hovedstrømsmediene (MSM) ønsker å innrømme.
I juni 2025 publiserte den danske avisen B.T. en debattartikkel med en krystallklar beskjed til det politiske Danmark: «De skal ikke integreres. De skal hjem.»
Bakgrunnen er enkel: År etter år med mislykket integreringspolitikk, økende velferdskostnader og kriminelle miljøer knyttet til ikke-vestlig innvandring har fått store deler av befolkningen, og nå også pressen i Danmark, til å se etter reelle alternativer. Ett av dem er remigrasjon.
Men hva med Norge? Har vi egentlig råd – økonomisk og sosialt – til å overse dette spørsmålet lenger?
Hva er remigrasjon – og hvorfor snakker flere om det nå?
Remigrasjon, også kjent som assistert retur, innebærer frivillig hjemreise for personer uten lovlig opphold eller som selv ønsker å returnere til sitt hjemland.
UDI i Norge tilbyr støtte gjennom reiseutgifter, reintegreringsmidler og praktisk hjelp. Likevel er det kun et fåtall som benytter seg av ordningen.
I 2022 gjennomførte kun 89 personer assistert retur fra Norge, ifølge UDI. Til sammenligning ble det gjennomført over 1 600 slike returer i toppåret 2014. Nedgangen er dramatisk – og kostbar.
Danmarks virkelighet – et blikk inn i fremtiden?
Danmark har i flere år vært blant de mest restriktive landene i Europa når det gjelder innvandringspolitikk. Likevel slår også deres system kraftige sprekker. Som B.T. skriver i sin lederartikkel:
«Integrasjonen har feilet. Masseinnvandringen fra ikke-vestlige land har ført til parallellsamfunn, skyteepisoder, sosial uro og en velferdsstat under press.»
Avisen peker særlig på det faktum at svært mange ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere forblir utenfor arbeidslivet, mens kriminaliteten blant enkelte grupper er kraftig overrepresentert.
Ifølge Danmarks Statistik er unge menn med ikke-vestlig bakgrunn 4-7 ganger mer representert i voldskriminalitet sammenlignet med etnisk danske menn.
Norge: En liknende utvikling – men mindre debatt
Også i Norge ser vi tendenser til det samme mønsteret. Selv om politisk debatt her har vært mer dempet, er tallene ikke til å overse:
- Ifølge SSBs rapport fra 2023 er innvandrere fra ikke-vestlige land, og særlig unge menn, overrepresentert i statistikken for vold, ran og seksuallovbrudd.
- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har også varslet om at radikalisering og gjengkriminalitet i enkelte miljøer er i vekst, særlig blant unge med innvandrerbakgrunn.
- NAV rapporterer om lav sysselsettingsgrad blant enkelte grupper: For eksempel var sysselsettingen blant somaliske kvinner i Norge under 30 prosent i 2022.
Kostnaden ved masseinnvandring
Innvandring fra ikke-vestlige land er også en økonomisk utfordring. Finansavisen rapporterte i 2020 at netto livsløpskostnad for en lavt utdannet ikke-vestlig innvandrer kan overstige 10 millioner kroner per person. Dette inkluderer trygdeytelser, helseutgifter, introduksjonsprogrammer og tapte skatteinntekter.
En Fafo-rapport peker på at tvangsretur av én person kan koste mellom 200.000 og 500.000 kroner, mens assistert retur koster betydelig mindre – og har høyere sannsynlighet for å lykkes. Her ligger et enormt potensial for innsparinger dersom Norge satser aktivt på frivillig retur.
UDI og assistert retur: Et underbrukt virkemiddel
UDI tilbyr i samarbeid med IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon) støtte til assistert retur. Denne inkluderer:
- Reiseutgifter og dokumenter
- Inntil 30.000 kroner i støtte til bolig og næringsvirksomhet
- Reintegreringsprogrammer i hjemlandet
Men hvorfor benytter så få seg av ordningen? Fafo har identifisert flere barrierer:
- Manglende informasjon: Mange kjenner ikke til tilbudet.
- Mistillit: Tilbudet oppleves som politisk eller lite troverdig.
- Tidspunkt: Informasjon gis ofte for sent i prosessen.
- Praktiske utfordringer: Tap av ansikt, familiepress og sikkerhetshensyn.
Dette er ikke uoverkommelige problemer – men de krever politisk vilje og strategisk innsats.
Hva Norge kan lære av Danmark
Danmark har gått foran med tiltak som Norge kan lære av:
- Nulltoleranse for parallellsamfunn: Dansk lovgivning åpner for at personer som ikke deltar i samfunnet eller bryter loven, skal returneres – også etter mange år i landet.
- Returbyråer: Danmark har etablert egne organer for å følge opp retursaker systematisk.
- Integreringskontrakter: Disse gir innvandrere tydelige krav – og konsekvenser – knyttet til integrering og livsførsel.
Norske utfordringer fremover
I Norge vil flere titalls tusen personer i årene fremover få endelig avslag på opphold, eller havne i langvarig passivitet i mottak og velferdssystem. Mange har ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Og flere – ifølge PST og Kripos – utgjør en trussel mot sikkerhet og lov og orden.
Partiet Norgesdemokratene har etterlyst økt satsing på remigrasjon i mange år. Nå ser vi konturene av at realitetene begynner å tale for seg selv – også i mer moderate kretser.
Remigrasjon som en del av løsningen
Remigrasjon er ikke deportasjon. Det er frivillig retur med støtte – en sivilisert, bærekraftig og human løsning på et voksende samfunnsproblem.
Ved å styrke denne ordningen kan Norge:
- Spare milliarder i offentlige utgifter
- Redusere sosial spenning og kriminalitet
- Skape bedre forutsetninger for reell integrering for de som faktisk får bli
Veien videre: Politisk handling eller fortsatt fornektelse?
Spørsmålet er ikke lenger om Norge har utfordringer knyttet til masseinnvandring. Det spørsmålet er besvart – av statistikk, fagmiljøer og realiteter.
Spørsmålet nå er: Har vi politisk mot og ansvar til å innføre de nødvendige tiltakene?
Danmark viser én vei: Gjør remigrasjon til en del av løsningen. Ikke bare snakk om integrering – gi også mulighet for retur.
Norge står nå ved et veiskille hvor den samme debatten må tas – og helst for minst ti år siden.
📌 Fakta: Hva er remigrasjon?
- Remigrasjon = frivillig retur til hjemlandet, ofte med støtte til reisekostnader og reintegrering.
- Tilbys gjennom UDI og IOM.
- Vanlig støtte: Reise + inntil 30 000 kroner i reintegreringsmidler.
- Målet er å redusere press på velferdsstaten og gi mennesker mulighet til å starte på nytt i hjemlandet.
📌 Fakta: Hvorfor er dette viktig?
| Problem | Konsekvens |
|---|---|
| Lav sysselsetting blant enkelte grupper | Økt belastning på NAV og velferdssystemet |
| Overrepresentasjon i kriminalstatistikker | Svekket trygghet i lokalsamfunn |
| Høye kostnader ved langvarig opphold uten lovlig grunn | Milliardbelastning på statsbudsjettet |
| Tvangsretur er dyrt og krevende | Assistert retur er billigere og mer humant |
📌 Sammenligning: Norge og Danmark
| Punkt | Danmark | Norge |
|---|---|---|
| Politisk debatt om retur | Aktiv og offentlig | Begrenset |
| Returpolitikk | Eget returorgan og tverrdepartementalt fokus | Lavprofil UDI-tilbud |
| Kriminalitetsrapportering | Offentlige tall etter opprinnelse | Delvis tilgjengelig |
| Resultater | Redusert innvandring fra høyrisikoområder | Stabil/høy familieinnvandring og lav retur |
Kilder og lenker:
- BT: De skal ikke integreres – de skal hjem (bt.dk)
- UDI – Assistert retur og reintegrering
- Fafo-rapport om returordninger
- SSB: Kriminalitet blant innvandrere
- NAV: Sysselsettingsstatistikk blant innvandrere
- Finansavisen om innvandringskostnader (arkiv)
- Danmarks Statistik: Kriminalitet etter opprinnelse
