Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal (medlem av Norgesdemokratene)
Høyre lover nå en skattelette på 1.000 kroner i måneden til alle som er i arbeid. I tillegg skal formuesskatten reduseres med 21 milliarder kroner. Totalt planlegger partiet å kutte skatter og avgifter med rundt 58 milliarder. Det høres kanskje forlokkende ut for mange, men det store spørsmålet er: Hvem betaler egentlig for dette?
Trygdede, uføre og pensjonister er utelatt fra Høyres plan. De får ingen lettelse. Ikke én krone. Mange av disse betaler faktisk også skatt – og for mange ville en ekstra tusenlapp i måneden gjort en langt større forskjell enn for en fulltidsansatt med trygg jobb og god lønn. Det burde være et tankekors.
Samtidig nekter Høyre å svare tydelig på hvordan de enorme skatteinntektene som forsvinner skal erstattes. Partileder Erna Solberg sier det vil kreve «tøffe prioriteringer». Det er politisk kode for kutt – men kutt hvor? Ikke i sykehus, sier hun. Ikke i skole eller eldreomsorg heller, påstår partiet. Så hvor da?
La oss være ærlige: I praksis betyr dette at de som allerede har minst, kan ende opp med å betale mest. Når man kutter vekk inntekter i den størrelsesordenen Høyre foreslår, må noen bære regningen. Det blir neppe dem som får skattelette. Mest sannsynlig er det dem som ikke får noe i det hele tatt – som må belage seg på svakere trygdeoppgjør, svekkede støtteordninger eller reduserte velferdstjenester.
Og det stopper ikke med Høyre. For at denne politikken skal bli gjennomført, må også FrP og Venstre være med på laget. FrP ønsker enda kraftigere skatteletter og mindre offentlig sektor. Venstre vil bruke mer på klima, innvandring og internasjonal bistand. Hvordan denne koalisjonen skal lykkes med å både kutte 58 milliarder i skatter og øke utgiftene på andre felt, henger ikke sammen økonomisk. Regnestykket går ikke opp – ikke uten dramatiske konsekvenser.
Det Høyre i realiteten gjør, er å selge velgere en tusenlapp i hånda – men uten å fortelle at det følger en regning med. Og det er ikke bare de svakeste som bør være bekymret. Når offentlig sektor svekkes, svekkes også det vi alle tar for gitt: gratis helsetjenester, utdanning, kollektivtilbud, beredskap, trygghet.
Denne politikken skaper et samfunn med dypere skiller mellom folk. De som har arbeid og formue premieres. De som står utenfor, enten frivillig eller ufrivillig, ignoreres. Høyres skattepolitikk handler ikke om å bygge fellesskap – den bygger forskjeller.
Og kanskje mest alvorlig: Den fremstilles som en «gave» til folket, når det i virkeligheten er en omfordeling fra de mange til de få.
Vi må ikke la oss lure. I en tid der økonomisk usikkerhet øker for mange, trenger vi politikk som favner bredere – ikke en tusenlapp som koster fellesskapet dyrt.
