En meningsmåling viser at kun halvparten av unge i Frankrike og Spania mener at demokrati er den beste styreform. Støtten er enda lavere blant deres polske jevnaldrende.
Et flertall av Europas generasjon Z – 57 % – foretrekker demokrati fremfor alle andre styreformer. Støtten varierte imidlertid betydelig: Bare 48 % i Polen og rundt 51–52 % i Spania og Frankrike, mens Tyskland hadde den høyeste andelen med 71 %.
Mer enn én av fem – 21 % – ville foretrekke autoritært styre under visse, uspesifiserte omstendigheter. Andelen var høyest i Italia med 24 % og lavest i Tyskland med 15 %. I Frankrike, Spania og Polen var andelen 23 %.
Nesten én av ti i alle landene sa at de ikke brydde seg om regjeringen var demokratisk eller ikke, mens 14 % ikke visste eller ikke svarte.
En av de som har arbeidet med studien forteller: «Blant mennesker som ser seg selv som politisk til høyre for sentrum og føler seg økonomisk svekket, synker støtten til demokratiet til bare én av tre. Demokratiet er under press, både fra innsiden og utsiden.»
Undersøkelsen ble gjennomført i april og mai. Mer enn 6.700 personer i alderen 16–26 år i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Hellas og Polen svarte på den niende årlige undersøkelsen fra YouGov-instituttet for Tui-stiftelsen, som finansierer prosjekter for ungdom i Europa.
48 % er bekymret for at det demokratiske systemet i deres eget land er i fare, inkludert 61 % i Tyskland, hvor økonomien – Europas største – er svak og høyreekstreme krefter har gjort betydelige innhogg, delvis drevet av økt støtte fra unge velgere.
Donald Trumps tilbakevending til Det hvite hus, Kinas fremvekst og Russlands fullskala invasjon av Ukraina har i respondentene oppfatning ført til at makten har flyttet seg bort fra Europa, og bare 42 % regner EU blant de tre viktigste globale aktørene.
USA ble av 83 % sett på som en del av makttrioen, fulgt av Kina med 75 % og Russland med 57 %.
Økende polarisering driver også unge europeere til de ideologiske ytterkantene sammen med sine eldre, men det har også oppstått et markant kjønnsmessig skille i prosessen.
Nesten én av fem – 19 % – beskrev seg selv som politisk til høyre for sentrum, opp fra 14 % i 2021, mens 33 % kalte seg sentrumsorienterte, 32 % venstreorienterte og 16 % uten noen politisk tilhørighet.
Kvinner i Tyskland, Frankrike og Italia identifiserte seg i større grad som progressive enn for fire år siden, mens unge menn i Polen og Hellas har blitt mer konservative i samme periode.
Støtten til strengere innvandringsrestriksjoner har økt over hele linjen siden 2021, fra 26 % til 38 %.
De fleste unge europeere uttrykte håp om EUs potensial, og to av tre støttet overveldende at deres land skulle forbli i unionen hvis det fortsatt eksisterte. Men 39 % beskrev EU som ikke særlig demokratisk, og bare 6 % sa at deres egne nasjonale regjeringer fungerte godt, med lite behov for vesentlige endringer.
Mer enn halvparten – 53 % – mente at EU var for fokusert på detaljer og trivielle saker. De ønsker at unionen skal ta tak i de høye levekostnadene, styrke forsvaret mot eksterne trusler og skape bedre vilkår for bedrifter for å forbedre økonomien.
