Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Lars Singsdal
Kulturministeren vil bekjempe desinformasjon, noe som kom klart fram i regjeringens strategi publisert sist måned. Dette inkluderer tiltak for å styrke redaktørstyrte medier, og geleide unge i retning av disse.
Blant unge anses unge menn som «ekstra utsatt for desinformasjon» som det heter. Det skilles også mellom redaksjonelt innhold på den ene siden, og desinformasjon på den andre siden. I denne sammenhengen faller innhold fra individuelle, frie skapere under paraplyen «desinformasjon». En forutsetning som tas her, er at redaktørstyrte medier i større grad snakker sant, løfter fram relevante, viktige saker og bidrar til demokratisk motstandskraft. Sikkert pent og ryddig, men er dette virkelig tilfelle? På hvilken måte bidrar redaktørstyrte medier bedre for et informert, reflektert folk?
Jeg kan ikke uten noe større grunnlag påstå at redaktørstyrte medier sprer desinformasjon, og det er heller ikke tanken. Medienes evne til å skjule og ignorere saker de ikke liker, er minst like skadelig. Dette er ikke et unikt norsk problem.
I Storbritannia tok det flere tiår før regjeringen under Keir Starmer omsider åpnet en etterforskning av Grooming-gang-skandalen, et stykke av britisk historie som for mange virket for ille til å være sann.
Og det var ikke før presset fra uavhengige tredjeparter (særlig Elon Musk) ble for stort, at Starmer åpnet etterforskningen. Et liknende tilfelle gjelder de nå vel-dokumenterte bonde-drapene i Sør-Afrika. Selv om de utgjør en veldig liten andel av totalt årlig drepte i Sør-Afrika, gjør de geografiske distansene som drapsmennene må tilbakelegge at det er liten tvil om drapenes motiv og overlegg. Før drapene ble løftet av Musk, Trump og respekterte medier som Spectator og PBS, var dette temaet taushetsbelagt, nå er det allmennkunnskap.
I tillegg har vi for tiden enorme mengder kriminalitet, og videoer av dette sirkulerer det mye av i sosiale medier. Likevel velger redaktørstyrte medier flest å unngå, bortforklare eller dysse ned disse, trolig siden videoene oftest gir et uflatterende bilde av ikke-vestlig ungdom. På den andre siden fortsetter de å trykke nesten daglige anti-Trump-rant, så vel som andre innlegg fra skribenter de er minst 80-90% enige med.
Så det levner ingen tvil om at redaktørstyrte media tar konstant skivebom, men hva med de uavhengige skaperne? Først og fremst de yngre vender seg mot slike alternative medier. Er det noen grunn til å tro at unge nordmenn er dårligere til å filtrere bort usannheter enn de eldre?
Tvert imot vet vi at unge er mer kompetente når det kommer til å oppdage svindel eller skille mellom KI og ekte. Den eldre garde har som kjent mer tillitt til redaktørstyrte medier. En konsekvens vi ser alt for ofte er da at man fokuserer veldig mye på fjerne problemer ute i verden, og nærmest neglisjerer de problemene som finnes på gata her hjemme i Norge. Alternative medier klarer derimot å opplyse om disse.
De politiske meningene til redaktørene og redaksjonsansatte er med på å forme dette problemet, for de reflekterer ikke befolkningen. Ifølge en undersøkelse gjort av Nordiske mediedager i fjor, kommer det fram at Høyre og Ap dominerer blant redaktører, og hele 2/3 ville stemt enten Ap, H, V eller SV.
Bare en prosent av redaktører stemmer Frp, kom det og fram. Av egen erfaring vet jeg også at det er umulig for en kritisk røst på høyresiden å komme til i de fleste norske redaksjoner Bare de som har «riktige meninger» kan regne med å slippe til i redaksjoner som Aftenposten, Nettavisen og VG.
Tilbake til regjeringen. Kulturdepartementet gav nylig ut Friele-prisen til to transaktivister, disse mottok en halv million skattepenger hver. Penger som kunne gått til politi, som jobber på spreng for å verne oss mot såkalte «svenske» gjengkriminelle.
De går i stedet til noen som jeg vil våge å påstå på ingen måte kjemper mot desinformasjon, om noe så fremmer de det. Nå vil regjeringen, med sitt trøblete forhold til sannhet og løgn, detaljstyre ytringer i enda større grad enn redaktørstyrte medier allerede gjør. Myndighetene vil skjule og tauslegge de som de mener sprer misinformasjon. Dersom redaktørstyrte medier ikke dekker det, så «forekommer det nemlig ikke».
I september er det valg. Uten en sterk avvisning av denne regjeringen vil både frihet og trygghet vike for Jafferys politisk korrekte INGSOC-baserte sannhetsdepartement. Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre til å stemme på et reelt opposisjonsparti (typ Frp, Konservativt) og ikke et av partiene som har kjempet aktivt for å ta fra deg retten til selvforsvar, frie ytringer, lave levekostnader og til å leve i et trygt land.
Stem på noen som setter deg foran staten foran seg selv. Frihet er aldri mer enn en generasjon unna å forsvinne (Reagan). I vårt tilfelle kan det være snakk om en halv.
