Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Uten Filter publiserte nylig en artikkelen Norgesdemokratenes invitasjon av AfD-politiker til Norge får oppmerksomhet om at avisen Klassekampen» og en ansatt ved HL-senteret uttalte seg om det tyske partiet AfD og Norgesdemokratenes konferanse om repatriering av asylsøkere.
Klassekampen trakk frem et av de mange ordene de har gitt nytt innhold, nemlig rasisme. Klassekampen skriver:
På en «remigrasjonskonferanse» ønsker Norgesdemokratene at det tyske, høyreradikale partiet AfD skal dele sin politikk. Rasismeforsker Cora Alexa Døving advarer om at partiet kan ha fascistiske mål.
Hva en «rasismeforsker» egentlig er, vet jeg ikke, men jeg mistenker at det handler om å legitimere, under dekke av vitenskap, den marxistiske tesen om at mislykkede samfunn, særlig i Afrika, skyldes «den hvite mann». Mistanken min forsterkes av at den nymarxistiske mediebedriften NRK bruker begrepet «omvendt rasisme» om det som foregår i Sør-Afrika.
Jeg ser at Cora Alexa Døving fra HL-senteret har studert religionshistorie – en utdannelse som sikkert kan brukes til mangt og meget. Når det gjelder HL-senteret, undrer jeg meg over hvorfor de også kaller seg Holocaustsenteret. Holocaust er et gresk ord som på norsk betyr brennoffer.
HL-senteret fremstår som mest opptatt av å legge til rette for islam og Det muslimske brorskapet. Å brenne «syndere mot Allah» finner vi i islam. Se for eksempel brenningen av den jordanske piloten utført av IS. IS deler samme ideologi som Brorskapet.
AfD er et parti som har vokst fordi CDU/CSU har flyttet seg mot venstre under Merkel, noe som har skapt et stort rom for AfD. Så langt mot venstre at de har tatt vinden ut av seilene til SPD.
Klassekampen og norske «antirasister» har ingen problemer med Die Linke, som er en fortsettelse av kommunistpartiet i DDR, eller Die Grüne, som også har solide røtter i marxismen. Kanskje er det slik at når vi lar «de ranke og røde» definere verden, kan vi si med Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
Slik er det når «de ranke og røde» bruker ordet fascisme. Jeg legger merke til at gamle, velkjente ord nå får nytt innhold, særlig ord som vekker negative følelser. Et slikt ord er «deportasjon».
Når politikere som ønsker å verne nasjonalstaten vil repatriere flyktninger, hentes ordet deportasjon frem. Døving fra HL-senteret bruker ordet rasisme, noe Klassekampen omfavner.
Mener virkelig Døving og Klassekampen at Flyktningkonvensjonen er rasistisk? For Flyktningkonvensjonen bygger på asyl der vilkårene er oppfylt, et midlertidig opphold og deretter repatriering. Dette er godt beskrevet av en av våre fremste folkerettsjurister, Hanne Sophie Greve, i en tidligere kronikk.
Jeg siterer noe av det hun skriver:
Repatriering er hovedløsningen
En flyktning har krav på asyl. Dette er imidlertid per definisjon et temporært eller tidsavgrenset opphold utenfor egen stat. Asyl har man krav på så lenge man fortsatt har begrunnet frykt for urettmessig forfølgelse, eller det kan være livsfarlig å returneres til eget land. Man kan, ikke helt treffende, men likevel med en viss relevans, sammenligne asyl med sykehusopphold – nødhjelp etter behov.
De to hovedbegrepene i flyktningretten er derfor asyl og repatriering – det siste betyr retur til eget land. Etter andre verdenskrig returnerte store folkemasser til land de hadde måttet forlate i diktaturenes tid. Norske flyktninger kom for eksempel hjem fra Sverige, Storbritannia og andre land. Repatriering er hovedløsningen for verdens flyktninger.
Ingen flyktning har krav på gjenbosetting
Fordi de fleste store flyktningkrisene i nyere tid har utspilt seg utenfor Europa og den vestlige verden, har det, i tillegg til ordningen med asyl som en flyktning har krav på og repatriering som et asylland kan iverksette når det er trygt, utviklet seg en ordning med gjenbosetting i tredjeland.
Ingen har krav på gjenbosetting
Gjenbosetting innebærer permanent opphold i et nytt land. Ingen flyktning har krav på gjenbosetting, men en ordning med gjenbosetting har likevel utviklet seg i henhold til gjenbosettingslandenes interne beslutninger. Gjenbosetting hviler på nasjonal lovgivning og er således opp til nasjonalstaten å definere.
Store land har alltid sett seg tjent med å «støvsuge» flyktningesituasjoner for å tilby gjenbosetting til mennesker med særlige evner og ferdigheter – samt spesialarbeidskraft som landene har trengt.
USA har hatt en egen gjenbosettingsordning for spedalske. Norge har tradisjonelt også tatt imot «kvoteflyktninger» med særlige, ofte medisinske, behov. Gjenbosetting er også brukt for å avlaste land som gir store grupper av flyktninger asyl. Flyktninger kan ikke velge
Det Klassekampen og Cora Alexa Døving kjemper for, er «gjenbosetting», noe som har vært praktisert av skiftende norske regjeringer. Som folkerettsjuristen Greve skriver, har ikke gjenbosetting juridisk grunnlag i Flyktningkonvensjonen.
For å si det enkelt: Det Døving og Klassekampen påstår, er juridisk tøv. Intet mindre.
Å sende hjem mennesker som ikke lenger oppfyller vilkårene for asyl, er helt i samsvar med Flyktningkonvensjonen. Å kalle AfD et fascistisk parti er å bruke Stalins definisjon av fascisme og har ingenting med egentlig fascisme å gjøre. Påstanden avslører manglende kunnskap om politisk ideologi. Slik deres bruk av ordet rasisme utelukker den rasismen man blant annet ser i Sør-Afrika.
