I en NTB-melding gjengitt av en rekke norske aviser, deriblant VG, så får vi vite at «tysk sikkerhetstjeneste får fortsatt omtale partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som en «høyreekstrem gruppe».»
Meldingen minner om at både AfD og ungdomspartiet deres ble klassifisert som mulige ekstremistgrupper i en vurdering fra den føderale tyske sikkerhetstjenesten BfV. Denne klassifiseringen gir etterretningstjenesten fullmakt til å overvåke partiet på inngripende vis.
Les også: Ansiktene til ytringsfrihetens fiender i Tyskland.
Alternativ for Tyskland har avvist dette, og har gått rettens vei i kampen mot vurderingen. Nyheten nå er at de ikke har fått medhold i saken av den administrative domstolen i Köln samt at en høyere rettsinstans i Münster har avvist en anke med begrunnelsen at det angivelig var tilstrekkelige indisier som antydet at partiet jobbet for å svekke den frie og demokratiske orden.
Deretter gitt saken videre til en føderal administrativ domstol i Leipzig, som tirsdag denne uken avviste AfDs anke.
Disse opplysningene gjengis av NTB – og de andre norske mediene – helt kritikkløst, nærmest litt triumferende. Rettens kjennelse presenteres som om det var et sannhetsbevis på hva AfD egentlig er.
Men finnes det ett eneste seriøst menneske, med et minimum av kjennskap til det politiske systemet i Tyskland, som tror at disse politiske legitimeringsorganene ikke vil godkjenne alt hva det tyske establishmentet måtte ønske?
Selvfølgelig frifinner de seg selv. Og dømmer sine motstandere.
Dette handler om makt. Ikke om rett.
Men det er Alternativ for Tyskland som har de tyske velgernes støtte. I et demokrati er det til syvende og sist det som betyr noe.
