Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Alt vi ser og alt vi ikke ser i denne verden er bygget opp av atomer som har hektet seg til hverandre. Hvordan de hekter seg til hverandre, eller om du vil hva atomklumpene danner, beror på DNA.
Det er vårt DNA som styrer alt. DNA styres også av det som kalles epigenetikk. Vi mennesker har det til felles med Vänern at vi består for det meste av vannmolekyler.
Mellom atomene og mellom galaksene og planetene er det stråling. Den mest kjente er elektrisitet. Elektrisk stråling påvirker oss mennesker, ikke minst våre følelser.
Kvinner har XX kromosom og skiller seg derfor fra menn som har XY. I alle store populasjoner er det avvik fra det flertallet. Ytterst små avvik i DNA kan utgjøre store individuelle forskjeller og store forskjeller mellom grupper. Alle aper tilhører gruppen ape, men det er store gruppeforskjeller ved utseende og gemytt.
Kvinner er i langt større grad styrt av sine følelser enn menn. Her ser jeg vekk fra avvikene, det unormale. Kvinner har også en annen egenskap menn i sin alminnelighet ikke har. Kvinner er mer tiltrukket av det fremmede, det eksotiske. Kanskje er dette en egenskap som er utviklet gjennom generasjoner for å unngå innavl?
Norsken i programposten har i diverse podcaster blottlagt sin affinitet til ekstrem religiøsitet og ideologi. Noen mennesker er slik at de søker en lære, en ideologi, som gir dem svarene de søker for å kunne leve «det rette liv». De søker læren som forklarer dem det uforklarlige og forteller dem i detalj hvordan de skal leve sine liv.
I Norge kjenner vi pietismen som de danske kongene gav oss. Fra politisk ideologi kjenner vi marxismen, fascismen og nasjonalsosialismen. De to første har felles røtter i tankene til Kant og Hegel. Den siste er en blanding av tysk junkerkultur og tankespinnet til fru Blavatsky, men også marxismens tanke om en altomfattende stat.
Ved inngangen til 1970-tallet bredte ideologien til nymarxismen seg i Vest- og Nord-Europa.
Ideologene bak tilbød seg å forklare oss arme mennesker det som ideologene mente vi ikke selv evnet å forstå. Ikke minst den marxistiske feminisme kom seilende opp fra intet. Tanker tenkt av pussige kvinner som sovjeteren Alexandra Kolontoi og pariserinnen Simone De Beauvoir spredte seg blant dem deres DNA hadde gitt sterke følelser. Kolontoi forlot sine barn for å ofre seg for «saken».
En handling ofte hyllet i religiøs og ideologisk tenkning. De Beauvoir levde etter den nymarxistiske tesen om at det borgerlige ekteskap er roten til kvinners undertrykkelse. Etter 1970 har kvinner og det feminine sinn tatt mer og mer over ideologien i Vesten.
En naturlig konklusjon i den nymarxistiske feminisme er at Vesten og i særdeles Vestens menn er roten til alt ondt i denne verden. Skal vi alle få bedre samfunn og ikke minst «rettferdighet» må Vestens tanker og alt dets vesen fjernes og erstattes med det rene, det som ikke er unnfanget i synd.
Hva som er «synd» kan de nymarxistiske ideologer fortelle oss. De har omdefinert hvilke ord og handlinger som er tabu.
Nymarxismen søkte etter andre som ønsker at Vesten og Vestens tradisjonelle menn skal opphøre. Etter dem som vil fjerne europeisk tenkning fra vårt kollektive minne.
De fant det i islam. Denne ideologien som siden 600-tallet har kjempet mot «det kristne Roma». Denne ideologien som ved sverd erobret tredjedeler av den kristne verden og gjorde befolkningen til muslimer, som betyr de som underkaster seg islam. Da Khomeini og hans apostler ble fløyet til Teheran av Vestens ledere i 1979 jublet nymarxistene og strømmet etter.
Sammen skulle det skape et samfunn fullstendig uten europeisk tankegods. De stakkars kvinner med tiltrekning til det eksotiske forsto ikke noe før de fikk sin hijab festet med sikkerhetsnål i pannen.
I sin iver etter å knuse Vesten fant også nymarxistene en alliert i sunnimuslimsk jihadisme, særlig i Det muslimske brorskap som også vil fjerne Vestens tanker og tenkere. Pussige politikere som Oluf Palme fikk med seg andre politikere på at nå skulle de europeiske nasjonalstatene dekonstrueres og bli multikulturelle og multietnisk.
Senere ble dette utvidet til at ekteskap ikke bare var mor, far og barn, men alle slags tenkelige og utenkelige samlivskonstruksjoner. Det som siden Romerrikets fall hadde blitt kalt seksuelle avvik ble løftet frem og fikk eget flagg.
Barnehagene har siden Kolontois dager vært et nyttig sted for ideologisk skolering. Nå fikk talskvinner av alle kjønn fri tilgang til barnehagene. De som nekter å heise flagget og klappe for «mangfold» blir nektet «en plattform» eller stilt i den digitale gapestokken. Nå arbeides det i Norge for at man får straffebud mot ytringer som strider mot nymarxismens ideologi.
Alle samfunn jeg kjenner til har hatt en religion av ett eller annet slag. Der en religion har blitt nedkjempet har en ny fylt opp vakuumet.
Nå når nymarxismen har fått innpass også blant de skandinaviske biskoper er det Muhammeds lære som skal fylle vakuumet. Denne pussige læren som er en samling av apokryfe skrifter skrevet på det utdødde språket syrisk de første hundreår AD, for så å bli oversatt til arabisk på 600-tallet AD.
Den mesopotamiske måneguden Sin som på arabisk kalles Al-Lah hylles rundt om i skandinaviske kirker. Mennesker fra mislykkede samfunn på andre kontinenter strømmer til Europa. Straks deres båter støter mot stranden står nymarxistene med gratisbillett til den europeiske velferdsstaten.
De mest radikale kvoterer fremmede fra mislykkede samfunn inn i politikken og i media.Salig er de enfoldige for himmelriket er deres heter det i en religion som også biskopene motarbeider.
Det kan neppe være tilfeldig at Sverige er representert i programposten ved en marxistisk feminist, Danmark ved en med navn hentet fra muslimsk kultur og Norge ved en kvinne med røtter i pietismen som forsøker å forklare oss at hun den gang tok feil, men nå ser lyset.
Sic transit gloria Europa.
