Les Kristians forfatterprofil med alle hans artikler.
Fred og Rettferdighet (FOR), ledet av Marielle Leraand, har markert seg som et parti som løfter viktige spørsmål om fred, særlig gjennom sin klare og prinsippfaste motstand mot Ukraina-krigen, blant annet i NRK Debatten.
Deres kritiske blikk på NATOs rolle og USA-ledede kriger treffer en nerve hos mange, og deres stemme fortjener en talerstol på Stortinget. Likevel sliter FOR med en utenrikspolitikk som ofte fremstår som idealistisk til det uansvarlige.
I kontrast står Norgesdemokratene (ND), Norges første fredsparti, som tilbyr en mer balansert og helhetlig politikk som alltid setter Norges sikkerhetsinteresser først.
FORs utenrikspolitikk: Idealisme uten strategi?
iNyheters Ole Asbjørn Ness hadde nylig et interessant intervju med Leraand:
Her utdyper Marielle Leraand FORs syn på Norges internasjonale relasjoner. FOR ser USA som en imperialistisk makt i tilbakegang, med sine «917 militærbaser» som et symbol på global dominans.
Leraand ønsker å bryte diplomatiske og politiske forbindelser med USA. Overfor Tyskland er kritikken mildere; hun har ikke uttrykt et ønske om å bryte diplomatiske forbindelser, men nekter å sette sine bein i den tyske ambassaden eller delta i tyske arrangementer.
Når det gjelder Israel, fordømmer FOR landets handlinger som folkemord, krever boikott, deinvestering og sanksjoner (BDS), og støtter palestinsk motstand uten å fordømme grupper som Hamas.
FORs visjon er en multipolar verden der nasjoner handler fritt uten stormaktsdominans, en fornuftig visjon. De analyserer korrekt Ukraina-krigen som en USA-ledet stedfortrederkrig mot Russland, der våpenleveranser forlenger lidelsene. Så langt, så bra.
Men idealismen strekker seg til deres oljepolitikk, der FOR vil stanse oljeleting på norsk sokkel for å prioritere fattigere lands utvikling, en uansvarlig politikk som vi kan lese mer om på partiet-for.no/politikk.
Norgesdemokratenes fredspolitikk: Norge først
Mens FORs radikale tilnærming ofte mangler praktisk forankring, tilbyr Norgesdemokratene (ND) en prinsipiell, men pragmatisk utenrikspolitikk som prioriterer Norges strategiske sikkerhetsinteresser.
ND profilerer seg som Norges første fredsparti, med en konsekvent vekt på diplomati som landets fremste forsvar, særlig i Arktis, der et avklart forhold til Russland er avgjørende for stabilitet som vi kan lese om i programmet hvor de skriver om Forsvars- og sikkerhetspolitikk.
I motsetning til FOR, som ønsker å distansere seg fra USA, anerkjenner ND USAs betydning som Norges hovedallierte i NATO, men understreker at dette er et gjensidig forhold der Norge også er strategisk viktig for USA, særlig i nordområdene.
ND foreslår å gjeninnføre selvpålagte restriksjoner fra den kalde krigen, som forbud mot atomvåpen og utenlandske baser på norsk jord, for å redusere spenninger med Russland uten å bryte NATO-samarbeidet.
NDs programpunkt 4.5, Nei til deltakelse i utenlandske kriger og intervensjoner, reflekterer en dyp skepsis til USA-ledede kriger. Fra Libya, der Norge slapp 588 bomber i 2011 og etterlot landet i kaos preget av militsstyre og menneskehandel, til Afghanistan, der Talibans tilbakekomst markerte en fiasko, har disse krigene verken spredd demokrati eller styrket NATO.
ND ser slike intervensjoner som et utslag av «hovmod, inkompetanse og liten innsikt i kulturelle forskjeller», og mener de neglisjerer Forsvarets hovedoppgave: å beskytte Norges grenser.
Ideelt sett burde det ha blitt fredsforhandlinger for Ukraina, men det er absolutt intet som tyder på at Russland vil godta noen fredsavtale som ikke ivaretar deres sikkerhetsbehov.
I artikkelen Ukraina må akseptere fred for å unngå total kapitulasjon på Uten Filter, kan vi lese at Amund Osflaten, hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen sier vi må innse at Ukraina har tapt; alternativt må vi gå til direkte krig mot Russland.
NDs fokus på diplomati står i kontrast til FORs ensidige avstand fra USA, som undervurderer NATOs gjensidige avhengighet og etterlater Norge uten en troverdig sikkerhetsstrategi.
ND støtter også et samarbeid med partier som Alternativ für Deutschland (AfD), som de ser som en kraft for en fredsorientert tilnærming til Russland og remigrasjon i Europa.
Husk også Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse i Oslo 16. august.
I USA heier ND på MAGA-bevegelsen, som representerer nasjonalistiske verdier som setter «America First», i motsetning til tradisjonelle republikanere i lomma på det militær-industrielle komplekset.
Når det gjelder Israel, har ND fjernet eksplisitt støtte fra sitt program, men understreker at vi selvfølgelig ikke skal bryte diplomatiske forbindelser, i motsetning til FORs radikale linje.
Snubletråder for FOR: Fra idealisme til uansvarlighet
FORs utenrikspolitikk, som artikulert av Leraand, har en klar ideologisk kjerne, men lider av flere snubletråder. Deres ønske om å bryte diplomatiske forbindelser med USA, og deres skeptiske holdning til Tyskland, kan bli oppfattet som ekstreme posisjoner som ignorerer realpolitikkens realiteter.
USA er Norges hovedallierte, og et brudd ville isolere Norge sikkerhetspolitisk og økonomisk i en tid med globale spenninger. ND viser at man kan kritisere amerikansk imperialisme uten å kutte bånd som er avgjørende for Norges sikkerhet.
FORs holdning fremstår som en overdose av idealisme, kanskje litt for mye Möllers tran – som risikerer å svekke Norges posisjon uten en troverdig alternativ allianse.
FORs anseelse er også svekket av interne utfordringer. Tapet av profiler som Glenn Diesen, som trakk seg fra FORs valgkamp og ba folk om ikke å stemme på ham, signaliserer intern uenighet og har skremt bort moderate velgere.
I artikkelen Kritisk til narrativet om at mer våpen fører til hurtigere fred i Ukraina skriver Øystein Steiro at han fremstår som et godt alternativ for velgere i Akershus som deler FORs skepsis, men ønsker en mer pragmatisk linje.
Videre har FORs ungdomsleder skadet partiets troverdighet, som vi kan lese om i Uten Filter artikkelen Ungdomslederen i Partiet FOR hyller Nord-Korea, Sovjetunionen og kommunismen. Dette forsterker inntrykket av at store deler av FOR står for en radikal og urealistisk politikk.
FORs oljepolitikk, som innebærer å stanse oljeleting på norsk sokkel for å prioritere fattigere lands utvinning partiet-for.no/politikk, er økonomisk uansvarlig for et land som finansierer velferdsstaten med oljeinntekter.
NDs program, derimot, balanserer nasjonal suverenitet med økonomisk realisme, og tilbyr en mer helhetlig politikk som alltid setter «Norge først».
Forfatteren skriver for Uten Filter og er tillitsvalgt for Norgesdemokratene, samt kandidat til Stortingsvalget i flere fylker. Han er likevel ikke en talsmann for partiet.
