Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jerfr
Tilgi den du har gjort urett og bær ikke nag til han
Les mer:
- Suite no. 01
- Suite no. o2
- Suite no. 03
- Suite no. 04
- Suite No. 05
- Suite No. 06
- Suite No. 07
- Suite No. 09
- Suite No. 10
- Suite No. 11
- Suite No. 12
- Suite No. 13
- Suite No. 14
- Suite No. 15
Suite No. 08
Myndighetenes oppgave, eneste oppgave, er å ta vare på sitt folk, og ikke bruke all energi og rest-vett på terrororganisasjoner og fiender av landet.
Da dansk politi i 1993 arresterte tre egyptere i Jylland, fant de hos en av de arresterte, Mohamed Shaaban Hassanei, en tosiders asylsøkermanual laget av terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya. Manualen gav gode råd til medlemmer som skulle søke asyl i europeiske land. Der het det at man skulle oppgi medlemskap i terrororganisasjoner. De tre egypterne fortalte derfor danske innvandringsmyndigheter åpent at de hadde en kriminell fortid i voldelige terrorgrupper, og fikk umiddelbart innvilget opphold.
Det er ikke bare språket og diftongene som er vanskelig å fatte hos våre brødre i Danmark. I sin bok «Truslen indefra – De danske terrorister» bekreftet forfatter og journalist Morten Skjoldager at dette foregikk.
Den avsindige asylpolitikken er en av grunnene til at Danmark fikk et stort islamistmiljø med militante medlemmer, mener forfatteren. Danmark har i løpet av de siste 20 årene tatt imot ettersøkte jihadister kjent som voldelige fanatikere i sine respektive hjemland, og derfor sliter landet med et radikalt islamistmiljø som planlegger terror og som har verdensomspennende bånd blant annet til al-Qaida – og Norge.
En voldtekt eller voldelig seksuelt overfall pleier å hjelpe på gangsynet til de det går ut over, og får ofrene til å se på tilreisende englebarn med nye øyne. En høvelig bratt læringskurve, men naboen lærer ikke før hun selv, eller datteren, eller sønnen, er rammet — fram til da opplever de bare et fargerikt fellesskap, og ser ikke den snikende utskiftningen av befolkningen som finner sted, og som vil gjøre tilværelsen til et helvete for våre barn og etterkommere.
Islamistene æres-dreper egne døtre og søstre, uten å blunke, og vi sitter som katatoniske fjols og gjør det samme med våre etterkommere – på typisk feigt, passiv-aggressivt norsk. Våre forfedre må rotere i sine graver over hva folket er blitt, og over vissheten om at de snart blir valset over av ferske islamske graver, hvis ikke invaderende islamister ordner det på andre måter. Leser at i det vestafrikanske landet Sierra Leone har en ny trend tatt over i produksjonen av narkotiske stoffer for det Europeiske markedet– Kush, også kjent som Spice K2. Et syntetisk narkotisk stoff som etterligner THC i cannabis. Det omtales som et zombie dop som tar brukeren bort fra virkeligheten, og inn i en katatonisk tilstand. Dopet er relativt billig å produsere. Blant virkestoffene finner vi cannabis, Fentanyl, tramadol og formaldehyd. For virkelig å sprite opp dopet har de nå begynt å tilsette bein fra mennesker. Landets iQ-elite fant ut at svovel fra menneskebein gir følelsen av å være ruset når det tas i store mengder, og siden det europeiske markedet synes umettelig – er det grei valuta når de ankommer. Og når de først er her har de tilgang til plenty av kirkegårder, for de har testet og funnet ut at bein fra vantro gjør samme nytten, så nå kan de vantro få nyte sine egne forfedre. Hvis ikke våre myndigheter drister seg til å be politiet beskytte våre kirkegårder så lenge Norge er Norge – hvis ikke en slik anmodning kommer inn under hatefulle ytringer – og et angrep på englebarnas religion og kultur.
I mellomtiden kan våre velpleide kirkegårder være passende arenaer for våre æresgjesters picnic-utflukter, hvor de kan nyte sin halal til ræmjing fra nærmeste minaret, mens de tramper over de som gav landet videre til oss i bedre forfatning enn de selv fikk det servert – og setter kaffekannen på flotte serveringsbord i ren marmor, som tåler litt søl.
Maiwand Rahyab ved Afghanistan Institute for Civil Society frykter at det er en oppskrift på katastrofe hvis Europa sender alle flyktningene hjem til sine egne. Dette bør Europa lytte til, for disse vet hvilke typer som stakk til Vesten.
Alt som skiller dem fra dyrene blir skåret og slått ut av hodet på barna før de får vokse opp, av mødre, fedre, onkler og tanter som hater dem like mye som de hater seg selv, fra før de er født. Disse grønnsakene forventer vi skal utvikle menneskelige trekk bare ved å krysse noen landegrenser.
Med utgangspunkt i 500-tallet har de klart det kunststykket å ikke bare stagnere, men å degenerere seg selv til et sted mellom planter og kvastfinnefisk på femtenhundre år, og har foreløpig endt opp som universets evige og ultimate ynkelige tapere på alle kjente og ukjente skalaer. Som patetiske klovner vagger de gjennom gatene. Med ekko i hodet og tomme blikk, vifter de med det eneste de har bidratt med i utviklingen av menneskeheten – kniver. Disse knivene bruker de så flittig til å vise kjærlighet og hat mot hverandre, og til å drepe alle som viser initiativ i egne samfunn, enten det er døtre, sønner eller mødre for den saks skyld – før de strømmer til vesten for å drepe de som bevitner deres miserable hunger etter vestlig liv og iphoner. De skjønner at den evolusjonen som kan gjøre dem i stand til å leve et sivilisert liv tar minst et par generasjoner, fra den eventuelt starter. I mellomtiden kjører de til veis ende hele taperens repertoar.
– Det synes som at antallet jomfruer de skal møte i himmelen avhenger av hvor mange hoder de har skåret av på jorden. Kanskje det er en jomfru for en voksen mann, to for en kvinne og tre for hvert barn de skjærer hodet av.
En migrant som selv bodde i Spania, hvor han var lovlig innvandret, arbeidet og bidro – mente at bare en av hundre migranter fra MENA-området, Midt-Østen og Nord-Afrika, var kapabel til å bo og innrette seg i Vesten – uten å havne utenfor samfunnet fra dag én, fordi de var kjemisk renset for vilje til å bidra selv til deltagelse og integrering. De kom for å sitte og bli matet mens de pønsket, i stedet for å bytte ut kniven med rørtang. Tiden som ikke gikk med til å gråte for å få oppholdstillatelse, ble brukt til å holde helvete med de vantro svina som matet dem. Han mente at migranter først burde kvalifisere for at de var i stand til å bo i Vesten, før de får oppholdstillatelse, men frøken Spjåk på DU og fjolset i AP vet bedre.
En journalist fra Østerrike, som også er antropolog, forventet på sine mange reiser i Midtøsten å bli spurt om hvorfor Vesteuropeere var så snille og generøse, men opplevde i stedet å stadig ble spurt om hvordan Vesteuropeere kan være så naive. Han fortalte at migranter til Tyskland kaller etniske tyskere opfa, som betyr ofre, og henviser til at dette er folk som er så naive at de er veldig lette å utnytte til hva som helst du måtte ønske.
Kineserne har utviklet en ny term for å beskrive Vesteuropeere, og kaller oss Byitswa – som bokstavelig kan oversettes med «Gode mennesker», men kineserne legger i begrepet at dette er mennesker som er utrolig naive fordi de ønsker så sterkt å fremstå som mennesker med en høyere moral enn alle andre. Spot on, som de sier på nynorsk.
De forente arabiske emiraters utenriksminister kom med denne prediksjonen til Europa. «Det vil komme en dag da vi vil se langt flere radikale ekstremister og terrorister komme ut av Europa på grunn av Vestens mangel på beslutningstaking, deres anstrengelser for å være politisk korrekt, og antagelsene om at de kjenner Midtøsten, og islam, langt bedre enn vi gjør. Jeg beklager, men det er ren uvitenhet og mangel på sunn fornuft.»
Igjen, spot on.
Det er ikke slik at folket i Vesten er så naive i forhold til migrantene som velter inn, for de ser hva de ser – og hva som følger i muslimenes blodige sandalspor, men de agerer som idioter fordi de – som kineserne påpeker, ønsker så sterkt å fremstå som mennesker med en høyere moral enn alle andre. Dette behovet er patologisk, og så sterkt at de blir blinde for at de slik raserer Fedrelandet for alle etterkommere – for all fremtid.
Samtidig er de grenseløst naivt lojale mot egne myndigheter, som de er overbevisst om vil det beste for eget folk, til tross for at de ser hvordan de ruller ut løperne for pakket, på oppdrag for sjanglende byråkrater i Brüssel. Våre såkalte valgte representanter er allerede så byråkratiserte, at de har vesentlig mer til felles med byråkratene i Brussel enn med eget folk. Og som om ikke det er nok, jobber de iherdig for at topp-politikerne ikke skal velges av folket, men av sitt eget rølp, for å sette ytterligere fart på ferden vekk fra velgerne.
Hvis du vil se en høydare innen naivitet, look to Tromsø. Hvis du vil bo der, kan du søke etter arbeid, og hvis du kvalifiserer og får arbeid. har du plattformen for a flytte til byen. Da starter arbeidet med a finne seg husrom, gjerne noe midlertidig i starten.
Eller du kan gjøre det islamistisk – og spille på idiotenes naivitet. Kjøpe, eller stjele, en sovepose og legge deg på gata, helst på et sted i nærheten av byens avishus, hvor såkalte journalister passerer, og kan hjelpe deg med trinn II, en gedigen og tåredryppende annonse.
Hello Tromsø, her er jeg. Ta vare på meg, skaff meg arbeid og hus – helst i motsatt rekkefølge.
Sammen med sine trosbrødre i stedets moske, streker de så ut planen videre, samtidig som moskeen vil holde en sverdlengdes avstand til trosfellen – til planen er fullført. De vasker han, men kan ikke gjøre mer, for det vil ødelegge opplegget, så sender de han til byens bibliotek på utstilling. Avisens annonsering, og bilder av islamisten i sovepose på gata, og i byens bibliotek, er nok til å få skadedyrene til å kravle ut av trevirket på byens rådhus for å vise rynket panne til avisens kamera, som selvfølgelig stiller sterkt opp til egenprodusert sensasjon.
Ola og Kari Nordmann erstatter bildet av taperen i speilet med et velvoksent islamistisk ankerbarn, og forferdes over hva han må gjennomgå, og noen tilbyr å dele pensjonen med seg selv – jeg mener islamisten, før de springer på badet og speider etter om det ikke er dukket opp en glorie over hodet – eller iallfall en antydning.
Den eneste som ikke er malplassert i dette bildet, er islamisten – som er kynisk og kirurgisk plassert i naivitetens høyborg.
Neste trinn er akk sa forutsigelig. Noen etniske blir flyttet, og gjerne splittet – de var gamle og ville sikkert bli skilt snart, naturlig, uansett – og vips, en kommunal bolig ble klargjort. Det blir ordnet med en midlertidig kommunal jobb, som kreket kan trygdes ut av etter et par år, og islamisten er klarert for neste trinn.
Det viser seg at arbeidskraumen var et godt voksent ankerbarn, sendt av familien fra Italia, hvor de hadde bodd i årevis, og som hadde lært seg hvordan vestens naivitet fungerer. Så leiligheten er snart fylt opp med syv brødre, tre mødre og far, og en onkel, og de kan endelig slappe av. Alle arbeidsnevene kan nå brukes til noe annet – mer inntektsgivende og mindre skattepliktig. Myndighetene tar som vanlig utgiftene, og befolkningen kostnadene.
Hans trosbrødre i moskeen er nå blitt hans venner igjen, og menigheten står styrket i nytt krav om bygging av en minaret, som deres imamer kan hyle fra. De er ennå såre etter sist de forsøkte, og hvor kravet ble avvist – selv om de skjøv foran seg et lokalt konvertitt-fjols – som nok ville fått sveisen stusset kraftig, om hun hadde virket under siste krig. Men nå er tydeligvis byens myndigheter enda mer naive, og lettere å få mo i knærne av islamistisk syting, og av aktivister med journalist kreditering – som jakter videre på islamister som ikke vil bli behandlet som en simpel innfødt.
Europol varsler om at IS har opprettet hemmelige treningsleirer rundt om i Europa for å lære jihadistene å utføre «kommandostyrke-angrep» i europeiske land. Det europeiske politibyrået sier at organisasjonen har små treningsleirer i EU og på Balkan. Treningsleirene inkluderer overlevelsestrening og sportsaktiviteter for å forberede jihadistene for motstand i kamp og forhør. Herfra rekrutterer de nye jihadister fra mengden av migranter som allerede har ankommet Europa. Våre egne myndigheter åpner selv porten til Helvete, og inviterer avskummet, som ikke hefter med å invadere veldrevne land hvor de med støttende heiarop fra sine sjefsnisser i moskeene kan begynne arbeidet med å dra vesten fem-seks hundre år tilbake til deres nåtid.
Politiet vil være med på leken, og har startet med å ikke rapportere voldtekter til media, fordi folket ikke skal forstå at det er fargerikt mangfold som står bak. Men til tross for at media sladder langt bortover gata og oppetter veggene skjønner folket tegninga straks de har hørt om forbrytelsens modus, og ufølsomheten for ofrenes lidelser. Eller de røper seg ved å fortelle at offeret var en kvinne på tolv og gjerningspersonen en gutt på trettifem, med en vanskelig oppvekst.
Hvis det unntaksvis skulle være en etnisk nordmenn som står bak ugjerningen legger media straks ut personlige data, og beskriver gjerningspersonen så detaljert at det kunne vært hentet fra en lærebok i anatomi fra sykepleierstudiet.
Libtardene ødelegger demokratiet som system, og vil, hvis uforstyrret, gjøre vesten til samme sumpen som lykkejegerne kommer fra. Det sies at hvis du må gå gjennom helvete, så gå så fort du kan – men det fordrer at du har en plass å gå til. Vi kan kritisere myndighetene som legger til rette og direkte organiserer galskapen, men vi er alle i samme båt, og når den synker er det liten glede i å peke og le av de som sørget for å senke den. Å ikke hjelpe mennesker i nød er ille, kun det å hjelpe dem for mye er verre. Å hjelpe fiender som ønsker deg utslettet, er galskap.
Med sin frie uteservering av rettigheter og mangel på krav skaper myndighetene monstre av bonobo-apene, og serverer dem til våre barn på gata. Taperne lærer opp nye tapere. Hver gang grunnløse søknader om livsvarig bolig og lønn er tema, blir innvandrernes barn plutselig viktige, husket, og hentes inn fra gata. De løfter og klistrer barnas drøvel fast i nærmeste kameralinse, mens de selv sitter i bakgrunnen og strigråter. Det drypper også fra en burka ved siden av mannen, hans eldste datter og kone nummer tre.
Begredelige norske kjærringer, av begge kjønn, ser egen begredelighet og gråter med til vaffelkaka setter seg fast i ganen og de begynner å hoste. Hvorfor kan ikke den stakkars familien få beskyttelse? snufser de, hvorfor kan vi ikke bare fø på snyltere som kommer for å få fast lønn i generasjoner av et folk som de hater, kaller vantro, og ønsker utslettet fra jordens overflate.
Nytter ikke dette skuespillet, vel så dreper han en av konene – eller datteren – og garanteres opphold samtidig som han har fått rettet opp sin ære. Barna, som han ikke ofret en tanke, tømmes ut på gata – til det forhatte samfunnet forbarmer seg over dem, og blir nøkkelen til varig opphold for far.
Hvorfor velter vi ikke hver eneste moske på havet, gjerne mens taperne ligger med ræva til værs og får påfyll av fjaset fra sine åndelige fjols. Organiserte terror-celler som bare i landets hovedstad blir tildelt en halv milliard årlig til sitt oppbyggelige arbeid med å få oss fordrevet fra eget land. En av moskérottene som klamret seg til Qjon, og slikket seg til nestlederverv, kan nå fortelle i landets ledende blekke – tidligere kjent som avis – at det må bli slutt med ytringsfrihet i Oslo. Vi kan ikke ha slikt i vår by, sier han. Eller som hans forbilde Idi Amin sa så eloquent;
“You have freedom of speech. But freedom after speech, that I cannot guarantee.”
Barnlig libtard-yngel besitter fake news redaksjoner i våre landsdekkende aviser, og leter på skrivebordet etter kopier av nyheter fra kollegaer i andre fake news-redaksjoner verden over, les USA, som de google-oversetter og ukritisk justerer pixler og tekst, før de presser dem på plass mellom noen nakne pupper og vanskelige samleiestillinger på forsiden.
Finner de ikke noe er det ut på gata og lete etter nærmeste somaliske tipi som passerer, for å høre om de ikke har vært utsatt for rasisme i dag. Eller portretterer bonobo-aper, som gruppevis – alltid gruppevis – sitter og forbanner samfunnet, mens de venter på at skoler og barnehager stenger, slik at de kan krydre tilværelsen med seksuelle overgrep. Andre fyller hverdagen med å rane til seg mobiltelefoner, mens de roter i ranslene etter andre verdisaker.
De flykter fra verdens mest korrupte og vanstyrte samfunn, og kommer til vesten for å sikre velferdsstaten her, sier Qjonas. Det vil alltid være utdannede fjols som vil stupe inn med hersketeknikker, spisset og forenet av subjektive følelser, for å slå ned eller iallfall gjennomhulle den helvetes logikken.
Det du tror er viktig, er ikke viktig, mens det du tror er uvesentlig, er veldig viktig. Vi vet ikke hvilke sykdommer de bringer med seg, før vi har dem, og legger håpet i at det er ikke er alle sykdommer som smitter over på mennesker.
Når NRK melder at en 18 åring hadde overfalt og forgrepet seg på ei jente på ti år, og fortsetter med at det var en tragisk hendelse for begge barna, vet leseren at det igjen var en bonobo som sto bak.
Hvis noen blir uprovosert overfalt, sier media at det oppsto en konflikt, og hvis noen uprovosert blir slått ned på åpen gate, rapporterer de om en slåsskamp. Undersøkelse fra USA viser at nabokrangler og slåssing, sjelden er nabokrangel og slåssing. Regelen er heller at den ene parten blir trakassert og overfalt av den annen part, og beskytter seg som best de kan.
Konklusjonen fra undersøkelsen var at aggressoren ble stående påslått, til de ble møtt med samme medisin. Altså helt i samsvar med sunt folkevett og common sense, om hvordan libtardenes utstående drøvler bør møtes.
Etter hvert som de bryter Norsk lov, bør de straffes, denges opp og kastes ut. Straffes, men ikke etter den norske reviderte loven for utlendinger, men etter den norske loven som gjelder for etniske nordmenn. Det bør heller ikke være unntak for mindreårig pøbel i tjue-tredve årsalderen som nå ikke blir straffet for sine forbrytelser. Vi må rett og slett begynne å forsvare oss selv, ikke bare mot invaderende pøbel, men også mot egne myndigheter. Ved å heve sitt inviterte rølp over represalier for sine angrep, trakasseringer, og voldtekt av kvinner og barn – og ikke lar det få adekvate konsekvenser, er våre myndigheter med på å gjøre pøbelen verre, samtidig som de sveiser igjen sikkerhetsventilen på eget samfunn. Trykk-kokeren har allerede begynt å vugge på komfyren. Dagens praksis i dag legger til rette for eskalering i innvandrer-galskapen, ved å unnlate å stille til ansvar den invasjonen av pøbel som minst av alt ønsker å la seg innlemme i de vantros leir. Konsekvensen av mangelen på beskyttelse fra egne myndigheter, vil ramme sterkt, og først da vil myndighetene få siktet justert – men det vil bli en skarp medisin for alle parter.
Norske barneskoler er for dårlige til å følge opp når lærere utsettes for vold, melder Arbeidstilsynet. Ni av ti skoler som har blitt ført tilsyn med har ikke rutinene på plass. Rapporten sier at spesialpedagoger er særlig utsatt, og at barneskolebarn har utsatt lærerne for svært grov vold og alvorlige trusler.
Vi vet at vi aldri kan bli kinesere, eller asiater, og regner det som et faktum. Samtidig skal vi overbevises om at folk fra hele verden kan bli Vestlig. Selv er vi det ultimate passiv aggressive folket, der vi tramper rundt med hendene så hardt knyttet at knokene er hvite, men ikke før vi har gjemt dem dypt ned i lommene først. Slik tåler vi oss gjennom dagene, med stadig stivere smil som vi vrenger over ørene i møte med all verdens invaderende pakk, i redsel for ikke å bli slått ned, ranet, eller voldtatt. Ikke tør vi hilse heller, av frykt for å bli misforstått og kalt rasist. Så får vi heller ta ut sinnet når vi kommer hjem, og la det gå ut over kone og barn.
Verdens muslimer var og er tapere, men i Vesten er de i det minste tapere med lønn og gratis boliger, en til seg og en til hver av konene — og når de i tillegg kan leve ut sitt taperliv med myndighetenes absurde beskyttelse blir dette deres Shangri-la! Våre myndigheter viser en galopperende mangel på sunn fornuft.
Her kommer rasket over Middelhavet, og blir tatt varmt imot av vestens idioter – som nå er oppe i sekstiåtte forskjellige kjønn, og kjerringer av alle kjønn som inntullet i batikk og chiffon har forlatt mann og barn for å sitte på stranden med kikkert foran og håret i knute bak, og stirre og vente på invaderende igler som ikke kan eksistere uten vertsdyr. Vertsdyr som forer dem, og beskytter dem med sitt liv til vertsdyret selv er uttørket og ødelagt, og iglen kan kreke seg over til nestemann og klynge seg fast. Vertsdyret kikker på avlatsbrevene, og sukker henført over egen salighet, mens samfunnet raseres rundt dem, og egne etterkommere løper vettskremte gjennom gatene i søken etter trygghet. Hjertet er så stort at de ikke anmelder overgrep mot egne barn, av redsel for at gjerningsmannen kan bli utvist.
Dette er samme materie som de som kjempet seg til taburetter, og skapte det eskalerende helvete vi har idag, og det er majoritetens feighet og unisone tystnad som gjør det mulig. En stilltiende feighet som kvalifiserer til dødsstraff, fordi konsekvensen for hele samfunnet er så fatal. Selv om Myndighetene selv da vil bli ofre for egen unnfallenhet, er feighetens rus som alkoholens rus – selvpåført, og ikke formildende.
Arbeidsskye somaliske døgenikter blir servert visa-kort, fylt opp med fullt opptjent pensjon allerede ved ankomst, og allerede før de har fått slintret ranselen av og voldtatt sitt første vantro barn. De glir rundt i gatene, i sammensveisede gjenger – som flerhodete troll, og med dvaskt blikk som så vidt orker å blinke, og utvikler atopisk eksem hvis du hvisker ordet arbeid til dem, og hvor kun muligheten til jævelskap får fart på ræva. Skulle de havne i retten lærer vi at de av dem som ikke er født utilregnelige – har jævlig kort vei dit. De visste ikke at det var ulovlig, og hvordan kunne han vite at offeret led.
Nottingham Crown Court mente at det var urimelig å straffe han for voldtekten av et barn, etter han selv forklarte at ingen i hans muslimske oppvekst hadde lært han å respektere kvinner – og i likhet med retten så heller ikke han noen forskjell på en kvinne og et barn.
Men vi trenger ikke gå til England for å finne landsforrædere i posisjon.
Rektor ville ikke engang utvise de bananspisende klassekameratene som hadde gjengvoldtatt 14-åringen. Tenker det stakkars offeret ser fram til å fortsette skolegangen, i samme zoologiske hage – styrt av sjefs-sjimpansen i rektorstolen.
Media får seg ikke til å si at igjen er et barn blitt voldtatt, men vrir det til frivillig sex mellom frivillige voksne. Retten lytter, lar rotta gå fri, og voldtar selv barnet på nytt – juridisk. De kan ikke straffe en uskyldig, sier de, og straffer en uskyldig – det gråtende uskyldige barnet som håpet på rettferd, men som nå gråtende går mot en ukjent skjebne, som hverken de kappekledte eller redaksjonenes konfirmanter bryr seg det minste om.
Med Vestens bevisstløse domstoler i lommen drypper det fra hendene til både ansvarlig media og myndighetene som holder media kunstig i livet med sin økonomiske Holger Nilsen-metode.
Media holder folket opptatt med store pupper, kjendiser ned til klasse F, og deres nye føflekker eller nyoppdagede, litt kinkige samleiestillinger, og slik holder de folket komatøse. Folket leser det de blir bedt om å lese, og oppfører seg som elgen under jakta. De leser og irriterer seg over medias gjøing og laden, og enser ikke faren som våre libtardske myndigheter slipper over grensen. Som elgen sparker og slår vi på vår irritable nabo, til vi selv blir slått bakfra og ligger der – til vår forhatte nabo gråtende begraver oss. De nest siste begraver de siste – i islamsk jord.
Folk sloss for sine migranter som er her ulovlig, og forstår ikke de samlede konsekvensene av sine handlinger, og konsekvensene av å ikke la lover og regler gjelde likt for alle.
Forskjellige mentaliteter og forskjellige bevisstheter, som ikke kommer hit for å bli som oss, men for å leve av oss til de som er igjen er blitt som dem og ikke har mer å gi. Vi mister meningen med livet. Livet blir meningsløst – og vi slutter å sette barn inn i galskapen. Landet blir omskapt til det de rømte fra, men det er ok for dem fordi det vil ikke ramme dem selv, men deres etterkommere, og for folk som æresdreper søstre og barn blir ufødte etterkommere totalt fremmede.
Etniske nordmenn straffer uskikkelige døtre med husarrest, mens innvandrere straffer skikkelige døtre ved å voldta dem, fordi de har kikket ut av vinduet. Kultur? En absurd og menneskeskapt religion, paret med manglende vett, er en dårlig kombinasjon.
Apekatter blir ikke mennesker selv om du behandler dem som mennesker, og hvorfor skal de endre adferd når de opplever at de belønnes for framferden. Når det gjelder djevelskap kan innvandrerne plutselig oppvise et strålende intellekt — og arbeidsinnsats. De kan gå barføtt til toppen av Mount Everest, i shorts, hvis formålet bare er jævlig nok. Dersom det lokkes med stort ransutbytte, eller mulighet til å drepe eller skade noen av de vantro, som mater dem, ustraffet – spøler de gjerne opp Halfdomen i Yellowstone så raskt at Hanold risikerer på å bli revet med av dragsuget.
https://twitter.com/LizaRosen0000/status/1951006100116930611
Her får vi et lite innblikk til en av postene i Palestinernes budsjett over bruken av noen av millionene som Qjonas ruller over til terroristene i Gaza.
De Palestinske Myndighetene bruker altså millioner av dollar for å belønne Muslimer for å drepe flest mulig jøder – for å tilfredsstille sin hjemmesnekrede Allah, og vestlige myndigheter sørger for at denne budsjettposten holdes breddfull.
Vesten tåler ikke freden, og importerer heller problemer for etterslekten. Det sies at hunder ikke biter hånden som mater den, så islamistene må være unntaket som bekrefter regelen.
Det eneste vesten har felles med det invaderende pakket, er at ingen synes å tåle fredelig sameksistens — i møte med fred går de fullstendig bananas, mens vi kaster oss på rygg, fylt av skyldfølelse for den freden vi har oppnådd, og håper vi mister den raskest mulig så vi kan begynne å lide igjen. Alt var mye bedre under krigen, sang salige Ole — verselinjen er ikke hentet fra tomme luften.
Så lenge folket velger å ignorere det de ser, til de selv eller deres egne barn ligger skamslått og voldtatt i smuget, vil galskapen bare øke på. Noen ganger hjelper heller ikke det på vettet. En tolvårig pike ble overfalt og voldtatt av en taper fra fredens religion fra Syria. Hennes mor nektet å anmelde voldtekten av frykt for at mannen kunne bli utvist. Det er slike hendelser som gjør at man blir tankefull og taus. Hvis du stiller spørsmål, og etterlyser ansvarshavende, roper de tolerante at du er rasist og nazist. Som tilfeldig død vil galskapen ramme vilkårlig i de tusen hjem, til den totale oversikten blir øredøvende tydelig, og feigheten tvinges til å slippe taket – og vi gjør noe med problemet. Starten kan bli å rakle med taburettene til årsaken.
Til alt overmål har vårt helsevesen startet en ny trend hvor de koker omsorgstrengende, som ikke klarer å ta vare på seg selv, antagelig for å gi plass til Qjonas gjester. Trenden startet visst i Færder i Vestfold hvor de kokte en mann på femti levende fordi han ikke var i stand til å si at han ikke likte å bli kokt, mens pleieren satt på kjøkkenet og sendte ut likes på Facebook, eller var det en importert mazai-kriger med lynkurs i helse og omsorg og 2 i sløyd, som var sendt hjem til enslige som trenger assistanse. Slik lyktes kommunen og få frigjort ytterligere en boenhet tilpasset nye innrykk over Middelhavet. Trondhjem så denne muligheten til å hjelpe flere migranter, og hev seg på bølgen. Foreløpig sist ute er visst Fredrikstad. Rådmannen der sa at den ansatte var tatt ut av tjeneste, og la til at det er en tragedie for vedkommende pleier, og de andre i boenheten. Han som ble kokt ble ikke nevnt, men rommet hans ble klargjort for neste.
Rådmannen kunne etterpå trøste de gjenlevende med at kommunen nå ville gå gjennom rutinene slik at de slemme vannkranene ikke fikk tilgang til så varmt vann, og slik at de stakkars pleierne fortsatt kunne svime rundt og lytte til bongo bongo fra hjemlandet i arbeidstiden.
Myndighetene har nå i tillegg gått inn for å fjerne karakterkravene til sykepleierstudiet, for å få fortgang i frigivingen av rom til muslimer. Ved å fjerne karakterkravene kan muslimene hjelpe til selv, uten å lære seg det brysomme språket.
Med en IQ på knærne, skyller de sand av sandalene, og menneskelige trekk av sjelen – suger seg fast i Europa, og blir hengende.
Myndighetene, gjennom sine lakeier i media og domstoler, bruker enorme ressurser på å korrigere terrenget etter kartet de har laget for å overbevise folk om at de ikke ser og opplever det de ser og opplever.
Vi merker det også på humoren, som er pålagt så mange begrensninger og sensur, at den ikke utvikler seg. Hele hensikten med humoren er skadeskutt, ikke bare gjennom dårlige utøvere, men også gjennom politisk dreining – utelukkende venstredreining, og sensur av ytringsfriheten. Man kan beskytte samfunn mot angrep utenfra, men det er betydelig vanskeligere når tilstrekkelig mange idioter og direkte landsforrædere, ruller ut røde løpere til likesinnede.
Nyhetene byttet ut noen av trærne i Harstad med Mogadishu, og meldte at en mann fra Harstad hadde reist til Østlandet og drept sin fraseparerte kone, og dermed latt sin sønn på ett år bli foreldreløs, og overlatt til tilfeldighetene og ansvarlige myndigheter. Qjonas skjønte ikke hensikten med drapet, for mannen hadde allerede fått oppholdstillatelse. Før sendte vi folk til Afrika for å lære opp folket, nå tar vi folket fra Afrika til Vesten for å bli nedlært selv.
Tanken til APene på venstresiden er at immigranter er lettere å kontrollere, og er mer lydige til å stemme riktig. Sammen med de fargerike, får vi også deres fargerike følgesvenner, Meslinger, chagas desease og multiresistent tuberkulose – sykdommer som vi til nå bare fant i historiebøkene. Migrantene kommer inn i et samfunn som ikke er resistente, fordi vi hadde klart å kvitte oss med slike sykdommer for flere generasjoner siden. De blir plassert midt i samfunnet, og voila – nå kan også vi skryte av å ha et multikulturelt sykdomsbilde.
Somalias befolkning har i gjennomsnitt en iQ på 68, så hva forventer du. De selger barn, gjerne egne, til pedofile – for å finansiere reisen til vesten. Raserer egne land og gjør dem ubeboelig, før de ankommer vesten – for å fortsette adferden i porselenshylla – ustraffet.
Jeg klarer ikke se hvordan Vesten er skyld i hverken hudfarge eller intelligens i det Afrikanske kontinent, eller hvorfor vi skal straffes for det, det må være andre – mer nærliggende – å ta det opp med. Den gjennomsnittlige IQ-en i det svære kontinentet holder seg mellom 60 og 70. I USA hvor de nå har vært i hundrevis av år er gjennomsnittet for afroamerikanere nå rundt 85, og bare 6 fattige poeng fra å bli betegnet som mildt tilbakestående.
Den canadiske forskeren og kliniske psykologen Jordan Peterson fortalte om en skremmende statistikk som fortalte at USAs væpnede styrker ikke kunne innlemme personer med iQ under 83. Dette var ikke en fiks skrivebord-idé, men resultatet etter lang tids forskning.
Det amerikanske forsvaret har vært i forkant av etterretningsforskning siden første verdenskrig fordi de tidlig var med på ideen om at, spesielt under krigstid med rask mobilisering, måtte de sortere folk effektivt – og i hovedsak uten fordommer, slik at de kunne bygge opp offiserskorpset raskt, så de ikke tapte krigen. Det var rett og slett et spørsmål om liv eller død.
Men også i fredstid var USAs væpnede styrker også veldig motiverte til å få folk inn i de væpnede styrkene rett og slett for å holde landets foirsvar oppdatert – i tillegg til å hjelpe folk ut av underklassen, som en treningsanstalt, ikke ulikt det som skjedde her i landet.
De hadde vært tidlig ute med grundig psykometrisk forskning på iQ som prediktor, og bestemte seg for å gå for den – og etter hundre år med nøye statistisk analyse, konkluderte Det Amerikanske Forsvaret med at hvis du hadde en IQ på 83 eller mindre, fantes det ikke noe du kunne bli trent til å gjøre i militæret – på noe nivå i organisasjonen, som ikke var direkte kontraproduktivt.
Dette var en skremmende konklusjon, for i USA omfattet det en av ti personer. Hver tiende person i samfunnet var ikke selvgående.
Hvordan dette problemet skal løses har ingen foreløpig funnet løsning på, siden det ikke er mangel på penger som er problemet.
Det er ikke bare vanskelig å lære opp folk til å bli kreative, tilpasningsdyktige, og problemløsere – det er umulig, spesielt hvis vedkommende i tillegg ikke ønsker å delta. Samfunnet blir maktesløs. Du kan ikke gjøre det.
Når vi så vet hva hele poolen av leger og ingeniører som Qjonas velter inn i landet, for å opprettholde og øke stemmebasen til APene, gir det logikk til den stadig økende massen av mentalt pleietrengende vi daglig observerer, og må gå store omveier rundt i gatebildet – for ikke å bli voldtatt eller knivstukket.
Normalt vil de som ligger rundt denne scoren ikke komme inn på universitet og høyskoler, men på den andre siden er ikke det heller noe mål for disse. Libtardene over there fant da på å senke kravene for denne målgruppen, for å lokke dem inn – uten tanke på konsekvensene når de senere skulle jobbe innen medisin, teknologi vitenskap, eller kanskje flykaptein på en Boeing 777-200ER-maskin tilhørende Malaysia Airlines, med 227 passasjerer fordelt på 15 nasjonaliteter.
Høyere utdanning er mot deres vilje, for de ville heller arbeide aktivt og uforstyrret med kriminalitet, narkotika, og seksuelle overgrep. Selvsagt finnes det tusenvis eller flere afroamerikanere som rager skyhøyt over, og som er noen av de klokeste mennesker som betrår denne kloden, og som bidrar deretter, men tilsvarende finnes det også afroamerikanere med IQ langt under 85 og som utgjør en underklasse som aldri vil kunne fungere normalt, og alltid være avhengig av hjelp fra det samfunnet de så aktivt prøver å rasere – for å overleve.
Den samme tilstanden har våre naive ryttere i Europa sørget for at vi også sliter med nå. De fleste afrikanske innvandrere og mennesker fra den tredje verden ligger titalls poeng under normalen og har ikke den mentale kapasiteten som trengs for å forstå og beherske utfordringene de møter her. De mangler alt fra oppdragelse, normal folkeskikk – til etikk, moral og nødvendig logisk sans, og vil også her forbli en voldelig underklasse som aldri hverken kan eller vil ønske å kunne fungere normalt, men alltid måtte mates og tolereres.
Når så myndighetene i stedet for å beskytte egne borgere, heller forby kritiske ytringer om det vi ser med egne øyne, og krever at befolkningen i stillhet skal akseptere vilkårlig nedslakting av landsmenn, og drap og overgrep mot kvinner og barn av dimensjoner vi ikke har sett maken til før, er vi på ville veier mot en grense som nærmer seg faretruende raskt. Andelen mentalt trengende stiger i takt med innvandringen, noe vi ikke lenger trenger statistikk for å se.
Vi la ned våre asyl for sinnslidende, og bruker heller hele landet som asyl for sinnslidende fra hele Afrika og Midt-Østen, og blir sittende med inntrykket av at innvandrerne er født strafferettslig utilregnelige. Vesten må vekk fra sin defensive holdning til angrep fra islam, og bli mer offensive.
Og all denne galskapen fra myndighetenes side for at Alfa-APen kan stable nok stemmesedler til å suge seg fast i taburetten – og tilfredsstille sin iboende narsissist. Da forstår man at vi bevitner en landsforræder av hittil ukjent dimensjon.
Ørna ser Qjonas suksessrike taktikk mot våre egne apatiske landsmenn og kvinner, og som med store øyne sluker agnet. Hun vil også delta – også hun har erfaring med både lav iQ og suging – og ikke bare til taburetter, og prøver desperat å dreie strømmen av primater over til sine stemmeboder – så fram til valget deltar hun i hva det skal være, som DJ, patetiske TikTok-innslag, eller annen stunts. Det er vel bare Limbo-dansing som gjenstår. Og alt for et folk som leter febrilsk og fanatisk etter mening i det meningsløse, og svelger rått opiumet som blir servert – for både myndigheter og deres media har sagt at det er der de skal lete etter meningen med livet.
Det neste blir vel Gladiatorkamper for å holde folkets frustrasjon på apati-siden, som i Romerrikets solnedgang.
Ørnas patetiske innsats minner meg litt om den demokratiske Senatoren Elisabeth «Pocahontas» Warren – i USA, som før valget viste fram video fra kjøkkenet hjemme, hvor hun drakk øl fra flaske – for å vise at hun var en av folket. Også det patetisk så det holder. Da hadde den samme Pocahontas mer suksess da hun lurte seg inn på prestisjefylte universiteter ved å lyve seg inn på kvota til urbefolkningen, ved å krysse av for å tilhøre Cherokee-folket, for det hadde hennes mor sagt.
Trump ba henne om å ta en DNA-test, for å bevise påstanden. Hun gjorde det, og resultatet ble at selv Martin Luther King og Charles Manson var mer Cherokee enn henne – og hun måtte stå skolerett foran Cherokee Nation og be om unnskyldning for sin løgn, som hadde ført til at Cherokeene i sin tid hadde mistet en plass for en av sine rettmessige medlemmer.
Se hvor flinke libtard-media er til å vri på fakta, når det er Democ-Rats det gjelder. Hun unnskyldte seg for å ha utgitt seg for å tilhøre Cherokee-stammen, mens gjennområtne BBC skriver at hun unnskyldte seg for å ha tatt DNA-testen som beviste hennes løgn.
Tilgang til kontrollen med Bidens Autopen, er foreløpig en av hennes siste beviste kriminelle aktiviteter. Alle konsekvensene av dette gjenstår å komme ut i sollyset, men det er skremmende å tenke på hva hun kunne ha underskrevet som Amerikansk President. Når vi i tillegg vet at denne pennen gikk på omgang blant demokratene, gir det logikk til all den landsforræderske aktiviteten som foregikk i Biden-perioden – som toppet seg med innføringen av 10 – 20 millioner ulovlige innvandrere, mens Senilix selv ferierte på stranden med capsen trukke ned foran de tomme øynene.
Men, som i Norge, får ikke myndighetspersoners svindel personlige konsekvenser. Hun endte opp som senator og tilgang til innsidehandel med aksjer de selv påvirker og vet utviklingen til på forhånd, i tillegg til millioner i påvirkningspenger fra donorer, og ender opp med formuer i hundremillioner-klassen – i dollar. I Norge skjer det samme, det er bare å flytte komma noen desimaler.
Alle demokratenes famøse eskapader, under marionettene de plasserte i «The Oval Office» har også fått den verdenskjente podkast-verten Joe Rogan til å heve øyenbrynene til høyeste nivå.
Vi vet at Darwin hadde rett, og når vi erfarer det fargerike fanskapet i vestens gatebilde i dag skjønner vi også at det lenge etterspurte missing link, ikke lenger er missing. Det ser vi av vold og overfallsstatistikken, hvor nye landsmenn florerer, og oppviser gjengoverfall og gruppevoldtekter av jenter og barn, og oppviser en oppførsel som ellers bare ses blant sjimpanser og bonobo-aper i Afrika. Vi må rett og slett begynne å forsvare oss imot våre egne myndigheter, og mot invaderende pøbel, og la myndighetene få personlig ansvar for det de legger til rette for. Eskaleringen i innvandrer-galskapen, trenger ansvarshavende.
Selv afghanere som var klarert på høyeste hold, bevæpnet og tatt inn i egne tropper – skjøt sine amerikanske kollegaer i ryggen når anledningen bød seg. Likevel fløy Biden usjekkede Afghanere inn i tusentalls, og spredde dem over Amerika. Allah Akbar.
MSNBC-gjest, som er professor ved University of Maryland, sier at hvite velgere på landsbygda er en trussel mot demokratiet og en trussel mot landet, og Biden – aller hans Autopen – svarte med å forfremme kriminelle ulovlige innvandrere til nykommere.
Det blir etter hvert mange barn som begynner å mumle høylytt om keiserens mangel på klær. Det blir bare verre, så det er ingen grunn til å vente
I Sverige, som tidligere var et land vi kunne sammenligne oss med, får innvandrere nye verktøy når de verver seg til svenska forsen, noe som raskt medførte at en kvinnelig soldat ble overkjørt og drept av stridsvogn mens hun sov i teltet.
Asylsøkeren fikk elleve år for Sjøvegandrapet, og var vel ute etter fem. «Mainn dømt til elleve år i fengsel for overfall på kvinne», skrev Nordlys på forsiden. Det var en mainn, sic – som Hegge ville skrevet, sier de og prøver å sladde vekk at det var en av Qjons inviterte. Det var som en episode av Åndenes makt.
Politiet etterlyser vitner etter moske-brann i Egersund. Alarmen ble utløst da det begynte å ryke fra ræva som var nærmest røykvarsleren – og var uheldigvis falsk alarm.
Eldre mann funnet livløs og sterkt forslått på gata i Oslo, natt til onsdag. Politiet regner det som en ulykke, og etter skadeomfanget regner politiet med at mannen har hoppet cirka syv meter opp i luften før han falt ned på kniven han må ha hatt i lommen, og utelukker ikke selvmord.
Taperstemplet er så inngravert i prefrontal cortex på disse primatene, at de lar frustrasjonen gå ut over våre mest forsvarsløse, vel vitende om at de nå er i lego-land, hvor det er overgriperen som er beskyttet. De blir plantet midt i samfunnet, og sørger for at meslinger ikke lenger er noe vi er ferdig med, og etniske nordmenn må utstyres med halstørklær i Kevlar for å beskytte pulsårene.
Muslimen Mohammad sier at folk i Norge ikke forstår muslimenes forhold til profeten og hvor mye de respekterer han. Tror han tar feil. Det vi lurer på er hvorfor. Vi må snart gjennom sikkerhetskontrollen når vi skal inn i kirken for å synge 0′ jul med din glede. Det blir mye styr under konfirmasjoner og barnedåp, med en prest som bruker prekenen til å be menigheten om å vise forståelse for muslimene som vil skjære halsen over på oss, eller sprenge oss i luften, for de har sin gud som krever slikt, made in Mekka, med oppførsel fra Medina. Allahu Akbar.
De som tillot etableringen av den første moskéen i Vesten, bør graves opp og henges på nærmeste søppelhaug, og deretter graves ned der han, hun eller hen, etter hvert ramler ned, sammen med de som gav muslimene Norske Gudshus, for å bruke som moské.
I muslimske land er straffen for voldtekt – henrettelse og tap av eget liv. Enda en grunn til at de bør få sone i hjemlandet. Ikke rart slike vesen heller vil til vesten hvor dyr blir behandlet som mennesker – og hvor straffen for å ødelegge barn, skade dem for livet, og sende overlevende ut i selvmord – er ny leilighet, med egen butler, i en periode – etterfulgt av varig opphold, og fast lønn resten av livet.
Hører på nyhetene om en massakre på New Zealand. En moské ble angrepet, og flere titalls muslimer ble drept.
— Vet ikke helt, funderte Ingvart. Må innrømme at jeg hadde ventet mer entusiasme og glede blant verdens muslimer, når de noen få ganger høster fra alt de har nådd. – Hvis de ikke liker avlingen, lurer jeg på hvorfor de ikke sår noe annet.
Siden det synes fåfengt å få muslimer til å bidra i noe samfunn, inkludert deres egne, bør vi kanskje begynne å tenke nytt. Hvordan kan vi utnytte til fellesskapets beste det de kan og vil gjøre. Vi vet at livet deres får mening hvis de får skjære hodet av uskyldige og forsvarsløse, og fortrinnsvis de vantro som mater dem, og som blir nektet av egne myndigheter til å forsvare seg. Disse egenskapene og denne destruktive lysten ligger i genene deres, og har blitt fremelsket og foredlet gjennom århundrer.
Nå er det begrenset hvor mange slaktere det trengs i et samfunn, og de har allerede fått dispensasjon til å torturere dyr i hjel, slik at de kan spise dem som halal, men det synes ikke som det hjelper på den patologiske mordlysten.
Kanskje vedhogst kunne friste, og her kunne myndighetene bidra med å få trærne ikledt Marius-gensere, og skjerf der de skulle kuttes. Når så trærne lå der, forsvarsløse og med sprikende greiner – kunne de få voldta dem, og kanskje slik fristes vekk fra barnehager og skolegårder. Arbeidsmoralen og pågangsmotet ville bli ytterligere styrket hvis media i tillegg kunne komme på banen og fortelle dem hvordan slik vedhogst skadet vestlige samfunn.
Hver enkelt familie, og spesielt barnefamilier, må i dag selv erfare det motsatte av det som pøses ut fra medier og myndigheter, og deres naive mantra om at vi må omgås dem som etniske nordmenn. De som overlever erfaring og møtet med fargerikt faenskap, får gjennom en bratt læringskurve innblikk i deres kultur og syn på de vantro som mater dem. Men «nu gjelder det ditt liv, ditt eget liv», som det heter i visen.
Reiseselskapet Albatros kjører storstilt reklame med veien til Marokko, og reklamerer med at Marokko er landet hvor Solen går ned – Det er hva jeg vil kalle en ærlig reklame. if you’re on the road to Hell, turn the hell around.
Vi ville ønsket folk velkommen til å bosette seg i landet, hvis de søkte de verdier vi holder kjær, og som har gjort landet til det det er i dag, men de kommer ikke hit for å bli som oss. De kommer for at vi skal bli som dem, eller forsvinne. Av mangel på ytre fiender importerer vi problemer for etterslekten.
Rektor ble spurt om hvordan skolen stilte seg til problemet med seksuell trakassering av pikene på skolen fra trygghetssøkende lykkejegere, og svarte at hun ville lage noe flott og sterkt rundt det. Snork.
Avisen skriver om et overgrep, men siden gjerningsmannen er under tredve år og dermed mindreårig, kan de ikke si mer av hensyn til barnet, som tross alt skal implementeres i det norske samfunnet. Offeret var en norsk kvinne på tolv år, som var gående altfor alene på gata, altfor sent på ettermiddagen. Så lenge folket ikke tenker, vil de ikke forstå hva som skjer, før de selv eller deres egne barn ligger skamslått og voldtatt i smuget.
Den 26-årige innvandreren Mohammad, som ankom Frankrike i 2016, tilnærmet seg en 12-årig gutt midt på lyse dagen i en park i Saint-Brieuc i Frankrike. Gutten hadde dratt til parken alene. Mohammad satt like foran gutten på bussen og gikk av ved samme stopp som han. Deretter fulgte han etter gutten, tok tak i armen og dro ham til et forlatt hus i nærheten av en lekeplass, hvor han voldtok gutten, skriver RAIR Foundation.
Forsvarsadvokaten ba retten om å ta hensyn til kulturell bakgrunn før de avsa dom, og ifølge en rapport i den franske avisen Le Telegramme, pekte han på den afghanske kulturen som han mener normaliserer pedofili og voldtekter av unge gutter. Tradisjonen med Bacha Bazi, som blir mye brukt i Afghanistan og Pakistan, innebærer at unge gutter blir tvunget til å kle seg ut som piker og danse forførende for eldre selverklærte homohatende pedofile, før de så blir utsatt for seksuelle overgrep fra de samme, skriver RAIR.
Statsadvokaten, Grégory Martin Dit Neuville, ba om «en streng dom» for Mohammad, da fortiden han var så full av urovekkende seksuell og kriminell oppførsel. I juli samme år hadde han tatt bilder av små barn foran en skole, og ble også anklaget av jenter for å ha onanert offentlig på en strand. Under fengselsoppholdet måtte han overføres til en annen avdeling etter at en kvinnelig sykepleier sendte inn bekymringsmelding for upassende oppførsel. Senere ble han anklaget for seksuelt overgrep mot en innsatt. Retten tok selvfølgelig hensyn til hans kulturelle bakgrunn, og gav han forbrytelsens minimumsstraff.
Her hjemme ble to bananspisere i tenårene tiltalt for å ha voldtatt en jente under 14 år på et sanitæranlegg ved en campingplass på Sørlandet.
– Jeg tror knapt jeg har hatt noen saker så grove som denne i løpet av min karriere på 25 år, sa statsadvokat Leif i Agder statsadvokatembeter til Fædrelandsvennen.
På andre siden av jorden stanser en Norsk skipper sitt skip for å plukke opp lykkejegere på tur til Australia. Lallende nordmenn fikk en ny norsk helt, og en lallende idiot med kaptein-lue fikk medalje – og bokavtale, hvis jeg husker riktig – hvor han skulle skrive om hvor snill han var, og modig – som klarte å slå bakk i stedet for å øke farten, som han burde gjort. Han vet selv at han burde vært steinet for å pøse problemer på Australia, men han kjenner også naivitetens plass i det lave norske selvbildet, og i seg selv, så han valgte å mette norske medier og eget ynkelige ego, og gi sitt bidrag til Australias problemer.
Det er en del verdenskjente nordmenn, men det er tynt med politikere. Der troner vel bare Quisling. Vi har selvsagt Stoltenberg og Trygve Lie, men det er vel mer i kraft av stilling, og ikke innsats. Om neste stjerneskudd, APen Qjonas, vil finne sin plass i verdenshistorien gjenstår å se. Det holder neppe å være leder av Norges største muslimske parti, selv om hans innsats i dette forræderiet må sies å ha vært formidabel.
Å bringe Afrika til vesten og så blir overrasket over at det utvikler seg afrikanske tilstander her, blir som å flytte dyrene fra fjøset til stua og så bli overrasket når de går løs på tapeten. Hva forventer du? At familiebildene og omgivelsene i stua skal forvandle dyrene til mennesker, med menneskelig adferd? Umedisinerte somaliere og hvite kvinner og barn er og blir en dårlig kombinasjon.
Arendals store sosialdemokrat Orren som har reist rundt til distriktets asylmottak for enslige lykkejegere, og fått kjeften tilstrekkelig åpnet, har nå innsett at til tross for at det aldri ble nok inn, ramlet for mye ut. Han hadde trent bort brekningsrefleksen allerede for flere år siden – da de første asylmottakene ble etablert, og så ut som Dizzie Gillespie midt i en trompet-solo, da han kom ut av mottaket og gled tilbake inn døra som lærer og leder av oppvekstkomitéen.
Rød i pannen skjøv han brillene opp på sin glatte nese og svelget tungt. Han var klar for dagens møte. Engstelig for at utvalget kunne bli krevd innskrenket, gikk han til frontalangrep på Frp og Listhaug personlig, og kalte henne rasismens fyrtårn og Norges svar på Goebbels.
Han kunne fortelle at han var enig med muslimene i AUF som offentlig kalte Listhaug ei «jævla rasistkjerring», og at det nå falt han naturlig å bruke samme benevnelse, etter alle besøkene på forskjellige asylmottak. Det var liksom blitt hans modus operandi, og hans måte å uttrykke sine holdninger på – samtidig som han fikk satt på plass de med andre meninger. Dessuten gråt han åpenlyst og vannrett, mens han hulket fram at Listhaug hadde tatt fra han lysten til å delta i 17.Mai-toget. Overfor lykkejegerne på asylmottakene hadde han tatt på seg rollen som Norges Mor Theresa, der han fór som en fylkesmann mellom asylmottakene i landsdelen.
Medlem i bystyret, kandidat til å bli Lagrettsmedlem i Agder Lagmannsrett, hovedtillitsvalgt i LO-forbundet, Skolenes Landsforbund i Aust-Agder, og sentral i utformingen av skolepolitikken, mente han seg i utgangspunktet, såpass hevet over den gemene hop at det skulle være unødvendig å beklage noe som helst, heller ikke sine bisarre uttalelser mot navngitte personer. Han pratet tross alt bare morsmålet, men la til at han hadde selvinnsikt nok til å se at han nok var blitt litt flåsete og slarkete i kjeften, men unnskylte det med at hobbyen var blitt en livsgjerning, og at han som mann dessverre hadde færre åpninger å tilby lykkejegerne.
Men da APene sentralt strakk en taktisk hånd helt ned til Arendal og pikket Orren på skulderen, innså han at veien videre gikk gjennom å legge seg flat – og var det noe han kunne så var det nettopp det. Han kunne nå fortelle folket at han hadde innsett at han hadde gått over streken, og at han egentlig aldri hadde likt mobbing av enkeltpersoner, og tvert imot så på det som en uting. Videre priste han eget arbeid som lærer, og fortalte hvordan han trivdes hver eneste dag med å ivareta interessene til enslige, mindreårige asylsøkere, hvorav noen fremdeles bare var i tyveårene – som vi alle burde vite var en meget sårbar alder. Han som hadde vært så opptatt av å supe etter luft, og å snakke om været, hadde nå blitt veldig opptatt av sin neste, iallfall de han aldri hadde møtt. Han visste ikke hvem hans neste var, bare at de bodde langt vekk, og burde komme hit. Selv gikk han rundt og følte seg forlatt blant andres neste, så når han plutselig fikk tilgang til sin neste, følte han seg betydningsfull og lykkelig, og forsto at han måtte til Getsemane og kontemplere.
Etter hvert som primatene våkner i baronens seng, griper de visa-kortene og iphonene, og stryker på dør. De har nettopp våknet og det begynner å nærme seg tiden hvor elevene går hjem fra skolene, og tid for ustraffet underholdning. Vel nok druknet noen av dem i hotellets svømmebasseng, men det skulle myndighetene rette på ved å idiotsikre vannstanden på luksushotellene til kne-nivå. Prestepartiet prøvde først, forgjeves, å lære dem å gå på vannet, men de var ikke interessert.
Muren falt og folket bevitnet hvordan Øst-Tysklands vinner av neandertalernes skjønnhetskonkurranse kom vaklende over grenserestene. Hun hadde saget av seg hornene og skjult hoven i svære jeti-støvler, og kom med den klare intensjonen om a takke for muligheten til å kjøre hele Tyskland til Helvete. Hadde hun da visst at hun også kom til å dra hele Europa med i dragsuget ville hen nok ha fått sitt livs første og eneste orgasme der og da.
Mangelen på en Trump i Europa gjør at vi ender opp med en ekstrem ytre høyre side, provosert fram av all hylingen fra libtardene, og deres syke og ødeleggende innvandringspolitikk. Da vi fikk innvandring av kristne familier som lignet oss, fra Ukraina, ble de møtt med spørsmål om hvorfor de ikke var hjemme og slåss for landet sitt – og det var før også deres kultur viste seg å bli utfordrende nok, skadet av særbehandlingen de også ble utsatt for av Stortingets pool av Mor Theresa-kloninger.
Men ingen stilte slike spørsmål til strømmen av enslige primater, i stridbar alder, som har veltet inn over vesten fra fredens religion. Da åpner Qjonas heller sine anale irrganger på vidt gap, og kikker håpefullt bakover. Lykkejegere i en evig psykose, vill i blikket og milevis fra en hjerne-prosessert tanke, sørger for at landet raskt vil bli omskapt til det de rømte fra.
Når politiet sier de ikke kan gå inn på detaljer i etterforskningsmaterialet. Vet vi at det er snakk om vår kulturelle berikelse. Norge bruker milliarder norske kroner på bosetting av denne materien, vel vitende om at det hadde vært bedre for landets befolkning om de hadde skylt milliardene ned i toalettet. Titalls milliarder hvert år på bosetning av våre kulturelle plageånder, i tillegg til luksusboliger i Pakistan for ferierende drosjesjåfører.
Advokater smører maskineriet på taksametrene, kobler dem til drillen og tar på seg sine mest bekymrede miner, og står frem i avisene med den fremragende, men manglende, moralen som det både drypper og skinner av, før de med en klirrende latter trekker seg tilbake inn i gjøkuret, og lar luken lukkes igjen – for fakturaskriving til han Staten. Det lille de kunne ha lært om etikk og moral, fikk de galant fjernet fra profesjonens utdannelse, slik at den ikke skulle komme i veien.
Når vi ser på adferden til lykkejegere som strømmet over fra Afrika, slår det meg at det mest sannsynlig var tropiske stormer som ristet og rugget kraftig på trærne – og de som så mistet taket og falt ned, kjempet seg til Europa.
Presidenten i Afghanistan, som Biden hadde satset på, klarte ikke engang å få med seg millionene med amerikanske skatte-dollarsedler han hadde fått derfra, da han stakk til Emiratene. Fikk bare to av tre klargjorte kasser med seg. Helvetes kamp-helikopter, som ikke tåler last.
Her hjemme hadde Titten Tei opprettet direktelinje med Taliban, slik at de kunne prate business, og avklare hvor vi nå skulle sende bistanden, som allerede begynte å hope seg opp. Dette samtidig som vi har forpliktet oss til å forpeste landet med importert ødelagt ungdom, og slik få fart på degenereringen her, og raskere komme på likefot, og gi gjestene hjemfølelse.
Den gamle proletaren Robert, proletarenes forsvarer og talsmann, var – og er en uredd industrimann, som alltid er på søken etter løsninger. Hans pragmatisme kunne noen ganger føre han vel nær skrivebordet til myndighetenes regelryttere – hvor pragmatisme er synonymt med anarkisme, og en gang kom han så nært at et tips til en av de mest iherdige flankerytterne fikk han på skuddhold, og blendet av steroider skjøt dem alle tre inn i rampelyset. Tipseren fikk hevn – og kunne igjen plassere lakkskoene på skrivebordet i arbeidstiden, rytteren fikk ny taburett, og Robert måtte møte i retten – og gruvedriften ble igjen overlatt til seg selv.
I møte med stringent regelrytteri, og teppebombet med prinsipper og paragrafer, skjønte industrikjempen raskt at det handlet om detaljene i det som hadde skjedd, og dets forhold til paragrafene i Norges Lover, og mindre om hva som ble oppnådd med å ikke følge alle svingene i regelverkets labyrint. Røde Robert, som var som et levende monument for bergverksdriften i Norge, fikk først sine avtrykk i industrien gruset. Deretter sådde de ny plen over, og gjorde klart for straffeutmålingen.
– Slik var det, sa han til dommeren, med rak rygg og klart blikk.
– Ok, men slik ser det ut, svarte dommeren, sittende med krum rygg. – Og slik blir det, fortsatte han, og pekte på Tromsø Fengsel.
Robert hadde fått erfare at døde vitner er elendige forsvarere, og med en integritet som påtalemakten bare har lest om, og da tilfeldig, og på siden av pensum, bukket han for dommeren og klargjorde kropp og sjel for straff. Det ble fengsel og en ny opplevelse for hedersmannen.
Han hadde hørt at folk gikk inn i fengselet med rak rygg og klart blikk, med termos og tannbørste under armen, og kom ut med desillusjonert og forvirret blikk, uten termos – og i de siste årene også uten behov for tannbørste.
Da Robert omsider kom ut av fengselet, hadde han fremdeles sin integritet og tenner intakt, men hadde mistet mange illusjoner på ferden. Han var glad han hadde berget tanngarden, og sendte en varm takk til tiden blant dvaske og hevngjerrige mellomledere på Svalbard, som hadde forberedt han.
Mot offentligheten har Robert alltid vært heller fåmælt, og sa da heller ikke så mye når han ble intervjuet etter løslatelsen, men en ting rant over og var umulig – selv for han – å holde igjen, og det var at muslimske lykkejegere som kommer over landegrensen for å utnytte vår gjestfrihet og normale folkeskikk, og voldtar våre døtre og raserer liv og familier på sin destruktive ferd rundt i landet, har ingenting i et norsk fengsel å gjøre. I fengsel, absolutt, men da til fengselsforhold som de oppfatter som fengsel og ikke til fengsel som gjennom generasjoner er skreddersydd for en befolkning hvor straffen ligger i at du blir dømt, og hvor oppholdet benyttes til ettertanke.
Robert oppfattet at de tilreisende, for å korte ned tiden og holde ferdighetene ved like, raskt samlet seg i grupper – akkurat som utenfor murene, og holdt formen ved like ved å trakassere etniske norske fanger. Allah Akbar! Han lot resten av erfaringen fra fengselsoppholdet forbli i og rundt utsagnet.
Våre tidsinnstilte tilreisende lykkejegere driter i om de blir dømt, men frykter tiden de blir holdt vekk fra sitt daglige virke i gatene og ser på det mer som et praktisk problem, og gremmes over alle voldtektene og barneranene de går glipp av, og oppfatter bare at myndighetene har plassert dem i en foreløpig ny leilighet, og jammen får de ikke lønn der også. De føler seg like beskyttet av media og myndigheter innenfor murene, som utenfor, og nyter sitt store flertall innenfor, og venter sultent på at bildet skal bli det samme utenfor slik at de kan fortsette som før – enda mer oppildnet. Qjonas burde få evig liv slik at han virkelig kunne nyte grøden av egen dyrking. I vårt ideelle sosialdemokratiske samfunn oppfattes den ultimate likhet for loven i å behandle ulike mennesker likt, som i realiteten vanskelig kan bli mer urettferdig.
