Når stortingsvalget 2025 nærmer seg, er valgomater igjen i fokus som verktøy for å hjelpe velgere å navigere i det politiske landskapet. Men ikke alle valgomater er like, og mange har blitt kritisert for å utelukke mindre partier som ikke sitter på Stortinget.
Thomas Rolén, initiativtakeren bak Valgomaten.net, har tatt opp kampen for å gi alle partier med godkjente stortingslister og partiprogram en stemme. I dette intervjuet forteller han om sitt arbeid for å skape en mer demokratisk valgomat, fri fra medienes «røde linjer» og politiske føringer.
Et svar på medienes ensretting
Rolén startet Valgomaten.net i 2017, drevet av en frustrasjon over at mange etablerte valgomater favoriserer de største partiene.
«Grunnen til at jeg startet valgomaten i 2017 var at de andre valgomatene kommer fra mediehus,» sier Rolén i intervju med Uten Filter. Han peker på at mange mediehus, som NRK, TV 2, Aftenposten og VG, har økonomisk støtte fra staten, noe han mener kan påvirke deres redaksjonelle valg.
«Etablerte medier har media støtte og må ofte følge en politisk ‘rød linje’ da media støtten er ørmerket fra stortinget,» forklarer han.
I en e-post til journalist Silje Førsund fra Faktisk.no utdyper Rolén at forarbeidet til Valgomaten.net startet i 2017 med programmering og planlegging, men at den første lanseringen kom i 2021 til kommunevalget, da siden hadde over én million besøkende.
Denne uavhengige plattformen, som opererer uten mediestøtte, er ifølge Rolén «drevet 100% demokratisk og hvor alle partiene har samme utgangspunkt om å bistå med saker de har og hva de mener. Valgomaten fungerer da som en 100% objektiv politisk kalkulator».
En inkluderende tilnærming
Valgomaten.net skiller seg ut ved å inkludere alle partier som har godkjente stortingslister og partiprogram, i motsetning til mange andre valgomater som ofte begrenser seg til de ni partiene som allerede er representert på Stortinget.
Dette inkluderer småpartier som Norgesdemokratene, Pensjonistpartiet og til og med nystartede aktører som Ensomhetspartiet og Partiet DNI.
«Mange av spørsmålene har partiene selv vært med å formulere,» sier Rolén, og legger til: «Derfor kaller jeg valgomaten demokratisk.»
I e-postdialogen med Førsund forklarer Rolén at alle partier har fått mulighet til å bidra med innspill via et skjema, men at noen, som Partiet Sentrum, har valgt å ikke delta fordi de mangler et partiprogram, selv om de nå like før valget har fått et program på plass.
Han trekker frem Miljøpartiet De Grønne (MDG) som et eksempel på et parti som aktivt har bidratt til å formulere spørsmål, særlig gjennom kontaktpersonen Ayla.
«Ellers har vi mailvekslet med alle partier, unntatt Ap og Høyre,» skriver han, og understreker at samarbeidet med partiene sikrer at spørsmålene reflekterer deres prioriteringer. Denne inkluderende tilnærmingen har ikke gått upåaktet hen.
En test utført av Faktiskfakta.no i juni 2025 vurderte flere valgomater for stortingsvalget, inkludert Valgomaten.net, NRKs valgomat, Aftenpostens valgomat og Partiguiden.com.
Testen ga Valgomaten.net 5 av 10 poeng for nøytralitet, med kritikk for å mangle noen godkjente partier, men roste likevel sidens tekniske funksjonalitet.
Til sammenligning fikk NRKs valgomat 2 av 10 poeng for innhold, blant annet fordi den tvinger brukere til å velge mellom temaer som helse og skole, noe som kan gi misvisende resultater.
Aftenpostens valgomat ble kritisert for å favorisere partiet Rødt og for å ligge bak en betalingsmur, og endte med kun 1 av 10 poeng for nøytralitet.
Etiske retningslinjer for en objektiv valgomat
På Valgomaten.nets Om-side presenteres de etiske reglene som ligger til grunn for arbeidet:
Valgomaten skal være et nøytralt verktøy som presenterer partienes standpunkter basert på deres offisielle partiprogrammer og uttalelser. Vi skal ikke favorisere noe parti eller noen ideologi.
Alle partier som er godkjent for å stille til valg, og som har et offentlig tilgjengelig partiprogram, skal inkluderes. Spørsmålene i valgomaten skal utarbeides i samarbeid med partiene for å sikre korrekt representasjon av deres politikk.
Informasjonen som presenteres skal være saklig, etterprøvbar og fri for redaksjonelle føringer.
Disse retningslinjene reflekterer Roléns visjon om en valgomat som er et «direkte speilbilde på hva partiene står for», som han selv skriver i et innlegg i Facebook-gruppen Valgomaten åpen gruppe:
I dag har jeg blitt intervjuet av en faktisk.no journalist om valgomaten. Journalisten er Silje Førsund, en veldig hyggelig dame. Men igjen blir det fokus på hva jeg mener politisk og hvor jeg står politisk og svaret er alltid det samme: Jeg er ikke medlem av noen politiske partier og støtter alle partiene inn mot valget som er kvalifisert til å stille til valg.
Det er litt underlig av et media hus som kommer fra venstresiden (Dagbladet journalist) spør hvor jeg står politisk når de selv har klare meninger og narrativer om hva som er «fakta».
Valgomaten er bygget på hva partiene mener, partiprogram og saker. Er direkte speilbilde på hva partiene står for. En valgomat skal være fakta korrekt i forhold til dette, og ikke som NRK sin valgomat hvor de hevder AP er mot EU medlemskap (fakta feil).
At flere medier nå skriver om valgomaten er et tegn på at en media nøytral valgomat trengs! Alt vi får inn av penger går til valgomat utgifter og effekter til valget, det er ikke profit som er fokus her og vi er fortsatt i minus noe som er greit så langt.
Kritikk og utfordringer
Til tross for ambisjonen om å være en nøytral og demokratisk plattform, har Valgomaten.net møtt kritikk. En artikkel i Klassekampen fra mars 2025, med tittelen «Vill vest i valgomat-verden», påpekte feil i Valgomaten.nets representasjon av partiers standpunkter, som at Høyre ble plassert under «populisme» og at Rødt ble framstilt som for Nato. Rolén tar kritikken på alvor, men understreker at ressursene er begrensede:
«Husk at vi bare er tre stykker, og at partiene også kan gå inn og justere selv,» sier han til Klassekampen.
I e-post til Førsund skriver han: «Faktasjekken om valgomaten.net fikk jo ikke fullpott, og hadde kritiske deler. Teamet gjør dette arbeidet selvstendig uten meg og artikkelen er teknisk ok. Dette har jeg ingen mulighet til å påvirke annet enn å forbedre valgomaten på de punkter som ble faktasjekket (en bra ting).»
Han lover å rette opp feil raskt, og under intervjuet med Uten Filter påpeker han at de jobber kontinuerlig med å forbedre plattformen.
Rolén avviser også antydninger om at hans tekniske bidrag til andre plattformer, som Faktiskfakta.no, påvirker Valgomaten.nets nøytralitet.
«Hva har den tekniske løsningen der å gjøre med valgomaten? Dette høres litt konspiratorisk ut,» skriver han til Førsund, og legger til: «Jeg har jo laget design til politiet også. Påvirker jeg da politiet? Jeg er designer og utvikler primært, ikke noe annet.»
«Vi har ingen økonomiske motiver selv om man kan kjøpe konto og donere penger,» sier Rolén. Han forklarer at inntektene fra donasjoner og premium-kontoer, som gir tilgang til statistikker og partimatch-funksjoner, utelukkende går til å dekke driftskostnader som strøm, design og profilartikler.
«Kjøper man konto får man flere tjenester enn bare valgomat men får tilgang til statistikker og partimatch. Dette har ikke de andre valgomatene,» legger han til. En plattform for førstegangsvelgere og usikre velgere.
Rolén er spesielt opptatt av at Valgomaten.net skal være et verktøy for førstegangsvelgere og de som føler seg oversett av de store mediene. Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning har is samme Klassekampen-artikkel uttrykt bekymring for at Valgomaten.net ikke alltid lever opp til forventet standard for kvalitetssikret informasjon, men Rolén mener kritikken bommer på målet.
«Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet,» sier han til Klassekampen, og understreker at målet er å gi velgere tilgang til et bredere spekter av politiske alternativer.
I motsetning til for eksempel NRKs valgomat, som Bergh og andre har kritisert for å favorisere minipartier eller gi misvisende resultater på grunn av vage spørsmål, søker Valgomaten.net å være så presis som mulig.
Rolén understreker også i e-post til Førsund at spørsmål om kontroversielle temaer som tvangsvaksinering eller stedfortrederkrig ikke reflekterer hans personlige meninger, men er basert på partienes ønsker:
«Det er ikke vi som har valgt at spørsmålene skal stilles slik, det er de politiske partiene som har bedt oss om å spørre om det fordi det er saker de er opptatt av og fordi det er spørsmål som viser forskjellene mellom partiene, særlig de små partiene.»
En vei mot et mer inkluderende demokrati
Med Valgomaten.net ønsker Thomas Rolén å utfordre mediemakten og gi velgerne et verktøy som ikke bare fokuserer på de etablerte partiene, men som løfter fram mangfoldet i norsk politikk.
«At flere medier nå skriver om valgomaten er et tegn på at en media nøytral valgomat trengs!» skriver han på Facebook.
Selv om plattformen har fått blandede tilbakemeldinger, som Faktiskfakta.no sin test viser, står Rolén fast ved at inkludering av alle kvalifiserte partier er veien å gå for å styrke demokratiet. For Rolén handler det ikke om profitt, men om prinsipp.
«Alt vi får inn av penger går til valgomat utgifter og effekter til valget, det er ikke profit som er fokus her og vi er fortsatt i minus noe som er greit så langt,» skriver han.
Med Valgomaten.net håper han å gi velgerne – særlig de unge og usikre – en plattform der alle stemmer blir hørt, og hvor demokratiet får en sjanse til å blomstre uten medienes filter.
Se også en diskusjon om, demokrati, ytringsfrihet valgomater og valgomaten.net, med Thomas Rolén, Owe Ingemann Waltherzøe fra DNI og Kurt Pedersen og Geir Ugland Jacobsen fra Norgesdemokratene i videoen Podcast – Valgomaten stortingsvalget 2025.
