Hvor inngripende er egentlig EØS-avtalen i din hverdag?

Av Siri Hermo, stortingskandidat for Norgesdemokratene

Folk sier de ikke bryr seg om norsk politikk, men de synes å glemme at alt som skjer i hverdagen deres er basert på politiske beslutninger. I Norge tas flere og flere av disse beslutningene utenfor landets grenser på grunn av EØS-avtalen.

Det virker ikke som om det norske folk er klar over dette, for vi tilpasser oss ukritisk endringer som blir snikinnført på område etter område, uten drøftinger i det offentlige rom der konsekvensene av disse unevnelige endringene får komme frem i lyset.

Flere og flere begynner å skjønne at kartet ikke helt stemmer med terrenget, men sammenhengene virker fortsatt vanskelige å se for nordmenn flest.

Litt nedenfor vil jeg derfor komme med noe informasjon og punktvise eksempler som viser hvor inngripende og styrende EØS-avtalen i realiteten er for deg og din hverdag.

Norge styres i økende grad av ulike klimatiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp og tilpasse oss klimaendringer. Det er lite, og ingen nyansert drøfting av, om dette i det hele tatt er realistisk eller gjennomførbart.

I 2019 sluttet Norge seg til EUs klimapolitikk. Med Europas grønne giv i 2019 ble målet om klimanøytralitet i 2050 gjort styrende for EUs politikkutvikling i nær sagt alle sektorer.

Miljø- og klimaregelverk fra EU, som tas inn i EØS-avtalen, gjennomføres i norsk rett gjennom lover og forskrifter. Ettersom EØS-avtalen er dynamisk, blir stadig nye EU-rettsakter på klima- og miljøområdet fortløpende innlemmet i avtalen. Dette gjøres for å sikre at EØS-landene holder tritt med EUs klimapolitikk.

En forutsetning for å opprettholde rettighetene i EUs indre marked er nettopp at EUs regelverk fortløpende tas inn i EØS-avtalen, uansett område.

I denne sammenhengen vil jeg spesielt gjøre det norske folk oppmerksom på at du og jeg personlig også er en del av dette regnestykket til EU. Hver gang vi bruker penger, påvirker vi ifølge EU utslippet av klimagasser. Nå kan du altså finne ditt eget klimaregnskap i nettbanken eller mobilbanken. Såkalte «grønne» og «bærekraftige» utviklingstiltak for økonomisk vekst stammer fra FNs miljøprogram, som i sin tid ble drevet frem av UNEP, OECD og Verdensbanken. Dette er noe å reflektere over for de av oss som ser sammenhengene i det som utspiller seg.

EØS-avtalen inneholder blant annet rettsakter knyttet til: «kontroll med forurensning, klima, vann, luftforurensning, kjemikalier, avfall, konsekvensanalyser, miljømerking, støy og tilgang til miljøinformasjon». I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet «miljøvern, utdanning, forskning og innovasjon, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål» (Regjeringen.no). Begynner nordmenn flest nå å skjønne hvor inngripende og styrende denne «handelsavtalen» er for hverdagen din?

Her kommer noen praktiske konsekvenser av at vi, det norske folk, ikke lenger bestemmer i eget land:

• Klimapakken «Fit for 55»: EUs grønne superpakke med 12 lovforslag som omfatter endringer i sektorer som energi, transport, industri og jordbruk.
• Rasering av norsk natur: Ustabil sol- og vindindustri sikres gjennom EØS-avtalen.
• Fri etableringsrett: Kraftkrevende industri, som batteri- og datalagringsfabrikker, får etablere seg i Norge.
• Handel med bearbeidede landbruksvarer: EUs regelverk for mattrygghet inngår i EØS-avtalen.
• Handel med fisk og sjømat: Regulert i EØS-avtalens protokoll 9.
• Krav om løsdriftsfjøs: Påvirker norsk landbruk.
• NRFs stunt for «grønne» kuer: Målbevisst avl for å oppfylle EUs miljøkrav.
• Metanhemmere i fôret til drøvtyggere: Innen 2027, da disse anses som klimaverstinger av EU. I denne sammenhengen minner jeg om ditt eget karbonavtrykk, som nevnt ovenfor.
• Insekter i matprodukter: Sauser, brødvarer, iskrem, supper, kjeks m.m. kan tilsettes fryste, tørkede eller pulveriserte insekter (protokoll 3 i EØS-avtalen).
• Eggs holdbarhet: Bestemmes av EU.
• Kildesortering av tekstilavfall: Pålagt gjennom EØS-avtalen.
• EU-mål om 40 plastposer per innbygger: Prisøkning på plastposer ventes for å nå målet i 2025.
• Etanol i 95 oktan bensin: Pålagt gjennom EØS-avtalen.
• EU-kontroll på bilen: Obligatorisk for å møte EUs krav.
• Utfasing av fossile biler: Alle kjøretøy skal over på el- eller biodrivstoff.
• Ambulansehastighet ved utrykning: Miljøkrav fra EU betyr mindre motorer og lavere fart.
• Vikarbyrådirektivet: Omfattende tilleggsplikter uten unntaksbestemmelser.
• Pensjonsreformen fra 2011: Pensjonistenes fremtid påvirkes av EØS-avtalen, da pensjonistorganisasjoner mistet forhandlingsrett på grunn av tilpasning til EUs pensjonssystem.
• Helseforetaksreformen fra 2002: Helse som vare, etter modell fra Danmark, inkludert helseplattformen og e-helsetjenester på tvers av landegrenser.
• Posten: Tre direktiver liberaliserer postmarkedet ved å fjerne det nasjonale postmonopolet og åpne for konkurranse.
• Jernbanen: Fire jernbanepakker med anbudstvang. EUs myndighet kan fastsette og potensielt svekke Norges strenge sikkerhetsforskrifter.
• Finansområdet: Inkluderer oljefondet og digitale «løsninger».
• Energiområdet fra 2018: Energilovene, ACER og energipakkene er implementert i EØS-avtalen og juridisk bindende for Norge. Vi er koblet til EU-markedet der høyeste pris alltid gjelder.
• Offentlig støtte: EØS-avtalen begrenser muligheten til å gi regionalstøtte og hjelp til næringslivet.
• Fastpris/makspris og statsstøtte: Strider mot EØS-avtalen og er kun midlertidige tiltak som EU avgjør.
• Smarte strømmålere (AMS): EUs energieffektiviseringsdirektiver, som er en del av EØS-avtalen, krever smartmålere for å fremme energieffektivisering.
• Personvernforordningen fra 2018: Personopplysningsloven regulerer behandling, innsamling og bruk av personopplysninger.

Før EØS-avtalen hadde vi eget medisinaldepot, kornlager og drivstofflager. Statsmonopolene måtte avvikles da vi fikk EØS-avtalen, fordi nasjonale monopol, uansett type, strider mot EUs regler. Statsmonopol som skulle trygge beredskapen vår ble derfor avviklet eller solgt.

Nå kommer energipakke 4 – «Ren energipakke» – med totalt åtte rettsakter relatert til energi og klima. Målet er å tilrettelegge for overgangen fra fossil til fornybar energi, slik at medlemslandene kan nå EUs klimamål og oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. «Markedsdelen» handler overordnet om hvordan kraft handles mellom land.

I energipakke 4 finner du blant annet:

• Boligenergidirektivet: Krever oppgradering av boliger etter EUs standarder, med estimerte kostnader på 500 000–1,5 millioner kroner, men dette holder trolig ikke. Du får ikke lån hvis boligen ikke har tilstrekkelig verdi, og du får ikke solgt den hvis den ikke er oppgradert.
• Revidert avløpsdirektiv: Stillinger krav til innsamling, behandling og utslipp av avløpsvann for å redusere forurensning og beskytte vannforekomster. Dette innebærer oppgradering av renseanlegg og ledningsnett, strengere rensekrav, samt krav til overvåking, kartlegging og ny teknologi, også i kommuner med over 1000 innbyggere.
• RePowerEU: Inneholder tiltak for å fremskynde utbygging av fornybar energi, øke energieffektiviteten og redusere energiforbruket, inkludert mål for fornybar energi, krav til energieffektivisering og tiltak for å forenkle konsesjonsprosesser for fornybar energi, som vindindustri. Kommunenes nei kan overkjøres.
• ACERs økte myndighet: Dette svekker norsk suverenitet og nasjonal kontroll over energisystemet.
• EUs krav om eksportkapasitet: Minst 70 % av Norges eksportkapasitet kreves til enhver tid. Ved behov kan EU juridisk kreve opptil 90 %.
• AMS-målere: Allerede på plass når roterende strømutkoblinger innføres for å sikre EUs behov, selv om vi har 20 minusgrader.
• Pipesensorer: Sensorer måler temperaturen i pipa og gir informasjon om faktisk bruk av ildsteder. FireFly-pipesensor presenteres som ny og smart teknologi for tryggere og mer optimal fyring.
• Utfasing av ikke-rentbrennende vedovner: Den beste klimaløsningen anses å være å fase ut alle vedovner i norske bygg og erstatte dem med elektrisk oppvarming (varmepumper). Dette kommer trolig når lovverket er på plass.
• Vedforbud: Satt på vent i EU på grunn av store protester, men kan komme senere.

Listen er altså uuttømmelig, for EØS-avtalen er dynamisk og utvides kontinuerlig. På grunn av avtalens juridiske forpliktelser må Norge hoppe når EU sier hopp.

Våre såkalte folkevalgte på Stortinget har med hensikt vedtatt en avtale uten angrerett, med mindre den sies opp. Av den punktvise oversikten burde det nå være rimelig klart at dette ikke er en handelsavtale, som norsk presse fortsatt presenterer den som, men en EU-integrering der vi sakte mister kontrollen på område etter område. Dette bryter med Grunnlovens suverenitetsprinsipp og folkets nei ved to anledninger.

Europabevegelsens minst 140 representanter på Stortinget sikrer at denne grunnlovsstridige avtalen ikke sies opp, med mindre du ved dette valget stemmer på noen utenfor Stortinget som setter Norge først.

Hos meg slipper kun Norgesdemokratene gjennom mitt kritiske nåløye. Godt valg.