Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Trond Andresen
For da blir håndhevinga av en slik lov styrt fra Brussel (ESA eller EFTA-domstolen), og den loven kan ikke omgjøres. Dette kan være et direktiv eller en forordning. Begge kalles «rettsakt» på juridisk. (Forordninger er verre fordi de skal gjennomføres bokstavelig, mens direktiver i noen grad kan tilpasses.)
Derfor: Hvis en EU-rettsakt noen ganger skulle inneholde en del fornuftig, bruker man likevel EØS-avtalens reservasjonsrett («vetoretten») og avviser rettsakten. Men man kan kopiere de bra delene av den, og i stedet lage en tilsvarende norsk lov om dette.
Fordi:
- Da ligger håndhevinga av den utelukkende hos norske myndigheter.
- Da kan loven endres eller oppheves seinere hvis det trengs. Av Stortinget.
Disse to poengene er fraværende i EØS-debatten.
Dessverre også blant EØS-motstanderne og partiene deres! Og Nei til EU.
Erklærte ut-av-EØS-partier som Rødt, SV og Sp har ikke skjønt dette, og stemmer derfor nå og da for å innlemme rettsakter fra EU fordi de ansees som «lite problematiske» eller til og med «bra».
De bør stemme mot alle.
