Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Vi må slutte å tro at FrP er et reelt alternativ til dagens råtne politiske system. De har for lengst blitt en del av det – en del av problemet. Når FrP og deres lojale fanklubb i kommentarfeltene advarer mot å stemme på «mikropartiene», driver de ikke med politisk analyse – de driver med ren manipulasjon.
Deres standardlåt går slik: «En stemme på småpartier er en stemme for Støre. Vi må ha et sterkt FrP!» Og for å underbygge dette, påstår de feilaktig at partier som Norgesdemokratene, Konservativt og INP bare vil få 0,3–0,5 % oppslutning. Vel, hvis de virkelig tror vi er så små, hvorfor er de da så livredde for at vi skal få beholde våre egne velgere?
Vi som er nasjonalkonservative, oppegående – og ikke interesserte i FrPs politiske lakrispiper – vet utmerket godt at Norgesdemokratene fikk over 1,1 % ved stortingsvalget i 2021, til tross for sperregrensen. Og vi vet at oppslutningen vil bli langt høyere i år. Vi stemmer ikke på det nest minst dårlige alternativet for å tekkes et parti som har vært med på å undergrave Norge i regjering – side om side med Høyre, Venstre og KrF.
FrP har hatt sjansen til å skape forandring. I stedet har de vært lydige medspillere i EUs maktovertakelse, støttet ACER, svekket norsk selvstyre og bidratt til å tvinge Norge inn i stadig mer globalistisk styring. Så kommer de og peker på småpartiene – de eneste som faktisk tør utfordre makten – som syndebukk.
Det er særdeles viktig å stemme på partiene utenfor Stortinget i år. Valgloven er skjerpet inn, og det er gjort vanskeligere å delta i valg fremover. Det betyr at småpartiene trenger så mange stemmer som overhodet mulig – ikke bare for å vinne frem nå, men for å overleve og kunne stille til valg igjen. Dette er ikke bare et valg om fire år – det er et valg om fremtiden til hele det politiske mangfoldet.
De etablerte vet utmerket godt at sperregrensen er en gift mot demokratiet, men de forsvarer den fordi den holder nye stemmer ute og sikrer deres egne stortingsplasser. FrP er ikke opprørere. De er portvoktere.
Og til alle som fremdeles lar seg skremme: Støre er ingen venn av nasjonalkonservative, men han har i det minste sagt at EU-medlemskap er et ikke-tema de neste fire årene. Høyre og Venstre, som FrP gladelig samarbeider med, vil ha medlemskapsutredning så raskt som mulig. Så hvem er egentlig farligst for norsk suverenitet?
Valget i år handler ikke om Støre versus FrP. Det handler om systemet versus folket. Og vi som ønsker virkelig politisk forandring må tørre å stemme på det vi tror på – ikke på dem som har sviktet gang på gang.
Småpartiene er ikke problemet. Sperregrensen og maktpartiene som forsvarer den er problemet. FrP har valgt side. Det er på tide at vi velger vår.
