Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jerfr
Tilgi den du har gjort urett og bær ikke nag til han
Les mer:
- Suite no. 01
- Suite no. o2
- Suite no. 03
- Suite no. 04
- Suite No. 05
- Suite No. 06
- Suite No. 07
- Suite No. 08
- Suite No. 10
- Suite No. 11
- Suite No. 12
- Suite No. 13
- Suite No. 14
- Suite No. 15
Suite No. 09
Lenge før slaver ble fraktet til Amerika, var slavehandel både vanlig og utbredt i den muslimske verden. Lenge etter at det ble forbudt i vesten, fortsatte det i den muslimske verden – hvor det fremdeles idag er utbredt og vanlig. I Koranen, som lovpriser profetens hvithet, kunne de lese at Muhammed var hvitere enn majones, hadde utallige svarte slaver — som han misbrukte, at han kalte Etiopiere for rosin-hoder, at Satan så ut som en svart mann, at det ville være en svart mann som til slutt ville ødelegge muslimenes helligste sted – Kabaen, og at straffen under Sharia for å beskrive Muhammed som en svart mann – var døden. Alt dette var som musikk i ørene til Ku Klux Klan, som ble så henrykt over å ha funnet sine meningsfeller, at de kalte opp sin handbok Kloranen – etter Koranen.
Nå begynner innvandrernes svindel og øvrige belastning å tvinge fram endringer i velferdsstaten for alvor. Ser ut til at sykelønnsordningen er første offer, deretter vil de øvrige bli ribbet i tur og orden til det bare er halal igjen.
Når muslimene er kommet i flertall tenker jeg det blir brått slutt på den bedårende multikulturen. Da vil det nok bare bli levnet nok etniske nordmenn tilbake til å bære vann og varme puselankene til det nye herrefolket som vil sitte tilbakelent og nyte sine bananer. De vil trenge en del arbeidskraft, som under sabelsvinging må dyrke jorden, fiske fisken, og brødfø dem – slik vi allerede gjør idag. Hvis de holdes mette kan det være det blir noen skyller igjen til direkte etterkommere av Qjonasene, Quislingene og Ramondullaene som sviktet sine egne, og raserte moderlandet og vår vakre fellesarv. Måtte de selv få nyte forråtningsprosessen – lenge.
Hatkriminaliteten øker, sier myndighetene, og stiller seg uforstående til det de så utmerket skjønner er en av fruktene til hva de har startet. Når land som mottar millioner i bistand fra Norge nekter å ta imot egne borgere som helt uberettiget har søkt asyl i Norge, bør bjellene ringe — selv klinkekulene på Knut Arild bør klirre forsiktig, men han er mer opptatt av å styrke rekrutteringen av fosterhjem for enslige mindreårige asylsøkere. Men fosterhjem for gråtende tredveåringer vokser ikke på trær.
Trine vil at de i tillegg til Visa-kort også skal få arbeidstillatelse, og ber frivillig sektor komme mer på banen. Men hvordan få integrert unge menn som er kommet for party party. De er overhodet ikke interessert i å bli behandlet som en etnisk nordmann med tyngende plikter, men foretrekker å bli behandlet som flyktning, med en flyktnings privilegier — og heller bruke tiden på moro, mens de venter på sine slektninger. De få kvinnene som kommer, dreper de, for å sikre egen oppholdstillatelse.
Når det blir skittent på asylmottaket, og det går fort, blir de flyttet. De kan ikke leve med knuste toalett og dritt overalt, det minner dem om hjemme. Der var det heller ingen som ryddet og vasket når de knuste og gikk berserk, og neste dag måtte de leve i sitt eget møl.
Audun vil ikke høre snakk om innstramming, men roper på integrering. Vi må ta grep, sier han entusiastisk, og ruller opp skjorteermene helt opp til håndleddene, men på spørsmål om hvilke grep han etterlyser, må han dessverre hente seg kaffe.
Etter at tre afrikanske menn skal ha gjengvoldtatt en norsk kvinne i Tromsø, er to av dem ennå på frifot. Den tredje siktede, en 19 år gammel afrikaner, fikk de tak i, og varetektsfengslet. Ifølge politiet befinner de øvrige to seg i Kenya. Det gjør at det ikke uten videre er enkelt å få fatt i dem, medgir politiadvokat Frode i Troms politidistrikt. Mennene har i flere måneder vært etterlyst internasjonalt via Europol og Interpol. – Vi vurderer om vi skal forsøke å få dem avhørt i Kenya, men vi har ennå ikke vært i kontakt med politiet der, sier Stock. – Er det et realistisk håp om å få tak i dem? – Vi er avhengige av at de enten melder seg, eller blir pågrepet en eller annen plass på bakgrunn av etterlysingen. Men Kenya, som de fleste andre land, utleverer ikke egne borgere, etter deres utførte tokt i Europa.
Det eneste som kan redde oss er at folket våkner, ellers synes det nytteløst. Sammenlignet med andre land, reiser det svært mange enslige barn og unge til Norge. I forhold til folketallet tar Norge imot langt flere enn selv Tyskland. Og flyktningstrømmen til Norge har en mye høyere andel enslige mindreårige enn det Tyskland og andre land i Europa opplever.
En mannlig elev ved Nansenskolen i Lillehammer er varetektsfengslet i tre uker, siktet for å ha forsøkt å forgifte en medelev. Det er vel ikke helt i Nansens ånd.
Vi leser om Sozdar på sytten år, som ser fram til å bli fri fra barnevernet. Hennes foreldre kom til landet fra Kurdistan i Irak. Faren søkte om statsborgerskap gjennom å drepe mora, og fikk selvfølgelig det. Så til nå har hun vært innom ti fosterhjem, mens far spiller kort, leser Koranen og koser seg et sted i Norge. Kjeder seg litt, men får heldigvis lønn.
Kun ti prosent av båtflyktningene i Middelhavet kommer fra land med krig, og bare et fåtall av disse er reelle flyktninger. Ulf Kottes bok Asylindustrien viser hvordan politikere, journalister og interesseorganisasjoner profiterer på asylindustrien.
Den 26 år gamle asylsøkeren Tesfay Tekkie fra Eritrea er i Sør-Østerdal tingrett dømt til fengsel i fem år for å ha knivskåret en norsk kvinne i ansiktet og voldtatt henne på en særdeles brutal måte. Tekkie skal ha tatt kontakt med den 27 år gamle kvinnen inne på et utested, men ble avvist. Han voldtok henne da hun var på vei hjem senere på kvelden.
En 14 årig norsk jente ble utsatt for gjentatte grove overgrep av tre afrikanske menn på et lokaltog, og senere i en leilighet i Oslo som hun ble dratt med til. Ingen ble straffet, men to av de mennene, Bile Mohamed Elmi og Abdirizak Nur Ali, ble dømt i slutten av august til pro forma opphold i norsk fengsel. Nå er også den tredje mannen dømt for overgrepene. 21 år gamle Mohamed Abdirisak Mohamed ble i Oslo tingrett dømt til fengsel i ett år og fem måneder. I flere timer ble den unge jenta utsatt for brutale overgrep av de tre afrikanske mennene. De var i utgangspunktet siktet for gjengvoldtekt, men aktor mente det ikke forelå nok fellende bevis og siktet de tre for seksuell omgang med barn under 16 år, med betydelig lavere strafferamme. Domstolen tar hensyn.
En nedfallsfrukt fra Sri Lanka, ble i 2013 dømt til fire års fengsel for en brutal overfallsvoldtekt på en norsk jente. Nå er 25-åringens kjæreste, også hun fra Sri Lanka, dømt i Oslo tingrett for å ha avgitt falsk forklaring i et forsøk på å få ham frikjent under rettssaken i 2013.
Legdommerne skal avgjøre om den angjeldende er skyldig eller ikke, men hvis minstestraffen for forbrytelsen – ifølge dem er for streng, slenger de dette på vektskålen og heller frikjenner en de er sikre på er skyldig, fordi de er uenig i straffens lengde. Legfolk er legfolk, så høyere minimumsstraff gir flere uberettigede frifinnelser, igjen uten hensyn til ofrene. Human straff, human reaksjon – hele tiden med forbryteren i fokus, og ofrene ikke en gang i tankene.
En innvandrer i Harstad som drepte sin egen mor kunne ikke dømmes fordi dommeren mente at faren for gjentagelse ikke var til stede! De fant spor av både heroin og koranen i blodet på gjerningspersonen, men på grunn av hans lave mentale alder kunne de ikke klassifisere rusen som selvforskyldt, og følgelig kunne de heller ikke straffe han.
Menn straffes strengere enn kvinner. Kvinner er bedre til å vise følelser, spesielt følelser de ikke har, antyder en ekspert – og påpeker at dommere ikke er roboter, selv om de kan oppføre seg slik når de får på seg lynvinge-drakten. Det var noen som uttalte at rettferdighet og Norsk Lov ikke lengre er annet enn fjerne slektninger, og heller ikke lengre på talefot.
En afghansk familie som har fått avslag på sin asylsak har anket saken til Høyesterett, som vedtok å sende den videre til plenum. Etter å ha løyet i øst og vest, satser de nå på at hensynet til barna skal sikre dem opphold og fast lønn. I motsetning til etniske nordmenn får familien et koppel av noen av Norges beste advokater til fri disposisjon. Advokater som vel vitende om at de i slike tilfeller kan ta med datoen på sluttsummen – stiller advokatsk opp når det gjelder å selge landet, og håper og vinne og dermed skape presedens og popularitet blant den stadig økende klientmassen, for sine nye hull i lovens intensjon.
I Juni 2009 dømte Agder lagmannsrett en åtte år gammel jente med medfødt hjertelidelse til å betale saksomkostningene til sin egen overgriper. Den 63 år gamle mannen var dømt til fem måneders fengsel for seksuelle handlinger mot den åtte år gamle jenta, men ble frikjent for oppreisningskravet, skriver Telemarksavisa. Kravet i Aust-Telemark tingrett var begrenset oppad til 60.000 kroner, men retten frifant 63-åringen på dette punktet. Det var heller ikke særdeles skjerpende at jenta bare var sju år da overgrepene fant sted. Jentas advokat anket avgjørelsen til Agder lagmannsrett, men lagmannsretten fant ingen grunn til å behandle anken. – Lagmannsretten finner ikke at det foreligger svakheter ved tingrettens avgjørelse som tilsier at anken bør fremmes, heter det i dommen. Lagmannsretten setter 63-åringens sakskostnader til 2.000 kroner, og i dommen står det svart på hvitt at åtteåringen må betale sin egen overgriper denne summen, da de mente han måtte ha lønn for strevet.
En importert tøyte kjedet seg litt. Hun visste hvilke knapper media reagerte på – og som igjen var signalet til hvordan myndighetene skulle agere, så hun fant ut at hun ville ha litt moro, og dermed få litt blest om den eneste som betydde noe for henne, seg selv – så hun trykket på knappen. En av byens frisører hadde uttalt høyt det som folk flest mente, og ble et betimelig offer. Media og myndigheter, som ennå ikke hadde funnet nøkkelen til å nekte folket å tenke, brukte i stedet alle midler til å tette ventilen på trykkokeren – slik at den ikke gav lyd fra seg. Til tross for at den rødglødende platen begynte å gå over mot hvit, var det bred enighet om at den lille rumlingen fra den urolige bevegelsen sikkert ville gå over, bare de kunne forhindre at den gav lyd fra seg.
Fjolset malte seg eksotisk og pen, strammet en hijab rundt bollekinn og trutmunn, og gikk til verks. Sammen med andre mer konverterte problemer troppet hun opp hos frisøren og forlangte å bli klippet, og som sanne muslimer skulle de klippes under hijaben – og uten å ta den av, for det står i Koranen – eller burde iallfall stå der, mente de.
Frisøren skjønte tegningen og fortalte dem hvor de kunne reise for å få ønsket frisyre, og dermed gled tipiene videre bortover gaten til trinn to i sin oppmerksomhets-rakett, og fikk makeupen diskret plassert på omtrent halve forsiden i avisen. Rammen på bildet bar hun med seg, så det var bare å kaste bildet på plass. Resten er historie, og typisk for vår tid. Frisøren ble som forventet anmeldt for rasistisk holdning, og prioritert som slike saker er fikk den beksømmene ned fra skrivebordet hos politiet, og ting skjedde raskt. Dette var ikke noen hverdags-voldtekt av barn på vei til skolen midt i arbeidstiden av somaliske gjenger i nabolaget, eller drap og mishandling av enslige etniske nordmenn begått av gjerningsmenn fra fargerikt fanskap. Nei dette var rasisme og alvorlig! Ord som var så sterke at selv garvede politifolk, med bokstavelig opp til førti år på baken, måtte se seg forsiktig om før de torde uttale hva det dreide seg om. I disse tider er selv ordet rasist rasistisk, hvis det da ikke blir uttalt av en forskrudd libtard.
I Bergen by våknet klovnen. Han hadde vært sløvt opptatt av å lime plastbiter på lasteplan, og nye dørkarmer på sin samling av lekebiler, da han hørte rasist uttalt på sin kurér. Han hadde montert en fiffig liten device til sin gamle radio, som gjorde at lyden ble dobbelt så høy når ordet rasist ble uttalt, slik at den gamle rabulisten fikk mulighet til å være til lags med de som betydde noe. Da pleide han å skramle sammen sine kranglete bein, som før hadde hatt slik glede av å gå i utakt. Nå begynte kroppen og krangle, og som libtarder flest som ser solnedgangen, begynte han å kikke engstelig opp mot den blå himmelen før han bøyde seg mot jorden og ryddet plass til avlatsbrev. Nå elsket de kranglete bena plutselig å gå i takt. Til helvete med våre etterkommere, de får finne sine egne avlatsbrev.
Tidligere ble det mange sorte streker, og hakk i veggene, når han i full mundur spradet rundt i hanemarsj i sitt hobbyrom. Men det var gjerne etter at han hadde drukket til seg krefter som ikke fantes, og kunne medføre dagevis som pleietrengende.
Nå fikk radioen han til å slite sin promillefarvede nese løs fra limet, og han slet løs et lasteplan fra nesen og festet det uforvarende i nakken når han klødde seg i det bustede håret. Han begynte å lytte, og fikk med seg de avsluttende setningene, som var nok til at han hvesende kunne bytte ut pyjamasen med noe sort og nøytralt, og vagget ned til medias nødmottak for akutte saker, for å gjøre sin plikt.
Han var ikke så in lengre, og brukte den friske luften til å gå gjennom gamle triks. Noe fra sin latterliggjøring av landets eldste, måtte kunne brukes. Det irriterte han hvordan de tok opp plass for våre nye gjester, bare ved simpelthen å leve. Han syntes ikke det var noe argument at de, i motsetning til gjestene, allerede hadde betalt for sine egne kostnader – og no betalte igjen. Penger var ikke alt. Noe fra denne harseleringen måtte som sagt kunne brukes, men problemet var å komme seg ut. Det ble liksom ikke samme svongen over uttalelsene når de kom innenfra glasshuset, og dessuten måtte han alltid komme med noe nytt, og det var ikke enkelt.
Nå hadde han i utgangspunktet en flott og bred vestlands-dialekt, som gjorde seg fra scenekanten når den fikk litt trøkk, og han hadde merket seg at desto nærmere ørene han klarte å dra munnvikene desto mer lo publikum, så da han endelig kom fram stilte han opp i avisredaksjonen med et forferdelig ansiktsuttrykk og breket høyt – Nazi!
I stedet for å bli møtt med latter, så han heller tilløp til at noen slet i vindushaspene og viste tegn til å ville forlate stedet – til tross for at de var i tredje etasje. – Forbannet Nazi-frisør, slevjet han videre, mens han slet etter oksygen – og forbannet de jævla trappene opp til redaksjonen. Han pekte truende på vaktsjefen, som han mente burde ha sendt en rickshaw ned på gaten og hentet celebriteten.
Langsomt fikk mannskapet fargen i kinnene tilbake, og de skjønte at det ikke var en kontradiksjon til Darwins akklamerte teorier som hadde manifestert seg i avisredaksjonen, men bare en klovn som slet – og derfor demonstrerte sosiale ferdigheter. Noen hun’er og hen’er i redaksjonen gikk på toalettet for å hjelpe fargen tilbake i ansiktet, og det hele utviklet seg etter hvert til just another day in the office.
Endelig en gladsak igjen. De flesket klovnen over hele forsiden, justerte plass til nazi og frisør, og følte de nå hadde kjempet for konge og fedreland. Nå kunne det være usikkert om de følte de hadde kjempet for Kongen, men definitivt for Fedrelandet. Avisartikkelen førte til at det raskt ble stablet et tribunal på plass, og frisøren ble hentet for å forklare seg. Vi tilhører et moderne, demokratisk samfunn fikk hun fortalt. Et samfunn preget av lov og rett, og derfor fikk hun nå mulighet til å forklare seg. De satte seg ned og ventet på en respons som ikke kom. Det viste seg at ingen hadde fortalt henne hvilken forbrytelse hun hadde gjort, og da blir det vanskelig å forsvare seg. Selv i et sivilisert samfunn.
De forklarte henne at hun hadde avvist en kunde, og det var forsåvidt ikke så galt, men denne gangen hadde hun avvist en som bar hijab, og det var en annen sak. Forræderi, riksrett og arkebusering ble nevnt, og selv om hijaben bare ble båret for anledningen, gjorde ikke det forbrytelsen mindre.
Frisøren sa som sant var at hun ikke hadde lært seg å frisere kunder med hijab, og forklarte hvor vanskelig det var å komme til når de ikke ville ta den av. Men dommeren ville ikke høre slikt sprøyt. En frisør er en frisør, og hvis frisøren er dyktig nok burde det ikke være noe problem å møte slike utfordringer.
Nå var dommeren kalt inn, på kort varsel – det skal sies. Han som egentlig skulle lede rettsaken på vegne av han Staten, hadde vært på overgriper-tur på Østlandet. Utkledt som Arsene Lupin reiste han rundt med tog på søken etter småjenter som reiste alene. Dessverre ble han tatt da han var i ferd med å forgripe seg på ei liten jente som var så uheldig å befinne seg på samme tog, så han ble derfor forhindret fra å lede rettssaken mot frisøren.
Som en skjebnens ironi skulle det samme tribunalet, som var stablet for rettsaken mot frisøren, også dømme i dommerens egen overgreps-sak. Dette skulle også vise seg å få rettferdighetens klokke til å flimre litt med viserne, for på telefonen hadde dommeren sagt at det egentlig var den lille piken som hadde lagt an på han, og antastet han på det mest groteske. Så for at det ikke skulle bli for mange frifinnelser på tribunalets repertoar, var det viktig, for vanlige folks rettsfølelse, at det ble dømt hardt og raskt i saken mot frisøren.
Det sies at katter slikker seg i skrittet fordi de kan. Antagelig føler dommerne i våre domstoler seg litt støle, og er overbevisst om at de ikke er så myke at de klarer det, og derfor kompenserer ved å slikke hverandre. Men rent teknisk burde de egentlig klare det glatt, for det er vanligvis ryggraden som er flaskehalsen i en slik øvelse.
I mellomtiden kom igjen klovnen på banen, og retten fikk mulighet til å støtte seg på autoriteten, som utvilsomt ikke så noen grense på forbrytelsens omfang. Selv om de ikke ville ta i på hans forslag på straffereaksjoner, var de synlig imponert over hans viten om straffemetoder fra middelalderen.
Frisøren, på sin side, mente at klovnen var den som burde straffes, for å ha kalt henne nazi-frisør.
Dommeren kunne da leende forklare den uvitende om at i Norge har vi noe som kalles ytringsfrihet. Og for riktig å blamere dro hun opp et A5 ark med ord som de sa var utarbeidet på instruks og i samråd med Hans Arbeiderlige Høyhet Qjonas, og som inneholdt alle ordene som ytringsfriheten nå omfattet. – Du ser selv hvor mange ord den omfatter, og som kan sies av hvem som helst i dette landet. – Dette er hva jeg kaller ytringsfrihet, understreket dommeren. – Og se her, hun pekte på et ord nesten øverst på det lille arket, og holdt arket opp mot frisøren.
– Hva står det der, sa hun og pekte.
– Nazistisk …?, eller noe lignende … leste frisøren, mysende. Det var litt lang avstand.
– Riktig! Triumferte dommeren, så adelsklovnen kunne ikke taes for sitt utsagn.
Dommeren reiste seg opp i full lengte, og holdt opp på strak arm en annen list, som likevel krøllet seg i sin lengde på gulvet. Denne listen inneholdt ordene som ikke var godkjent omfattet av ytringsfriheten. Denne listen var utarbeidet av Qjonas i samråd med hans mentorer i Hamas, og godkjent av den største moskeen i Oslo, som var blitt en autoritet på ytringsfrihet i Vesten – etter den famøse karikatur-striden og islamistenes nedslakting av redaksjonen til Charlie Hebdo i Paris. Ifølge Qjonas var listen under stadig utvidelse, og utelukkende laget for å sikre norske arbeidsplasser.
Prosessen gikk videre. Frisøren fikk bind for øynene og ble prompte klargjort til arkebusering.
Etter denne seansen var det en kar som dristet seg frampå, og på egen Facebook-side, sa hva han mente om både dommeren og hele tribunalet.
Men det viste seg at hans innlegg inneholdt flere ord som ikke sto på dommerens korte liste, så han ble rettmessig straffet, ekstra hardt, nettopp for å understreke at vi tilhører et sivilisert samfunn, med ytringsfrihet.
Mission completed, smilte posøren, og sto fram i avisen, hvor hun nå hadde kastet sin – for anledningen, lånte hijab, og avslørte stuntet. Nerkjeften på tribunalet, som allerede hadde avsagt dommen, klasket i bordplaten så gørret skvatt – og de måtte fram med termoplastisk proteselim for å sikre fasaden. De satt nå igjen med Svarteper, og måtte raskt komme opp med en forklaring.
Siden libtardene har beveget seg såpass langt fra logikken og dets oppbygging, er det blitt umulig for dem å logisk forklare galskapen i egne absurde avgjørelser, så i stedet har de gitt opp hele logikken og erstattet det med såkalte talking points. Dessuten var Kant egentlig bare dum, så da så.
Hvis ikke våre myndigheter klarer, eller ikke vil, beskytte eget folk – vil vi uvilkårlig gå mot et samfunn som blir tvunget til å beskytte seg selv – både mot invaderende pøbel og mot de som forhindrer dem, og da kan det bli månelyst og ukoselig selv på Tinget. Myndighetene må få siktet justert.
Hatkriminaliteten øker, sier myndighetene. Siden det synes umulig å trene opp utgiftspostene til vanlig arbeid, må vi begynne å tenke nytt. Vi må begynne å se på deres adferd som en bigeskjeft – som, så lenge Statistisk Sentralbyrå er satt ut av spill, er spredt i befolkningen og kan kamufleres som naturlig død og vanlig kriminalitet.
Med fare for å minske underholdningsverdien for våre nye landsmenn, som bare kjenner til utøvelse av jævelskap – som tross alt ligger i genene og erstatter den grå massen i hodet, kunne det likevel utprøves å styre denne trangen i en, for oss, mindre destruktiv retning.
Tjomsen kritiserer Trump for at han vil ha slutt på ulovlig innvandring, og mener han er på ville veier. Tjomsen har gjort egne undersøkelser i samarbeid med Libtardene, og funnet ut at USA er ikke fullt enda.
På bakgrunn av Statsfeminismen har det i Norge i dag utviklet seg en form for meningskontroll som utøves nesten like skånselsløst som i diktaturer. Mye av denne kontrollen er en ubevisst form for selvsensur, og et resultat av at visse grupper mener deres forståelse har en moralsk forrang.
Det er ikke reelle flyktninger som er problemet, men invaderingen av lykkejegere og voldsforbrytere som illuderer flyktninger, og utgjør majoriteten av migranter – og leder lemen-flokken til Europa.
Selv Professor Rosling, som tidligere var en varm talsmann for galskapen, begynner å blekne. Etter å ha sett på tallene, og sett at Sverige passerer Kina i kjønnsubalanse, slo han nå alarm, og mener de grunnløse asylsøkerne må avvises hurtigst mulig for at reelle asylsøkere skal få den hjelp og beskyttelse de har krav på. Grunnløs-argumentet har den egenskap at det fremstår som både strengt, rettferdig og empatisk på en gang. Frasen er i så hyppig bruk over hele det politiske spektrum at man skulle tro flyktningproblemet var løst.
Hver eneste dag åpnes det to nye akuttmottak som fylles opp av grunnløse asylsøkere der fortsatt syv av ti likevel ligger an til å få opphold. I alle ledd av mottakskjeden er det enorme forsinkelser. Akuttplasser ment å skulle vare i høyden noen få dager blir til uker og måneder fordi permanente mottaksplasser ikke er å oppdrive. Asylsøkere har rett på helsehjelp og skoletilbud fra dag én, noe som allerede er i ferd med å sette kommunene under formidabelt press. Og når det omsider foreligger et positivt vedtak, er det fortsatt opp til kommunene selv å velge om de ønsker å bosette flyktninger, en ordning som sluttet å fungere lenge før asylankomstene eksploderte. Vi snakker fremdeles ikke om flyktninger, men om en invasjon av migranter. Gapet mellom kommunenes tilbud og flyktningenes bosettingsbehov vil bare øke, og det dramatisk. Akutte dilemmaer står i kø.
Vi soler oss i avisreportasjer om vårt frie helsetilbud, i lys av skrekkhistorier fra andre land, spesielt USA – og om enkeltskjebner der. Det er nå likevel et paradoks at nesten alt av nyvinninger innen medisin, og som Norge i likhet med resten av verden nyter godt av, kommer nettopp fra USA.
Myten lever om at vi skattlegger de rike og fordeler på de fattige, mens sannheten er at vi gjennom avgifter som moms og inflasjon skatter hardest de som har minst.
For første gang vokser de unge nå opp i et tilnærmet rent sekulært samfunn, hvor Gud er ikke-eksisterende. Det er utfordrende å se mening med livet uten Gud. Vi blir bare stoff – med bevissthet. Når muslimene har overtatt, og våre myndigheter står måpende på gangen. Kastet ut av sine egne importerte produkter, vil våre etterkommere virkelig få a bumpy ride.
Katolikkenes Babels Tårn, Paven, mente prestene skulle leve i sølibat – med unntak for overgrep mot korgutter, og Luther var ikke enig i dette. Han forsto at det ville bli politisk rabalder hvis han giftet seg, men han kom til at giftemålet ville «glede hans far, forarge Paven, få englene til å le og djevelen til å gråte», argumenter så sterke at han valgte å gifte seg med nonnen Katharina von Bora i 1525. Et ekteskap som skulle gi paret seks barn.
Europa trenger en ny Martin Luther, og en ny protestantisk bevegelse – denne gang ikke mot Katolikkene og Paven, men mot vår tids avgud – Mammon, som rir verden som en mare – og er drivstoffet til Globalistene, som hater menneskeheten – med under en prosents unntak, dem selv, og er nøkkelen til menneskehetens svøpe. En nøkkel som allerede står i låsen.
I Frankrike lurer tilreisende på hvorfor det nærmest er kjemisk rensket for hvite Franskmenn i Paris.
Macron må nok finne seg i å konkurrere med både Starmer og vår egen Statsminister om hovedrollen i oppfølgeren til Deep Throat. Da blir det nok mindre kamp for vår Utenriksminister til oppfølgeren til På eventyr med Tintin.
Løsningen ligger antagelig her:
Mens de ankomne venter på at Vestens Myndigheter skal få opp antallet primater, får de som er kommet tiden til å gå med å more seg med våre eldre, og våre barn, mens Myndighetene fremdeles har bundet etniske hender på ryggen – med trusler om fengsel og det som verre er, hvis de skulle gjøre motstand, eller ytre seg ufordelaktig om galskapen de ser og hører.
På ferden dit vil vi få en daglig og konstant forsmak på hva som kommer, som her hvor en forsvarsløs bestemor som lufter sine to små hunder får et møte med den fargerike berikelsen. Et møte som illustrerer hvor jævlig dagliglivet er blitt for Europas etniske befolkning. En virkelighet som våre myndigheter bare presser inn blant sin samling av barneporno – som de kan underholde seg med, og masturberer til – i arbeidstiden.
Senere, når våre Myndigheter ikke lengre er relevante, vil de oppleve – for første gang, og en stakket stund, å bli ett med eget folk – vanlige vantro. Selv om dette er en fornedrelse de ikke hadde sett for seg, vil nok pulsen øke betraktelig når de så opplever negativ særbehandling. Akkurat som ved kommunismens overtakelse av land – vil de oppleve at landsforræderne – som brola primatenes inntog, vil nå få æren av å bli landets lavest hengende frukt, og plukket først, og antagelig brukt til å pynte opp muslimenes bosteder.
De som nå endelig kan kjemp for alt som du har kjært, dø om så det gjelder – får nå en formidabel oppgave, mot den Myndighets-skapte galskapen – men nå uten frykt for å bli straffet av egne myndigheter, som var fiender av folket by Choice – og som de nå kan bivåne er opptatt med å henge rundt i hustak og lyktestolper.
Som vantro vil de oppleve å være nederst på en rangstige med bare to trinn, i et ødelagt og miserabelt samfunn. På det nederste trinnet i stigen står vanlige tomhodede muslimer, og over dem sjefsnissene i moskeene – på en stige solid plassert på ryggvirvlene til landets etniske befolkning.
Akkurat som under siste verdenskrig vil mange av våre helter miste livet – og enda flere tatt til fange – og en verre skjebne, før primatene endelig er kastet på havet, eller tilbake til jungelen de kom fra.
Tyskerne var, er, og vil alltid forbli – Tyskere – men de tilhører likevel Homo Sapiens – selv om de før og under krigen erstattet sine emosjoner og menneskelige trekk med vinkler og stjerner, og løste all motstand med rifler og pistol. Denne gang står vi overfor primater, så de som blir tatt til fange blir nok heller hengt rundt i muslimske barnehager i opplæringsøyemed, til de naturlig løsner fra stramme kjettinger – og faller ned.
I et samfunn hvor alt, selv kjærlighet, skal utføres med kniv – vil også våre småjenter oppleve kniven som skjærer i deres mest sårbare kroppsdeler og gir dem vanvittige traumer og et livslangt fysisk helvete, som ikke vil bli som langt hvis de ikke velger å få tredd en tipi over hodet, og må vandre rundt som vaggende bowling-kjegler dersom de blir kommandert på butikken, mellom voldtektene, eller i et annet ærend for sine herrer.
De har også etablert løsninger for etniske kvinner som ikke vil konvertere til islam, og bli forfremmet til sex-slaver.
Stortingsvalget
Noe å tenke på neste gang du pakker skolesekken for din datter på årets første skoledag, og før du selv leverer din stemmeseddel – den eneste nøkkelen du har til å påvirke vanviddet på Stortinget. Prøv, kanskje for første gang, å erstatte sedvane og feighet – med logikk, ansvarsfølelse og mot – før du legger stemmeseddelen i urnen.
Helge leter etter tohundre norske krigs-gravsteder. Gravene til tohundre motstandsfolk, som naboer pekte på og tyskerne henrettet og skjøv ned i graver de selv måtte grave. Etter fem års arbeid, sitter han nå med en liste over tohundre gravsteder som aldri ble funnet. Siden slikt arbeid er utenfor myndighetenes interessefelt, appellerer han til private om bidrag til å få satt i gang søk etter de siste ukjente gravene etter norske motstandshelter som ble henrettet av tyske okkupanter.
– Nå må vi ta et nasjonalt løft, og finne ut hva som virkelig skjedde med disse menneskene, de som ga livene sine for landets frihet. Det kan ikke være riktig at vi i dag bare skal lene oss godt tilbake i lenestolene og ignorere vår egen nyere historie, sier Helge.
Like før stortingsvalget i 2017, og etter at Qjonas hadde forsikret oss om at han skulle bli statsminister, skrev Helge brev til Qjonas, og etterlyste støtte til arbeidet. Men Qjonas, som nettopp hadde skaffet 1,7 millioner til å lete etter likene av norske SS-frivillige som falt på Karelen i 1944, mente at å støtte de som støttet okkupasjonsmakten sto hans hjerte nærmest. Det var tross alt deres arbeid han nå videreførte selv.
Det vi trenger på Tinget er mennesker med Birger Eriksens holdninger, mot, og som vil det beste for landet som helhet. Som prioriterer landets sikkerhet og trygghet for befolkningen foran deltagelse og dans i Pride-tog.
Takket være APene Nygaardsvold og Koht i landets Regjering, hadde han som øverstkommanderende på Oscarsborg bare rykter å forholde seg til, rykter om alle våkne visste at tyskernes angrep på Norge var timer unna. Ape-Regjeringen var opptatt med sine brukne gevær, og diskusjoner om hvor snille Hitler ville bli, når bare gode nordmenn fikk snakket han til rette. Foreløpig trengte ikke landet noe forsvar. De hadde kikket ut av alle vinduene, og de så ingen å forsvare seg mot.
Der sto oberst Eriksen, uten krigserklæring, uten beskjed fra inkompetansen i regjeringen om hva han skulle gjøre, med bare halve besetningen til stede. Normalt trengte han opp mot hundre mann for å betjene de tre kanonene på hovedbatteriet, men hadde kun tredve, og i nattemørket så han det tyske krigsskipet Blücher komme sigende inn med kurs for landets hovedstad.
APene i dagens ledelse ville sittet inne og diskutert hverandres pronomen, og APene i landets daværende ledelse var likeledes opptatt med datidens woke-agenda – men oberst Eriksen kunne ikke vente på at inkompetansen i regjeringen skulle ta en ny sirkel for å begynne vurdering på nytt. – «Dette blir enten krigskors eller krigsrett» sa han, og gav ordre om å fyre av alle tre kanonene, og disponible torpedoer med. Det tyske krigsskipet skulle stanses, og det ble stanset. Blücher gikk til bunns, og Konge, regjering og store deler av Stortinget fikk tid til å dra opp buksene og komme seg unna. Landets gullreserver ble også reddet. Femti tonn gull ble lastet på 26 lastebiler og fraktet ut av Oslo, og via Tromsø, sendt over til England, hvorfra APene senere solgte det ut av Norge.
Med sin besluttsomme og sterke personlighet, var det en lykke for landet at det var nettopp han som var portvakt for landet under angrepet. Selv i ettertid kunne han fortelle at han overhodet ikke var i tvil om hva han skulle gjøre i situasjonen. Han hadde bare fedrelandet, og etterkommerne, i tankene. Denne delen av landets historie bør bli tatovert inn i de tomme skallene som besitter ledelsen av landet i dag, men nå som da sitter de heller og brekker landets geværer, og utprøver dansetrinnene til neste Pride-marsj. Det er så man får lyst til å kaste opp gråstein, med tanke på hva vi har redusert oss selv til, og hvordan vi stemmer på vår egen tilintetgjørelse ved hvert eneste valg.
Nordmenn, som var vant til uforståelige spørsmålsskjemaer, ugjennomtrengelig byråkrati og oppbrukte budsjetter – hvis det i det hele tatt var tatt høyde for i noe budsjett, bivåner nå en uvirkelighet hvor penger blir måket ut til økonomiske turister, for etterpå å bli summert opp til grunnlag for budsjetter – laget i etterkant, som talking points.
Folkevandring har skjedd til alle tider, og de få som kom til vårt land tidligere har heller ikke representert noe problem. Noen kunne med rette bli beskrevet som tilskudd. Mennesker som av ulike grunner kom, og både ville og kunne bidra, og som viste med tydelighet at de ønsket å komme vekk fra forfølgelse eller umenneskelige forhold, ved å la seg tilpasse det samfunnet de kom til, og slik etniske nordmenn stadig fødes inn i og tilpasses vårt velordnete samfunn.
På starten av syttitallet kom den første endringen, når lykkejegere fra islamske Pakistan fortalte våre myndigheter at de egentlig var veldig sultne og ønsket arbeid først og mat siden. Dette ble første stunt i AP-kattenes landsforræderi, når de med tårefylte øyne forsto dem så inn i helvete og innlosjerte dem.
Norge trengte arbeidskraft sa, og sier Ap fremdeles, og påpeker at dersom du søker kloden rundt etter arbeidsvillig folk trenger du ikke lete lenger enn til latsabbene i Punjab-provinsen, i Pakistan – der kjolekledte døgenikter har pisket koner og døtre til å arbeide for seg i generasjoner, mens de selv sitter på huk og forlyster seg med sin pedofile nasjonalsport Bacha Bazi.
De aner ikke når profeten vil komme tilbake, men de kjenner typen fra Koranen, og har en sterk formening hvorfra han ramler ut av kroppen, så derfor blir alle gutter klargjort for oppgaven fra meget ung alder av snille onkler, og vokser opp som homofobe homofile med et livsvarig og karakteristisk muslimsk ganglag.
Så hvis Norge hadde planer om å bytte ut nasjonale tradisjoner med Pakistanske og Afghanske tradisjoners massevoldtekter av smågutter, og behov for å sette pedofili i system, hadde valget av Punjab, og dalføra innafor, vært ideelt, men hvis det var for å avhjelpe det arbeidsmarkedet vi hadde – blir begrunnelsen absurd, og ingen utenfor APe-menigheten tar den derfor alvorlig. Det blir liksom ikke nok at Qjonas går rundt med stramme rumpeballer, og drømmer om en oppvekst på gaten i Karachi.
Den invasjonen Vestens velstyrte nasjoner opplever nå, er galskap satt i system av noen få predatorer og globalister – med Rothschild-dynastiet, Bill Gates og George Soros i spissen, som med en psykopatisk ballast og altfor mye penger pisket frem forræderiet mot menneskeheten, og spesielt mot den sivilisasjonen som dannet grunnlaget for deres rikdom.
Formuer som brukes til å finansiere og regissere galskapen, for å få den passe mengde globale underklasse av treller og slaver de drømmer om – resten skal destrueres. Mediene og verdens libtarder kan ikke få hjulpet nok til. Det synes som de har det travelt med å rekke menneskehetens demise – Armageddon, totalt blind for det etterfølgende dragsuget.
George Soros kunne, på amerikanske 60-minutes, fortelle hvordan han, som jøde, startet karrieren i Ungarn med å sende eget folk i gasskamrene for en liten fortjeneste, og som på direkte spørsmål smilende kunne bekrefte at han overhodet ikke angret på sin deltagelse der. I alle år, og fremdeles, steamer han fram med høy sigarføring i sin kamp mot menneskets eksistens – før han overlater roret til sin sønn Alex, som allerede viser tegn til å overgå sin far.
Deltagelse i forræderiet blir en billig inngangsbillett for våre folkevalgte. Å vise respekt til de som truer ens egen eksistens, synes å være det eneste svake mennesker respekterer. De elsker det de frykter, og viser dermed sin lojalitet ved å selge, ikke bare sin egen bestemor – men hele landet, og forstår ikke at egen ræv vil følge etter.
Våre myndigheters naive feighet kan ikke forsvares, de styrer som utskudd for komposten i Brussel, og som tettingen i rømmekolla har de tillatt denne landsforræderske ukulturen å utvikle seg videre uten mulighet for folket til å justere siktet på dem når de først er kommet til den makten de etterstrebet så sterkt – for så å misbruke i forræderi mot eget land. Forræderiet var ikke en del av avtalen, og må få konsekvenser – både under og etter oppryddingen.
Det vi nå bevitner fra våre myndigheter er ikke bare passivt forræderi, men som løpegutter, kvinner og – etter eget utsagn – henner, legger de sin sjel i å vise lojalitet for despoter utenfor eget land, og blir mer pave enn paven i sine anstrengelser. Da gjør det lite inntrykk om eget folks blod flyter, kvinner og barn voldtas i tusentall, biler står i brann, håndgranater kastes inn gjennom vinduer, og det er opprør mot alt og alle. En fanatiker lar seg ikke affisere av bagateller, men løper linen ut for de kreftene de har valgt å tilfredsstille. Trøsten for oss andre er at det synes som linen snart er løpt ut.
Vi er bekymret over at folket ikke våkner, men dette er en prosess som tar tid. Når folket våkner, og våre forfedre tar over og puster liv i våre usle og feige kropper, skal vi ikke lengre bekymre oss over antallet som har veltet inn over grensene – for de vil få en ubendig lyst til å reise hjem, og det vil gå fort. Vi må bare hjelpe til med transporten, og der bør vi stille mannsterke opp.
A ødelegge samfunn er det enkleste, og har derfor vært drivkraften for islamistene. Gjennom århundrer har de trent seg opp på egne samfunn. For dem gjelder det nå å rive ned det som andre kulturer møysommelig har stablet opp for å gjøre verden til et bedre sted for alle.
Den russiske forfatteren Anton Tsjekhov sa at det er kjent at Kjærlighet, Vennskap og Respekt forener, men la til at intet forener folk så mye som felles hat – og ingen har så mye hat som islamistene, men det er til gjengjeld også alt de har. Fullastet av hat mot sin egen utilstrekkelighet, lar de dette hatet gå ut over alle andre.
Vestens libtarder kjenner igjen egne symptomer når de ser dem, og støtter den utilstrekkeligheten de ser i seg selv. Som når libtardenes ypperste idioter, som Aftonbladets Mathias Wåg viser svensk medias plattforms sanne ansikt ved å arrangere brenning av Islamistenes eventyrbok foran den Tyrkiske ambassaden i Stockholm, for så å skylde på høyresiden for å få pisket opp stemningen, og en sak for avisen.
Eller når Human-Etisk Forbund jubler høylytt når islamistene river ned korsene fra våre kirker, som gjennom myndighetenes dårskap er overlevert våre nye landsmenn, og hopper tilbake på gjerdet og leser krim-romaner når stjerne, halvmåner og kupler kommer opp på kirkespiret.
Med så lav intelligens at de ikke har nådd grensen for empati, ser islamistene ikke andre enn seg selv, og lar hatet bokstavelig gå ut over alle. Selv kjærligheten vi forventer at de har overfor egen familie er nesten ikkeeksisterende, og det lille som er skal uttrykkes gjennom tvang og fornedrelser – og med kniv. Koner – som gjerne er flere og hvor brorens lille datter kan være en av dem, skal absolutt tildekkes. Selv norske journalister skriver gjennom slør, når de rapporterer om innvandrere som har voldtatt egne døtre som straff for de hadde vært på butikken uten å ha dekket til håret.
Disse er det Qjonas lokker på, viftende med gratis kost og losji – og lykkejegerne og latsabbene kommer – dragende med en religion og en kultur som pålegger dem og voldta flest mulig vantro jenter og barn, når de ikke flokker seg på gatehjørner for å robbe og trakassere barn – mens de venter på enslige etniske vestlige menn som hyenene gruppevis kan utsette for blind vold.
En tid var yndlingssporten og samle seg ved brohoder for å fange opp enslige norske gutter på vei hjem fra byen, for så å kaste dem til den sikre død i frosne elveleier under broene, akkompagnert av berikende flerkulturell latter. Møter mellom flokkdyr og individualister trigger flokken av ultimate tapere.
Ørevitner, som bodde i nærheten og som ikke hadde sett noe spesielt, kunne berette for politiet at de hadde hørt mye bråk, og lyder som dro dem tilbake til gamle fjernsynsprogrammer med Sverre M. Fjellstad, og minnet sterkt om flokker av ville hyener.
Politiet som kom til fant gjenger av fredssøkende migranter som på somali, swahili, pashto, dari og urdu kunne fortelle at de ikke hadde sett noe som helst. Etter hvert innrømmet de å ha sett hverandre, og noen husket også en bro, men det var alt.
Politiet konkluderte med at de igjen sto overfor et tragisk selvmord. De undersøkte området rundt brohodet, og femti meter unna fant de den ene skoen til den stakkars selvmordskandidaten, tom lommebok, og noe av innholdet fra lommene hans. De plukket opp gjenstandene og fulgte slepesporene tilbake til broen og kikket over kanten og ned til råken hvor vedkommende hadde blitt funnet, og skjønte at de igjen sto overfor et bisart selvmord, og en sak som raskt kunne legges i bunken med tragisk, men intet straffbart. Vedkommende hadde fått en mørk tanke, falt om på gata, og deretter dratt seg selv bort til brohodet, og kastet seg ned i råken. De visket ut slepesporene, og dro for å varsle engstelige foreldre, som ventet hjemme på gutten som ennå ikke var kommet hjem.
Det var natt og stortingets problemskapere var for lengst gått til ro. Selv Qjonas sov sin søteste søvn, og med tommelen i munnen og bamsen i armkroken drømte han allerede søtt om neste trekk.
Selv hatkriminaliteten mot muslimene må de selv stå for. Noe som gir seg bisarre utslag over hele verden. I Canada kunne elleve-årige Khawlah Noman fortelle at hun på vei til skolen i Toronto ble angrepet av en mann med saks som angrep henne, igjen og igjen, og begynte å klippe i stykker hennes hijab. Politiet tok saken veldig alvorlig, og startet en enorm etterforskning. Offeret var tross alt muslim.
Saken fislet ut i den ikkesaken det var, og jenta innrømmet etter hvert at det hadde bare vært et påfunn fra hennes side, og hun skulle ikke gjøre det flere ganger.
Men før konklusjonen forelå hadde allerede flere myndighetspersoner vært i media med krasse fordømmelser av hendelsen – som altså aldri hadde funnet sted. Dramalæreren Justin Trudeau, som da var forfremmet til Statsminister i landet, skapte overskrifter over hele verden da han gikk sterkt ut i avisene og fordømte hendelsen. Som en videreføring av arbeidet til sin far Fidel Castro, røsket han ut hjertet og gav det til denne stakkars jenta som ble angrepet kun på grunn av sin religion, og ønsket å formidle at han kunne forestille seg hvor redd hun hadde vært, og at dette egentlig ikke var det Canada han kjente. Skolen jenta tilhører opprettet kriseteam, og arrangerte møte mellom foreldre, skole, politi og myndigheter – og gikk sterkt ut i media og fordømte hendelsen. Ordføreren i Toronto tok på seg kjedet og holdt en følelsesladd appell, hvor han fordømte hendelsen, og forsikret om at hendelsen ville bli etterforsket – som den også ble.
Etter grundig undersøkelse, og etter samtaler med jenta, kunne politiet lettet konstatere at hendelsen heldigvis aldri hadde funnet sted. Det viste seg å være en ny falsk melding fra islamistene, og som fulgte et kjent mønster fra rundt hele verden. Start med en falsk anklage som et infantilt mediekorps sørger for å flashe ut over hele verden, etterfulgt av en pinlig sannhet som de samme mediehorene innstendig noterer med usynlig blekk i notatblokken.
Mission Completed
Hensikten med slike utbredte stunt er – ved hjelp av nyttige idioter blant myndigheter og media, å få presset fram et forbud i vestlige land mot i det hele tatt å stille spørsmål ved den fredselskende religionen, og siden slike ekte aksjoner mot islamistene praktisk talt ikke skjer i virkeligheten – ennå, må de foreløpig stå for dem selv.
I Canada har islamistene gjennom en rekke slike falske anklager allerede oppnådd en uforpliktende bevegelse i det 42. kanadiske parlamentet, kalt Motion 103, som sier at House of Commons oppfordrer Canadas regjering til å fordømme islamofobi i Canada. Et Canada som, innen halve befolkningen kommer ut av sin koselige dvale og får kastet dramalæreren på dynga, nå seiler med stadig økende hastighet ned sklia, og kan når som helst si hei då! til svenskene og auf wiedersehn til Merkel – og sammen med England overta ledelsen mot avgrunnen.
Avisene fylles av reportasjer om rap-artister som slakter regjeringens innvandringspolitikk, og forteller at nå skjelver myndighetene i buksene. Det må være Hegge som har holdt kurs for dem om kjendisenes makt, for den samsvarer ikke med virkeligheten. Faren er hvis politikerne blir marionetter for feite komikere, og det har vi sett nok av. Ingvart pleier å si at han har hørt både høyere og mer sofistikert rap på Ølhallen i Tromsø, enn fra noen såkalte rap-artister, og han ble mer skremt i Tromsø.
Mange av disse artistene er jo også pene avleggere fra iglene som kom og festet seg på syttitallet, og som plages av sin ubevisste takknemlighet til landet som har gitt dem alle muligheter. Denne følelsen gir dem dissonans og usikkerhet, og produserer hat mot sin egen begredelighet, og kommer ut slik det gjør – og libtardene lytter henført på vrøvlet.
Å hjelpe er en dyd, og kan bli en tricky erfaring, noe alle vet som har hjulpet en nabo, slektning eller venn opp av grøfta. Psykologien kicker inn, og i beste fall opplever de bare å bli unngått og baktalt, og i verste fall lagt direkte for hat. Og alt fordi de i hjelpesituasjonen nødvendigvis ikke kunne unngå å se den som ble hjulpet i all sin begredelighet – og det gjør du ikke ustraffet. Disse kreftene er sikker som naturlovene, men oversett av våre myndigheter som igjen og igjen forventer takknemlighet, når de pøser ut folkets skattepenger – og igjen og igjen blir skuffet.
Da Ahmed Raene og Ahmed Nias kom ramlende over grensen på syttitallet, som de første anal-fabetene fra det forjettede land, skyldte de på korsfarerne 1000 år tidligere – for Pakistans begredelige situasjon. De hadde ventet og ventet, men det kom ingen og ryddet opp og hjalp dem videre.
Russland har 143 millioner innbyggere. 816 har flyktningstatus. Kan det ha sammenheng med at de ikke blir møtt med visa kort, hus nøkkel og fri tannpleie i hundretusenkroners klassen.
Myndighetene møter ethvert terrorangrep med stadig nye sosiale eksperiment, tenkt ut av lekne sosionomer som stadig kommer opp med myke teorier – som må prøves ut, før vi kan begynne å tenke på å beskytte våre egne. De som lider under kriger er ikke de samme som kommer begersvingende over grensen, da ligner de mer på de som startet det helvete landet deres angivelig lider under.
Selv Aftenposten kommer på banen og melder om de som flyktet fra krig til Norge, men som ofte reiser tilbake til hjemlandet. De sier at hver fjerde flyktning fra Somalia har reist tilbake til opprinnelseslandet, og laget en egen reportasje om Lul Kulmiye fra Somalia, som flyktet fra Somalia til Norge for over tyve år siden – og som pakker og legger en årlig ferie til Somalia.
Også personer fra Irak, Eritrea og Afghanistan – kan de fortelle reiser hyppig tilbake til noen av verdens mest utsatte områder.
Selv om noen prøver, er Norge og Europas naivitet ubeskrivelig.
Kolonistater
Vi ser hvordan gamle kolonistater blir straffet for forfedrenes hang til å kjempe for å legge under seg fremmed land og folk, uten tanke på mer langsiktige konsekvenser. Med myndigheter styrt av fornuftsløse følelser kveles landene langsomt av et demokrati av etterkommerne som sliter med skyldfølelse som ikke tilhører dem, men som leder befolkningen inn i et ubevisst kollektivt harakiri. Langsomt, men like effektivt som sepuko ringes folket inn, fortrenges og fremmedgjøres i eget land.
Landene endres raskt til kopier av de ødelagte samfunnene innvandrerne kom fra, men som nå har de en etnisk underklasse som kan jobbe for seg. Uten drastiske tiltak vil det snart ikke være noen igjen som kan stilles til ansvar. De gjenlevende av landsforræderne som lokket på galskapen fra myndighetenes taburetter, gjennom korrupsjon og en naivitet synlig fra verdensrommet, vil i stedet få gleden av å bli kastet etter restene av befolkningen når deres misjon som nyttige idioter ikke lengre trengs. Da vil det nok runge et samstemt – men vi trodde, men vi trodde – som et mantra over ruinene. Look to England.
Det er ikke klokt å være ridderlig og naiv når fienden er uridderlig, og vinner fordi de bryter alle spilleregler. Nå er det alvor, og ridderlighet her bety at du taper og det onde vinner.
Vi kan ikke forvente at de som kommer skal legge fra seg skepsisen og hatet mot Vesten og våre verdier. Vi må huske at de kommer fra stater og områder som de selv har vært med på å kjøre til helvete, så til slike oppgaver er de fagfolk. De er ikke dummere enn at de vet at de ikke innehar hverken den moralske eller mentale ballasten til å kunne komme over taperstadiet i vesten, så de satser på å få vestens samfunn ned på sitt nivå. De klarer ikke å leve med den dissonansen de føler når de ser at de vantro, som de har fått prentet inn er så underlegne muslimene, for så å oppdage at vesten har alt de attrår, og mere til. Dette driver dem fra den forstanden de aldri har hatt.
Vi må huske at kriminalitet, utstrakt voldsbruk, kvinne og jødehat er en del av deres kultur og religion, og vi kan som sagt ikke forvente at de skal utvikle siviliserte trekk bare ved å krysse Europas landegrense.
Myndighetene oppfordrer oss til å smile og omfavne dette samfunns-krydderet, og venne oss til å omgås dem forsiktig, lønne dem godt, og håpe at hvis vi ikke irriterer dem for mye så roer de seg iallfall litt ned. Dersom vi tilpasser oss våre krevende gjester, og vår nye hverdag, kan vi slik strekke ut tiden det tar før samfunnet kollapser. Dermed blir våre ufødte etterkommere født inn i en virkelighet som de ikke kjenner noe alternativ til – og blir raskt en del av underkasten, og vant til hoingen fra minaretene.
Vesten bygde katedraler og svære universitetsbyer, som Cambridge og Oxford, på en tid hvor ikke en eneste hvit mann hadde vært i Afrika og ødelagt for dem. Et Afrika som på samme tid knapt hadde reist et eneste bygg som ikke var forbigått av termitter, både i høyde og kompleksitet.
Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, fra da de fikk lov å fungere, vil hundre tusen nye flyktninger koste Norge 430 milliarder kroner – rent økonomisk, over sitt livsløp. Siden Qjonas utelukkende har invitert muslimer som mellom overgrepene bare har tid til å ligge i moskeene med ræva til værs, betyr det at de gjennom sitt livsløp konstant vil stå på utgiftssiden. Selv NRK må beskjemmet vise til Statistisk Sentralbyrå, og innrømme at mottakskostnader pluss livsløpskostnader samlet ser ut å ligge rundt 767 milliarder kroner for 127.500 nye flyktninger.
Forskningslederen i SSB, som er mannen som burde kunne tallene best, sier at han tror det er viktig å bevisstgjøre at snillhet koster – og henviser her til Myndighetenes livstruende naive dårskap. På lang sikt har man ikke noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter. Det vi har i Oljefondet er ikke nok. Siden myndighetene kjenner tallene, bør begrepet snillhet byttes ut med naivt idioti, eller Gud forby — ren djevelsk ondskap.
Forskningslederen i SSB mener det er viktig å øke bevisstheten om at snillhet har en kostnad, og viser til myndighetenes naive handlinger – og livstruende naive dårskap, kan vi føye til.
Qjonas innrømmer at innvandringen vil koste mer enn beregnet, men uansett kostnader er han og resten av APene villige til å la folket betale prisen. Han klappet seg på baklomma, for å understreke poenget.
Våre forfedre hadde ord for slik holdning. I Edda står det at «hvis du gir til du tigg, skal du slåes til du ligg».
Illegale innvandrere som prøver å krysse grensen mellom Mexico og USA låner lokale barn for å høyne mulighetene til å komme seg inn, dersom de blir stoppet. På samme måte som migranter over Middelhavet låner barn for å høyne muligheten til å komme seg over grensen til Vesten. Etterpå kan barnet kastes, eller overlates til idiotenes omsorg. Regjeringen får kjeft når de vil sende mindreårige ut av landet etter at de har fylt atten år, og etter midlertidig opphold, mens innvandrere selv ikke har noen betenkeligheter med å sende små barn hjem til landet de kom fra, alene, for kjønnslemlestelse og indoktrinering.
Bibliotekene må nå rustes opp mot en ny type oppførsel som følger fargerikt fanskap. De ansatte må nå kurses i selvforsvar og førstehjelp.
Vi ser noen som går på to, og oppfatter feilaktig at vi står overfor mennesker. Det er en utbredt feilkognisjon som er i ferd med å koste oss vår fremtid. Utfordringene blir ikke mindre ved at våre egne myndigheter skriker høyere og høyere fra sine taburetter at feilkognisjonen er egentlig den moralsk rette, og med skjelvende og desperate stemmer prøver de å si at vi ikke skal høre på de stadig flere ofrene for islamistenes framferd, fordi de tar feil, og vi ser ikke det vi ser — og hører ikke det vi hører. Det siste kan de ha rett i, for alt for mange av ofrene hører vi ikke noe fra, de lider i stillhet, eller er allerede begravet.
Hvis man skulle si noe generelt om muslimske primater som strømmer inn i Vesten fra Midt-Østen og Afrika, er det at de kommer ikke hit for å jobbe. Her ligger også nøkkelen til hvorfor integrering er et håpløst prosjekt, i tillegg kommer deres manglende vett og kvalifikasjoner. Det er begrenset hvor mange daddel-plukkere Norge trenger. Våre Myndigheter har så svak forankring i eget folk, at de må importere problemer for å gjøre folket tilstrekkelig lydige og mottagelige for myndighetenes mange merkelige utspill, som bunner i uansvarlig udugelighet.
Pakistanske Noman sier han liker å besøke moskéer når han er i utlandet. Her i landet er han for kjent, og tør ikke på grunn av hatet mot hans legning. Men når han er i utlandet, og ukjent, kan han besøke moskéer som en vanlig muslim, og sitter ofte alene og bare nyter roen. Han sier at det blir en egen ro og fred over moskeen, når den er tømt for muslimer. Det får vi tro han på.
Som homofil muslim håper han at Norge aldri tillater at det bygges så høye moskeer i landet at homofile ikke overlever fallet, men at vi holder oss til bygg hvor de ytre målene er tilpasset takhøyden inne. Hvis medlemmene må krype inn, so be it.
Etter å ha kastet likesinnede, som hadde kommet ut fra sine skap, ut fra høye hustak til den visse død, feiret de med høye skrik og konkurrerte om hvem som klarte å presse drøvelen lengst inn i kompisens gapende kjeft. Når man leser undersøkelser som viser at over sytti prosent av muslimske menn har vokst opp med tilfeldige onkler i ræva, som skremte dem fra å bøye seg når de hoppet paradis, ligger nok litt av forklaringen her. Muslimene prøver å drepe sine homofile tilbøyeligheter by proxy, ved å drepe vantro. De håper at egne forbudte lyster og andre svakheter blir drept sammen med sine ofre.
Hvis man får gjester på besøk forventer vi at de skal oppføre seg som gjester, eller iallfall som folk flest, men myndighetene fyller på med folk som topper alle statistikker når det gjelder vold, trakassering, voldtekter, barnemishandling, konemishandling og drap og satser på at idiotene her hjemme venner seg til galskapen.
Myndighetene, og deres lakeier i media, prøver etter beste evne å dekke over gjerningspersonene, når de er innvandrere. Det neste blir, hvis det ikke allerede er, at det blir rasistisk å beskrive forbrytelsen, eller det som har skjedd – og etter hvert forbudt å rapportere forbrytelser i det hele tatt.
Men vent, politiet i landets hovedstad gikk vel ut med direktiv om at voldtekter ikke skulle lekkes til pressen, for antallet var så stort at folket kunne få et negativt inntrykk av innvandrere generelt. Dette skjer samtidig som voldtekter og barneran, som synes å være yndlingssyslene til våre myndigheters gjester blir avkriminalisert, slik at de slipper å straffe dem. De lever tross alt bare ut sin kultur. Vil minne våre myndigheter om at landets grenser var ikke laget av hat for de utenfor, men for å beskytte de innenfor.
I Bhutan måler de nasjonalproduktet etter nasjonal lykke, og lykkemåler alle lovforslag. Dette har ført til forbud mot burhøns og røyking. Hele landet utvikles nå etter nøye utviklede mål for hva som utgjør et lykkelig samfunn, og en egen lykkekommisjon håndhever reglene. Men hva er lykke, og hva gjør et land lykkelig. I Norge måles lykke etter antall spaltemillimeter i Honolulu Star Bulletin, eller en kjendis fra det store utland har vært innom norsk luftrom på sin ferd med privatflyet, og kvalifisert seg som Norges-venn.
Kvinner og barn er desidert mest utsatte for voldelig innvandring. To trettenåringer fikk stukket en pistol under nesen, og ble brutalt ranet av tre mindreårige innvandrere i tjue-års alderen, og politiet sa de så alvorlig på hendelsen og hadde startet etterforskning. De hadde avhørt vitner, og var veldig interessert i publikums hjelp til å finne gjerningspersonene, men kunne dessverre ikke gå ut med beskrivelse av gjerningsmennene da det ville være rasistisk. På Nrk nyheter kunne vi høre hvordan kringkastingen møtte opp hos politiet og lurte på hvorfor de så alvorlig på en slik liten fillesak.
Å hjelpe mennesker i varige nødsituasjoner er en hard øvelse, som ikke bør overlates til følelser, men kun etter en grundig konsekvensanalyse. Har du ikke tid til denne analysen, bør du ikke hjelpe.
En stadig større islamsk kreftsvulst utvikler seg i vesten, og sektens religion vil selv møte den analysen, og den passive aggressiviteten de har fryktet i 1500 år, og vil selv dø ut når ingen mater dem lengre, men deres mål er oppnådd – Vesten er død, Allah Akbar.
I stedet for å strekke, og anstrenge seg – for seg selv og fellesskapet, bruker de kommunistmetoden til å høvle ned alle som strekker seg. Eliten skal vi være sjøl, selv om vi er tomme i skallen. Da dreper vi oss heller til posisjon.
Slik suger og jokker de på hverandre, når de ikke steiner andre homofile, mens de venter på at posebuksene skal fylles med gjenfødselen av drittsekken de tilber. Bede-stillingen kom ikke av seg selv. Nå er det plutselig ikke flere makroøkonomiske faktorer som trengs å tas hensyn til. Nå er det gratis sertifikat og borgerlønn som gjelder, slik at de får bedre mulighet til å terrorisere utkantstrøkene.
Den mentale styrken i individualismen, som gjorde at nordmannen bosatte seg nær fisken, gjerne på hvert sitt nes eller fjordtarm, og derved overlevde magre tider, kan ikke tilegnes av datamaskiner.
De som skulle ha vært på banen for lenge siden, er de få vakre rosene som er kommet fra den døde islamske komposten som APene har måket inn i landet. De som flyktet fra galskapen, bør ikke gjøre samme feil som oss og la taperne styre. Lakmus-testen er klar som kildevann, hvis de drar med seg det islamske fjaset, er det bare å snu – eventuelt fortsette rett ut i Atlanteren.
Hvis norske menn hadde rømt landet, og overlatt til kvinner og barn og rydde opp – hadde de berettiget blitt anklaget for feighet, egoisme og landsforræderi. Turistene som kommer hit, vil ikke engang være med norske styrker tilbake for å hjelpe egne landsmenn. Da vil de heller sitte på kafé og beskue mobiliseringen.
For sikkerhets skyld har de også surret inn koner og døtre slik at de nesten ikke ser. De oppfører seg som dyr, og beskylder oss for å behandle dem som annenrangs mennesker. Der gjør vi nok feil. Hvis de oppfører seg som dyr, bør de behandles deretter.
Muslimer generelt er som barn i en livslang trassalder – totalt uten oppdragelse, men i en voksen kropp. Like grusom, djevelsk og infam. For hvem skal oppdra dem, det er barn som avler barn. En av deres mest barnlige forfedre laget en religion hvor veien til frelse avhenger at du holder mest mulig helvete med dine medmennesker, og dreper flest mulig uskyldige – inkludert sine egne. Du skal være bra degenerert for å ikke stille spørsmål ved en slik religion. Ansvarsfølelsen er også som på et barn. Som Erdogan sa, til stor jubel i Istanbul, at ansvar og prevensjon er ikke noe for muslimer.
Fundamentet for en Trump i Europa blir stadig mer solid. Orbán må dupliseres, flere ganger. Det er ganske spesielt at myndigheter, og deres lakeier i vestens mediehus, prøver å legge lokk på mot-ytringer, og tro at de derved forsvinner. Det er naivt å ikke se at det da bygger seg opp et enormt og ukontrollerbart trykk, som vil finne veien ut til slutt. Hele essensen med free speech er nettopp å tillate mot-ytringer. Samfunnet vil til slutt ikke tåle trykket, og da vil både Donald og Orbán bli smågutter i forhold til den kollektive ubevisste skyggen i vestens befolkning, som da er vekket og tar over.
Moskeene kan da brukes til fortøyninger og anker for flytebrygger og laksemerder langs kysten. Også enorme påkostede gravsteiner og monumenter over våre asylbaroner kan også gå til samme formål, men her kreves frustrasjonen og sinnet til direkte etterkommere, for å klare å velte dem på havet – hvor de kan gjøre nytte for seg.
Alle de engstelige som sitter rundt i de tusen hjem får prøve å finne trøst i at boomerangen vil komme tilbake, når det minst ventes, og at stamina og god gammeldags passiv aggressivitet vil redde oss fra importert faenskap og egen Rinnan-yngel i posisjoner.
Her hjemme er broen tømt for offiserer – og roret surret i fixed position, og farten full speed ahead. Forvirret mannskap og storøyde passasjerer, virrer engstelig rundt på dekket, og venter på det uunngåelige.
Abdullah Kurdi, faren til den lille gutten som ble funnet død på stranden, oppnådde det kinderegget han var ute etter. Gratis tannpleie i Sverige, samtidig som han ble kvitt både kone og barn. I tillegg fikk han nyte synet av orgasmens tunge tårer fra vestens medier. Tre ting på en gang. Han lever nå med ny familie i Irak, med Iraks hviteste smil, og langt unna pinlige spørsmål. Et Irak som kom han i møte ved å senke aldersgrensen for jenter slik at de kan tvangsgiftes til smilende 50-åringer ved 9 års alder – eller ser ut som niåringer – hvis de skulle være yngre.
Virkelighetens drukningsulykke, der treårige Aylan Kurdi omkom og ble skylt opp på stranden, gikk ikke helt som guttens far Abdullah Kurdi har hevdet. Dette forteller flyktningen Zainab Abbas som selv mistet to barn i ulykken, i et intervju til australske medier. Ifølge henne var Kurdi en menneskesmugler og den ansvarlige for reisen når båten gikk rundt.
– Ja, det var Abdullah Kurdi som førte båten, forteller Abbas til den australske nyhetskanalen Network Ten, gjennom sin kusine Lara Tahseen. Abdulla Kurdi, som var på vei til Europa for å få gratis nye tenner i Sverige, lokket med seg Zainab Abbas på reisen ved å henvise til den store sikkerheten ombord. – Han sa at reisen var sikker, og at han selv skulle ta med både kona og barna sine, sier hun. Ifølge Shafaq News, en avis for Irak og Kurdistan, skal tanten til Zainab og Haidar ha fortalt avisen, under begravelsen, at Abdullah Kurdi i tillegg skal ha vært svært ruset på alkohol under reisen.
- Kan ikke huske å a lest dette i norske medier, sa Ingvart.
- Nei, kan du forstå.
Vi har, gjennom våre egne myndigheter, satt oss i en situasjon hvor vi blir utsatt for groteske overgrep, drap, og livstruende overfall – og hvor vi ikke kan beskrive overfallsmennene uten å bli kalt rasister. Hvordan skal vi beskrive overfallsmennene. — De var ikke fullt så hvite som vi … De var ikke fullt så siviliserte som vi … ??
Norske konverterte masochister, og frustrerte fruer av alle kjønn, glir rundt som spøkelser i samfunnet, hvite, men med tomme blikk og Somalisk og Eritreisk oppførsel. De reelle flyktningene, som kom hit for å leve i fred, og som flyktet fra noe de vil ha lengst mulig avstand til, må nå pakke koffertene på nytt og – sammen med etniske nordmenn – ut på leting etter et sted hvor myndighetene ennå tar vare på landets innbyggere.
Slik det er nå glir fanskapet rundt som små torpedoer i samfunnet, og rammer oss en for en, og vi blir nektet å forsvare oss. Det er ikke Gjest Bårdsen vi står ovenfor nå. Hvis man lurer på hvordan det var i den mørkeste middelalder, er det snart bare å se ut av vinduet. Ifølge Cicero er det to ting som skiller mennesket fra dyret: menneskets ånd, og dets oppreiste gange, før han klokelig la til at for enkelte er det nok dessverre bare den oppreiste gangen.
Norge står i møte med en frekkhet som vi ikke har aggressiv kultur til å møte, eller naturlig reaksjonsforsvar mot. En frekkhet, og total mangel på etikk og moral som, for oss, ikke eksisterer. Vi møter deres frekkhet som beboerne på sydhavsøyene møtte de svære skipene fra vesten som dukket opp – for flere hundre år siden, de så dem ikke — for slike svære skip eksisterte ikke i deres virkelighet.
Det er ikke så lenge til at det er opp til innvandrerne selv hvem som skal slippe inn i landet, og de har fått kjørt et nytt land til helvete. Allah Akbar. Igjen look to England, og snart til Sverige, før turen kommer til oss.
Hamza spør om det virkelig må et blodbad til før vi forstår hvilket alvor vi befinner oss i? Hamza misforstår, det er blodbadet vi er i som vi ønsker oss ut av. Skal vi som sauer følge media utfor stupet, eller skal vi begynne å karre landet tilbake. Det er tid for å lete fram ravnen og leidarsteinen igjen
Professor Gad Saad snakker om reformasjon av islam, dens innvandring til Vesten, multikultur og en rekke andre ting. – “Islam is just the slowest kid in the class, and we will all end up speaking…at the level of the slowest kid in the class»
Hører at folk går rundt og skremmer innvandrere med at juletrærne vil komme å ta dem. Slike rasistiske uttalelser bør de slutte med.
Vi tilhører et folk som, bosatt ute i huttiheita, ikke vil tilkalle lege unødig, fordi det blir for dyrt for samfunnet som helhet. En tankegang som står i grell kontrast med tankegangen til våre tikkende turister. De kommer fra muslimske land – Hvor menn er menn, og geiter og esler er veldig engstelige.
Det hjelper heller ikke på at de prøver å pynte brura.
Disse blindgjengerne er økonomiske migranter, som bør ut igjen så raskt som mulig, og helst før de eksploderer for å få permanent opphold. De søker asyl i Norge fordi de ønsker en bedre økonomisk framtid, uten at de trenger å gjøre noe for det, og uten tanke for at de ikke engang er i stand til å vedlikeholde en bedre hverdag om de så fikk den servert. De satser alt de eier fordi de har hørt ekkoene fra Qjonas ræmjing om at Norge er flyktningevennlig, og vil skape og vedlikeholde for dem – til tross for at hver celle i landets bevisste kropper skriker daglig at hele flyktninge-situasjonen, og ikke minst håndteringen av den, er bisarr og sprøyte gal.
Qjon mener landet trenger høy innvandring for å opprettholde en verdig innvandrings-debatt, så vi ikke stikker oss ut fra resten av Europa, og heller hjelpe de mest ressurssterke vekk fra hjemlandet.
Kanskje ville innvandringsdebatten vært en annen hvis de som bryter seg inn ikke fikk en behandling, og goder, som etniske nordmenn bare kan drømme om, selv om den økonomiske byrden ved muslimsk innvandring er det minste problemet. De utnytter vår genetiske nedarvede svakhet for psykopater, aggressive og arrogante mennesketyper, en svakhet som også gir oss de myndigheter vi har. Ubevisst og nedarvet knytter vi arrogansen til formell makt, selv om den kommer fra invaderende fjols.
Nyhetene melder at 1/3 del av landets allerede infiserte befolkning er sterkt mot muslimer. Det som er typisk norsk er ikke å være god, men å skape et problem, la det vokse seg skikkelig stort – og så prøve å løse det når det er blitt overveldende. Det er typisk norsk.
Myndighetene forholder seg til den mentale alderen, og pøser på med barn i voksne kropper, og kaller dem mindreårige. Slik sørger de for at den svarteste middelalderen tar oss igjen. Skilpadden passerer haren. Naive som brød, og totalt uvitende om at vannet renner nedover, vil myndighetene fylle på til både Merkel, Trine, Qjonas og Marie blir attraktive og fornøyd.
Guttene blir satt på gata av barna som har født dem, for å oppdras av et samfunn de har lært å hate slik bare muslimer kan hate. De satser på kvantitet og formerer seg ansvarsløst som kaniner, i troen på at minus og minus gir pluss.
En moské i Tromsø sentrum ønsket reist en minaret, hvorfra det, fem ganger om dagen, kunne rautes til bønn – etterfulgt av det Jan Thomas kaller liflige dufter som kommer med vindkastene og varsler om at ræva er løftet og yogaen startet – four to go. For den jevne Tromsø-væring ble nok det hele vel eksotisk, og stanken minnet dem i beste fall om ubehagelige oppgaver på hytta, så islamistene måtte skrinlegge planene en tid, til de hadde fått bedre tak på byen og folket.
Under studier av aper i Afrika viste det seg at noen apetyper ble veldig provosert og aggressive hvis forskerne så på dem direkte, så en smart sjel fant på å male pupiller på glasset i brillene, helt i ytterkantene, slik at det så ut som du så en annen vei når de studerte apene. Tror slike briller kunne være handy, etter alle rapportene om hvordan gatebildet i hovedstaden har endret seg i takt med innvandringen. Kanskje det ville gjøre gatene i våre storbyer litt tryggere for etniske nordmenn, på leting etter Dr. Livingstone, eller et offentlig kontor hvor du blir møtt med så gebrokkent norsk at du må opp med lomme-parløren for legge fram ditt ærend. Eller kanskje du bare var på tur til jobb for å skaffe mat til våre nye landsmenn. Brillene kunne også lages i barnestørrelser, og slik trygge skoleveien.
Titusener forsvinner ut i samfunnet fra landets asylmottak, viser tall fra Utlendingsdirektoratet. En avslappet inkluderingsminister kunne gjespende informere om at det ikke er en kriminell handling å stikke av fra asylmottak i Norge. De fleste som er borte, vil kanskje komme tilbake, og en del har kanskje reist hjem. Da avisen minnet han om at ingen av de tusener som forsvant året før kom tilbake, sukket han og minnet inkluderende om at et asylmottak er et botilbud, ikke en boplikt. Kanskje de bor hos venner. Problemet er mer et problem for NAV, mente han, da de slet med å få utbetalt lønningene – men de har visst funnet et system for å finne de nye adressene.
