Islam er uforenlig med demokratiet

Av Dag T. Elgvin, antropolog

«Takket være de demokratiske lovene deres, vil vi invadere dere. Takket være de religiøse lovene våre, vil vi dominere dere.» Så kort og tydelig sa en islamsk leder i Tyrkia det til erkebiskopen i Izmir, Giuseppe Bernardini. For 26 år siden. Kilde: https://www.angelfire.com/pa/mosque/News157.html

Norsk politikk ble ikke endret. Riktignok vedtok Stortinget i 2012 at landets verdigrunnlag skulle forbli den kristne og humanistiske arven (Grunnloven § 2), men i praksis har man undergravd dette verdigrunnlaget ved å bevilge flere hundre millioner til islamske trossamfunn hvert år.

Den syriske nonnen Moder Agnes av korset, som har bodd i Syria i over 30 år, sa i 2016: «Det dere kaller flyktningkrise, er en organisert invasjon.» Hun la til: «For oss orientalske kristne er muslimer ikke fiender. Vi skal være gjestfri mot folk i nød, ja, men ikke mot en organisert invasjon. Husk at radikal islam ikke er en religion, det er et politisk program som har som mål å skaffe seg hegemoni i religionens navn.» Kilde: https://www.dagen.no/nyheter/syrisk-nonne-advarer-europa/  Dagen, 30. des 2016.

Spør man muslimer hva islam går ut på, vil nok mange svare: – Vi tror på én gud, Allah, og at Muhammad er hans profet. Vi skal be fem ganger om dagen, faste under ramadan, gi almisser og – hvis vi kan greie det – reise til Mekka én gang i livet. Vi skal også gjøre gode gjerninger for å komme til paradis.

Dette er individ-perspektivet – og slik myndighetene oppfatter islam; en religion på linje med andre religioner.

Iblant kommer en annen side frem; sosial kontroll. Det går utover jentene som ikke har samme frihet som gutter. Familiens ære står på spill. Sanksjonene kan være fredelelig eller voldelig. Myndighetene gjør noe for å motvirke dette, men uten å ta opp det ideologiske grunnlaget. Som at en mann har større rett enn en kvinne.

Og enda en annen sak: Muslimer er høyere representert på kriminal-statistikken. Det vises gjerne til økonomiske eller sosiale forhold, mens ideologiske grunner forties. Som at islam tillater hevn.

Disse eksemplene viser den andre siden av islam, den politiske, som politikere flest ikke ser ut til å bry seg om. Målet er at samfunnet skal styres etter islams regler. En norsk muslimsk nettkilde formulerer det slik: «Islam er ikke bare en tro, men en komplett levemåte for individet og staten som en helhet. Denne levemåten berører alle aspekter av livet og dekker alle problemstillinger mennesket kan møte.» https://www.muhammed.no/var-han-guds-profet/muhammed-logner-vrangforestillinger-eller-sann-profet . Nedenfor kommer en oversikt over den politiske siden av islam.

Fem islamske trossamfunn og flere andre islamske organisasjoner og enkeltpersoner dannet en politisk aksjon foran valget i 2021, fornyet foran årets valg. Programmene for alle partiene på Stortinget ble gjennomgått, 45 saker som er viktige for muslimer plukket ut og vurdert enten som positivt, nøytralt eller negativt. Til slutt ble tallene lagt sammen.

På pluss-siden av skalaen er partiet Sentrum på topp med + 44, så kommer KrF 24, MDG 16, V 12, R 5, SV 4 og SP 2. På minussiden kommer AP med -3, H -7 og FrP -39. Se https://www.muslimerstemmer.no/taetbevisstvalg  .

Dette viser at politisk bevisste muslimer forsøker å påvirke samfunnet i islamsk retning. Å tro at dette skjer bare i visse islamske organisasjoner og ikke i trossamfunnene, er naivt. Koranen er én bok, både det religiøse og det politiske hører med i pakken.

Myndighetene har klassifisert islam som religion og bidrar med mange hundre millioner i støtte hvert år, men synes å ha lukket øynene for de politiske sidene. Om dette er et bevisst valg, vet jeg ikke. Selv det åpenbare politiske arbeidet har ikke fått dem til å innse at klassifiseringen er for snever.

Det ser ut som politikerne på toppnivå ikke bryr seg om at muslimer søker å islamisere samfunnet vårt. Hvert krav som etterkommes betyr en svekking av landets verdigrunnlag. Stortinget vedtok i 2012 at den kristne og humanistiske arven fortsatt skal være landets verdigrunnlag, Grunnlovens § 2. Spørsmål er hvordan politikerne vil få til det med en så tolerant holdning overfor organisasjoner som står for en intolerant ideologi.

Filosofen Karl Poppers innså alvoret mens nazist-veldet var på sitt verste: «Ubegrenset toleranse må føre til at toleransen forsvinner. Hvis vi utvider ubegrenset toleranse til de som er intolerante, hvis vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot angrep fra de intolerante, da vil de tolerante bli ødelagt, og toleransen med dem.»  https://www.humanist.no/2017/09/toleransens-selvmorderiske-paradoks/

Det er nødvendig med grenser for toleransen. Politikere som ikke sier «Nei» til krav fra dem som representerer en intolerant ideologi, er med på å undergrave det tolerante samfunnet.

Et første skritt kan være å omklassifisere islamske trossamfunn til politiske organisasjoner. Dernest å kutte støtten.

Islam – en splittende politisk ideologi

1. Islam har et politisk mål: «Sannhetens levemåte» (islam) skal være overordnet alle andre levemåter. 48:28, 61:9, 9:33. Dette gjelder globalt.
2. Profeten fikk i oppdrag å gjennomføre dette, han skulle være den øverste talsmannen. De samme tre versene. Etter at profeten døde, overtok kalifene fullmakten, og senere er det den øverste geistlige lederen i ethvert område som har myndighet.
3. Oppdraget skulle utføres uten å ta hensyn til om «flergudsdyrkerne» skulle mislike det. 9:33, 61:9. Dvs ikke respekt for minoritetsgrupper med en annen tro.
4. Muslimske ledere i vår tid har bekreftet målet, jf en av stifterne av CAIR i USA: «Islam er ikke i Amerika for å være likeverdig med andre trosretninger, men for å bli dominerende. Koranen, muslimenes hellige bok, bør være den høyeste autoriteten i Amerika, og islam den eneste aksepterte religionen på jorden.»  Omar Ahmad, Argus Newspaper, Fremont, CA, July 4^th 1998. CAIR – Council of American Islamic Relations. CAIR er tilknyttet det Muslimske Brorskapet. Tilhengerne integrerer seg i vertssamfunnet – ytre sett, og arbeider i det skjulte for politisk endring. 
5. Profeten tillot løgn for å få fiender i en felle, det mest kjente eksempelet gjelder jøden Ka’b bin al-Ashraf. Bukhari 5:59:369 (og mange andre hadither).
6. Shariareglene tillater løgn, og presiserer: «I religiøse saker er det alltid en god forholdsregel å bruke ord som gir et misvisende inntrykk.» Bok R 8.2.
7. Opposisjon tåles ikke. «Straffen for dem som kjemper mot Allah og Sendebudet hans og stifter ufred på jorden, er at de blir drept eller hengt, eller at hendene deres og føttene kappes av kryssvis, eller at de blir forvist fra landet.» 5:33.
8. Terror, bruk av vold og drap er tillatt / påbudt. Det er 25 vers med drapsordrer, bl.a. 2:191, 8:39, 8:60, 9:56, 9:29, 9:123.
9. «Kampen skal fortsette til det ikke lenger er motstand mot islam, og alle underlegger seg Allah.» 8:39.  Koranen har 370 punkter positive til vold, 25 vers med drapsordrer.
10. Profeten er forbilde: Jødene i Medina ble fordrevet, han erobret oasen Khaybar og gjorde jødene der til leilendinger, og tok Mekka mens de hadde fredsavtale.
11. Kalifene fortsatte i samme spor, først i «apostasi-krigene», senere da de erobret Midtøsten, Nord-Afrika, nordover i Europa og østover til India. Dette var ikke forsvarskriger.
12. Menneskesynet legitimerer kampen: Muslimer er «det beste folk frembrakt for menneskeheten». 3:110, «de vantro er de verste skapninger.» 98:6.
13. Det er også intern rangering: De som driver jihad, har høyest gunst hos Allah og er lovet å komme til paradis – andre blir veid på dommedag. 2:245, 4:95, 9:20, 9:111.
14. Ikke-muslimer omtales i nedverdigende vendinger; de er ondsinnede 45:19, sjalu 2:109, svikefulle 3:73, 8:58, sverger falske eder 58:14, oppdikter løgn om Allah 61:7 og mange andre.
15. Jødene spesielt; de holder aldri løftet sitt 2:100, sprer falske rykter 33:60, er gjerrige og grådige 4:53, oppsetsige 5:68, og mange andre. Allah: «Fordi de brøt pakten, forbannet Vi dem.» 5:13, og «Vi forbannet dem og omgjorde noen av disse ondsinnede personene til aper og svin.» 5:60.  Med aper og svin kan man gjør som man vil, jf 7. oktober.
16. Kampen skal pågå til dommedag, som denne hadithen viser: «Allahs sendebud sa: Dere (dvs. muslimer) skal kjempe mot jødene til de gjemmer seg bak steiner, og steinene vil (forråde dem) og si: ‘O ‘Abdullah [Allahs slave]! Det er en jøde som gjemmer seg bak meg; Kom og drep ham!’» Bukhari 4:52:176 og mange andre hadither. Jødehatet er dypt rotfestet.

Det islamske samfunnet:

1. Samfunnet skal styres av muslimer, 4:59, dvs ikke demokrati der alle har lik politisk innflytelse uansett ideologisk tilhørighet. Enda sterkere: De ‘vantro’ skal aldri gis noen mulighet til å styre muslimene, 4:141.
2. Ikke-muslimer skal betale en særskatt i ydmykhet, 9:29.
3. Begrenset ytringsfrihet: Den som fornærmer Allah og Sendebudet hans, dem forbanner Allah i denne verden og det hinsidige.» 33:57. Straffen er: «Disse forbannede må bli pågrepet og drept voldsomt hvor de enn møtes.» 33:61.
4. Begrenset trosfrihet, 8:39.
5. Muslimer skal ikke gjøre seg til venn med ikke-muslimer, blant annet begrunnet med at «de er samlet som fiender mot dere.» Over 50 vers om dette. 8:60, 60:1, 4:101.
6. Når profeten har avsagt en dom, har de troende ikke rett til å opponere. 33:36.

Menn har større rettigheter enn kvinner:

• Rettsaker: En manns vitnemål teller det dobbelte av en kvinnes. 2:282.
• Ekteskap: En mann kan gifte seg med fire kvinner, 4:3.  Han kan gifte seg med kristne kvinner dersom de blir muslimer, 2:221. Senere ble dette kravet jenket; han kan gifte seg med en «ærbar kvinne» av «Bokens folk» (kristne, jøder) 5:5. Hun blir ved giftemålet underlagt kvinnesynet i islam, barna blir automatisk muslimer. Man må ikke gifte bort en muslimsk datter til «flergudsdyrkerne» (de kristne) 2.221
• Skilsmisse: En udiskutabel rett for menn, vanskelig for kvinner. 2:228-237 m.fl. Moren mister foreldreretten til barna.
• Arv: En sønn arver dobbelt så mye som en datter. 4:11, 4:176

Reglene handler ikke om den enkeltes gudsforhold, men om styringen av det islamske samfunnet, dvs islam er en ideologi. Det bør være tydelig at denne ideologien ikke skaper samhold, ikke er samfunnsbyggende.

Menneskesynet der egen gruppe er overordnet, viser en parallell til nazismen. Der gjaldt det rase, i islam religion. Resultatet er det samme; man påberoper seg rett til å styre, undertrykke og drepe andre. Det var ingen tilfeldighet at stormuftien av Jerusalem var i Berlin under annen verdenskrig. Der planla han «den endelige løsning på jødeproblemet» i Midtøsten etter krigen. I Gaza har IDF-soldater funnet Hitlers «Mein Kampf».

Likhetene mellom islam og nazismen er beskrevet av egypteren Hamed Abdel-Samad i «Den islamske fascismen», Document forlag 2015. Han holdt foredrag om dette temaet i 2013, fikk drapstrusler, måtte flykte og bor nå i Tyskland.

Hvilke partier vil forsvare landets verdigrunnlag og arbeide imot at islam skal få sterkere fotfeste i Norge?