For noen dager siden kunne VG melde at en advokat var frikjent for vold mot taxisjåfør. Uten Filter bestemte seg for å se nærmere på dommen.
Uten Filter har hatt tilgang til dommen i saken som er uten begrensninger i offentlig gjengivelse. Dommen forteller en historie om advokat Roy Andre Håkonsen, født 1987, som tok taxi med Kassem Mohammad Alhariri.
Håkonsen ble som sagt frifunnet for påstanden om voldsbruk. Men han ble likevel dømt til å betale et beløp for en ødelagt bildel samt for tapt arbeidstid til taxisjåføren.
Straffesaken gikk for Romerike og Glåmdal tingrett som avsa dom 4. september 2025. Rettens leder i saken var konstituert tingrettsdommer Atle Løhren Hess og meddommere Steffan Jansen og Kristin Dahlen. Påtalemyndigheten var representert ved Ella Stenersen Øksby. Advokat Christian Flemmen Johansen var forsvarer i saken for Håkonsen.
Politimesteren i Øst hadde satt Håkonsen under tiltale ved Romerike og Glåmdal tingrett for overtredelse av straffeloven på to punkter:
- § 271 for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk. Grunnlaget var at han lørdag 4. mai 2024 ca. kl. 21.00 i Alexander Kiellands gate 1A i Lillestrøm slo han Kassem Mohammad Alhariri i ansiktet og/eller på halsen.
- § 351 første ledd for å ha skadet, ødelagt, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen. Grunnlaget at han, til samme tid og på sted som beskrevet ovenfor, slo stolpe på taxi med registreringsnummer EF59223, slik at stolpen knuste samt kastet taxiens nettbrett i bakken. Det oppsto angivelig skader på bilen og nettbrett.
Hovedforhandling ble holdt 21. august 2025. Håkonsen møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Retten mottok forklaring fra fornærmede og fire vitner
Aktor medga under saken at det ikke kunne føres bevis for den delen av saken som gjaldt skadeverk på taxiens nettbrett. Men for skadeverk på stolpen på taxien opprettholdt aktor likevel samme påstand. Aktor la ned påstand om at tiltalte skulle dømmes til fengsel i 26 dager. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.
Bistandsadvokaten la ned påstand om at tiltalte skulle dømmes til å betale fornærmede oppreisningserstatning og erstatning for lidt økonomisk tap etter rettens skjønn.
Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Rettens vurdering er slik: Utgangspunktet er at «det for domfellelse kreves at det er ført fullt bevis for de faktiske forhold, både i objektiv og subjektiv forstand, og at enhver rimelig tvil skal løses i favør av tiltalte».
Retten mener ifølge dommen at det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte satt seg inn i passasjersetet på fornærmedes taxi på Gardermoen om kvelden lørdag 4. mai 2024, og at tiltalte da skulle kjøres til Lillestrøm sentrum. Retten har videre ut fra de samme forklaringene funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte raskt sovnet etter avreise fra Gardermoen. Retten bemerker at fra ankomst Lillestrøm og på de forhold som tiltalebeslutningen beskriver, har tiltalte og fornærmede sprikende forklaringer av det videre hendelsesforløpet.
Retten gjengir derfor begges forklaringer. Først tiltaltes forklaring:
«Tiltalte forklarte i retten at han forutfor taxituren og ankomst Lillestrøm hadde vært sammen med fetteren og fetterens samboer, først på Jessheim og deretter på et flyplasshotell på Gardermoen. Han hadde fra kl. 12/13-tiden og frem til han satt seg inn i taxien på Gardermoen, drukket +/- 10 enheter med alkohol. Han fremholdt i retten at han tok taxi til sentrum i Lillestrøm fordi han ønsket å spise nattmat før han dro hjem. Da taxien var fremme i Lillestrøm forklarte tiltalte at han våknet av at han lå over fanget til fornærmede, hadde vondt i nakken og at fornærmede rev i håret hans og klapset han i nakken. Tiltalte prøvde å komme seg løs, men fornærmede begynte da å kjøre taxien igjen fordi han ikke kunne stå parkert der han gjorde. Tiltalte ba da om at fornærmede stoppet taxien. Etter at fornærmede stoppet taxien forklarte tiltalte at han raskest mulig ville ut av taxien for å komme seg vekk fra situasjonen. Han opplevde da at det var en felles forståelse om at det ikke skulle betales for taxituren. Da tiltalte hadde kommet seg ut av taxien forklarte han for retten at han begynte å sjekke bukselommene for finne mobiltelefonen. Tiltalte oppdaget da at telefonen ikke var i noen av lommene, og fikk derfor panikk. Tiltalte snudde seg da mot bilen igjen, og ba om å få telefonen av fornærmede. Tiltalte fremholdt i retten at han da opplevde det som at han ikke fikk kontakt med fornærmede, og ble redd for at han skulle kjøre av sted. Tiltalte forklarte videre at han etter dette begynte å dunke på «B-stolpen» på taxien, et område mellom vinduet til passasjersetet foran og baksetet. Tiltalte fremholdt i retten at han dunket hardt flere ganger i dette området for å få kontakt med fornærmede. Han trodde at dette området var en del av karosseriet, og at det ikke ville oppstå noen skade. Tiltalte forklarte at han skvatt til da han hørte det kom et knas og smell av dunkingen, og at det hadde kommet blod på hans høyre hånd. Han fremholdt videre i retten at fornærmede da kom ut av bilen og gikk mot ham. Tiltalte forklarte at han prøvde å si til fornærmede at han bare ville ha telefonen sin, men fornærmede var aggressiv og tok tak i ham. Tiltalte fremholdt at han da selv tok tak i fornærmede i området ved skulderen og halsen, og at han deretter dyttet fornærmede i et forsøk på å få han unna seg. Tiltalte forklarte at de senere ble delt opp da politiet ankom stedet. Etter at politiet hadde ankommet betalte han også for taxituren.»
Fornærmede hadde imidlertid en helt annen forklaring av hendelsesforløpet fra bilen ankom Lillestrøm. Han forklarte følgende:
«Etter ankomst Lillestrøm prøvde han å vekke tiltalte flere ganger, og at han også ved flere anledninger ba om å få betalt, slik at han kunne kjøre videre. Fornærmede fremholdt at tiltalte ikke hørte etter når han forsøkte å få kontakt, og at han ikke ville betale for turen. Siden tiltalte verken våknet eller betalte for seg, forklarte fornærmede at han bestemte seg for å kjøre tilbake til hentestedet. Rett etter at han startet å kjøre, våknet tiltalte. Fornærmede forklarte i retten at tiltalte da var aggressiv og ba ham om å stoppe bilen. Fornærmede forklarte at han fikk stoppet bilen etter 200-300 meter, og mens de kjørte denne strekningen ble det en diskusjon om betaling. Fornærmede gjentok da ønsket om å få betalt. Fornærmede fremholdt i retten at tiltalte fortsatt var sint og aggressiv etter at bilen var stoppet, og at tiltalte da tok et kvelertak på fornærmede. Fornærmede dyttet da tiltalte fra seg. Fornærmede forklarte videre at tiltalte på vei ut av bilen dro med seg taxiens nettbrett. Når tiltalte var utenfor bilen, forklarte fornærmede at han hørte slag på bilen, og at han da gikk ut av bilen. Mens han gikk ut av bilen var han i kontakt med politiet på telefon. Fornærmede forklarte at han utenfor bilen observerte at tiltalte hadde blødninger, og at tiltalte spurte ham om mobilen. Fornærmede fremholdt i retten at han på sin side spurte om en forklaring fra tiltalte på hvorfor han hadde ødelagt bilen hans. Fornærmede forklarte at han da fikk et hardt slag fra tiltalte. Fornærmede fremholdt videre at han etter dette tok tak i tiltalte for at han ikke skulle ødelegge mer av bilen, og for å kontrollere ham til politiet kom.»
Ut fra disse vitnesbyrdene, samt øvrige bevis, mente retten at det var bevist at tiltalte har påført bilen en skade som beskrevet i tiltalens ene del. Men retten har imidlertid kommet til at det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har utøvd vold som beskrevet i tiltalens første del.
Retten peker på at både fornærmede og vitneforklaringene til Bylykbashi og politibetjent Sørli, som ankom stedet, har bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte var hissig og svært beruset. Retten viser i den sammenheng også til tiltaltes egen forklaring om alkoholinntaket sitt. Retten har videre ut fra bevisførselen funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at det har vært en fysisk kontakt mellom tiltalte og fornærmede, og at i denne fysiske kontakten har blod fra tiltaltes hånd lagd merker av blod på både fornærmedes hettegensere, nakke, og øreflipp.
Men når det gjelder rettens vurdering om at beviskravet ikke er oppfylt for forholdet som er beskrevet i tiltalens første del, så har retten lagt vekt på at de øvrige bevis i saken ikke i tilstrekkelig grad støtter opp om fornærmedes forklaring om at tiltalte skal ha slått ham. Retten viser i den forbindelse til at vitnet Bylykbashi, som satt på balkongen sin, litt til venstre og 4-6 meter for der bilen ble stoppet siste gang, først hørte skrik og krangling. Han reiste seg deretter opp og så da at fornærmede satt inne i passasjersetet på taxien med en telefon, mens tiltalte sto over fornærmede og ville hente et eller annet i bilen. Bylykbashi observerte at det ble litt dytting mellom tiltalte og fornærmede, og at tiltalte fremsto som veldig hissig. Han sa derfor «ro ned» til den tiltalte. Tiltalte henvendte seg da mot vitnet, før han igjen snudde seg mot fornærmede som da hadde kommet seg ut av bilen. Vitne forklarte at det frem til politiet kom til stedet fortsatte å være litt fysisk kontakt mellom fornærmede og tiltalte utenfor bilen.
Vitnet hørte at fornærmede sa «ikke slå meg, ikke slå meg» før politiet kom, men observerte ikke noe slag. Vitnet fremholdt også for retten at fornærmede fremstod som veldig redd, mens tiltalte fremstod som ganske godt full.
Retten viser videre til at politibetjent Sørlis forklaring om at da han var på vei mot stedet, observerte at tiltalte og fornærmede stod tett opp mot hverandre, men han så ikke noe slag. Han observerte heller ikke at den ene part fremsto som noe mer aggressiv enn den andre.
Når det gjelder dokumentbevisene i saken, har retten lagt til grunn at det er bilder med merker etter blod på både kragen på fornærmedes hettegensere, i nakken hans og på øreflippen. Retten kan imidlertid ikke utelukke at disse merkene har oppstått i forbindelse med den fysiske kontakten som tiltalte har beskrevet i sin forklaring. Retten har ved vurderingen også sett hen til dokumentbeviset som viser at tiltalte har en opprevet t-skjorte som etter rettens syn ikke er helt forenlig med fornærmedes forklaring om at han kun holdt fast i tiltalte for å kontrollere ham.
Rettens konklusjon blir derfor: «På bakgrunn av en samlet vurdering av de ovennevnte bevisene er det etter rettens syn rimelig tvil om tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen. Han blir derfor etter dette å frifinne» for tiltalens første del.
Likevel har retten kommet til at tiltalte har forholdt seg som beskrevet for den andre delen som gjelder at tiltalte har påført bilen en skade. Retten er enig med aktor i hans vurdering. Når det gjelder skadeverket på bilen, forklarte tiltalte som nevnt ovenfor at han flere ganger hadde dunket hardt mot «B-stolpen» på taxien som tilhørte fornærmede. Han erkjente også i retten at han var villig til å erstatte skadene på bilen. Retten har på bakgrunn av tiltaltes forklaring og dokumentbevisene i saken funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at han har påført bilen en skade og at det var en sammenheng mellom dunkingen og skaden. Tiltaltes forklaring underbygges av fornærmedes forklaring om at det ble slått mot bilen. Tiltales forklaring underbygges også av dokumentbevisene i saken. Det vises både til bildet av bilen som viser at et område mellom passasjersiden fremme og bak er knust, og bildene av blod på tiltaltes hender.
Videre heter det at tiltalte har i retten fremholdt at han ikke har utvist tilstrekkelig grad av skyld, da han kun har vært uaktsom. Retten har funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har handlet forsettlig. Tiltalte har selv forklart at han var beruset. Det vises også til fornærmedes forklaring og forklaringene til vitnet Bylykbashi og politibetjent Sørli som underbygger dette.
Retten bemerker at etter straffeloven § 25 tredje ledd skal uvitenhet som følge av selvforskyldt rus ses bort fra og han skal bedømmes som om han hadde vært edru. Retten har kommet til at det er utvilsomt at tiltalte i det minste holdt det for sikkert eller overveiende sannsynlig at det å dunke hardt mot «B-stolpen» på bilen flere ganger ville medføre at den ble skadet. Retten viser i den forbindelse til bildebeviset på hvilken skade som har oppstått på bilen. «Retten har ikke festet lit til tiltaltes forklaring om at han kun dunket i bilen med hensikt å påkalle oppmerksomhet. Den forklaringen fremstår å være tilpasset i etterkant», heter det i dommen.
Tiltalte blir etter dette å dømme for ett tilfelle av skadeverk, jf. straffeloven § 351 første ledd.
Riktig straffeutmåling for ett tilfelle av skadeverk var ifølge aktor i saken at dette er et bøteforhold. Retten er enig med aktor. Retten har videre sett hen til arten og karakteren av skadeverket, at skadeverket skjedde etter en taxitur på en lørdag kveld og opplysningene tiltalte har gitt i retten om egen økonomi. Retten er på denne bakgrunn kommet til at en passende straff er en bot på kr. 6.000. Den subsidiære fengselsstraffen settes til 6 dager.
I tillegg til dette har den fornærmede i saken fremmet et krav om oppreisningserstatning. Bistandsadvokaten har gjort gjeldende at oppreisningen bør ligge på kr. 40.000. Men dette går ikke retten med på. Det heter i dommen: «Retten har ut fra bevisførselen funnet at det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen» og konkluderer derfor at «retten har på denne bakgrunn kommet til tiltalte skal frifinnes for fornærmedes krav om oppreisning».
Neste punkt er et erstatningskrav for økonomisk tap. Grunnlagt her er at fornærmede har gjennom sin bistandsadvokat fremmet et sivilt erstatningskrav som knytter seg. til reparasjon av skade på bil, vask av bil og ventetid på tre timer ved at fornærmede måtte stanse arbeidet og ikke kunne fortsette etter hendelsene som er beskrevet i tiltalen. Det samlede økonomiske kravet for de tre postene er på kr. 10.048,09.
Fornærmede har med henvisning til en faktura fra Tesla fremmet et krav på kr. 2.048,09 for dekning av kostnader til reparasjon og ny del på bilen. Tiltalte har erkjent ansvar for denne kostnaden. Retten har som nevnt ovenfor kommet til at tiltalte skal straffes for skadeverket. Retten har videre kommet til at det er årsakssammenheng mellom skadene og tiltaltes skadeverk, og at fornærmede har hatt et økonomisk tap. Vilkårene for erstatning er oppfylt. For kostnadene til vask av bil, har fornærmede fremlagt et krav på kr. 2.000. Det kravet mente retten ikke var dokumentert. For kostnadene til ventetid, har fornærmede angitt et krav på kr. 6.000. Retten har videre ut fra fornærmedes forklaring og den dokumentasjon som er fremlagt, funnet det sannsynliggjort at han har hatt et økonomisk tap på kr. 6.000. Retten har også kommet til at det er årsakssammenheng mellom nevnte skadeverk og det økonomiske tapet fornærmede har hatt, ved at han måtte stanse arbeidet denne kvelden. Vilkårene for erstatning anses derfor oppfylt.
Tiltalte dømmes etter dette til å betale erstatning til fornærmede med kr. 8.048,09.
Til slutt kommer sakskostnader, hvor retten har kommet til at det ikke er riktig å idømme sakskostnadsansvar
Dommen er enstemmig.
