Kjetterske tanker om myndighetene - Europa på billigsalg

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Tilgi den du har gjort urett og bær ikke nag til han

Les mer:

Suite No. 10

Før Myndighetenes famøse handlinger får personlige konsekvenser, vil ikke deres lek med Fedrelandet stoppe.

I en nylig studie kom forskerne fram til at befolkningen i landet vårt kunne deles inn i tre typer. Røflig ti prosent av befolkningen ble lykkeligere jo mer de klarte å karre til seg. Ikke bare var det uavhengig av hvordan resten av samfunnet hadde det, men desto større avstanden ble ned til sin neste – desto lykkeligere ble de. Tretti prosent var mindre egoistiske. Det kom også frem i studiet at i begynnelsen av livet styres mennesket av følelser alene. Ved hjelp av moderne skannemetoder kunne de måle aktiviteten i de deler av hjernen, som styrer våre følelser – som amygdala og hypothalamus. Så, etter hvert som våre kontrollsentre i prefrontal cortex blir ferdig utviklet, blir så disse følelsene satt under administrasjon, og tilført sunn fornuft – nettopp for å forhindre en livsvarig hjemme-alene-fest.

I det samme studiet kom det fram at rundt seksti prosent, det vil si flertallet av befolkningen, gikk gjennom hele livet uten å bli plaget av dette forstyrrende kontrollsenteret, og la dermed livene og handlingene sine i hendene på egne, til enhver tid, skiftende følelser – uten tanke på, eller for, de mer langtrekkende konsekvensene – eller kapitulerte fullstendig og overlot det brysomme tankearbeidet til andre, for deretter å forsvare de andres avgjørelser på sin hals – for ellers ville de måtte innrømme at de hadde valgt feil hest, og det skulle tatt seg ut.

For et demokratisk samfunn, som vårt, ser vi representantene for disse seksti prosentene på Løvebakken, hvor en konsekvensanalyse åpenbart må være et fremmedord. Med sine taburetters makt og myndighet, og vandrende hvileløst mellom Tik-Tok og Candy Crush, kjører de landet stadig nærmere klippekanten og et stup som bare kan brytes gjennom en dramatisk maktovertagelse – hvor far kommer hjem, avbryter festen og rydder huset for uønskede gjester – og snakker barna til rette.

Selv de tøffeste blir mørkeredde ved tanken på hva dette faktum egentlig betyr for et såkalt demokratisk samfunn, som i prinsippet er lagt i hendene på et katatonisk flertall. Med AP-kattene på broen, mens de kvalifiserte skips-offiserene pælmer køl, eller rømmer til Sveits, bør været fortsette å være upåklagelig – men det vil uansett bare være et tidsspørsmål før kystlinjen eller isfjellet forstyrrer ferden.

I dårligere vær, som nå, ser vi at styresettets begrensninger fører til at demokratiet i Vesten, slik vi kjenner det – forvitrer, og ingen – kanskje aller minst våre myndigheter – synes beredt på det som uvilkårlig kommer. De er inkompetente til å lede friske samfunn, og i stedet for å la dem omforme samfunnet til noe sykt som de fortsatt kan håndtere, bør og må de bli erstattet med noen som evner og vil – ta vare på samfunnet.

Gjennom forskning og erfaring har det amerikanske forsvaret kommet fram til en nedre grense for intelligensen på de som kunne innrulleres i det amerikanske forsvaret. De fant ut at med en IQ på under 83 var kandidaten ikke bare uskikket til å kunne bidra, men direkte kontraproduktiv. De kunne, som en apekatt, lære enkle oppgaver – som så kunne utføres repeterende og rent mekanisk, men oppgavene ble ikke lært intellektuelt, slik at de kunne bruke lærdommen i en annen sammenheng. Tvert imot kunne de i en annen sammenheng gjøre det de trodde de skulle gjøre, og som kunne være det stikk motsatte av oppgaven de var satt til.

Men våre myndigheter kaller det arbeidskraft og importerer tonnevis. Arbeidskraft, det må i så fall være til kone-, barnemishandlings- og voldtekts-industrien. Blir de tatt tar de en Risnæs, og slipper straff. Myndighetene vet at bonoboene kunne ha presentert seg med diagnosen allerede ved ankomst, men vi må gi dem muligheten til å voldta noen av våre barn og drepe noen av våre landsmenn, for å bli helt sikker, så selv om vi vet at de er født utilregnelige får de ikke diagnosen før retten er satt. Når så godt betalte psykiatere har skrellet løken, og konstatert at det er en løk, aksepterer vi deres manglende forstand og lar de gli inn i en annen leilighet – fordi det ville være uforsvarlig å sende avskummet i fengsel, eller tilbake dit de kom fra – fordi de trærne er nå uten lauv og beskyttelse mot de ofre de har rømt fra der. I tillegg har svensk-autisten sagt at det er vår skyld at trærne mangler lauv.

Selv skipsfartens prektige Siem blir som salige Skånland i blikket, og setter inn ledig tonnasje, for å få fraktet organisk avfall inn i Fedrelandet. Hva betyr ens eget land og folk når Mammon tramper takten. Da sløres blikket, hjertet blir enda større, og visdommen fra den lille mannen I Kaliningrad blir plassert blant forgagne værmeldinger, selv om han selv med hendene bak ryggen og til akkompagnement fra sønnens felegnikking i kjelleren, kan bivåne – fra svære vinduer i City, hvordan barndommens svalerede blir overtatt og morfed om til et rottereir hvor hans etterkommere ikke lengre blir i stand til å snøre sin sekk, og spenne sine ski.

Mange av muslingene som velter inn over Europa kommer som nevnt fra områder med et gjennomsnittlig IQ på under 85, og er i vestlig målestokk lettere mentalt tilbakestående. Selv om de hadde ønsket det, ville det være umulig å prøve å integrere dem i et vestlig samfunn. Uten evne til å utvikle empati, og med sitt iboende hat mot vesten, og nedlastet med en absurd og menneskeskapt religion, paret med lite vett, forblir det en dårlig kombinasjon. Håpet for dem ligger hos de få som prøver å komme seg ut av middelalderen, og begynner å jobbe seg fram til nåtiden. I mellomtiden bør myndighetene implementere profesjonelle aktører i integreringsproblematikken, som Kristiansand Dyrepark eller Polar Zoo.

«Europa oppdaget for sent, hvor utrolig dumt det var å importere millioner av mennesker fra kulturer, som forakter vestlige verdier og fremmer hat mot de mennesker, som har sluppet dem inn», sa en av våre største tenkere Thomas Sowell.

Alle våre moralbegreper er resultat av intellektuelt arbeide, av iakttagelse og erfaring. Det er når menneskets bevissthet tar standpunkt til de naturlige driftene at moral oppstår. Det er etter dette vi kan skille mellom moral og umoral. Alle moralske og umoralske instinkter er like naturlige, og naturen selv er amoralsk. Det samme er mennesker som ikke innehar de nødvendige intellektuelle verktøyene og derfor haster i blinde og på gehør – styrt av ledende naturlige drifter. Det er slekters nedarvede kollektive erfaring som forteller hva som er gagnlig og hva som er skadelig for menneskets trivsel, og som har skapt begrepene godt og ondt, og det er den samme kollektive erfaringen som har formet begrepene normalt og unormalt. Så det er slektenes årtusener gamle erfaringer som ligger i bunnen av vårt vesen, og driver oss til å skakes opp eller bejuble handlinger og ytringer, og vårt menneskelige skjønn som gjør at vi oppfatter sommerfuglen som vakrere enn edderkoppen. Følelser kan utvikle seg til mental sykdom, som vi stadig ser i ungdommens forelskelser – som hos normale mennesker heldigvis har en tendens til å gli over til noe mer fundamentalt, etter hvert som realiteter og logikk spiller inn.

Antallet økonomiske migranter som blir reddet fra synkeferdige båter i Middelhavet får vi gledesstrålende ropt mot oss fra avissidene, men hvor mange som blir drept på grunn av såkalte forventede redningsaksjoner hører vi mindre om. På grunn av patruljeringen langs kysten av Nord-Afrika tar de kriminelle bakmennene i bruk båter som er i så dårlig forfatning at de umulig hadde klart å krysse avstanden over til Europa. Så forteller de migrantene at idiotene vil plukke dem opp like atter avgang, og stapper de synkeferdige båtene fulle av folk. Slik sørger de hjelpsomme rednings-båtene for at flere omkommer enn om de ikke var til stede. Etterpå får mannskapet utmerkelser for sin heltemodige innsats med å, for full lønn, være ombord og telle.

Vel fremme fortsetter galskapen. Siden søknaden fra familien er åpenbart grunnløs, suges advokatene til. De vet at saken blir langvarig, betalingsevnen er – Staten, og at betalingsviljen i slike saker gir rom for å skyve fantasien inn i totalbeløpet. Siden de ikke flykter fra annet enn å arbeide for maten, må media på banen for å fortelle om disse forvokste barnas sterke tilknytning til de norske barna som de ville treffe straks de begynte på skolen. Vi får så en dans i et forblindet media, med nesten daglige helsides fotos av barna. Rundt midjen kan man skimte stramme fingre som presser barna opp mot kameralinsene, og vi kan skimte hodet på en kynisk far i bakgrunnen. Vi får gripende historier om deres allerede sterke bånd til skolekameratene, og skolekamerater blir linet opp for å bekrefte bindingen som gjør det uhørt at barna skal bli kastet ut bare fordi foreldrene grunnløst har kommet til landet og brukte barna som brekkstang.

Sosionomer, sosionøser og sosioneser dukker opp, med tårer i øyekroken, og bekrefter at det er verdens undergang dersom barna blir skilt fra sine nye venner. Medelevene melder om at de gråter seg i søvn, iallfall annenhver kveld, og visesangere dikter viser om de stakkars ofrene, og remjer snørr og tårefylte tekster ut til alle som vil høre og gråte med dem. Enden på visa blir at familien får bli, av hensyn til barna, som nå er forvirret og halvblinde av kamera-lys.

Når så taktikken har virket står familien fram i avisen og takker for all støtte. Far beklager at de nå må flytte til Oslo – men de har familie der, og de skal nå drøfte med UD om de kan få overta en enebolig i nabolaget til resten av slekta. Et eldre etnisk norsk ektepar bodde der i en enebolig de selv hadde fått oppført da de giftet seg. Mannen var nettopp død, og UD skulle undersøke med hjemmetjenesten i kommunen om ikke enka kunne flyttes på gammelhjem.

Far var optimistisk, for Norge var veldig forståelsesfull, iallfall mot nye landsmenn. Han må bare først få behandling for muskelstrekk for all løftingen av barna. Tilbake står sosionøsene, de uvurderlige skolekameratene og et støtteapparat og sukker litt, førde rister opplevelsen av seg, og gjør seg klar til å hjelpe nye svindlere, og finne nye substitutter for å døyve egen smerte en stakket stund til.

Loven er lik for alle vet du, og vi klarer ikke annet enn å være snill. Vi bobler over av snillhet, kanskje med et lite unntak for den idiotiske naboen, men han er tross alt etnisk norsk, og fortjener det han får.

Psykolog Grøndahl maner til forståelse for at også pedofile bare er ute etter kos kos, og understreker at små barn duger til slikt – og mener at opptil flere av ofrene viser seg å overleve, og klare seg forholdsvis bra. Han mener det nå er tid for at folk og myndigheter bør begynne å se på pedofile med samme toleranse som de ser på innvandrere.

Den italienske avisa Il Messaggero kunne ved inngangen av 2015 skrive om det de kalte jihadistenes plan, som går ut på å oversvømme Europa med millioner av døgenikter – ispedd en solid dose terrorister in the making, forkledt som flyktninger – som et psykologisk våpen mot det naive og vennlige Europa. En avsløring som bygget på avlytting av IS-kommunikasjon, og som vi nå ser var en temmelig akkurat beskrivelse av det som kom, og et varsel om at historien gjentar seg, igjen.

Når Edward Gibbon, tilbake i 1776, satte seg fore å beskrive hvordan det store Romerriket gikk til grunne gikk han grundig til verks – og resultatet kom ut i seks bind mellom 1776 og 1778. Vandalene ble lokket til Romerriket av velstand, og etter å ha fått både våpen og ferdigheter til å bruke dem – av romerne selv, grabbet de raskt til seg velstanden som var – og gjennom grusomheter av bibelske dimensjoner ødela de det som kunne ødelegges, og la riket brakk.

De som har øyne, kan se hvordan historien nå er i ferd med å gjenta seg. Gibbon skriver «… da barbarene fikk herje fritt, da alle følelser sto i kok og alle stengsler ble fjernet … ble romerne slaktet nådeløst ned … i byens gater lå hauger av lik … Følte barbarene seg provosert av motstanderne sine, lot de sine vilkårlige massakrer også ramme de svake, de uskyldige og de hjelpeløse …».

En møysommelig og kompleks sivilisasjon, bygd opp gradvis over flere generasjoner, ble tilintetgjort gjennom barbariske grusomheter og forsvant i løpet av én generasjon, og den fjerdedelen av de vestlige innbyggerne som overlevde ble kastet tilbake til annenrangs borgere i en prehistorisk levestandard. Jeg frykter vi kan legge blåpapir mellom det endeliktet han beskriver, og det Europa nå står overfor.

Gibbon pekte på personlighetsforstyrrelser og grenseløs naivisme hos de enkelte keiserne, som en av de viktigste årsakene til at landene lot seg overkjøre. Igjen kan vi ta fram blåpapiret. I stedet for å demme opp for bølgen, bruker de krefter på å ta landsmenn som ser gjennom blendverket, mens de høylytt diskuterer melkepriser og tette takrenner med medias konfirmanter, som så presenterer vrøvlet videre til et folk som nå leser julehefter hele året og stemmer på Smørbukk og landsforrædere.

Om noen år er det restene av oss som blir gravet opp og gransket av antropologer, som førsøker å finne en sammenheng mellom Vesten og det enda eldre Romerriket, som også kastet seg på rygg og gav samtiden og etterkommerne et helvete på jord – og slektens endelikt.

Men Antropologene må da komme fra andre planeter, da Jorden møtte sitt endelikt i globale afrikanske stammekriger – verden rundt. Evolusjonen stanset med mennesket. Ringen var sluttet.

Vi kommer til denne verden med smerte og skrik, en opplevelse som ikke kan sammenlignes med unnfangelsen, iallfall for de fleste impliserte. Med unntak av verdens muslimske samfunn hvor kona blir hentet i barnevogna, og skal lide fra fødsel til død.

Hittil hadde de forsøkt å løse alle problemer med kniv. Da de ikke strakk til overfor egne kvinner, som var sterkere mentalt, men svakere fysisk, løste de også det med kniv. Ved å skjære i deres ømmeste og bløteste deler, mens de var små barn, fikk de dem mindre kravstore når de ble gifteklare – sånn rundt åtte-niårs-alderen, og ved å tulle dem inn i svarte kjortler når de skulle bevege seg utendørs, ble de allerede kjønnsløse enda mer kjønnsløse. Ved å skjære kjønnet av dem, kunne de ha flere koner, og bli virkelig mann. Dessuten trengtes flere koner, for å arbeide og skaffe mat til familien.

https://twitter.com/acweyand/status/1707819224691822888

https://twitter.com/EdgeE50124/status/1887539119716462780

https://twitter.com/thevoicetruth1/status/1961591786612392405

De som overlever torturen de utsettes for som barn, kan senere sparkes livet ut av – som underholdning for far og sønn, og i opplæringsøyemed for datter.

https://twitter.com/Fatima_Khatun01/status/1964768570191356084

Mot Vesten var de maktesløse

Hvis vi ikke blir drept før vi er født, eller dør som ung, blir vi på denne slagmarken noen få tiår – for etterpå å være død – lenge. Sannelig prioriterer vi deretter.

Kreativitet – som kommer så uventet, er sammen med viten, fornuft og etikk – selve grunnmuren til kapitalismen.

En av Karl Marx mange dramatiske feil var at han oppfattet sin tids industrialisering og oppnådde resultater, som endeprodukter. Den endelige toppen av hva mennesket kunne oppnå – så nå trengtes ikke skaperne mer, og det skulle være fritt fram for fordelerne– sosialistene – til å krafse til seg det som andre hadde skapt i trygg forvissning om at skaperne ikke trengtes lengre.

Tanken var akkurat så tankeløs og sosialistisk som det høres ut. Uten en tanke for å skape noe for samfunnet som helhet, og uten tanke for hva som sulle skje når det ble slutt på godene, var det så mye enklere å konfiskere det som andre hadde skapt og forbruke og utnytte det. Eller som nyvalgt leder i fordelingspartiet SV sa i en pressemelding etter å ha blitt nyvalgt leder for Akershus SV; «Jeg er utrolig glad for å være del av det sterke laget som skal jobbe for miljø og fordeling i Akershus».

Vi ser rester av dette tankegodset hos Google, som sitter med forståelsen av at de vet alt som trengs å vite, og ikke forstår at det vil komme en tid etter Google hvor det viser seg at verden fortsatt består, selv om Pichai har slukket lyset – og ridd inn i solnedgangen.

Sosialdemokratiet vokste fram, og til tross for motstanden mot menneskelig kreativitet, forsto at de måtte gi litt spillerom til de få som skapte verdier for fellesskapet, slik at de ikke ble kvalt før de fikk startet opp. Slik hoster samfunnet videre — i konstant motbakke.

Nå må de få, i tillegg til eget samfunn, også skape for migrantene som sosialistene pøser inn, og som ikke kan utstå ærlig arbeid. Kvinnene klager på at de ikke kan se nok ut av åpningene i klesdrakten – selv med speilanordninger, til å vite hvor hendene er til enhver tid, og mennene kan ikke jobbe fordi skjorteflakene ofte setter seg fast når de må bevege seg.

Vestens befolkning har naivt og apatisk stilt seg slik at egosentriske byråkrater nå har karret til seg slik makt i sosialismens ånd, at de nå prøver å fjerne landegrensene og globalisere verden mot folkets vilje. I sitt kjør etter å slavebinde hele befolkningen er hele den vestlige verden nå på god fart inn i en revolusjon som verden ikke har sett maken til.

Landets største trussel er ikke pubertale islamister eller Russland, men de etnisk norske marionettene som er mer eller mindre valgt til å styre landet. Når jeg lukker øynene, og ser for meg landets Storting — dukker et bilde opp av fireåringer som subber rundt i pappas sko.

Myndighetene som ikke kan eller vil beskytte eget folk, ikke bare nekter folket å beskytte seg selv, men arresterer dem som prøver.Folk som lever og dreper i henhold til skrifter fra 1500-tallet, bør også puttes i fengsel med datidens standard.Vi lever i den villfarelsen at vår tid er den endelige sivilisasjonen, mens vi egentlig – i beste fall – befinner oss i sivilisasjonens vugge. Vi bruker begrepet sivilisasjon, men den meningen vi legger i det tilhører ikke vårt samfunn.

Venstresidens problemer er ikke hvordan tiltak skal finansieres, men hvordan de skal fordele profitten.Alt skal finansieres med happy-money fra deres søteste drømmer.Deres argumenter er som filler i et quilt-teppe, drevet av en utopisk og like fragmentert argumentasjon. Skulle du motsi dem med fakta, gi dem rett i noen momenter i deres argumentasjon, så tilter de.

– Fakta.

– Hva mener du?

– Fakta!

– Kan du stave det. Har lest så mye aviser at jeg har glemt slike fremmedord.

Nyhetene forteller at mange av ofrene i de mange partnerdrapssakene var i kontakt med politiet på forhånd – bare for å bli sendt hjem med to dispril, og beskjed om å hvile til det gikk over.Den øvelsen vestens myndigheter bedriver er selvskading i massiv skala. Samme lidelse som rammer enkeltpersoner, ses her i macro-utgave.

Slabbedaskene som kommer og ikke vil bidra, blir kalt flyktninger og har dermed automatisk krav på norsk språk- og samfunnsopplæring, som de ikke vil ha. De vil bare ha Visa-kortet som blir utdelt ved grensen, og et sted å operere ut fra, slik at de får begynne trakasseringen og overgrepene umiddelbart.

Arbeidsinnvandrere, som vil noe, blir totalt oversett og overlatt til seg selv og eventuelle private arbeidsgivere. Siden de hverken er storkjeftet eller farlige, får de klare seg selv. Våre myndigheter er kun interessert i umulige prosjekt, initiert av dem selv – og behandler landet som verdens sosialkontor.

Men folket har en smertegrense, og den kan nå øynes i horisonten, og hva gjør myndighetene da. Foreløpig lar de innvandrende pøbel ta seg av jobben med å bryte bein og knuse kneskåler på vår etniske befolkning, men når grensen er nådd får vi Myndigheter i livredd modus, som vet at bak seg har de bare veggen, og foran seg – Ragnarokk!

EU ser støvskyen og prøver nå å stable på bena en hær mot egen befolkning. De vifter med Putin og Russland, for å forsvare planene, men du skal være bra venstrevridd og tom i hodet for ikke å forstå at disse styrkene er ment for egne obsternasige innbyggere, som nå begynner å samle seg mot vanviddet.

Myndighetene frykter utbrudd av afrikansk svinepest, og at smitten skal følge bermen. Det finnes ikke motgift, per idag, mot dette smittsomme og farlige viruset.

– Jeg skjønner ikke at myndighetene får seg til å uttale seg slik om våre nye landsmenn, sa Ingvart.

Johannes så lenge på han.

Brunei innfører sharia i strafferetten, og åpner med det for en rekke fysiske avstraffelser ved brudd på sharia-lovene, som dødsstraff ved steining – for homofili og ekteskapsbrudd.

Nå er det tid for et stadig økende ansvar for folket selv til å følge med de forskjellige nakne keiserne, og sørge for at de blir byttet ut – en mulighet folket nok ikke hadde før. Det som egentlig er logisk som matematikk, og som kan forventes og beregnes, må erfares av landets ledere og elite for å få gyldighet. En ballong av tillærte pompøse følelser gjør at de ikke ser veggen før de selv stanger hodet i den. De styrer etter følelser som hverken er ekte eller deres egne, og fører Europa med flagrende skylapper mot en ny IS-tid, helt ulik den forrige.

I 2015 ble det anmeldt 237 familievoldssaker i Groruddalen mot 229 i 2014. Politiet synes økningen er positiv fordi dette viser at mørketallene kommer frem i dagens lys. Andre voldssaker har også steget i løpet av fjoråret. Fra 304 i 2014 til 337 i 2015, og politiet har kun brukt tall frem til oktober i det året. Det sies ikke noe om dette også er en positiv økning.

Når det gjelder familievold sto Groruddalen for nærmere 40 prosent av anmeldelsene i Oslo. Sett i forhold til folketallet, var det dobbelt så mange anmeldelser av familievold i Groruddalen enn i andre steder av byen. Og fremdeles mener politiet at det er store mørketall, men uansett om det går den veien høna sparker, så mener myndighetene at høna tross alt sparker mot åpningen i tunnelen.

Muslimene er en gjeng med fanatiske undermålere. De hadde muligheten til å utvikle menneskelige trekk, og bli en del av menneskeheten, men motstanden mot å anstrenge seg ble for sterk. Det finnes ikke et eneste muslimsk rike på jorden som er oppe å gå, det vil si fungerer for sine innbyggere. De sliter med lav intelligens, veivende armer, og store kjefter med drøvelen mellom fortennene – og kniver, og lar dem med størst kjeft lede vei. Den blinde leder den blinde. Den blinde sjeik, var en sørgelig og bisarr manifestasjonpå galskapen.

Muslimske barn, det vil si guttebarn, blir proppet ørene fulle om sin overlegenhet i forhold til alle andre, og ræva full av snille onkler som samtidig pæser inn hat overfor de vantro i Vestens demokratier. Når de så vokser til ser de ved hjelp av internett – som de har fått, eller stjålet, fra Vesten, at absolutt alt de attrår i livet finnes i Vesten, mens folket i muslimske land svever rundt i kjortler, gråter bitre tårer, og sparker i sanden med forseggjorte sandaler. Hvordan kan det være? Moske-nissene sa jo at de var Allahs utvalgte. Tvilen tar dem, men de kikker likevel grundig etter når de har gjort sitt fornødne. Kan det være profeten?

Det opparbeides en dissonans i dem som driver dem til vanvidd, og for en muslim er ikke avstanden dit lang. I stedet for å stille naturlige spørsmål til fjolsene i moskéene, som har fortalt eventyr gjennom hele deres oppvekst, sliper de heller til det eneste de sånn noenlunde har fått til å produsere selv, lange kniver, og drar for å drepe ned vitnene til sin egen begredelighet.

Men overfor Vestens vantro var de maktesløse, så de kompenserer med høy sabelføring og lav intelligens, og hugger seg frem i kjent stil. En enorm oppgave, men dette skal de klare. I virkeligheten har de nå startet det som kommer til å bli deres eget endelikt. Ubevisst ligger det nok i bakhodet at det er intet som er planlagt, detaljstyrt og utført av mennesker som ikke har fått utilsiktede og uventede effekter. Muslimenes planlagte overtagelse av Vesten vil selvfølgelig ikke bli noe unntak.

Det bildet som ser så pent ut i deres hode, og i beskrivelsen fra moskéenes selvutnevnte fjøsnisser, er bare nok et tveegget sverd som vil utløse tidenes boomerang – for dem. Det vi bevitner er starten på deres eget endelikt, og det før de fikk utvikle seg til mennesker. Det er det triste faktum. De vil gå til grunne som moderne neandertalere.

Ubevisst lurker nok dette faktum i bakhodet på dem, de aner liksom enden på ferden. Det kommer fram av deres skjønnmaling og forherligelse av døden, de kan liksom ikke komme fort nok til dødens herligheter. Til en himmel så detaljmøblert, og akk så menneskeplanlagt som bare undermåls moske-nisser kan få seg til – og som du må være muslim for å svelge. Sytti jomfruer, eller var det syv hundre. Hva skal de gjøre med dem? Skjære i dem? Og hvilken himmel er disse jomfruene kommet til? Og hva hvis de selv er en av dem?

Hvis de trodde på sitt eget vrøvl ville de selvfølgelig løst oppgaven gjennom å reise hjem og gjort kollektivt selvmord, men så var det denne gnagende tvilen. Det er ikke nok å dø, de må drepes, og de trenger sitt eget syke samfunns bifall, beundring, hyl og skrik – for å overdøve tvilen. Og når de ikke ser mening i noe, lager de noe og gir det mening. Antagelig den eneste praksisen de har felles med den syke deler av Vesten.

Også her får de løsningen i moskéene. Skrukkehodene der fortelle dem at nøkkelen til garantert høyere status i himmelen er å drepe så mange vantro som mulig, for det står i den store kloke boken, selve fundamentet til den fredselskende religionen. Som andre kultledere er målet å ta så mange som mulig med seg i døden, helst hele vesten. Livredd for å reise alene, tror de at hvis de dreper vantro – vil de vantro reise sammen med dem – og også i døden ta vare på dem. De tenker ikke over at de kanskje kommer til å reise i forskjellige retninger.

Andre steder i Koranen står det noe annet, og det er selvfølgelig også sant, for alt kommer fra Allah og da er alt sant, også de klare selvmotsigelsene. Noe de forøvrig har løst med benevnelser som hadith eller abrogasjoner, og hvor moskéens imam overprøver teksten i den store kloke boken og erstatter selvmotsigelsene med mening etter eget sinn og skjønn. Etter å ha kikket naboen i ræva fem ganger om dagen i noen uker, vil det stå klart for sjefsnissen hvilken av sannhetene som nå gjelder – iallfall inntil videre. Slik kan den samme kloke boken ha en versjon for vestlige kosmonauter og Qjonas’er, som er så snille, og en annen for moskéens innvidde.

Etter kristendommens frommeste kom og fortalte oss at selvmord var strake veien til Helvete, med stor og blodig H – for flere hundre år siden, ble det et problem for de som ikke så annen løsning på livets utfordringer. Dette løste de ved å drepe noen, ikke hvem som helst, men noen så uskyldig som mulig. Forbrytelsen måtte være så grotesk som mulig, slik at det garantert ble dødsstraff, og hvem er vel mer forsvarsløs og uskyldig enn små barn. Så her var det bare å skjære over halsen på noen barn, og vente på straffen. På skafottet ville de nemlig treffe presten, som av uforståelige grunner mente han hadde myndighet til å tilgi gjerningspersonen alle sine synder, før hodet ble adskilt fra kroppen –slik at de kunne ri direkte inn Perleporten, til Paradiset. Muslimene er nå kommet til det som var vår mørkeste middelalder.Dit kom de, og der bet de seg fast.

Da Obama la til rette for terrororganisasjonen IS og aksepterte Fredsprisen for å få Jagland ned av fanget, fikk vi et lite innblikk i den bisarre tenkingen til dagens neandertalere. Vi kunne lese om hvordan de skar hodet av alt og alle de kom over som minnet dem om deres utilstrekkelighet, og omhyggelig filmet og avfotograferte prosessen. Det eneste ofrene hadde til felles var at de var uskyldige, ubevæpnet, ubeskyttet og vantro – og gjerne kommet dit for å avhjelpe det de før oppfattet som stakkars misforståtte terrorister – for det hadde media fortalt dem.

Da Trump kom til makta, og terroristenes siste bastioner ble slått flate – kom sekker med hoder rullende. Det viste seg å være hoder fra kristne yazidi-kvinner, piker og barn – som hadde protestert mot de islamske bonobo-apenes perversiteter. Hoder som de hadde samlet inn fra stakene de hadde stått på, nå som de skulle gråte seg unna straffeforfølgelse og bare ønsket å komme hjem til mor og far.

Våre aviser trengte ikke lese av instruksene fra Statsministerens kontor, til det var apene for dresserte, og det er ikke bare Dagbladet som sliter med sine Kvaaler, vi finner dem overalt hvor pressestøtten har sivet inn gjennom sprekkene, og gitt dem surstoff til å hangle videre med sin propaganda.

https://twitter.com/AzatAlsalim/status/1967288956753785151

Som reelle flyktninger, med tro på Gud, forbleyazidi-folket uinteressante for vestens myndigheter og myndighetsstyrte media. Marie ble mer opptatt av et lavt skydekke utenfor vinduet, tankefull og bekymret over kvinner og barn som hadde reist fra Norge og sluttet seg til terroristene, samt deres engstelige foreldre som nå var blitt så usikre på terrorist-barnas framtid, prøvde hun å hjelpe arbeidsgiverne på Stortinget med argumentasjonen overfor folket.

I et forsøk på å hjelpe terroristene hjem til sine fiender, kunne våre myndigheter – med Qjonas i spissen, trøste demmed at overgangen fra halskutting av uskyldige, stabling og staking av hoder – og til livet i Norge, Europa og Vesten, ikke lengre ville bli så stor som den engang var, og at de snart ville være tilbake i inntektsgivende biting av matende hender.

I Bataclan-massakren i Paris sendte terroristene bilder av sine gode gjerninger til ledelsen i IS, slik at de kunne bli hyllet av sine egne. Disse bildene og filmsnuttene ble holdt behørig unna folket, også av våre egne såkalte journalister, men de som leter vil finne ut hva som egentlig skjedde, og skjer, når muslimene bare får litt tid til rådighet før politiet får samlet seg – og føler seg sterke nok til å tørre å gå inn i massakrer som disse.

De få bildene som kom ut viste et blodig gulv, men uten ofrene. Bildene som neandertalerne sendte til sine foresatte, var av et annet kaliber. Der kunne vi se menn med avskårne kjønnsorgan, som så var stappet i munnen på dem – nakne kvinnekropper hvor bare skaftet av de lange knivene stakk ut av kjønnene. Hvordan døden befridde disse stakkars menneskene kan hver enkelt få bearbeide i fred.

Ved hjelp av et internett, som hverken myndigheter eller såkalte journalister har klart å sensurere vekk, kan vi også se terroristenes patetiske ritualer overfor egne døde, når de velfortjent har fått et direkte hjernetreff i ræva, eller en drone i hodet – og allerede er hjemme, og hardet ubehagelig varmt.

Da trår kollegaene til, og sliter munnvikene til ørene på likene, før de tar nærbilder – mens rigor mortis holder smilet på plass. Bildene sender de så til stolte mødre og familie. – Se mor, se hvor han smilte da han så alle jomfruene som ventet på han.

Ord blir fattige.

Deres forhold til kjønnsorganer er både fanatisk og sykt, men når vi leser om oppveksten i muslimske samfunn – får vi et lite innblikk i bakgrunnen. Studier viser at nesten alle muslimer, over sytti prosent av mennene i muslimske samfunn, har vokst opp med egen – eller kompisens onkel i ræva – fra tre-fire års alder, og oppover til de selv tok over stafettpinnen.

– Kultur! Påpekte Ingvart.

Hele angrepet og massakren i Bataclan-teateret kunne vært unngått, hvis det ikke hadde vært for at også Frankrike har bemannet myndighetenes taburetter med ekshibisjonistiske egosentrikere, med ekte følelser forbeholdt seg selv, og intelligent medfølelse, som Show off – for publikum. Angrepet skjedde i et Frankrike, hvor Macron troner – men det virker som han er mer opptatt av å klamre seg til konas dinglende utstyr, som til forveksling er likt hans eget, enn å ta tak i landets enorme innvandringsproblem.

Vi leser om IS-terroristenes framferd i det de håper skal forbli sin lekekasse, eller kalifat, hvor de voldtar kvinner og barn, gutter som jenter — og tilfeldig passerende dyr, fra fugler til kaniner. Hvordan de torturerer til døde mennesker i alle aldre — fordi de er født.

En syv-årig muslimskgutt som drev og sparket på en ball i Afghanistan, bommet på ballen – og en våken nabo, som hadde passert i øyeblikket løp til IS og fortalte at han var temmelig sikker på at gutten hadde nevnt noe blasfemisk da han bommet på ballen. Det ble tatt raskt affære. Gutten ble hentet hos foreldrene, og med foreldrene på slep ble han tatt til torgs, og foran foreldrene og en nyfiken folkemasse ble han øyeblikkelig kjent skyldig og direkte skutt foran øynene på foreldrene.

Som underholdning for seg selv, og for å holde øynene åpne på befolkningen henger de mennesker fra Yazidene, barn og voksne — kvinner og menn, over kar med etsende syre — hvorpå de senker dem sakte ned til skrikene forstummer, og når boblene har gitt seg blir de fullstendig oppløst slått ut i sanden. Slaver, kvinner og barn, som enten protesterer mot de perverse oppgaver de blir satt til — eller kaster opp blod fra tomme mager, og ikke klarer å utføre perversitetene — blir varsomt satt i bur som så blir dynket i bensin og tent på, mens den øvrig befolkningen sitrende følger dødsdansen. De som ikke kommer seg nært nok, kan bivåne det på storskjerm – stjålet i Vesten.

https://twitter.com/CRRJA5/status/1790911004362060172

De heldige blant ofrene får buken sprettet opp, og blør seg inn i friheten på stedet. Allah Akbar.

En nedskutt jordansk pilot som også led denne skjebnen, kan fremdeles sees på internettet.

https://twitter.com/moribito2/status/1964676956991205797

Kanskje burde vi ha større forståelse for at ekte muslimer blir trollbundet av tanken på å få være med på en slik løssluppen lykke. Dette er jo etter ønske fra sjefstaperen de tilber, og tenk å få være med på å glede Han, samtidig som de får stillet sine syke begjær uten synlige represalier. Hvordan kan de vite at det er seg selv de voldtar, torturerer, steiner, brenner og dreper.

De har ikke engang mentalt fundament for et ønske om å utvikle menneskelige trekk, så de foredler galskapen? Allahu Akbar!

Sett i en slik kontekst vil vi få større forståelse for at noen av dem forlater vesten, og heller velger å få lønna fra NAV oversendt til en konto nærmere Midt-Østen eller Afrika. Her i landet begynner myndighetene å stille ubehagelige spørsmål bare de dreper en av sine koner, eller datter. Det er jo helt vilt, og de føler seg naturlig nok fanget. Dessuten ser det ut som at han som inviterte dem, og som de oppfattet som en nyttig idiot, bare var idiot – og ikke hadde den makt over folket sitt som de trodde.

Domstolene har fastslått at asylsøkere eller migranter som kommer til Norge med falske identitetspapirer ikke skal straffes – da er de mer opptatt av at etniske nordmenn forstår at dederimot er strafferettslig pliktig til å oppgi identitet på politiets forespørsel.

Ungdom som nytter falsk id for å komme inn på utesteder kan bli straffet. Identitetstyveri er straffbart. Men for utlendinger gjelder det andre lover. Akkurat som Nazistene har de en lov for sine egne og andre lover for andre. Vi er nå kommet så langt i dette oppskrytte fargerike fanskapet at det gjelder en lov for nordmenn og en annen for utlendinger.

En ansatt i et vaktselskap på Helgeland ble dømt for å ha svindlet NAV for over 100.000 kroner. Han ble dømt i Alstadhaug tingrett til fengsel i 45 dager i fengsel – for brudd på Straffelovens paragraf 271, for grovt bedrageri, og til å betale tilbake beløpet – med renter.

En AP-katt i Vestvågøy svindlet NAV for 98.090 kroner. I retten forklarte mannen at ansatte ved NAV hadde sagt han kunne tjene så mye han ønsket, ved siden av trygden, de tre første årene — noe retten ikke trodde noe på. Tiltalte forklarte også at han riktignok snakket godt norsk etter mange år i landet, men at han fremdeles hadde problemer med språket. Straffen ble satt til 30 timers samfunnsstraff, og tilbakebetaling av 9.968 kroner i erstatning til NAV.

Fjols som desperat prøve å dekke egne mentale behov ved å invitere tiggere og annet pakk på gode middager, og tar seg av dem på beste måte, er like langsiktige i tankegangen og patriotiske som Magnus Reitan og Petter Stordalen. De blir hyllet i aviser, som med øynene låst til salgstall prøver å holde virkeligheten på fastlagte skinner og håper at en tunnel vil åpenbare seg når de nærmer seg fjellveggen.

Magnus etterlyser mangfold, og folkets aksept for mangfold, over flere spaltemeter – og angivelig med ansiktet i anstrengt stramme alvorlige folder, nøyer han seg med å krysse fingrene på ryggen – eller strekker ikke vettet til. Han vil øke trafikken av statsfinansierte handleposer mellom butikkene og asylmottakene. Fedrelandet som helhet, hva er det?

Og Petter spretter opp, stirrer myndighetene i navlen, og utbryter med krigstyper i klakørenes blekker at han tar regningen for første natten på norsk jord. Han nevner ikke de neste tusener av netter, og alle ofrene for galskapen.

Det blir nok som under siste invasjon, i 1940. De få må tenke og kjempe for de mange. Qjonas og Pilten er vår tids Nygaardsvold og Koht, like forvirret i sinnene, og like skråsikker i alle sine sprikende meninger. Tar alltid feil -men er aldri i tvil, og er minst like farlige for eget land som sine sosialistiske idoler.

Det er ikke så lenge siden at myndighetenes mantra var at muslimene er vår tids jøder, og det fra begge våre daværende ledende partier – som sammen nå begynner å gå i ett med seg selv og tapeten. Utsagn som minner om Arbeiderpartiets utopiske virkelighet før siste krig, med sine budskap, paroler, og vifting med brukne gevær, og stadig forsikringer til folket om at alt var kumbaya, og at det som skjedde nede i Europa var noe som skjedde nede i Europa. Slik styrte de landet på gehør til Nygaardsvold bokstavelig fikk en Mauser C96 fylt med 9mm parabellum stukket i øret, og markerte i stolen. Da først fikk kroppsåpningene en annen lyd. Han skiftet bukse, og sammen med resten av libtardene i regjeringen hans gjorde de det de virkelig kan, de stakk av – og ut av landet. Etter å ha brukt to tiår på å rasere landets forsvar, var det ikke lenger et blivende sted for AP-katter.

Kongen som kun dager tidligere hadde uttalt til det britiske magasinet The War Illustrated at «Jeg må bli i mitt land så lenge det finnes en tomme igjen av norsk jord» — smurte nå grønn Swix under militærstøvlene, grafset gromgutten med seg, satte seg på landets gullbeholdning og red elegant over til England.

Lesebrillene til Qjonas gled så langt fram på nesen, at han drev og snublet i brilletrådene, som tynget hans tynne hals. De har begge mer enn manglende intelligens og utseendet til felles, du kan legge Blåpapir mellom dem.

Innvandreryngel blir overlatt til gata for oppdragelse. Far sitter hjemme på sofaen, slenger bena over ryggen på sin bøyde kone, før han lener seg bak for å se på fotball eller voldelige filmer fra hjemlandet, mens yngelen reker rundt som små terrorceller på leting etter mobiltelefoner i passerende ransler og barnevogner.

Qjon selv sitter i Kilsund, og prøver å male terrorister hvite og Israel svart, og lurer som Nygaardsvold i sin tid, på hvordan han kan provosere fram et angrep på Norge, slik at vi kan vise vår ydmykhet og evne til å gå ned på kne. I mellomtiden sørger han for at Norge bruker hundrevis av millioner norske skattekroner på å fylle kisten til terrororganisasjonen Hamas ledere, bosatt på luksushotell i Qatar. Ved siste opptelling hadde topplederen for terroristene fire milliarder amerikanske dollar under lokket på kisten han måtte sette seg på for å få låst, men dagens Nygaardsvold og Koht mente mannen måtte ha til salt i grøten, og det var Norges ansvar. De var tross alt terrorister som kjempet mot våre jødisk-kristne verdier, som Israel og vårt eget land er bygd på – og da nytter det ikke bare å passivt snu det andre kinnet til – nei da må vi gi dem begge kinnene, slik at de blir snille – det var teorien.

Nå har virkeligheten en tendens til å korrigere menneskets galskap, så også nå. Mørkets ambassadører til Gaza ble sendt hjem fra Qatar – til Mørkets fyrste med lysets hastighet – inntullet i kruttrøyk, og måtte erstattes av nye.

https://twitter.com/DrEliDavid/status/1965413524320227574

Hadde ikke overførselen fra Norge vært så idiotisk, og fått så mange flere drept, kunne man ha ledd det bort som kun et nytt fremstøt fra våre idioter, på linje med de tre hundre millioner norske skattekroner hans forgjenger Jense-gakken, stappet i baklommen på Herr Clinton mens han blinket seg gjennom stjernene i eget blikk. Det var også så helt bort i helvete at man blir kvalm, men da som nå syntes norsk media at ranet av folket var på sin plass og et stort øyeblikk, og brukte resten av dagen i redaksjonen på å stelle uren hud.

Myndighetene har ikke lenger noen kontroll med hvem som ankommer hverken Europa eller Norge. Og «flyktningene» er ikke familier, kvinner og barn slik media konsekvent kvitrer om. De aller fleste er unge, sterke, muslimske menn – fordi de er de sterkeste, minst forsiktige og har minst å tape på turen, Og de ankommer fra krigsområder og dysfunksjonelle stater hvor skepsis og hat mot europeiske verdier er en del av kulturen, og hvor ekstremisme, kvinnehat, jødehat, kriminalitet, klanlojalitet og voldsbruk er utstrakt. Og når de er vel fremme og plassert på hotell, ringer de hjem med sine utleverte smarttelefoner, og ber flere skynde seg hit før Europa går til mottiltak. Millioner pakker det lille de trenger til selve reisen. De er jo hjertelig velkommen, og får alt nytt når de kommer frem. Ytterst få av disse mennene har ID-papirer, de mangler pass, men de har mer enn nok ressurser, vilje og penger til å komme seg hit.

For tenkende mennesker er situasjonen en åpenbar katastrofe, og en stor trussel på flere måter. Det innebærer at man ikke lenger har kontroll på sikkerheten til landets kvinner og barn. Man har ikke lenger kontroll på fremtiden, budsjettet, økonomien, arbeidsmarkedet eller boligmarkedet. Noe som igjen innebærer at myndighetene ikke lenger kontrollerer sine egne land, og kan ikke ivareta egne borgeres interesser og sikkerhet. Noe lignende har ikke skjedd i Norge siden 9. april 1940. Nå ønskes hordene av menn velkommen av politikere, venstresiden og frivillige, som ikke forstår hvilke krefter de stimulerer.

Konservatismen ønsker liten myndighetskontroll, slik at individuell frihet og kreativitet kan blomstre, mens Libtardene ønsker å samle alle ressurser, fra private og industrien, under statlig kontroll, og kvele all frihet og kreativitet.

Myndighetene skal følge folkets vilje.

Da den russiske forfatteren Anton Tsjekhov ble spurt om vesenet til mislykkede samfunn, svarte han; I mislykkede samfunn er det tusen dårer for hvert vellykket sinn, og tusen klønete ord for hvert bevisst ord. Flertallet forblir alltid tåpelige og overmanner stadig det rasjonelle.

Hvis du ser trivielle temaer diskuteres i et samfunn, og trivielle mennesker står i sentrum av diskusjonen, så snakker du om et svært mislykket samfunn. Vel …

Oddvin melder at han mistet respekten for NRKs debattleder, som i en introduksjon til kveldens program, lot lyset slippe til hans indre. Som Norsk statsborger med importerte øyenbryn, var han perfekt på deres DEI-kvote. Aner ikke hvordan Oddvin kunne ha noe respekt å miste – hverken til Nrk eller dette fjolset.

Legg merke til hvor NRKsk og detaljert denne upolitiske debattlederen omtaler Charlie Kirk, og hans uttalelser og meninger, før han føyer til at han ikke hadde hørt om fyren før dagen før – da Kirk ble skutt og drept.

Patetisk Libtard.

https://twitter.com/enterfx/status/1966833886790340695

Det sto mellom han og denne skjønnheten fra Statsministerens kontor.

https://twitter.com/0HOUR1__/status/1966735022838120925

Tsjekhov fortalte videre om hvordan sanger, fylt med meningsløse ord, når ut til millioner av mennesker som danser og gjentar dem, og personen som har skrevet vaset blir berømt, kjent og elsket.

De fleste liker smålighet og fantasier. Noen som doper oss for å få oss til å miste vettet, og noen som får oss til å le med sitt tull. Det er langt å foretrekke fremfor noen som vekker oss til virkeligheten, og sårer oss ved å fortelle oss sannheten. Derfor er ikke demokrati egnet for uvitende samfunn, fordi det uvitende flertallet vil avgjøre din skjebne.

Sa Tsjekhov

Så lenge befolkningen og media i Norge og vestenbefinner seg i en rigor mortis tilstand, og katatonisk nikker fra stabilt sideleie til myndighetenes mange nykker – er vesten fortapt. Myndighetene skal følge folkets vilje. Det er ikke folket som skal følge myndighetenes vilje slik som nå.

Europa er uten styring på grunn av egne innvandrings-ekstremister Europa er uten styring på grunn av egne innvandrings-ekstremister. Store grupper i Norge og Europa mener dette sammenbruddet er bra. De applauderer sammenbruddet av grensene, og mener galskapen bør eskaleres ytterligere, så enda flere muslimske menn skal få fri tilgang til Europa – og situasjonen blir ikke bedre av at myndighetene hjelper dem til høye taburetter.

https://twitter.com/pippaisright/status/1966466995718656292

Europeiske innvandrings-ekstremister vil aldri innrømme at de tok feil, selv når bilene står i brann, blodet flyter, kvinner og barn voldtas og det er opprør med alle mot alle. Innvandringsekstremister ser aldri sin egen fanatisme, og vil alltid bruke opp andres penger og ressurser på å fremme sin farlige agenda, som ikke har noe endelig mål. Det blir aldri nok innvandrere, sier de på autopilot. Derfor er det meningsløst å diskutere med dem den største politiske krisen, og skandalen, i Europas historie.

Situasjonen er styrt, villet, planlagt og ønsket – av Angela Merkel, svenske politiske libtarder, og det norske Arbeiderpartiet har gått, og går videre i bresjen for dette sinnssvake eksperimentet.

Demokratiet er nok den beste styringsformen vi kunne hatt, men den er ikke – og kan ikke, idiotsikres. Demokratiet krever at majoriteten av folket er bevisst, og tåler ikke at måperne og dilterne kommer i flertall – som nå. Da går det til Helvete – som nå, og det eneste som er igjen å diskutere – er hastigheten.

Det vi ser nå er en naturlig og uunngåelig eskalering av 40 år med det flerkulturelle samfunnseksperimentet, en flerkultur som aldri har fungert, noe sted, og viste store alarmerende problemer, allerede før asylinvasjonen av menn eksploderte. Det finnes heller ingen planer eller metoder for å rette opp fadesen, eller omgjøre den for å få tilbake kontrollen.

De som ser, og skjemmes over hvordan vi viderefører arven etter de som kjempet og døde for vårt kjære Fedreland, bør begynne å levere.

«Kjemp for alt det vi har kjært, dø om så det gjelder».

At invasjonen er iscenesatt og regissert av ego-drevne landsforrædere blant våre egne myndigheter, vil da bare bli bensin på et bål, hvor vi kan tenne våre fakler.

Inntil da tolererer vi, rister på hodet av galskapen, smiler når våre verdier blir latterliggjort av fjols på ymse scener, og somaliske flagg dukker opp på Nasjonaldagen – men når vi er alene søker vi etter det Norske. Selv på kolonialbutikken griper vi etter det som er norsk-produsert, for vi søker kvalitet og det ekte.

Jugoslavia var engang et land som et titalls etniske grupperinger kalte sitt hjemland, enten de ville eller ikke, og hvor bare en av tjue personer på forespørsel svarte at de var Jugoslav. Dette kan gå der trussel og vold er myndighetenes blankslipte verktøy mot landets befolkning – men selv der, bare for en tid.

Så eksploderte det da også, og eksperimentet endte i et Ragnarok like før årtusenskiftet, hvor etthundreogfemti-tusen mennesker ble massakrert over en fireårs-periode. Vi prater ikke om senmiddelalderen, men starten av nittennitti-tallet, i nær fortid. Jugoslavia, hvor Stoltenbergene sugde til seg nektar og bedyret at vinduskarmene var fulle av blomster, og vennen Tito ikke styrte – men bare regulerte. Vel, mennesker har en tendens til å dø, en vane også diktatorer har omfavnet – om enn noe motvillig, og også Tito fulgte trenden. Jugoslavia ble da ikke bare delt i to, men i mange – og merkelig nok omtrent like mange som antallet etniske grupperinger. Ett Jugoslavia ble Bosnia-Hercegovina, Slovenia, Kroatia, Montenegro, Serbia og Makedonia, og fire år senere slet Kosovo seg løs fra Serbia etter nok en krig.

Akkurat som tyske og belgiske kolonimakter støttet den mindretallige tutsi- stammen i Rwanda, holder våre myndigheter sine beskyttende armer rundt elven av tilstrømmende Allah-fanatikere til vårt fedreland, og lager en spesielt beskyttet overklasse av dem, i en slik grad at etniske nordmenn snart ikke kan åpne kjeften mot galskapen uten å bli rasiststempelet eller det som verre er, også av de som er valgt til å beskytte befolkningen. Hatet fra egne myndigheter mot vanlige etniske nordmenn begynner å bli så påtrengende, at det paradoksalt nok kan føre til at nålevende kan komme til å oppleve at rasiststempelet ender opp med positivt fortegn i egen befolkning.

For omtrent tredve år siden ble grensen nådd i Rwanda, og landet eksploderte. Nærmere en million mennesker ble massakrert i løpet av hundre dager. Det store flertallet av ofrene var fra Tutsi-minoriteten som, ved hjelp av Tyskland og Belgia, dominerte over majoriteten i landet.

Den store majoriteten, Hutuene, fant seg i det – til de ikke lengre fant seg i det. Det hadde vært et forvarsel rundt 1960, hvor Hutuene ville rette opp galskapen, og samtidig slite seg løs fra kolonimaktene gjennom en revolusjon. Men revolusjon fislet ut i stadige lokale oppgjør, med hundretusener av ofre på begge sider, fram til Tutsiene drepte Hutuenes første lovlige valgte President, og helvete virkelig brøt løs.

Hva var så de store kulturforskjellene som skilte disse folkegruppene, og som umuliggjorde en fredelig sameksistens? Ja, si det. For en utenforstående er dette nærmest et umulig spørsmål. Både Hutuer og Tutsier ser like ut, snakker samme språk, deler samme kultur, og bor i de samme områdene. Det var bare Hutuene og Tutsiene selv som gjensidig kunne peke ut hverandre. Så like var de, og deres kultur, at Belgia måtte innføre obligatoriske identitetskort, med informasjon om etnisk tilhørighet, for å klare å skille dem fra hverandre. Deretter favoriserte de Tutsi-mindretallet, og valgte å styre landet gjennom dem.

Her i landet trenger vi ikke lommelykt for å finne kulturforskjeller på høyde med Glittertind, både med og uten snø, så når kommer eksplosjonen? Vi er tilsynelatende blitt et passiv-aggressivt folk, der vi vandrer rundt med knyttede never – med hvite knoker, dypt i bukselomma, og lar oss herse med av våre myndigheter, mens vi bivåner at våre kvinner og barn blir voldtatt, mishandlet og drept av myndighets-beskyttet importert fargerikt faenskap.

Europa er forsvarsløs. Bare hule festtaler og late-som-modus står igjen nå, og forsikringer om at det går sikkert bra. Men å miste kontroll går aldri bra. Aldri.

Siden muslimene må bevege på ræva for å få høyere levestandard, er de ikke interessert, da ræva bare skal stå til onkels disposisjon, når den ikke venter på gjenfødselen, eller er opptatt med andre gjøremål. Da er det enklere å rasere porselenssjappa, og stjele det som ikke blir knust i prosessen.

Krigen i Syria er ikke årsaken bak folkevandringen, om så underet skulle skje – og det ble fred og harmoni i et muslimsk land, så ville fortsatt Europa blitt overrent av lykkejegere fra et tyvetalls nasjoner. Dette vil bare øke og fortsette. For det er ikke fattigdom eller krig som driver dem. De er drevet av dissonans over misforholdet mellom lære og virkelighet, kombinert med misunnelse og ønsket om et bedre liv, servert på et sølvfat. Asylsøkerne vil ha den tryggheten og de velferdsordninger vi har, men de vil ikke ha bryderiet med å skape det selv i eget land. De vil true det til seg med vold og svindel. Hvis ikke vil de sørge for at velferden bryter sammen, boligmarkedet stagnere, ressursene tømt, velkomsten oppbrukt, kvinner og barn vettskremte, og det ikke er mer kake igjen.

Plakatene av Merkel som folket i Baghdad bar rundt og kysset på, ligger nå i filler i rennesteinen, hvor originalen også burde ligget. Hun var mer politiker for Perserne enn for Tyskland og Europa. Hun var politiker for alle andre nasjoner enn idiotene som valgte henne, og det finnes anklager og kriselover mot statsledere som oppfører seg sånn. Vi har selv en Statsminister som har slik fokus på Taburettene i EU, at han har glemt hvilket fjell som er høyest i eget land, og at Dovre er i ferd med å falle. Han er bare opptatt av å få storfamilien ned av trærne i Afrika, og hjem til det som var Norge. Målet er at et bilde av Fedrelandet skal kunne brukes som fargekart på male-forretninger.

Når asylsøkerne og lykkejegerne oppdager at krukka er tom, vil de dreie seg mot idiotene som inviterte dem. Horder av avviste, skuffede, rasende og ribbede muslimske menn som føler seg krenket– vil flyte fritt rundt i Europa på jakt etter offer. Den avmakten, og egen begredelighet, som de følte hjemme tar dem nå igjen. De flyktet fra Nissen, og merket ikke at han ble med på lasset. Det er det vi ser nå i England, Sverige, Frankrike og Tyskland.

Mot denne horden står restene av landenes egne innbyggere som ble overkjørt, ignorert og fratatt medbestemmelse av egne myndigheter og eliten i landet. Men som likevel må finansiere galskapen, og ta de reelle kostnadene. Disse føler reell avmakt, påtvunget avmakt av egne valgte fjols på Stortinget. Avmakt er demokratiets farligste fiende, og disse borgerne vil bare få utløp gjennom aksjonisme, ekstremisme, borgervern og voldsbruk. For når myndighetene ikke beskytter eget folk, blir folket tvungent til å beskytte seg selv og sine. Det er uunngåelig.

Kall det gjerne ekstremisme, men det er uansett bare et selvforsvar og naturlig motreaksjon på den ekstreme innvandringspolitikken som føres, og som har skapt denne motreaksjonen, og i denne motreaksjonen ligger kimen til opprør, revolusjon og borgerkrig, og ikke minst plassering av ansvar. Et ansvar som da vil bli plassert med hammer. Det er grenser for hva vennlige europeere vil finne seg i. En total rasering av landet våre forfedre kjempet, og ble drept for, er uakseptabelt, og det begynner å bli tid for å ta murveggene på Akershus i bruk igjen, mot mer moderne forrædere.

Ingen ønsker dette. Ingen vil det skal bli sånn. Men dårenes politikk gir dårlige resultater, derfor kan dette bli det lenge spådde sluttresultatet av fargerikt fanskap, og denne gangen vil det være folket som har regien. Dette har det blitt advart om i 30 år, og faren er nå overhengende. Europa er inne i en dødsspiral, hvor situasjonen har eskalert så langt ut av kontroll at det nå er nesten uopprettelig.

Hvordan skal Europas myndigheter, som frivillig ha gitt fra seg kontrollen, ta den tilbake? De er altfor langt bakpå. Blindet, pinlig berørt og punchdrunk av monsteret de selv har skapt. De vil nå bli mer opptatt av å unngå å følge med eget ettermæle i dunken for organisk avfall. Desto mer ekstrem man lar en situasjon få bli, desto mer ekstrem vil mottiltakene nødvendigvis bli. Og nok et angrep i Paris viser selv blinde naivister hva som er foran dem, og da hjelper det ikke med myndighets-arrangerte Pride-tog, med høye kneløft og kumbaya.

Over 100 millioner muslimer sier de ønsker å reise til Europeisk velferd. Antallet som vil ha gratis bolig, møbler og penger er tilnærmet uendelig. Antallet som er villige til å gjøre hva som helst for å oppnå det er astronomisk. Og antallet muslimer som allerede har kommet til Europa, og reklamerer for velferden her er nå over 60 millioner. Og de er ikke flerkulturelle, de er islamsk-kulturelle i generasjon etter generasjon. De må bare få korrigert terrenget etter kartet de har fått prentet inn i moskeene, slik at de stolt kan ta over. 60 millioner, og antall integrerte og velfungerende muslimer kan telles uten å bruke begge hendene – og mange av disse få er bare velfungerende til lunta er brent ut.

Det sinnssvake fundamentet for samfunnseksperimentet er at alle kulturer er nemlig like bra, og forskjeller skaper fellesskap.

Vi nektes å se det vi ser, fordi media sier vi ikke ser det vi ser, og viser oss heller det vi burde se. Selv ansvarlige muslimer prøver å hjelpe oss med gangsynet, som denne karen her.

“Så Macron, Frankrikes president, sa nylig at den islamske verden er i en krise. Etter min mening, ja, vi har problemer. Vi har Boko Haram, vi har Al-Quaida, vi har Taliban. Så vi har problemer, men det bredere bildet er at islam er veldig vellykket, vokser veldig raskt, og vi gjør det veldig bra. Dubai er ikke i krise, Abu Dhabi, UAE, Bahrain, Oman, Kuwait. Det er ingen kriser der. De muslimske land gjør det veldig bra der, bare noen steder er det et problem. Jeg sier, nei du er i en krise. Du dro til muslimske land, og du importerte søppelet som de muslimske landene ønsket å sette i fengsel eller isolere vekk fra samfunnet. Du importerte dem. Hvorfor? For billig arbeidskraft. Men disse islamske ekstremistene vil ikke jobbe, de vil ha gratis velferd. De har ikke tid til å jobbe. Så se på Polen, de klager ikke over islamsk ekstremisme – ikke et eneste terrorangrep i Polen. I det øyeblikket de føler at det er et problem, slår de ned på det. Polsk politikk, vakker. Franskmennene, nei. Når de kommer dit, bruker de opp ressursene. De drar til Washington DC, og de sitter i Kongressen, de støtter det iranske regimet, de går imot sanksjonene i Kongressen, ikke sant, med hijab. Hvorfor? Fordi ideologien er skitten fra starten. Når du importerer det, eller slipper det inn, eller du forsterker det eller forherliger det på noen måte, rer du opp din egen seng, så sov i den.

Dette er Vestens problem. Spørsmålet er ble ekstremisten sterkere, eller ble Vesten svakere? Jeg sier at det er begge deler.”

Kloke ord, sanne ord, selv om Qjon svetter elektrisk når han hører slikt.I dag kreves krigstid-politikere som Churchill, ikke de fjompenissene vi har. Hver eneste kvinne og barn som blir trakassert og voldtatt av såkalte asylsøkere, er innvandrings-ekstremistenes ansvar. Hadde de hatt samvittighet, ville den stoppet dem. Da vil det kanskje ikke være så fristende og stå med fårete smil og velkommen-plakat?

Det er nå tid for krigslignende tiltak. Kreftmedisin for langt fremskredet sykdom. Hadde man ført en god, ansvarlig og voksen politikk ville krisetiltak aldri blitt nødvendige. Hadde man klart å holde kontroll på egne land ville det vært unødvendig. Det hjelper ikke med plaster mot kreft, bare ekstrem akuttbehandling,og kirurgi, kan kurere slike svulster.

Tryggheten og sikkerheten er stukket vekk, og selv om folkeopinionen våkner, har det fortsatt ikke gått opp for de fleste europeere, og godt integrerte innvandrere, hvilken situasjon våre egne folkevalgte har satt oss i. Vi vil alltid ha mødre som nekter datteren på tolv år å anmelde voldtekten, av redsel for at gjerningspersonen kan bli utvist fra landet. Personer som er såpass sandblåst mellom ørene vil alltids finnes, og får boomerangen tilbake når datteren vokser til, hvis hun overlever. Sånn går det når venstresiden i et demokrati blir gitt makt av veldig snille sauer som plasserer ulven mytisk sammen med julenissen, og konkurrerer om å være først til å kaste seg på rygg.

Löfven i Sverige og Qjonas i Norge. La oss se på hva de sa og, ikke sa, om den “nye situasjonen” Europa, nå befinner seg i.

Löfven innrømmet med ett at «tyvärr» er det så at «Sverige har varit för naive» hva angår faren fra militant islamisme. Deretter hevet han risikovurderingen for terror mot det svenske samfunnet til nivå 4 – høyere enn noensinne. Samtidig begynte mer eller mindre gråtkvalte politikere tilhørende 7-kløverpartiet å innrømme rund baut at en øvre grense faktisk finnes for hvor mange flyktninger det svenske samfunnet kan ta imot uten at samfunnet revner sosialt og økonomisk.

Den samme som for kort tid siden hårdnakket fremholdt at alt gikk strålende, advarer plutselig mot kollaps. Konkurransen går nå på å fremme tiltak overfor offentligheten som skal hindre overbelastning av systemet uten at man samtidig på en altfor synlig måte overtar Sverigedemokraternas retorikk eller politikk.

APen Qjonas har i årevis vært en tydelig og aktiv tilhenger av å skape et mer flerkulturelt Norge, og fremholdt tidlig at hijab ikke skulle bli påbudt for alle, men skulle kunne brukes fritt på skoler og arbeidsplasser. Det fantes overhodet ikke grunn til å advare mot radikal islam eller islamisering av vårt land. Senere ytret samme kreatur, med hjertet godt synlig utenpå vesten, at Norge, utenom tur, skulle ta imot 10.000 flyktninger fra Syria. For uvisst hvilken gang ble et krafttak av denne typen fremstilt som eksempel på dugnad i norsk humanistisk ånd. Omkostningene ville ikke bli så store hverken økonomisk eller sosialt-kulturelt, forsikret hen, kun rundt regnet en milliard kroner i 2016. Skulle ikke grunnrike Norge, vi som med Bondevik-terminologi ynder å kalle oss en humanistisk stormakt, kunne ta imot såpass mange nødstedte terrorister når våre Svenske brødre hilser langt flere velkommen inn i den altomfattende sosialdemokratiske varmen?

Så ble det høst, og langsomt vinter, og den pipen fikk en annen lyd. Nå er det blitt kaldt, og tid for å snakke om noe annet. Kva skjedde?

Kan han ha fått med seg at over hundre fullstendig uskyldige europeere i Frankrike ble drept og maltraktert av jihadister, i en by han sier han har et forhold til – et utsagn vi ikke betviler. En kunnskap som blandet seg med vissheten om at han, og han alene, sørget for at tusenvis av islamske migranter syklet inn i landet over Storskog. Da det skjedde var hans største bekymring hva man skulle gjøre med alle de kostbare syklene, men det ble selvfølgelig håndtert på norsk – de ble kondemnert, og dessverre for landet – uten syklistene.

Den offentlige norske rausheten koster ikke samfunnet bare én, men mangfoldige milliarder på litt sikt, i tillegg til folkets lidelser – og endelig begynner Qjonas, så vel som andre på Løvebakken, å merke at taburetten er blitt betydelig varmere. De merker at stemningen blant folk dreier, og fjols som vifter med refugees welcome – skilt er blitt færre, og blåere i håret. Flere og flere er økende bekymret for hva som holder på å skje med fedrelandet. Likevel var det nok måpende fjols igjen til at de, sammen med det importerte stemmekveget, ble gjenvalgt til fire nye år med destruksjon av landet. Hvis sosialistene ikke får siktet kraftig justert av eget folk, frykter jeg andre kan komme inn og justere hele landet, og realitetsbehandle galskapen.

Så kan man spørre om ikke det er bra, til og med utmerket, hvis ledende politikere innser at de har tatt feil, om det nå er det de er i ferd med å gjøre? Jo, i og for seg er det selvfølgelig bra, men fullt så enkel er saken faktisk ikke. Det får være grenser for hvor skamløst man kan stjele andres politiske retorikker og standpunkter. Man kan ikke bare riste pelsen, og fortsette som om intet skulle være skjedd, som om ingen «förtroendekapital» er brukt opp. De kan ikke bare få holde frem på samme suverene måte som før, og bare erstatte gårsdagens meninger med nyutsprungne.

Det som har foregått i Europa de siste årene, er nemlig ikke noe som plutselig og uventet bare dumpet ned i fanget på oss, som Skaug treffende påpekte for litt siden i en kommentar til hvordan en viss professor ved Politihøyskolen fant det for godt å omtale den seneste politiske utviklingen. Det er overhodet intet uforutsett eller uforutsagt ved det som er skjedd, intet som tillater oss å oppfatte det som på linje med en uventet naturkatastrofe. Det er plandrevet idioti, fra a til å, av sosialdemokratiske fjols – i AP og Høyre.

Denne innsikten har konsekvenser for hvordan vi bør forholde oss til herrene Löfven og Qjons linjeskifte, inklusive hvilke konsekvenser det bør få for deres troverdighet som politikere. Av denne – altså troverdigheten – finnes det etter min mening nå intet igjen, dertil har de for lenge hatt hodet godt stukket ned i sanden og bevisst unnlatt å legge merke til de tallrike faresignalene som har blafret i årevis foran øynene deres. Deres systematiske unnfallenhet på henholdsvis Sveriges og Norges vegne, hvor de i årevis har vært ledende kreaturer, og ikke vist evne eller vilje til å innse sin suverene plikt til å ivareta eget land, og verne om innbyggernes interesser. I stedet har de befunnet seg ute i tåken et sted mens de har pusset fasadene på sine globalistiske luftslott. Ikke en gang når truslene satte seg på nesetippen og stakk dem i øyet, har de latt seg merke ved at noe ugreit var i gjære. De har vist seg inkompetente og skulle i utgangspunktet aldri vært innrømmet ledende stillinger i sine respektive land, som de til de grader har sviktet og forrådt, uansett hvor mange tårer de felte, og ræver de slikket, for sine taburetter.

Men de er ikke alene, som de stadige brede forlikene på innvandringsfeltet varsler om, prøves det nå på en politisk skylddeling og ansvarsfraskrivning gjennom retrograd hvitvasking. Samfunnet har mange tidligere venstreradikale som midt i livet har funnet fred og fete gressganger i sosialdemokratiets grønne enger, og fremviser selektivt hukommelsestap når det gjelder bisarre politiske ungdomsstandpunkter, som de nå har vokst så kraftig ifra at de ikke lengre er i stand til å erindre dem.

De som har vokst naturlig ut av trassalderen, allerede som barn, bivånet bekymret de umodne libtardenes forsøk på å oppnå totalt meningsherredømme på allmøter og i mer lukkede universitetsfora, og hvor de mest forskrudde puttet bomber og voldsvilje i ryggsekken, og reiste til Libanon i revolusjonens tjeneste, for deretter å komme hjem som libtardenes fredsforskere. Selektivt demente for egen fortid – påberoper de seg ekspertise på fred og fordragelighet i libtardenes talerør. Bare støynivået er beholdt og gjenkjennelig. Det er til å spy av.

Han prøver å tilskrive sin politiske villfarelse i tidlig voksenalder med at han på denne tiden hadde feil styrke på brillene, og siden han ikke så hva han gjorde kan han følgelig heller ikke ta klart avstand fra det heller. Dessuten er han ennå ikke helt fornøyd med styrken på brillene, men som terror-ekspert for norsk media burde det holde i massevis, humrer han fornøyd.

Med den holdningen narsissisten Qjonas lar landet vårt innta overfor jødene nå, skulle nok jødene ønsket var mer lik hans holdning overfor voldelige islamister. Å belønne terroristene for sin vanvittige massakre av tusenvis av uskyldige kvinner og barn i Israel, med flere hundre millioner norske skattekroner, er en terrorhandling fullt på linje med palestinernes massakre, og fullt på linje med Arbeiderpartiets grunnsyn. De liker at levende barn blir kastet i ovn, som så blir satt på 220 grader, men liker ikke å gjøre det fysisk selv. Da er det bedre å betale noen for å gjøre det, for penger og mot kvittering på at oppdraget er utført – for deretter å kritisere Israel fordi de ønsker å svare på terroren, og bekjempe terroristene.

På typisk norsk maner skal ikke terrorister bekjempes, bare svekkes litt, slik at de kan bygge seg raskt opp igjen. Logikken er også norsk, for hvis de utryddes, hvor skal vi så sende støtte-millionene som de trenger til nye avanserte våpen mot Israel — og giveren trenger for dekke sitt patologiske behov for konstant bekreftelse og skulderklapp fra EU, som bevis på at de fremdeles mener han er den rette for å få Norge inn i EU – mot det stridige folkets vilje. Å sende millionene direkte til Iran, blir nok for åpenbart.

Heleren er ikke bedre enn tyven. Det eneste lyspunktet er at folket nå iallfall følger med på Titanics ferd videre, og ser hvordan det bleke ansiktet på kaptein Værhane beveger seg fra hvitt til fifty shades of gray. Men når skjebnen er lagt i folkets egne hender er det ikke nok å følge vårt eget endelikt med øynene, det er tid for å handle.

Problemet for landet er at høyresiden, med fåunntak, er til forveksling lik venstresiden, når det gjelder adekvat respons på de truslene landet står overfor, og er også mer opptatt av hva byråkratene i Brussel mener, enn hva som er best for eget folk.

https://twitter.com/soulelevation22/status/1961669071725818313

Somaliere, Palestinere og Eritreere, ser ut til å danne fine gjenger i Norge og Vesten. Hjemme tåler de ikke trynet på hverandre, men i Vesten gjør en felles fiende underverker med samholdet, iallfall mellom psykosene. Vet ikke hvor de står evolusjonsmessig, men vet at selv hunder biter ikke hånden som mater den. Som smilende hester henger de rundt nav-kontorene, med nye tenner som etniske nordmenn kan speile seg i, mens de haster forbi på vei til eller fra jobb for å brødfø ruklet.

De er ikke så gode til å krige mot menn, men de er flinke til å voldta kvinner og barn, så de holder seg til det. Vestlige medier beskriver det som krigsinnsats, brukt som demoraliserende våpen ved konflikter, og signaliserer at disse vesener tenker. Uten tanke på at disse gjettingene fra umodne redaksjons-skaller legitimerer vanene som falt fra trærne sammen med dem, og derved bidrar til å videreføre denne heslige geskjeften ustraffet. De har ingen innebygget moral, som krever en mental grobunn, som ellers ville ha skremt dem selv.

Det er vanskelig med tilbakevirkende barneoppdragelse, spesielt når du må begynne med foreldre og besteforeldre, og det synes som at det landet nå hadde trengt er våreegne utdødde forfedre, som ennå hadde fornuften intakt.

Norske myndigheter har overlatt til befolkningen, slik at de – uten myndighet, skal få slutt på den kriminelle tiggingen, som stenger sentrum for de av landets innbyggere som ikke vil være med på myndighetenes lek med mennesker. Da har jeg mer respekt for den eldre damen i Bodø som sparket tiggerkoppen tjuefem meter opp i luften, og gikk videre hjemover før koppen var tenkt å lande igjen, enn for de som gir en hundrelapp når de kreker seg forbi – til sin egen begredelighet og til seg selv, før de kikker nervøst opp mot himmelen i dødsangst – og tror det hjelper. Neste trinn for tiggerne er vel som i India hvor de stikker ut øynene på egne og andres barn for at de skal bli mer effektive, og høyne responsen og giverviljen hos de naive.

Innvandrerne fra Pakistan og Tyrkia på 70-tallet hadde høy arbeidsdeltagelse i begynnelsen, før de gradvis forsvant ut av arbeidslivet og over på trygd. I 2012 var uføreandelen i denne gruppen på 62,5 prosent, går det fram av en artikkel skrevet av tre forskere ved Frisch senteret. Alle innvandrere fra lavinntektsland som har vært i Norge mer enn 10-15 år viser det samme mønsteret, fallende yrkesdeltagelse og stigende trygdeavhengighet. Innvandrere fra land med levestandard som ligner mer på den norske, gjør det bedre, men de blir sjelden værende — slik som de første. Mye tyder på at den ønskede verden uten grenser, også vil bli en verden med raserte trygdeordninger ogfødselspermisjoner uten lønn.

Velintegrerte Baida fra Irak kunne fortelle statsministeren på Bodø-besøk at det er ingen flyktninger eller asylsøkere som ønsker å være en byrde for samfunnet. Alle ønsker å være en ressurs, kunne hun opplyse. Det er strålende nytt, men hun burde offentliggjøre det omfattende kildematerialet til denne oppsiktsvekkende konklusjonen som bryter så markant med vanlige folks oppfatning.

I en liten kommune nordpå utgjør innvandrerandelen over femten prosent av innbyggerne. Du finner dem igjen på statistikken for sosialstønad, da hver femte innvandrer der lever på sosialstønad. Kommunen skryter av sterk vekst på sosialkontoret. I lokalavisen roper ledelsen etter flere innvandrere, og viser til suksesshistorier fra nabokommunen, og gråter synkront krokodilletårer over at sentrale myndigheter sliter med å få de ut av hovedstaden.

Der de bosetter seg opplever over tolv prosent av norske kvinner multikulturens velsignelser i form av stalking, og forfølgelser fra nye landsmenn – til alle døgnets tider. Marie mener denne prosenten må opp til hun selv merker det.

– Det vil si tilnærmet hundre prosent, kvitterer Ingvart

Kommunene tar imot flyktningene med åpne armer, på grunn av pengene som følger med, men de har ingen plan fremover – men satser på at det blir midlertidig, og at de flytter til Østlandet og tar forpliktelsene med seg, før den økonomiske byrden blir kommunal, og de økonomiske problemene legger seg på toppen av de sosiale.

Førti afrikanere går berserk i Harstad, og havnet i slåsskamp med politiet. Etter å ha blitt slitt løs som glupske blodigler fra halsene til kvinnelige gjester, svarte de med det de kan best, de gikk amok. Uniformert politi, som kom til stedet, ville heller danse til Rihanna, og blir hjelpeløse vitner – til afrikanerne går trette og setter seg i landsmenns drosjer, drar UDs visakort og blir kjørt hjem til gettoen.

Politiet beklager, kvinnene kjøres til legevakt for stivkrampe-sprøyte, og saken henlegges etter bevisets stilling. Force major, for hvordan skal politiet klare å finne 40 afrikanere i Harstad.

Brochmann-utvalgets utredning om velferd og innvandring sier klart at innvandrerbefolkningen har for lav yrkesdeltagelse til at landet kan opprettholde velferden slik vi kjenner den. Særlig bekymringsfulle var tallene for materien fra Midt-Østen og Afrika, MENA.

Qjonas sier han forsåvidt erkjenner noen av utfordringene mange tusen nye flyktninger kan skape på det norske arbeidsmarkedet, og mener det hviler et stort ansvar på venstresiden for å finne løsninger som kan hindre at det fører til større problemer. – At folket er i jobb avgjør velferdsstatens økonomiske og politiske bærekraft, og nå møter vi et større spenn i kvalifikasjoner. Det skal finnes jobb til den permitterte oljeingeniøren, og samtidig til den nyankomne nevedyktige anal-fabeten som ikke kan norsk, og hverken ønsker å arbeide eller lære seg språket. Det forhindrer ikke at ikke opplæring skal tilbys til begge disse ytterpunktene – og alle de imellom. For de svakeste kan det handle om skreddersydde lønnstilskudd. For dem som allerede er kvalifiserte handler det om å bearbeide viljen deres, slik at de vil bidra.

– Myndighetene bør se til NAV når det gjelder integrering, og lære av deres informasjonskampanjer, som er så vellykkede at det sitter folk i Somalia og kan på rams alt av rettigheteri det Norske NAV-systemet. Så mot NAV er de godt informert, om rettighetene, lenge før de kommer, så noe har NAV forstått, som resten av samfunnet kan lære av, analyserte Qjonas. Det med plikter kunne vi ta på et senere tidspunkt.

– Vel, NAV selv kaller somaliere et krevende segment å jobbe med, sa Ingvart, og med mitt kjennskap til offisielt språk, sier det mye.

– Fylkesmannen burde få en mer sentral rolle i integreringen av flyktninger, fortsetter Qjonas, så vi foreslår at budsjettet til Fylkesmannen kuttes med tjue millioner, og at det vurderes om ikke kommunene kan tvinges, i enda sterkere grad, til å bosette flyktninger, og ikke bare lokkes med penger. – I det store bildet ser vi en flyktningekatastrofe verden ikke har sett tidligere, og vi må drøfte om når vi kan åpne for flere kvoteflyktninger. Og her må vi ikke bare tenke på et tall, for det gikk dårlig sist, men også på hvordan vi kan sikre bosetting og integrering. Vi vet at integreringstilskudd ikke virker på folk som ikke vil integreres, men det er likevel viktig å holde en anstendig høyde på dette tilskuddet – for å holde motet oppe. Vi må også fortsette å snakke om innvandring som en mulighet for Norge.

Antallet medlemmer i lokale muslimske menigheter er mer enn doblet på ti år, og viser trangen til å dra med seg det de flyktet fra, sa Ingvart, så vi kunne starte med å få bukt med arrangerte ekteskap. Det kan være en av nøklene til vellykket langsiktig integrering.

Problemet med å få innvandrere innpasset i det norske samfunnet, og at de ikke ønsker å bli en del av det norske samfunnet, er forståelig. De vil unngå å bli behandlet som en vanlig nordmann, for de ser hvordan det er. Da er det mye bedre å bli behandlet som en innvandrer. Færre plikter og friere og rausere stønader, større forståelse og mer skjønn i møtet med myndighetene.

– Et annet problem med muslimsk innvandring er at de livet ut forblir gående rundt som udetonerte bomber, som trenger spesialbehandling livet ut.

– Hva mener du?

– Vel. La meg gi det et par eksempler. Muzzammil Hassan var en eventyrlysten syttenåring som stakk til USA midt på nittitallet. Omfavnet det amerikanske livet, tok en universitetseksamen og startet karriere som suksessfull bankmann i Buffalo, New York. Startet også egen TV-stasjon, Bridges TV, som ble det første engelskspråklige muslimske tv-selskapet i USA. Selskapets profil var å vise amerikanerne at muslimene var ikke så ille, som ryktet ville ha det til.

I februar 2009 dukket han opp på politistasjonen og meldte at kona var drept. Og sant nok, da politiet ankom TV-stasjonen fant de kona, Aasiya Zubair, i en blodpøl – og ikke langt unna fant de hodet hennes også. Etter over tyve år i Statene var han falt tilbake til gammelkultur igjen. Det var snakk om ære, mente den ærefulle, som nå soner livstid i fengsel – og la til at han følte en enorm lettelse etter drapet. Det viste seg at hun ville skilles, og komme seg vekk fra sadisten. Du får ikke et slikt eksemplar, uansett hvor ynkelig han er, til å utvikle menneskelige trekk over natta.

I Vesten kan de bygge muskler på dagtid, for å lette overgrepene på kveldstid. Det må lette deres sinn å løfte jern mens de glisende ser gjennom vinduet jevnaldrende nordmenn marsjere forbi i full uniform – sendt ut av våre snille myndigheter på tur til deres land for å roe gemyttene, og trøste deres etterlatte kvinner og barn, mens de selv må slite seg gjennom harde daglige timer på bar og kafe, på utkikk etter offer.

I England opplevde en mor at sønnen på syv haltet litt i resiteringen fra Koranen, så hun gjorde det eneste fornuftige – hun slo han i hjel. Så nå sitter vel syvåringen og speider etter jomfruer, mens hun nyter stor forståelse i Moskeen for sin resolutte inngripen i den store forbrytelsen.

Taperne har satt munnkurv på sin Allah, av redsel for at han skal uttrykke noen nye tanker – for perfeksjonen var allerede oppnådd og uttrykt gjennom marionetten for flere hundre år siden, og de ville ikke ha flere selvmotsigelser å holde styr på enn det allerede var i Koranen.

Voldtekt av kvinner og barn, samt trakassering av resten av befolkningen, er ikke lengre forbrytelser, men en del av integreringsprosessen. Det er prisen våre myndigheter har kalkulert som rimelig, i forhold til den kommende gleden som vil bre seg over landet når befolkningen endelig har tilpasset seg de fargerike migrantenes luner og nykker. Tror de trenger mer frisk fjelluft, i stedet for det de super inn bak imamens ræv i moskeen.

https://twitter.com/MrrCox/status/1967305290656940339

Vår gamle finansminister Erik, sa allerede på 40-tallet at vi må innse at vi i et levedyktig samfunn lever av hverandres arbeid, og ikke av andres arbeid. Kan ikke huske å ha sett paroler med lignende utsagn når våre nye landsmenn har fått biffen for lite, eller for mye stekt – og tyr til gatene. Viljen til å støtte opp om, og vedlikeholde, generøse velferdsordninger er basert på at alle bidrar etter evne. Dersom rettigheter opparbeidet gjennom flere tiår, og befolkningens skreddersydde emosjoner og mentalitet blir sprinklet uhemmet over muslimsk pøbel – for at de skal ha noe å leve av mens de raserer samfunnet som mater dem, så vil denne viljen raskt forvitre og forvandle samfunnet til en krigssone hvor det er hver mann for seg selv.

Det er ikke splittende innvandringsretorikk som truer velferdsstaten, men presentasjonen av velferdsstaten i et gjennom-korrupt media Et media som ikke er noe annet enn et Ponzi-opplegg med kjent utfall. Mer tid som går, desto større blir smellen. Vi går nå fra et samfunn hvor vi har en tilknytning til naboen, over til et samfunn hvor vi må konstant beskytte både oss og barna mot en nabo som vi uansett ikke forstår og heller ikke kan snakke med. Globalistene peprer oss gjennom subsidierte medier med at mangfoldet er vår styrke, uten å spesifisere hva som er styrken i å ikke kunne kommunisere med naboen.

Vår akilleshæl er en patologisk skyldfølelse som har ført til at vi, i misforstått og farlig snillhet, trekker oss tilbake og holder kjeft – når kjeftsterke og ekshibisjonistiske MegMeg’er, med fri sikt mellom ørene, fyller opp Stortinget. Innvandrere som ikke har erfaring med demokratiske prosesser hjemmefra, vet raskt hvordan det kan utnyttes bare ved å fylle etikken, fornuften og moralens tomrom med frekkhet og skriking – verdier som allerede ligger speilvendt i genene deres. Når de så i tillegg ikke behandles som etniske nordmenn, men slik som etniske nordmenn bare kan drømme om å bli behandlet i eget land, samtidig som de plutselig skal være en av oss – blir det et bisart skue. De blir ikke en av oss, men vår overklasse, de privilegerte, og det blir nok en overgang til vi også har lært oss å håndhilse med kniv.

Kjetterske tanker om myndighetene – Europa på billigsalg

Tyskland: 15,5 millioner mennesker snakker ikke tysk som hjemme

Isabel Maxwells rolle i WEF

Støre og Vedum setter dessverre ikke Norge først!

Kontroll- og konstitusjonskomitéen

Kjetterske tanker om myndighetene – Europa på billigsalg

Siste fra Blog

Tyskland: 15,5 millioner mennesker snakker ikke tysk som hjemme

Isabel Maxwells rolle i WEF

Støre og Vedum setter dessverre ikke Norge først!

Kontroll- og konstitusjons­komitéen

Kontroll- og konstitusjonskomitéen