Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jerfr
Tilgi den du har gjort urett og bær ikke nag til han
Les mer:
- Suite no. 01
- Suite no. o2
- Suite no. 03
- Suite no. 04
- Suite No. 05
- Suite No. 06
- Suite No. 07
- Suite No. 08
- Suite No. 09
- Suite No. 10
- Suite No. 12
- Suite No. 13
- Suite No. 14
- Suite No. 15
Suite No. 11
Bare det man strever seg til, gir en genuin lykkefølelse. Når det bare mottasblir det i høyden et gode, fordi lykken ligger i selve anspennelsen, kampen, selvoppofrelsen og overvinningen.
I denne kampen var pliktene sterkere enn rettighetene og godene, og jo mer kultivert desto høyere forpliktelser. Å forsøke å pusle dette sammen med kulturer hvor plikter, og ikke minst plikter for fellesskapet er fremmedord, gir mange åpne rom for manglende brikker, og når plikter for fellesskapet ikke eksisterer blir bildet aldri komplett. Dagens rettigheter må igjen oppnås gjennom forpliktelser, slik de gjorde da nordmenn var Nordmenn, hvis slekten skal fortsette å bestå.
Og elske sine barn, og slite for å forsørge dem, og opplære dem så godt som mulig, er foreldrenes naturlige rettigheter, og forpliktelsene begynner før dette. Du skal hedre din far og din mor, og det vil gå deg vel og du kan leve lenge i landet. Tenk gjennom dette budet, som for kulturmennesket inneholder barnets krav til foreldrene og ikke foreldrenes krav til barnet. Det som barnet ikke har forutfølt kommer det som voksen aldri til å føle.
Kanskje våre slitne forfedre i sin iver etter at barna skulle få det litt bedre enn de selv hadde hatt det, gav videre en bedre plattform enn de burde. At det egentlig ble en bjørnetjeneste, siden vi ikke taklet å få det bedre – og derfor raserer og avslutter slekters gang.
– “Humaniteten gaar for vidt, når man gjør hjelpen let at faa og altfor behagelig at mottage”, mente Fattigforsørger Lange i Bergen, for akk så lenge siden. Hans uttalelser peker på det faktum at hvis hjelpen blir gitt av det offentlige, i stedet for som veldedighet av frivillige, vil det resultere i en forvitring av det personlige ansvaret – og dette gir en grunnleggende forståelse, hos nordmenn flest, og en høyere terskel for å motta hjelp fra frivillige – enn fra han Staten.
Hvis ordningene er for gode, og lettvint å motta, blir systemet utnyttet og de late latere – og bare derfor alene vil integrering forbli en utopi på en rosa sky i de rødes politikk, og de andre hindringene – som også er kulturelt betinget, kommer så i tillegg. Derfor har vi så mange Somaliere som subber rundt, fastlønnet for å leie på hverandre. Som samene, får også andre minoriteter millioner av skattekroner i forsøk på å distansere dem fra det norske språket og full deltagelse i samfunnet.
Våre myndigheters mangel på mot, lyst, og pliktfølelse til å verne sin stamme, vil gjennom sine naive handlinger raskt kaste hele samfunnet tilbake i barbariet, og endre eget folk til de ynkeligste barbarer. Det virker som det er unntakene, og fartsdumpene som velges inn på Stortinget, og ikke gjennomsnittet – som ville vært ille nok.
Til tross for at de selger eksotiske sauser til hverandre, og ansettes av myndighetene for å prate med og for hverandre i rettssalen, eller studerer til master i egen kultur, klarer de ikke å slite seg fra promiller til prosenter angående sysselsetting.
Migrantene kommer fra en kultur hvor småpikene gikk fra mors fang til en onkel i sekstiårene, og hvor guttene ikke turte snu ryggen til mannlige familiemedlemmer, eller besøkende onkler. De kan leke ute, og hoppe paradis, men de tør ikke plukke opp hella fra bakken.
Deres syke samfunn har produsert individer som når de ser misforholdet mellom det de har lært i moskeene, og det de ser i Vesten, får en større lengsel etter at Vesten skal miste det de har opparbeidet, enn lengselen etter de samme goder. – Envy is the hatred for Good, for beeing Good, sa Ayn Rand.
Rundt i moskeene sitter miserable imamer, som kan resitere fra eventyrene sine, men er bevisstløse i forhold til virkeligheten. Som gåselever-produsenter tvangsforer de barn med egen miserable fortreffelighet. Når barna så kommer i kontakt med den vestlige verden rakner dette impregnerte bildet fullstendig, og de ser at verden har gått videre og det er de som henger som fullstendig ubrukelige blindtarmer, som nå er betente og aldri har klart annet enn å fordømme andre.
Dette gir dem en dissonans de ikke kan leve med, men som sagt,i stedet for å ta oppgjør med karttegnerne, begynner de heller arbeidet med å endre jorden slik at de får den til å passe med kartet, og veien dit ligger i en dis, men målet står klart for dem. Hvis de bare klarer å skjære hodet av alle andre, så blir det slik, tror de – og skjønner ikke at selv hvor herlig fremgangsmåten kan synes for dem, vil det være like fånyttes – som alt annet de prøver på.
Genetisk manglende intelligens gir dem få valg, og gjennom oppførselen ser vi at de vet at de ikke har noe i siviliserte samfunn å gjøre. Derfor ønsker de heller ikke det samfunnet vi har, for de vet at de umulig kan vedlikeholde det selv, de ønsker bare å ødelegge mest mulig av det vi har, før vi våkner og yter motstand.
Så spørsmålet blir hvor mange kvinner, barn og eldre er vi klar til å ofre for skryt og positiv omtale i lokalposten på New Guinea og Sør-Sudan, før vi tar samfunnsansvaret vi fikk overlevert fra de som beskyttet landet før oss. For våre myndigheter synes antallet å være ubegrenset, men folket begynner å murre.
Et hvert kjøpesenter med respekt for seg selv har nå rumenske portvakter, som sørger for at handlende ikke hoper seg opp der, men heller finner alternativer. I Bodø sentrum ligger det såkalte Glasshuset, som er berømt for sine rumenske portvakter som hjelper senteret å holde omsetningen nede – til stor glede for andre sentre i byen. I tillegg må damer som har dristet seg til å legge handleturen dit, passe på å ikke dekke seg for mye til, av frykt for å bli kåret til årets nordlending før de kommer seg ut igjen.
Når det setter seg en feit tyrker, afghaner, eller somalier bak deg på bussen, vet du ikke om det er en tidsinnstilt kostbar turist, eller et menneske. De bor i landet i årevis, uten å lære seg språket – før de saksøker myndighetene for ikke å ha lært dem språket.
– Ja, du kan ta bussen hele livet, men blir likevel ikke automatisk bussjåfør, sa Ingvart.
En kjønnsubalanse som kina har brukt generasjoner på å bygge seg ned til, har vi sørget for å få over natta — til applaus. Trine syntes det var spennende, men den jevne nordmann ble og er fortsatt skremt. Det er forferdelig med alle voldtektene som følger i kjølvannet, sa Astrid og knep lårene sammen. Ja det er grusomt, sa Trine og lot lårene gli fra hverandre. Unge muslimske menn, ute etter party party og eventyr er akkurat det hun trenger.
4 av 10 innvandrere i jobb. Tar du vekk de som jobber i asylindustrien, er det kanskje bare 1 igjen i ordinær jobb. Det eneste vi vet om vedkommende er at han ikke kommer fra Somalia. But 1 out of 10 ain’t bad, sier Audun, mens Jonas og drengen applauderer.
De spiser ikke svinekjøtt. Koranen har i sure nummer sure stemplet slik praksis som kannibalisme.
Den islamske eventyrboken inneholder flere godbiter:
Koranen 2:191 «Drep de vantro hvor du finner dem.»
Koranen 3:28 «Muslimer må ikke ta de vantro som venner.»
Koranen 3:85 «Alle andre religioner enn islam er ikke akseptable.» Koranen 5:33 «Finn og knus de vantro hvis de kritiserer Koranen
Koranen 8:12″Terroriser og halshugg dem som tror på andre skrifter enn Koranen.»
Koranen 8:60 «Muslimer må mønstre alla våpen for å terrorisere de vantro.»
Koranen 8:65 «De vantro er dumme; oppfordre muslimene til å kjempe mot dem.»
Koranen 9:5 «Drep de vantro hvor du finner dem.»
Koranen 9:30 «Jødene og kristne er perverse, kjemp mot dem.»
Koranen 9:123 «Gå til krig mot de vantro som bor i ditt nabolag.»
Koranen 47:4 «Lengt ikke etter fred med de vantro; halshugg dem når du fanger dem.»
Koranen gir virkelig læresetninger med svung, til menigheten, og klargjør dem til et liv i Europa.
Myndighetene peker på toppen som stikker opp, som har rømt fra, og ikke lever etter den middelalderske galskapen de ble opplært til – og som prøver å etterleve vertslandets lover og regler, og ignorerer den delen av isfjellet som lurker under vannets mørke overflate.
Det er to milliarder muslimer i verden i dag, og selvfølgelig er ikke alle radikale. De fleste av dem er fredelige mennesker. Ifølge alle etterretningstjenester rundt om i verden er de radikale muslimene anslått til å være mellom 15 og 25%. Resten kan betraktes som foreløpig fredelige og tidsinnstilte mennesker. De følger vrøvlet fra sin pedofile selverklærte profet, akkurat som de radikaliserte, og tilber fjolset opptil flere ganger daglig, men deres lunte er foreløpig ikke tent. Men 15 til 25% av verdens muslimske befolkning utgjør 180 – 300 millioner mennesker, som bruker passende passasjer i den store kloke boken til å dediker sitt miserable liv til ødeleggelsen av den vestlige sivilisasjonen. Dette er en horde på størrelse med USAs befolkning, og denne massen bør vi begynne å gi adekvat oppmerksomhet. Det er denne horden som dreper og massakrerer de som ikke deler deres fanatisme. Det kalkuleres med at det nå er omtrent seksti millioner muslimer i Vesten, og vi vet av erfaring at det ikke er fredens fortropp som er her. Andelen udetonerte bomber er nok minst dobbelt så høy som verdens gjennomsnitt, og da sitter vi med et titalls millioner mennesker som daglig klorer ut etniske kvinner og barn, samt de i befolkningen som kan komme til å yte farlig motstand – ved å ta de ut enkeltvis, fra samfunn hvor myndighetene nekter å la statistikker bli laget – for ikke å skremme befolkningen med virkeligheten.
Det fredelige flertallet er ikke relevant. Når du ser på Sovjetunionen, var de fleste russere også fredelige. Men grupperinger i landet var likevel i stand til å drepe 20 millioner mennesker. Det fredelige flertallet her var heller ikke her relevant. Når du ser på Kina, for eksempel, hvor de fleste kinesere også er fredelige. Likevel klarte kommunistene der å drepe 70 millioner mennesker. Det fredelige flertallet var heller ikke der relevant. I Japan var også de fleste fredelige, men før siste verdenskrig slaktet de seg gjennom Sørøst-Asia, og drepte 12 millioner mennesker, for det meste med bajonetter og spader. Ingen der så snurten av det fredelige flertallet, som også der var irrelevant. Det bodde 2,3 millioner arabiske muslimer i USA. Det trengtes bare 19 av dem for å ødelegge World Trade Center, angripe Pentagon, og drepe tre tusen amerikanere på en dag.
Vi burde heller ta lærdom av historien. De fleste tyskere var fredelige, men nazistene drev dagsordenen og som et resultat ble 60 millioner mennesker drept, hvorav nesten 14 millioner i konsentrasjonsleirer. Ufattelige 6.000.000 mennesker var jøder, og ble drept fordi de var jøder.
Muslimene hater høylytt alt vesten står for, samtidig som de attrår alt vi har. Det er et tilbakestående, ynkelig og patetisk folk. Det eneste de har bidratt med til menneskeheten er stadig nye måter å skjære hodet av barn og mennesker, og nye vinkler for å steine jenter som har møtt opp for å gå på skole. Ledet av sadistiske skoletapere, som gjennom vold og vilje til sadisme har slått seg opp som lærde. De lærer seg surene fra Koranen, og slår rundt seg med dem – og alle som slår i disse miserable taper-samfunnene kvalifiserer automatisk til naturlige ledertyper. Alt hva de skal gjøre, enten det er i kjærlighet eller hat, må gjøres med kniv. Selv kjærligheten til egne barn har de erstattet med knivbruk som ødelegger dem for livet.
Tror ikke vi skal bruke tid på å diskutere antallet fredelige muslimer, men heller begynne å stille spørsmål til de som skulle beskytte vår befolkning, og innse at det er på tide at vi tar politisk korrekthet, dypper den i dritten de har skapt, og fortsatt skaper, og serverer den i Stortingets kantine — til deres subsidierte priser. Vi har et forskrudd patologisk kompleks, og elendig selvbilde, som gjør at vi danner oss et bilde av at vi er så gode, så innihelvetes gode, og lar bistand, selvdestruktiv behandling av, – og forståelse for, kriminelle innvandrere være våre moderne avlatsbrev. Vi er blitt en befolkning av selvskadere by proxy. I stedet for å skade oss selv, overlater vi kniven til terroristen – betaler han for jobben, og føler oss så mye bedre. Desto mer vi blir skadet, desto bedre er vi som mennesker, og så uendelig mye bedre enn de andre, der vi sukker, slikker våre sår og går hjem med Mona Lisa smil over dagens gode gjerning for å dele av vår moralske høybårenhet til beundrende naboer.
Vi føler oss et øyeblikk som Mor Teresa, uten tanke på at hun nok led av det samme. Selv Mor Teresa brukte ikke pengene til å hjelpe de lidende, men til å bygge fine bygningen som hyllest til sin religion, og som samlingssted hvor kvinner og barn kunne lide i fred. En ekte katolikk, med andre ord. Hun ikke bare lot de lidende lide, men hun nøt prosessen, da hun mente lidelsene førte dem nærmere Gud. Gråtende barn ble lagt på egne tomme og kalde rom hvor de kunne gråte seg inn i bevisstløs søvn, uten tilsyn, for å være sikker på at de led seg nærmere Gud.
– “There is something beautiful in seeing the poor and innocents accept their lot, to suffer it like Christ’s Passion. The world gains much from their sufferings”, sa hun, før hun til slutt lot pleiere ta seg av barna etter hvert som de ble apatiske.
Hun hoppet glatt over den delen av Bibelen hvor Jesus faktisk helbredet syke. Eneste unntak her var henne selv, som var snar til å rekvirere jetfly til respektable sykehus når hun selv trengte service. Hun var stadig på farten, fraktet rundt på regningen til avlatshungrige millionærer, for samtidig å samle inn penger på andres overbevisning om at hun var en helgen, mens hennes sanne og overordnede oppdrag var å bruke sin innflytelse for å få flere over til den Romersk-katolske kirke og deres perverse overhode.
Framferden til muslimene som kommer til Vesten kan beskrives med en analogi om en engelskmann som emigrerte til Norge. Etter en tid søkte han om å få ta over sin bil fra England, og bruke den her – selv om den hadde rattet på «feil» side. Det fikk han, men etter noen tid krevde han tillatelse til å kjøre på venstre side av veien, slik han var vant til fra hjemlandet. Kultur.
Myndighetene behandler eget land som en kompost binge, og pøser inn muslimsk løpe, for å få fart på råtningsprosessen, og forbauses over at ansvarlige folk begynner å kvie seg for å sette barn til verden.
Det er utfordrende når de som ønsker å integrere seg i vårt samfunn må beskyttes mot egen far og egne brødre, som ikke vil noe annet i dette livet enn å straffe datter og søster med voldtekt og syre, fordi de ønsker å delta i sitt nye samfunn. Når de lærde tegner et bilde av den mentale effekten av systematisert innavl, tegner de samtidig et kart over tilblivelsen av Isis, Taliban og andre muslimske terrororganisasjoner.
Vi legger oss flate for folkegrupper som råtner på rot. En skjelvende kompost, som er i ferd med å gå i oppløsning av seg selv, og som uten kunstig åndedrett vil forsvinne fra jordens overflate, og for første gang i historien gjøre nytte for seg. I stedet for å lære av den bratte læringskurven våre myndigheter dro landet inn i på syttitallet, sørger våre myndigheter heller for at den bare blir brattere – og kaller selve stigningen for normalen.
Mens resten av Europa er skeptisk til å ta imot folk som flykter fra påståtte klimaendringer, er Norden mer liberal. – Det er et problem for de skandinaviske landene, mener Roger Zetter, professor ved Refugees Studies Center på Oxford University. – De internasjonale systemene er ikke villig til å ta stilling til klimaflyktninger, det blir i stedet håndtert på statsnivå. Det er et problem for Danmark, Sverige, Norge og Finland, som tydeligvis tar stilling på en human måte, sier Zetter, og mener de nordiske landene slik vil tiltrekke seg flere flyktninger enn resten av Europa.
Vår absurde naivitet åpner våre dører.
De ferske tallene fra UDI viser også at andelen mindreårige søkere under 30 år, og uten omsorgspersoner, bare blir større og større. 70 prosent av alle som sier de er enslige mindreårige er fra Afghanistan. Arbeidsinnvandringen, som har gått opp i mange år, er imidlertid på vei ned igjen, og ledigheten blant innvandrere øker proporsjonalt med innvandringen.
Mange unge med ikke-vestlig bakgrunn betaler en høy pris når de ofrer seg for egoistiske foreldre. Psykolog Nadia Ansar ser at mange unge blir deprimerte av å slites mellom to kulturer. Hun oppfordrer unge med innvandrerbakgrunn til å sette grenser for seg selv og sine barn, og advarer mot å la skyldfølelse bli limet som holder storfamilien sammen.
Forfølgelse av kristne i muslimske land er et av medienes mest forsømte temaer. Denne forsømmelsen er gått så langt at vi nå opplever forfølgelse av kristne i våre egne land. I Sverige, hvor myndighetenes galskap ligger et svinehode foran norske idioter på Tinget, kunne man i en leder i Svenska Dagbladet lese en bønn om at innvandrernes hat mot svenskene må stanses. Avisens Paulina Neuding skriver at Svenskehatet er blitt dødelig – men at domstolene lukker øynene for det.
De Skandinaviske Domstolenes genuine hat mot eget land, er ikke nytt for nordmenn som følger med.
Neuding forteller om rettssaker der utlendinger har uttrykket sitt hat mot Sverige mens de begår forbrytelser mot svensker, og sier at inntrykket hun sitter med, etter å ha fulgt slike saker over tid, er at volden er mer hatsk, og utvilsomt gir gjerningsmennene en berusende maktfølelse fordi offeret tilhører en annen etnisk gruppe, nemlig svensk – og at volden aksepteres av Myndighetene. Hun forteller om ett tilfelle hvor tre migranter voldtar en kvinne, og som mens de voldtok, skrek: «We’re going to fuck you, little Sweedish girl».
Hun tar også opp ydmykelses-ran som kun rammer svenske barn og unge, av tilreisende gjerningsmenn, og kommenterer at dersom grupper av etnisk svenske gutter gikk rundt og terroriserte svarthårede barn på samme måte, ville vi øyeblikkelig hatt en veldig dyp diskusjon om rasisme.
Hun skriver også om svindelen mot eldre, og som bare er rettet mot etnisk Svenske eldre, og lar ordene fra et «Uppdrag Gransking – program» synke inn: «Bror, vi haller på att knulla Sverige.Vi knullar Sveriges mamma».
Du kan bli myrdet bare for å være svensk i disse dager, skriver de, og trekker fram en 20 år gammel undersøkelse hvor muslimer forklarer at de ser på tilværelsen som «konstant krig mot svensker».
Den svenske opposisjonen har ropt om svensk fiendtlighet i minst 30 år nå, gjennom tekster, løpesedler, nærradio, demonstrasjoner, foredrag og podkaster, hvor de har forsøkt å forklare, opplyse, korrigere og trygle alt som kan tenkes, slik at folk skal «våkne opp» til hva som skjedde for 30 år siden, og fortsatte å skje i årene etter – og fortsatt skjer i dag.
Håpet var at hvis bare nok svensker visste om innvandreren som sa at «det er ikke like galt å voldta en Svensk jente som å voldta en arabisk jente, for den Svenske jenta får masse hjelp, og er nok dessuten allerede knullet», så ville folket reagere. Bonobo-apen som kom med utsagnet hadde vært en av innvandrerne som hadde deltatt i en gruppevoldtekt av en Svensk ungjente i en garasje i Rissne. Inntrykket etterpå er at enten nådde ikke budskapet en kritisk masse, eller så brydde ikke svenskene seg.
Akkurat som Nordmenn bryr de seg, enormt – but they keep it all inside. Astronomisk naiv feighet har gjort våre siste generasjoner ute av stand til å knytte nevene, hvis de ikke er dypt i lommene.
En folkeavstemning i Sveits har sagt ja til å forby bygging av nye minareter. Reaksjonene har vært sterke – både fra muslimer, kristne fjols og andre som etterlyser religionsfrihet og toleranse. Det er bra. Men hvorfor reagerer så få når kristne kronisk diskrimineres i muslimske land?
Islamsk Råd i Norge har i en fellesuttalelse med Mellomkirkelig Råd vedtatt at «alle fritt skal kunne velge sin tro». Utmerket. Men hvordan er virkeligheten, i forhold til denne vakre teorien? Saudi-Arabia bruker milliarder av kroner hvert år på å bygge moskeer i andre land. I eget land finnes ikke en eneste kirke. De er forbudt. Alle innbyggere må være muslimer. Å velge en annen tro kan føre til dødsstraff. I Pakistan fører landets blasfemilover til at kristne blir vilkårlig anklaget og fengslet. På en måned ble syv kristne drept og 50 hus brent ned etter falske rykter om at en kristen hadde vanæret Koranen. Bare én av drapsmennene ble arrestert, men heller ikke han ble straffet.
I Egypt er det nesten umulig å få tillatelse til å bygge nye kirker. Kristne, jøder og bahai-troende diskrimineres og overvåkes. Mange jenter med kristen bakgrunn blir kidnappet og tvangskonvertert. Egypteren Maher el-Gowhary ble en kristen for 35 år siden, men levde lenge i skjul med sin tro. I fjor tok han opp kampen for å bli registrert som kristen. Det muslimske presteskapet utstedte straks en dødsdom over ham. I juni samme år fastslo en domstol at muslimskfødte egyptere ikke har lov til å skifte religion. Kristne kan derimot uten problem bli muslimer. El-Gowhary ønsker å forlate Egypt med sin 15-årige datter, men blir nektet av staten. De lever nå i dekning. Datteren skrev brev til USAs sjefs-muslim Obama om saken. Saken er også blitt tatt opp i FNs menneskerettighetsråd av Human-Etisk Forbund. Som å rope i skogen.
Kristus ønsket ikke å spre sitt budskap ved makt, men ved forkynnelse og nestekjærlighet. Men nestekjærligheten forplikter oss til å kjempe for dem som blir diskriminert og forfulgt på grunn av sin tro. Vi har brukt opp våre to kinn forlengst, og har ikke flere å snu til — nå må nevene opp av lommene. Allerede i 2007 ble forfølgelse av kristne i muslimske land utpekt av Fagbladet Journalisten som et av medienes mest forsømte temaer. Endringen kom prompt. Særlig.
I 40 år har asylstrømmen til Europa eskalert slik motstanderne av «flerkultur» advarte om. Og siden antallet muslimer som vil ha velferd er uendelig, er det et enten/eller for Europa: Enten ende opp som et utarmet kontinent fullt av fattigdom, rasemotsetninger og religiøs krig, som rike mennesker til slutt flykter fra. Eller beskytte seg selv, beskytte våre egne og beskytte vår verdifulle kultur og arv. Valget er lett, men tiltakene som må settes inn nå er langt utenfor vår demokratiske tradisjon.
Krisetider krever kriseløsninger. Men europeiske politikere er fremdeles i late-som modus. De vet at det eneste som vil virke nå, er rå maktbruk. Men det er å innrømme nederlag for multikulturen som de har kjempet så innbitt for, og det vil de ikke. Politikerne som har skapt denne katastrofen sitter ikke med løsningene. De er de factoproblemet. Man må mikse en krisecocktail som faktisk ikke bare stopper asylstrømmen mot velferd, men snur elva, så Europa kan overleve, og det trenger ikke innebære at hverken EU eller det flerkulturelle samfunnseksperimentet overlever.
Hvis Europa trenger flere barn, hvorfor slipper man ikke bare til kvinnelige kvoteflyktninger, i stedet for horder av enslige menn? Fordi Globalistene i Davos vil ha sammenbrudd og en åpenbar katastrofe som plattform til sin nye verden. Om det mot formodning skulle dukke opp ansvarlige myndigheter vil nåværende liksom-myndigheter allerede ha fraskrevet muligheten til å kontrollere egne land, og har følgelig ikke lenger muligheten til kontroll på sikkerheten til borgere og kvinner, landets fremtid, økonomien, arbeidsmarkedet eller boligmarkedet. Alt vil bli styrt fra en selvutnevnt elite i globale organisasjoner. Det enkelte lands politikere, libtarder og frivillige fjols, ruller ut løpere til landets verste og farligste fiender, uten å forstå at de dermed bereder sin egen undergang.
Hva er nettokostnaden ved innvandring for svenske skattebetalere? Deres såkalte «statusinnvandrere», består av innvandrere fra Midt-Østen og Nord-Afrika, og koster svenskene minst 7 millioner svenske skattekroner per innvandrer, ifølge en nederlandsk undersøkelse! Medel Svensson kunne nok tenkt seg disse pengene brukt annerledes.
Hvis vi slutter å arve fortiden, blir fremtiden mørk. Har vi noe å tro på, så har vi noe å kjempe for. Avstanden til vårt indre liv er blitt for stor, og det har vi selv sørget for. Til tross for at vi har all den tid vi trenger, og påstår at barna gir livet mening, fyller vi tiden med alt annet enn det som er livsviktig for etterslekten. Igjen overlates ansvaret de få, som må kjempe for de mange, ofte under motstand fra eget organisk avfall. Den våkne delen av befolkningen har godtatt for mye, for lenge. Idag er våre helter de som kan løpe fort, har flest følgere på TikTok, eller kan sparke ballen lengst.
Håpet ligger i muslimenes manglende vilje og evne til integrering, og sprengkraften i vår felles passive aggressivitet, som kan bli muslimenes bane og berge landet. Muslimene råtner på rot på grunn av århundrer med aggressiv innavl, og det vi bevitner i dag er egentlig krampetakene i deres dødskamp. De vil sprekke i sollyset.
Politiet teller knivstikkene i ryggen på kvinnen, og ser at hodet er forsøkt skåret av, og konstaterer i avisene at de står overfor et mistenkelig dødsfall. Vitner rapporterer om innvandrere med blodige klær som er sett springende fra åstedet, og politiet vurderer om de må tilkalle forsterkninger for å avhøre disse avgjort rasistiske vitnene.
Etter å ha blitt slått ned av to innvandrere slapp hun seksuell trakassering ved å spille død. Hun hadde lest at trikset virket på store aper, og det gjorde det. Tøffingene konstaterte at de hadde slått henne livløs, og tok en high five i pur glede før de lo seg videre bortover stien, på søken etter neste offer. Siden de bare var to, lette de vanligvis etter ofre med ransel, men nå hadde de motet seg opp med tøffe dataspill, og gikk på en voksen kvinne. Myndighetene sier de beskytter utsatte med voldsalarmer, og kommer billig fra det. De trenger ikke så mange fordi de bare samler inn brukte etter hvert som bærerne blir drept, og gir tryggheten til neste på listen.
Politiet er blitt forsiktig med å beskrive hva som har skjedd, for de vet at beskrivelsen av forbrytelsen øyeblikkelig røper om gjerningsmannen er innvandret eller etnisk norsk. Så nå prøver myndighetene å få beskrivelsen i media av de verste voldsforbrytelser stemplet som rasistisk.
Voksen asylsøker på tur til eller fra voldtekt, blir løpende gutt observert i nærheten.
I Bråthen-drapet så vi at det kanskje ikke er rett og la innvandrerungdom leke seg med norske barn på tur til og fra skolen. Det kan utvikle seg til verre ting. Nå var det heldigvis bare en nordmann som ble drept, men neste gang kan det være internt oppgjør og kanskje en somalier blir drept – det bør myndighetene og ikke minst media tenke på.
Avisene bruker mye kreativitet på å unngå å skrive at det er innvandrere som står bak overgrepene og voldtektene, men jeg mener de bør gå lengre, for hvis de beskriver for mye av de groteske detaljene i forbrytelsene blir innvandrerne likevel identifisert. Jeg mener de bør lytte til de viktige innvandrerorganisasjonene og slutte med denne diskriminerende praksisen. NOAH mener at de bør nøye seg med å skrive at «Noe har hendt» – for eksempel. Politiet legger så mye energi i å skjule at det er innvandrere som står bak forbrytelsen at noen ganger blir det rent komisk. Hvis vedkommende er på frifot klarer de ikke å beskrive vedkommende i etterlysningen, fordi det kommer i konflikt med ilagte føringer, og avbildede gjerningsmenn blir i pressen sladdet til langt bortover gata, og røper dermed ufrivillig hudfargen.
Myndighetene mener at ved å ta til Norge toppen av pøbelpyramiden fra muslimenes høyborger, slik at de kan voldta våre barn med full lønn, avlaster vi de reelle flyktningene i de respektive land – og gir dem litt bedre levevilkår. Det er egentlig innenfor rammene av bistand, og vi skal ikke kimse av disse langsiktige positive bivirkningene for landene de kommer fra. Dessuten risikerer de å bli urimelig straffet i hjemlandet, for de samme forbrytelsene, og det vil vi ikke ha på vår fantom-samvittighet.
Engelsk politi rystes av utsagn om at «hvite barn duger bare til å bli voldtatt», og er sammen med sine politiske myndighetene, sjokkert over at slike utsagn blir offentliggjort, og vurderer tiltak mot politimenn som forteller videre hva de hører, og ber de fortsette å ignorere det.
Resultatet blir forutsigelig:
Terrororganisasjonen FN ber Listhaug om å ikke sende ut somaliske flyktninger. Selv om Mogadishu kanskje er trygt, har de fått rapporter om gater uten gatelys. De har flere rapporter om at i enkelte dalfører nord i Somalia har folk truffet på voldelige landsmenn etter mørkets frembrudd. Dessuten frykter de for hvordan det norske samfunnet vil takle et plutselig fall i voldtekts-statistikken og utgiftene samtidig, sier assistent iHigh Commisioner for Protection, Volker Türk, men legger til at de vil støtte utsendelsen hvis somalierne skriver under på at det er dette de egentlig har mest lyst til, og at de får reisepenger og stønad for de første ti-årene.
Mangeårige generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar sier i Aftenposten at «i stedet for å tvinge islam til å ta et oppgjør med egen voldsforherligelse, har vi bidratt til å sykeliggjøre religionens kritikere, ved å akseptere og alminneliggjøre begrepet islamofobi, stempler vi nesten all islamkritikk som noe urimelig, irrasjonelt og sykelig.»
Myndighetenes ansvar blir dermed pulverisert, slik at avgjørelser ikke får konsekvenser for andre enn offeret. Heia Norge.
Den fredssøkende asylanten som tasset rundt i Vadsø og kjedet seg, fiklet med kniven, og lette etter friske norske unge vantro, som var en eneste konstant påminnelse på hans begredelighet. I trygg forvissning om at imamenes forsikringer om at muslimene var best til å skjære over halsene på ubevæpnede ofre, var korrekte, virret han inn på butikken og skar over halsen på et prakteksemplar av det som var Norges framtid helt fram til Qjon ville endre landets fremtid — og nok fjols stemte på han.
Hvordan kunne denne stakkars muslimen, som opererte under flere navn og flere nasjonaliteter, vite at slike handlinger skyldes manglende intelligens – og derav fraværende empati og moral? Domstolene burde behandle han på mildest mulig måte.
Noe de også gjorde. Muslimen sa tra-la-la, og dommeren belønnet han med psykisk helsevern – til han gled ut av avisene. Allah Akbar. Roen kunne igjen senke seg i Hemingland, hvor Qjon igjen kunne konsentrere seg om sønnene sine. Tra-la-la sa han også, og slengte nye bilnøkler til avkommet, som lovet at han skulle ta en nærmere kikk på bilen når han fikk avsluttet League of Legends – eller var det WOW.
Attenåringen Håvard, som hadde arbeidet på butikken for å finansiere sine studier, lå nå i en blodpøl, og for de stakkars foreldrene var det ikke mye tra-la-la.
I denne saken var det ikke, som i Utøya-saken, nødvendig med en serie av second-opinion-psykiatere – for denne gangen aksepterte Qjon resultatet øyeblikkelig når de stemplet gjerningsmannen som gal. Han var jo ikke etnisk norsk.
Både Qjon og Ørna hulket til media over skjebnen til unge skandinaviske jenter, som valgte Marocco til teltturen, og kunne høylytt forsikre befolkningen med at islam har ingenting med islam å gjøre. Jentene som ble antastet og drept av muslimske bonobo-aper i Marocco, hverken gråt eller hulket da kroppene ble sendt hjem for obduksjon. Hodene ble tilfeldigvis sendt med samme fly, og media skriver at de ble funnet med skader på halsen, for senere å regne med at IS står bak, siden det trengtes atten menn for å skjære hodet av to kvinner.
Slik endte livet for to, som før de reiste deltok i reklamevideoer som fordømte dårene i Vesten, som dømte alle muslimer etter deres adferd. Læringskurven ble vel bratt for disse venninnene, og burde gi en pekepinn på hvordan muslimene mener også vantro dårer skal behandles. Dream on.
Frøken Amal er oppgitt over eget folks oppførsel i Norge, og over innvandringsministerens oppgitthet over det samme. Hun forstår ikke hvordan de kan komme som forskremte flyktninger, påstått forfulgt av sinte naboer i Somalia, og så selv gå berserk over at nordmenn feirer jul – og kreve øyeblikkelig stans i denne grusomme tradisjonen og at juletrærne fjernes. De påstår at spesielt den offentlige feiringen er direkte farlig, og hevder flere har stukket seg på grannåler på tur til NAV – og de må jo dit siden arbeid strider mot deres religion. Det eneste arbeidet som er nevnt i Koranen er halsskjæring og kvinnemishandling, og det kan være hardt nok – spesielt her hvor de føler de blir indirekte motarbeidet av etniske nordmenn. De føler at det bare er myndighetene og media som egentlig forstår dem.
Da Amal reiste til Trøndelag og møtte en nyankommen landskvinne som, med en stein i hver hånd, forklarte hvordan homofile skulle behandles, ble hun litt oppgitt. Det ble ikke enklere da kvinnen fortsatte med å ønske seg til terrororganisasjonen IS, og hjelpe dem mot de vantro i Vesten. Personalet på mottaket hadde sin fulle hyre med å roe henne såpass ned at de fikk hjulpet henne med søknaden om oppholdstillatelse, som heldigvis ble hasteinnvilget slik at hun kunne begynne å heve lønn. Som landskvinne med denne blomsten fra Somalia, og åpen om egen legning, ble Amal igjen oppgitt og trist.
Amal er også oppgitt over innvandringsministeren, fordi innvandringsministeren også var oppgitt over somaliernes oppførsel i Norge, og det skal hun ikke være. Hennes rolle er å forstå dem, og sørge for at de får hus, lønn, og en moské på hvert gatehjørne slik at de ikke trenger å gå så langt når de må løfte ræva. Hun krever at norske myndigheter må være like naive som store deler av folket, og hele media, og mer slik hun selv var og er. I bokform har hun fortalt om egen ferd fra Somalia til Norge, og hvordan hun dro med seg en av landsbyens verste døgenikter hit til landet, hvor han selvfølgelig forsvant etter gjenforeningen, to barn og etter oppholdstillatelsen var på plass. Hun så kjærlighet, og han så billetten. Nå sitter han sammen med sine landsmenn på en NAV-trapp i Oslo, mens de kikker etter små ransler som går i egne tanker på tur til eller fra skolen – for et arbeid må man ha i dette fillelandet.
En sprudlende og smilende Torkel Brekke lyser ytterligere opp ved synet av gjengen på trappa. Han springer bort og klamrer seg til dem, og slikker dem på nesetippen, for han har lest at slik hilser man i Somalia. Han forteller dem på gebrokken Somalisk hvor glad han er for at de skjermer han mot de forferdelige nordlendingene og vestlendingene. – Av og til er det en liten stemme i hodet som sier at, kunne ikke alle disse raringene fra Vestlandet og Nord-Norge og innlandet og Sørlandet bare blitt der de kom fra? Det er jo synd med all denne fraflyttingen fra distriktene. Jeg har jo ikke annet til felles med disse folka, enn at vi er på samme værkart på TV. De liker rar mat og snakker litt merkelig. Han smilte fromt til trappeinnholdet, mens han vagget hodet fra side til side, og slikket seg om munnen.
– Dere er her for å lære oss en lekse, sa han, og konstaterte med snilt blikk at de er mer oslofolk enn innflyttere fra norske distrikter. Somalierne kikker usikkert på hverandre. Torkel fortsetter med å be tynt om å bli tatt, og for deretter å bli tatt inn i varmen.
En 40-årig egypter ble høsten 2009 dømt for å ha overfalt og voldtatt åtte kvinner i tidsrommet 1998 til 2007. Den voldtekts dømte egypteren ble grundig forhåndssjekket av UDI, ved at de spurte han om han var homofil. Han svarte bekreftende og fikk hengt passet rundt halsen. Felles for voldtektene var at de var ekstremt brutale og krenkende. Det var heller ingen angrende synder som sto i retten. Han tilpasset svarene etter vitnene i saken, og tilsto bare det som kunne bevises.
En av voldtektene ble begått i Torshovdalen i 2003, hvor han fulgte etter offeret når hun gikk av bussen. Kvinnen fortalte om hvordan hun ble utsatt fro hensynsløs vold under hele overgrepet.
– Jeg snakket til henne og likte henne godt. Jeg spurte om jeg kunne bli med hjem til henne, men hun ville ikke. Da holdt jeg henne fast og kysset henne. Jeg spurte om jeg kunne få «kos, kos» mens jeg holdt rundt henne, men hun ville ikke ha kyss eller sex, forklarte egypteren som var tiltalt for åtte voldtekter.
– Hele tiden mens han holdt på, var jeg redd for at han skulle drepe meg, forklarte hun om de grusomme minuttene i november 2003.
Ifølge tiltalen stakk mannen hånden innenfor kvinnens truse, før han skal ha slått henne i bakhodet og dratt henne inn på en plen der overgrepet så fant sted. Mannen innrømmet i retten å ha forgrepet seg på kvinnen, men hevdet at han ikke var voldelig. Han uttrykte i retten anger over det som hadde skjedd.
– Jeg ville bare bli kjent med henne, sa mannen i sin forklaring. Jeg skjønte ikke at jeg gjorde noe galt. Det var viktigere å få utløsning enn å tenke på om han gjorde noe galt, forklarte den voldtektstiltalte trebarnsfaren i Oslo tingrett tirsdag. Han forklarte seg videre om de forskjellige tiltalepunktene – og sa blant annet at han ville være ærlig og vaske sin samvittighet. Spesielt passer dette bra siden vi er inne i muslimenes hellige måned Ramadan, mener mannen, som er født og oppvokst i Egypt. – Nå befinner vi oss i en hellig måned for muslimer, derfor ønsker jeg å komme med alt, slik at jeg kan komme ren tilbake til Gud, sa den tiltalte.
Da meddommer Espen skulle gå gjennom notatene sine etter ti dager med voldtekts historier i retten, trodde han nesten ikke det han selv hadde bevitnet og skrevet ned. Han så dem i øynene. Hørte på historiene. Overfall. Slag. Hodet slått mot murkanter, til de mistet bevisstheten. Noen kom seg løs, bare til nye slag. Promille. Skrik. Av med klær. Åtte overfallsvoldtekter. Åtte ofre. Én nordafrikansk gjerningsmann. Fredag falt en av de strengeste dommene for voldtekt som er avsagt i Norge i nyere tid. 15 års forvaring satte et foreløpig punktum for åtte grove historier om overfall. Voldtekt.
– Det var grusomt å sitte i tinghuset å høre på kvinnene fortelle historiene. Høre på kynismen til gjerningsmannen. Systematisk og kaldt gjorde han det. Samme mønster. Det gjorde vondt i hjertet å høre på kvinnene. Var surrealistisk å høre ordene og handlingene. Gjerningsmannen har gått rundt og vært helt iskald i beregningene. Prøvd forskjellige ting. Han var et notorisk rovdyr. Det var grusomt å høre på, sier Espen. Syv av ofrene glemmer aldri. Nord-Afrikanerens åttende offer tok senere sitt eget liv, men som sedvanlig klarte ikke domstolen å se noen sammenheng mellom selvmordet og overgrepet.
Som meddommer skulle 45-åringen fra Søndre Nordstrand være nøytral da han hørte historiene. Vurdere ordene og skildringene objektivt, samtidig som han så kvinnene bryte ut i gråt da de gjenfortalte og forklarte. – Gjennom historiene og ofrene tenkte jeg at han behandlet mennesker slik man ikke engang kan behandle dyr – i alle fall i ikke-muslimske land. I denne saken har det virkelig vært veldig vanskelig å være nøytral. Jeg har i mitt indre prøvd å tenke på å være det. Jobbet med det. Tenkt på gjerningsmannens bakgrunn fra et annet land. Annen kultur. Det har vært vanskelig. Jeg anser meg selv som en person med sterk psyke, men disse fortellingene, og dagene i retten, har vært vanskelig å ta inn, sier han.
Gjennom rettssakens gang leste han også om saken i avisene. Etter å ha hørt historiene. Vært en meddommer. Følt det innerst inne, ønsker han en debatt. Om kvinnesyn. Integrering. Politi. Forebygging. Ansvar. – Vi må si at vi ikke er flinke nok til å følge opp menn som kommer til Norge som innvandrere. Ikke flinke til å hjelpe. Integrere. Denne personen var anal-fabet og hoppet av norskkurset etter kort tid. Hva kan vi gjøre da? Det vil jeg ha en debatt om. Vi må gjøre noe? – Men ville et norskkurs hindret disse overgrepene? – Nei, det tror jeg ikke. Denne mannen hadde overfallsvoldtekt mot en kvinne som var midt i en kraftig menstruasjon. Han var et rovdyr. Mange bosetter seg i Norge med et syn på kvinner som null. De er ingen ting verdt. Vi må fortelle hvordan det er i Norge. Forklare spillereglene for å leve her. Få opp en respekt for å høre nei. Respekt for individet. Hvordan kan vi fortelle innvandrere som bosetter seg her – det. Hvordan kan vi få dem til å skjønne det? Kan asylmottakene gjøre mer?, Politiet?, spør Espen.
Det 40 år gamle svinet ble også dømt til å betale til sammen cirka 2,5 millioner kroner i oppreisning og erstatning til sju av åtte ofre. Tenker rotta ble bekymret over den store fakturaen. Han fikk se på den noen sekunder før den ble oversendt skattebetalerne.
Det hører med til historien at mannen søkte asyl i Norge fordi han med sin påståtte homofile legning fryktet for livet i Egypt. Han søkte trygghet, og hadde plassert ræv og kjeft til disposisjon for en 17 år eldre nøkkel til Norge.
Det viste seg at et aldrende norsk fjols hadde vært i Afrika på leting etter kjærlighet. I Egypt kom han over sin egen og svigermors drøm. Han fikk han ned i knestående, og jokket han foran seg gjennom tollen og til Gardemoen, gjennom tollen der og flytoget, og fikk ikke stanset ræva før de var inne i leiligheten i Oslo. Der ble de liggende omsvermet til kreftene vendte tilbake. Noen dager senere møtte de opp på politistasjonen hvor den sympatiske nord-afrikaneren søkte om asyl. I Egypt ble han forfulgt på grunn av sin homofile legning, og var bokstavelig i konstant livsfare. Den norske sædgiveren nikket frenetisk sin enighet, og bekreftet situasjonen.
Ikke lengre etter velsignet UD det lykkelige paret med varig opphold og norsk statsborgerskap. Egypteren ble så glad at han mistet legningen, og snart etter fikk tre barn med to norske iQ-troll, og kunne begynne å spisse sine ferdigheter. Vips så hadde byen en ny svart muslimsk predator, som kunne lære borgerskapets døtre folkeskikk. Alt han trengte var skumring, og en liten murvegg å slå dem mot til de ble villige nok.
Jeg ville bare ha kos kos, som han sa i retten, og det ville de ikke gi meg. Nei kan du forstå. Han ble dømt for å ha maltraktert og seksuelt misbrukt alle ofrene, hvorav en av kvinnene var en jente midt i tenårene som ikke så annen utvei etterpå enn å gjøre slutt på sitt eget liv. Hun klarte ikke å leve videre etter torturen, fornedrelsen, mishandlingen og overgrepet. Tenker dødsannonsen førte til nikking og Mona Lisa-smil fra solsenga i Kilsund.
Egypteren ble så plassert i en av leilighetene ment for norske kriminelle, men han ble ikke dømt for drapet på jenta. Hun var tross alt bare en etnisk norsk tenåring, ikke en liten innvandrergutt på tjuefem.
Selv om det har gått mange hundre år siden sist, stopper fremdeles folk opp dersom en svart katt går over veien. Det huskes. At årsaken til frykten for kryssende katt var et rykte satt ut av en pave, Pave Gregor IX, som blindet av overtro tilfeldig valgte katten som djevelens nærmeste allierte huskes ikke. Selve katastrofen, Svartedauden – som ble en direkte konsekvens av den pavelige galskapen, huskes bare som en forferdelig pest, båret rundt av pestsmittede rotter.
Pave Gregor IX påsto at katter sto i direkte ledtog med djevelen, for det hadde han fra sikre kilder i Helvete, og fikk startet massedrap på katter, og sørget dermed for at dyrearten sto i fare for å bli totalt utryddet i Europa. Kattene var så djevelske at de som ikke drepte kattene sine selv sto i fare for å bli brent levende, sammen med sine katter.
Paven fikk sin høye Caps slått flat av boomerangen, når rottebestanden fikk bygd seg opp til uante dimensjoner, og sto klar til å spre svartedauden som ild i tørt gress når den kom seilende fra Kina. Totalt er det antatt at denne pandemien alene drepte så mange som syttifem millioner mennesker, før den ebbet ut i 1351, og at omtrent hver tredje Europeer strøk med. Selv om Pave Gregor IX ble saligkåret, fikk han aldri noen festdag. Kanskje datoen for Svartedaudens komme til Europa kan være forslag til en ny katolsk festdag.
Det samme skjedde forresten under de verste pestepidemiene i London på 15oo-tallet. Katter fikk skylden for det rottene gjorde, og dermed ble de som kunne berget folket drept i tusentall — og pesten forverret og forlenget.
Paven lyste kattene i bann, og Ramsus og MDG har tatt over denne stafettpinnen her hjemme, og beordret at kattene skal holdes i band, så får vi se hva det fører til.
Idag legges grunnlaget for en ny festdag. Denne gang står ikke Paven alene, men spiller på lag med myndighetene i Vesten, og ikke bare de folkevalgte myndighetene – men særlig de myndighetene som folket knapt hadde hørt om før de valgte seg selv til å styre hele Europa gjennom EU. En suppe av byråkrater, som aldri har vært noe annet, kanskje med unntak av selve ledertaburetten som synes å gå i arv mellom etterlatenskap fra Nazi-tyskland – og som genetisk føler seg forpliktet til å fullføre forfedrenes idéer, nå med andre metoder. Ved hjelp av nyttige folkevalgte idioter i de største Europeiske landene, og folkevalgte rævsleikere i de minste, har disse byråkratene tatt tilstrekkelig kontroll med det meste av Europa slik at de kan tvinge de få landene med våkne ledere som prøver å beskytte sitt folk.
For å få effektivt bukt med disse holder EU nå på med å bygge opp en egen hær, som kan begynne å rulle tanks inn i gatene, etter kjent gammelt mønster. Whiskyen i Jean-Claudes øyne må bli kraftig utblandet med gledestårer, bare ved tanken. I påvente av at egen byråkratstyrt hær skal bli fullt operativ, har de NATO og støtte seg på, som da hadde leder av riktig avstamming.
Det er ikke bare i rettssaler at gode nordmenns forståelse og sympati ligger hos aggressorene, overgriperne og voldsutøveren. Det er de samme som mottar all vår empati, og som alle offentlige støtteordninger og hjelpetiltak blir skreddersydd rundt. Ofrene får ta til takke med seg selv, og mer eller mindre gjemte støtteordninger som de kan søke om, hvis de har overlevd og klarer å skreve over alle snubletrådene som er lagt inn i skjemaene med små skrift, eller blir tilført underveis. Eller de kan prøve å søke støtte hos nærmeste familie – hvis de har, og hvis ikke nærmeste familie også snur seg fordi de mener offeret egentlig hadde skylden selv for at de ble overfalt, voldtatt eller utsatt for overgrep som barn – for hva skulle de egentlig ute på gata etter klokka ti på kvelden, eller hvorfor valgte de å gå den lange veien hjem når de ble for sen til skolebussen.
Nå må de som skulle støttet komme opp med en ny type unnskyldninger for hvorfor det likevel er ofrenes skyld, siden det nå er omtrent like risikabelt å være ute etter ti på formiddagene, når de første importerte problemene kommer ut fra NAV og begynner å rekognosere, i flokk, og etter siste tids tendens, forsiktig påpekt i våre aviser, synes det nå som at du løper omtrent samme risiko hvis du er gammel eller enslig og holder deg hjemme.
Likevel er det ikke dette som fyller nyhetsbildet, men forskrekkelsen over at stadig færre kvinner i Norge og Vesten for øvrig velger å få barn, og at de som velger barn føler at det blir uansvarlig å få flere enn ett.
Denne selvdestruktive holdningen gjennomsyrer vår folkesjel, som med dårlig selvbilde og gjennombløte av skyldfølelse – misunner de som av patologiske behov skriker etter oppmerksomhet. De blir våre helter, og får vår nesegruse beundring, før de velges inn til å styre oss. Disse narsissistene finner vi så igjen i ledelsen av våre politiske partier, som i stedet for å ta vare på landet og beskytte folket – bare venter på muligheter til å kare til seg, uten ansvar, og uten at det får personlige konsekvenser.
Hverken Jean-Claude, von der leyen, eller Tusk kunne ha ønsket bedre emne i Natoledelsen, enn det de fikk. Akkurat som med Tyskland kunne de nå styre eselet ubesværet med gulrot, og uten å ta etter pisken. Dette ble særdeles nyttig, for blir de kvitt folket, og lagt grensene flate, ligger verden åpen for den etterlengtede invasjonen som de, sammen med krigshisserne i USA, har startet — mens de skylder på Russland.
Denne gangen er det ikke først og fremst kattene som skal taes, men selve folket i Vesten er blitt hovedproblemet. Men også denne gangen vil de oppleve at rottene som erstatter vestens befolkning kommer ikke sykdomsfrie, og på relativt kort tid vil det ikke være mye igjen, hverken av folk eller fe – eller rotter for den saks skyld. Tenker at om noen hundre år vil våre etterkommere være færre, og i skolebøkene vil teppet over den mørke middelalderen være trukket også over vår tid, og ristet på hodet av.
Alternativt vil jorden fortsatt flyte rundt – en blå planet med frodige grønne skoger og uten et eneste menneske, som ifølge Peter Wessel Zapffe slett ikke ville være noen katastrofe.
På samme måte som kristne fundamentalister kan si hva Gud har sagt og ikke sagt, kan muslimene også uttale seg skråsikkert om hva Allah har sagt og ikke sagt, og begge lar han uttale seg som menneske. De kan ikke la han uttale seg fra eget synspunkt, fordi mennesket ikke kjenner det.
Mon tro om ikke den gamle sannhetskorsfarer Orwell sa det best: «Det virkelige problem i vår tid er å gjenopprette respekten for rett og galt i en tid da troen dette skillet hvilte på – troen på personlig udødelighet – er blitt ødelagt. Dette forutsetter tro, noe som er forskjellig fra godtroenhet».
Var religion et instrument for å minne oss om at vi er udødelig, og ment som en hjelp til at vi lever våre liv deretter, og gir oss etikk og moral. Det sies at Himmelen er lik for alle, mens Helvete er skreddersydd.
Ordføreren i Lyngen klager over at presteveldet i landet, gjennom Opplysningsfondet og ved rå kapitalisme, suger millioner ut av en slunken kommunekasse og et sårbart næringsliv hvert eneste år, gjennom en stadig økende festeavgift. Siden presteveldet sitter som formelt eier av over en million kvadratmeter av grunnen i selve kommunesenteret, har de en makt som de ikke er redd for å bruke. Derfor er kravene, over tid, blitt så store at kommunen må subsidiere bedrifter på grunnen, slik at de klarer å holde hodet over vannet. Både kommunen og næringslivet har bedt om å få kjøpe ut eiendommer, før det spinner helt ut av kontroll, men Vår Herres trubadur i Opplysningsfondet sier njet. Han begrunner det med at de da vil miste eiendom, og minner katolsk om at den viktige avkastningen går til kirkelige formål. Den hasardiøse årlige økningen i festeavgiften begrunner han med den stadig lengre avstanden opp til Sjefen.
Kristendommens bolde riddere har herjet med folket i generasjoner, men har etter hvert blitt nødt til å dempe seg. Prestene tør ikke lengre bare rekke fram lillefingeren, når de skal hilse på allmuen. Prester blir stadig oftere tatt med buksene nede, ofte foran korgutter. Vi leser om en prest i England som ikke bare ble tatt med buksene nede, men med en svær rå mandelpotet i ræva. Forklaringen var enkel, og uskyldig nok, ifølge hodet under glorien. Da han våknet fra narkosen, og den svære mandelpoteten var fjernet fra det geistlige potetlandet, kunne han forklare at han hadde vært naken og holdt på å henge opp gardiner da han falt bakover over poteten. Hadde han ikke vært prest kunne vi tenkt at årsaken ikke var fullt så sakral. Han nevnte ikke hvordan legene hadde befridd han fra sitt lille forsøk på å dyrke egne grønnsaker, men nevnte at det siste han husket var at han selv ubevisst hadde grepet etter korketrekkeren på benken. En prest er aldri langt unna korketrekkeren.
Prestene var ikke bare viktige, men essensielle pådrivere, under hekseprosessen – siden de kunne videreformidle Guds mening. I Vardø sørget presten for å få lille Mari brent. Se for deg de fromme ansiktene under kuttene.
— Vet du forresten hva som skal til for å skille katolske kardinaler fra korguttene? Ingvart stakk inn med et spørsmål.
— Nei, sa Johannes.
– Brekkjern!
— Tenker det ja, sa Johannes. Har du forresten hørt hva du må gjøre for å få en katolsk nonne gravid.
— ?
— Kle henne ut som korgutt!
Shazia Hobbs, forfatter og offer for tvangsekteskap, sier at døden er å foretrekke fremfor et liv under Islamsk styre. Muslimenes hat mot egne kvinner og barn, og ikke minst hat mot – og systematiske mishandling av dyr, speiles i blikk og adferd.
Islam sier at dersom et land, eller landområde, kommer under islamsk kontroll, kan det aldri mer bli kontrollert av en annen religion. Spania sitter på en annen erfaring, som viser at det er løsninger også på dette problemet.
Muslimene sier også at deres hellige bok pålegger dem å bære knyttneve-langt skjegg, men at leppene skal synes. Ser at noen av dem sliter med dette påbudet, også noen av kvinnene, og på bilder fra tradisjonen med brenning av norske flagg i Syria var det bare lepper så langt øyet rakk, men det synes på bildene som at det også er viktig at drøvelen får en mer fremtredende plass enn vi er vant med i vår kultur. Det skal mye overgrep og mishandling til i oppveksten for å utvikle en så fremtreden drøvel.
Kan ikke fri meg fra tanken om at det er den islamske religionens dødskamp vi bevitner. Religionens akilleshæl er analyse, og det har de til nå tøylet ved å slå og skjære lysten til fri tenking ut av barna etter hvert som de ble født, men i møtet med vesten kan de ikke stanse religionen fra å bli analysert, dissekert, og blottlagt. Mener de vil bli bekjempet gjennom analyse og passiv aggressivitet.
Ved hjelp av den naturgitte oljen har Saudi-Arabia økonomisk ryggrad til å finansiere svære moskéer rundt om i vesten, men de har ikke vett til å la være. Når vesten får etablert myndigheter i sine respektive land, som ikke styres av rosabloggere og et infantilt mediakorps, vil disse moskeene bli handy på St.Hans-kvelder.
Profeten sier at det finnes bare en Islam, og at det er utopi å prate om en mildere, mer praktisk vinkling. Islam er Islam. Dette samsvarer nok med hva som ytres rundt om i moskeene, og med gatebildet. De klamrer seg til en døende religion, som til et døende svin.
– Ber herved svinet om unnskyldning for referansen.
Et hvert oppegående menneske, og jeg legger vekt på oppegående – og jeg legger vekt på menneske, ville gjennomskuet fjolleriet.
Islam kan sammenlignes med religionen som ble bygd opp på Stillehavsøya Tanna Island, Vanuatu – hvor de, den dag i dag, marsjerer rundt på rekke, kledd i amerikanske militærbukser, og med hjemmelagede bambusrifler og bokstavene «USA» malt på brystet. De tilber fly og radioer laget av tre og bambus – og er overbevist om at en avdød amerikansk soldat fra 2. verdenskrig vil gjenoppstå fra øyas hellige vulkan, og overøse dem med vestlige gaver – slik de gjorde under krigen, før de forsvant. Religionen eksisterer den dag i dag.
