Mohammad Faysal Alabbu: mislykket integrering
Bilde: Fra hans FB-profil

Mohammad Faysal Alabbu: mislykket integrering

Faysal Alabbu: fra integreringshelt til internasjonalt etterlyst voldtektsmann

Norge er preget av systematiske svakheter i rettsvesenet og integreringspolitikken. Her står saken om Mohammad Faysal Alabbu som et skremmende eksempel på hvordan gode intensjoner kan ende i katastrofe.

Den 24 år gamle syreren, som ankom Norge som flyktning og ble fremstilt som en suksesshistorie i lokalt integreringsarbeid, er nå internasjonalt etterlyst etter å ha rømt fra varetekt i Åna fengsel.

Han er siktet for grov gruppevoldtekt mot en kvinne i 20-årene i Stavanger – en handling som avslører dype kulturelle konflikter og rettsvesenets manglende evne til å håndtere risiko. Basert på politiets siktingsbeskrivelse og rettens vurderinger, peker denne saken mot et bredere problem: integrering av immigranter fra kulturer med et undertrykkende kvinnesyn, der norske verdier som likestilling og respekt for samtykke ofte kolliderer med importerte normer.

Den brutale forbrytelsen

Natt til 26. juli 2025 møtte offeret, en ung kvinne, Alabbu og hans 23 år gamle afghanske medsiktede i Stavanger sentrum. Hun gjorde det tydelig at hun ikke ønsket kontakt, men mennene skal likevel ha tvunget henne inn i en bil, kjørt henne til et avsidesliggende område utenfor byen og utsatt henne for en grov gruppevoldtekt.

Ifølge politiadvokat Fredrik Martin Soma involverte overgrepet kidnapping og langvarig vold, med strafferamme på opptil 15 års fengsel for grov voldtekt.

Retten har to ganger konkludert med skjellig grunn til mistanke, basert på tekniske bevis, vitneutsagn og offerets forklaring – noe som betyr at det er mer sannsynlig enn ikke at de siktede er skyldige. Begge nekter straffskyld, men faktaene taler for seg selv: Dette er ikke en misforståelse, men en kalkulert forbrytelse som reflekterer et kvinnesyn der offerets nei ignoreres fullstendig.

Statistikk fra Kripos og SSB underbygger mønsteret. Siden 2015-migrasjonsbølgen har andelen voldtekter begått av ikke-vestlige immigranter økt markant, spesielt fra land som Syria og Afghanistan, der krig og patriarkalske strukturer også har normalisert seksuell vold som et våpen.

FN-rapporter fra Syria dokumenterer tusenvis av tilfeller der kvinner og jenter er utsatt for gruppevoldtekter i konfliktsituasjoner, ofte uten rettslig konsekvens. Alabbus bakgrunn som flyktning fra Assad-regimets herjinger innebærer at han har vokst opp i et miljø der slike normer er dypt inngrodd – normer som norske integreringsprogrammer åpenbart ikke har klart å endre.

Rømning fra varetekt

Tirsdag 23. september 2025, mellom klokken 09:15 og 10:45, rømte Alabbu fra Åna fengsel på Jæren, bare timer før en planlagt rettshøring. Dette skjedde dagen etter at varetekten var forlenget med fire uker nettopp på grunn av høy fluktrisiko.

Politiadvokat Soma bekreftet rømningen: «Jeg kan bekrefte at den ene av to menn siktet for å ha voldtatt en kvinne i 20-årene i Stavanger 26. juli, har rømt fra varetekt. Han rømte fra selve fengselet

Til tross for alvorlighetsgraden hadde Alabbu ingen restriksjoner på brev og besøk, noe som tillot fri kommunikasjon med omverdenen og trolig muliggjorde planlegging av flukten. Politiet mistenker at han fikk hjelp til å forlate distriktet, og han ble sist sett i Kristiansand.

Denne rømningen er et direkte resultat av rettsvesenets naivitet. Til tross for rettens vurdering av fluktrisiko, ble ikke strengere tiltak iverksatt, som isolasjon eller overvåking. Enda verre: Politiet valgte i de første timene å holde siktelsen hemmelig for offentligheten, og Soma uttalte at Alabbu «ikke anses for å være farlig for allmennheten».

Denne vurderingen er absurd gitt siktelsens natur – en mann som angivelig har begått en brutal gruppevoldtekt, nå løs i samfunnet. Det norske rettsvesenet, med sin vekt på human behandling av siktede, prioriterer ofte rettighetene til potensielle kriminelle over ofrenes sikkerhet. Resultatet er en traumatisert kvinne som må leve i frykt, mens systemet unnskylder seg med manglende ressurser.

Integreringens fasade

Alabbus historie starter som en tilsynelatende suksess. I juni 2019 ble han og familien fremhevet i KS-magasinet Kommunespeilet som del av integreringsprosjektet «Alle på banen» i Time kommune. Prosjektet, rettet mot flyktningfamilier, brukte fotball og fritidsaktiviteter for å fremme inkludering. Alabbu, da 18 år gammel, ble avbildet spillende på Rosseland Ballklubb sammen med familien.

Faren uttalte: «Gjennom aktiviteten får de norske venner, lærer språket og blir kjent med kulturen.» Prosjektleder Sirwan Saduun understreket mulighetene for immigrantbarn i Bryne FK og Rosseland Ballklubb, mens fritidssjef Stian Langeland kalte det en «vinn-vinn»-situasjon: «Satsingen koster lite sammenliknet med hva vi får ut av det. Å forebygge at folk faller utenfor er vel verdt investeringen.»

Likevel kollapset fasaden. Alabbu, som kom til Norge som tenåring fra Syria, representerer en større utfordring: Integrering som stopper ved overflaten. Norske program fokuserer på språk og aktiviteter, men neglisjerer dypere kulturelle omskoling, spesielt rundt likestilling og kvinnesyn.

I Syria og Afghanistan er patriarkalske strukturer dominerende, med æreskulturer som ofte rettferdiggjør vold mot kvinner. Studier fra Insight Turkey og FN viser at flyktninger fra slike områder sliter med å tilpasse seg vestlige normer uten spesifikk intervensjon. Alabbus overgang fra «integreringshelt» til siktet voldtektsmann illustrerer dette sviket: Fotball lærer samarbeid, men ikke respekt for kvinners autonomi.

Systemets svikt og konsekvenser

Denne saken er ikke isolert. I Rogaland har politiet håndtert flere lignende voldtektsaker som involverer asylsøkere, og nasjonalt viser tall fra 2020–2025 en økning i seksuallovbrudd blant ikke-vestlige immigranter.

Rettsvesenet bidrar til problemet ved å undervurdere risiko: Varetekt forlenges, men uten effektive tiltak mot rømning. Politikerne, bundet av EMD-dommer og politisk korrekthet, unngår strengere screening og deportasjon. Resultatet er et samfunn der kvinner betaler prisen for en feilslått multikulturalisme.

Alabbu er nå etterlyst via Interpol, og politiet mobiliserer ressurser. Men skaden er gjort. Offeret fortjener rettferdighet, ikke unnskyldninger. Rettsvesenet må reformeres: Med bl.a. obligatorisk kulturundervisning allerede i asylprosessen, strengere varetektsregler og en ærlig debatt om innvandring fra misogynistiske kulturer.

Alabbus flukt er et varsel – neste offer venter hvis vi ikke handler.

Kilder:

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.