Spent før valget i Moldova

Av Væringen (lenke til Disqus-profil)

Kommende helg er det valg i det lille landet Moldova. Landet ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Det har ingen kystlinje og er kjent for sine jordbruksområder og vinproduksjon. Hovedstaden er Chișinău. Moldova var en del av Sovjetunionen frem til 1991 og har siden balansert mellom pro-europeiske og pro-russiske politiske retninger. I øst ligger den separatistkontrollerte regionen Transnistria, som støttes av Russland og har erklært uavhengighet, men er ikke internasjonalt anerkjent, faktisk heller ikke av Russland. Transnistria har egen administrasjon og russiske soldater stasjonert i området, og er en vedvarende kilde til spenning i regionen.

Historisk var landet en del av Romania fra 1859, da fyrstedømmene Valakia og Moldavia ble forent. Dagens Moldova ligger i den østlige delen av daværende Moldavia, og var en del av det som ble kalt Bessarabia.

Dagens Moldova dekker det meste av det som var Bessarabia, men mangler den nordlige og den sydlige delen. Begge disse områdene – historiske bessarabiske områder -er i dag en del av Ukraina, etter at de i Sovjettiden ble overført til sovjetrepublikken Ukraina.

Nåværende politiske forhold

Nå, bare dager før parlamentsvalget i lille Moldova, opplever landet alvorlige politiske spenninger. Rapporter fra tidligere indikerer  arrestasjoner av opposisjonsfigurer, av partiledere,  økende restriksjoner på uavhengig medieaktivitet, og begrensninger av tilgangen for internasjonale observatører. Ved valget i 2023, ble Russland nektet å sende valgobservatører til landet. Tidligere i år ble også amerikaneren Brian Brown nektet innreise til landet i forbindelse med konferansen Make Europe Great Again. Dette ble til slutt opphevet etter press fra den amerikanske ambassaden i landet.

Meningsmålingene nå før valget, viser størst oppslutning for opposisjonen. Det bor svært mange moldovere i Russland, men her har Moldova slett ikke utplassert mange stemmemuligheter. Det har de derimot gjort overalt i Europa der det finnes moldovere.

Regjeringen – som ledes av den barnløse Maia Sandu – har satt i verk voldsomme og, etter min mening, rene propagandistiske tiltak mot «russisk desinformasjon». Arrestasjoner, trakassering, oppfordring til kirkesplittelse, straffesaker mot provinsen Gaugazias guvernør, Evgenia Gutsul, for påståtte kanaliserte midler fra Russland til det forbudte partiet Sor, er bare toppen av isfjellet.

Gaugazia er en autonom region i Moldova, bebodd av overveiende ortodokse gaugazere. Gaugazerne er et turkomannisk folkeslag som antas å stamme fra Oguz-tyrkiske folkeslag som en gang migrerte fra Balkan og Anatolia. De ble invitert av det russiske imperiet til å bosette seg i området, etter at russerne tok Bessarabia fra ottomannerne. Folkeslagte har beholdt sitt språk og sin ortodokse tro.

Gaugazia er for øvrig en høyborg i motstand mot det vestlige presset.

Den kirkelige situasjonen

Den ortodokse kirken i Moldova – en autonom (delvis selvstyrende) kirke tilknyttet Moskva-patriarkatet – utsettes for voldsomt press. Etter eget utsagn minner presset om det som skjedde i Sovjettiden.

Den rumenske ortodokse kirken, eller deler av den, er direkte involvert i de vestlige forsøkene på underminering av den moldovske kirken, rett og slett for å selv kunne overta jurisdiksjonen på området.

Parlamentarikere i Moldova har på fjernsyn uttalt at det er sannsynlig at den moldovske kirken kan bli foreslått forbudt.

Utvikling etter valget

Hva som kan skje etter valget dersom opposisjonen vinner så klart at det er umulig å jukse, vites selvsagt ikke. Det er mange scenarier som kan utspille seg.

Vi så senest hva som skjedde i nabolandet Romania da Calin Georgescu vant valget. Man fikk da bare domstolene til å annullere valget og Georgescu er fratatt retten til å stille i valg.

Videre vet vi at Ukraina nylig har omgjort lovverket sitt slik at ukrainske væpnede styrker nå har lov til å settes inn i andre land.

Dette er betydningsfullt og har potensiale for Moldova, fordi separatistdelen Transistria har et enormt våpen- og ammunisjonslager fra Sovjettiden, som er bevoktet av noen få russiske soldater.

Ukraina er selvsagt svært interessert i å få hendene i dette, grunnet den voldsomme mangelen på ammunisjon. Det er særlig 155mm artilleriammunisjon man etterspør, og lageret er fullt av dette.

Transnistria er også et område man i vest og Ukraina ønsker å eliminere, siden det regnes som et russisk brohode. Frykten er også at Russland kan opprette en landbro til Transistria ved å etter hvert okkupere resten av den ukrainske svartehavskysten og ta de bessarabiske områdene som i dag tilhører Ukraina.

NATO-land (Storbritannia, USA, Frankrike og Tyskland) har sendt større troppestyrker til Romania, som er NATOs utpost i den retningen. Disse styrkene er selvfølgelig sendt dit under påskudd av avskrekking mot Russland, samt at vestlige land frykter at Russland skal bruke Transnistria, som tidligere nevnt.

Er det da utenkelig at Vesten kan finne på å intervenere militært i Moldova hvis «feil» parti vinner?

De har tidligere bare annullert valget i Romania uten videre, noe som inntil da var utenkelig. Videre har krigsretorikken blitt skrudd betraktelig opp i det siste.

På den bakgrunnen frykter jeg at det ikke er fullt så utenkelig lenger. Russland påstår også at europeiske NATO-land forbereder seg på å okkupere Moldova.

Dette skal man selvsagt ta med en klype salt, siden Russland også er en deltager i informasjonskrigen, men likevel er det urovekkende.

En annen mulighet er intern politisk krise uten noen intervensjon. Dersom opposisjonen vinner klart, kan myndighetene forsøke å underkjenne valgresultatet gjennom konstitusjonelle eller juridiske grep – f.eks. erklære valget ugyldig pga. «utenlandsk innblanding» eller «sikkerhetstrusler». Parlament, regjering og president kan havne i politisk dødvanne dersom ulike maktgrener ikke anerkjenner hverandres legitimitet. Regjeringen kan også erklære unntakstilstand med henvisning til sikkerhet, noe som gir mulighet for utsatt maktoverføring eller ekstraordinære lover.

Økonomisk krigføring og hybridkrigføring kan også være aktuelt.

EU og finansielle institusjoner kan EU og internasjonale finansinstitusjoner kan kutte bistand eller lån dersom en ny regjering oppfattes som pro-russisk eller illojal mot vestlige avtaler.

Økt bruk av desinformasjon, cyberangrep og økonomisk press både fra øst og vest for å delegitimere den nye regjeringen.

Russland kan bruke energikortet, men også EU kan bruke økonomiske insentiver for å presse frem en bestemt politikk.

Man kan også se for seg at dersom den barnløse Maia Sandu skulle vinne valget, så kan Moldova bestemme seg for å stramme grepet om Transnistria, sammen med Ukraina, uten å starte storkrig. Det kan iverksettes økonomiske blokader eller annen økonomisk isolasjon. Selv om Gaugazia tradisjonelt har russiske sympatier, kan det iverksettes kampanjer for å endre dette, slik at Gaugazia f.eks vil søke videre autonomi eller uavhengighet.

Nøytralitetsklausulen i Moldovas grunnlov kan oppheves og gi startskudd for langsiktig reorientering av landet, enten i vestlig eller østlig retning. Eventuelt kan en regjering også styrke denne og innta en posisjon lik Østerrike under den kalde krigen, der man styrker nøytraliteten i begge retninger.

I moderne tid har vi også (dessverre) blitt godt kjent med begrepet «fargerevolusjoner». CIA og vestlige etterretningstjenester er spesialister i å sette i gang slike.

«Den arabiske våren», «Oransjerevolusjonen» i 2004 og Roserevolusjonen i Georgia, er velkjente, for ikke å snakke om forsøket i Hviterussland for få år siden og ikke minst Maidan i Ukraina, som dessverre ble vellykket.

En ting regner jeg som tilnærmet sikkert: Valget i Moldova kommer ikke til å bli fritt og fredelig. Dessverre.