Det nye forslaget fra regjeringen går ut på å gi politiet lov til å overvåke deg hvis de tror at du kan komme til å gjøre noe kriminelt. Med andre ord: Selv om intet lovbrudd foreligger, så kan de få rett til å identifisere deg.
Forslaget har høringsfrist 6. oktober.
I høringsnotatet foreslår Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) at politiet og PST skal få muligheten til å hente ut IP-data om en person dersom de er bekymret for at den kommer til å begå et alvorlig lovbrudd. Dette kan for eksempel være nødvendig for å finne ut hvem som står bak anonyme brukere.
For PST skal utvidelsen gjelde for å kunne forhindre terror og angrep mot myndighetspersoner eller samfunnsinstitusjonene.
For politiet gjelder det lovbrudd med en strafferamme på seks år og over.
Forslaget innebærer at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil gi politiet og PST utvidede mandater til å få tak i IP-data. IP-data er data som kan identifisere personen bak en digital enhet, for eksempel PC-en eller mobilen din.
I dag må tilbydere av elektronisk kommunikasjon lagre IP-data i 12 måneder – til bruk for etterforsking av alvorlig kriminalitet. Departementene foreslår nå å åpne for at IP-data kan utleveres ikke bare til etterforskning, men også for å forebygge alvorlig kriminalitet.
PST får muligheten til å hente ut noens IP-adresse for å forebygge terror, ulovlig etterretningsvirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Politiet skal kunne få tilgang til IP-data for å forebygge lovbrudd med strafferamme på 6 år eller mer.
I lovforslaget står det at PST og politiet skal kunne hente ut denne informasjonen hvis «det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling» i tråd med de nevnte rammene.
I høringsnotatet peker departementet på at de trenger tilgang til denne informasjonen for å enda bedre kunne oppdage radikalisering og stoppe overgrep mot barn på nettet.
Rådgiver Gerald Kador Folkvord i Amnesty uttaler at han enig i at det er hederlige hensikter med forslaget og peker på at politiet har en plikt til å beskytte oss fra kriminalitet. Han er likevel redd for at lovendringen skal gå for langt. «Det vil aldri være mulig å forhindre all kriminalitet, selv ikke i en totalitær politistat», sier han.
Folkvord mener lovendringen vil få en nedkjølende effekt på ytringsklimaet.
«Mange vil bli mer forsiktig når de vet at det de gjør kan spores tilbake. Ikke bare kriminelle, men også varslere, de som snakker med pressen eller medlemmer av sårbare grupper», sier han.
I høringsnotatet erkjenner departementet risikoen for nedkjøling av ytringsklimaet og frykt for å bli avslørt som en av pressens kilder.
«Dette gjelder særlig i digitale fora hvor brukere forventer en viss grad av anonymitet, som for eksempel i diskusjoner om kontroversielle eller politisk sensitive tema», skriver de og fortsetter: «For enkelte kan en hjemmel for myndighetene til å koble nettaktivitet til identitet, selv der det ikke er mistanke om straffbare handlinger, føre til at personen avstår fra å ytre seg.»
Det aller mest problematiske mener Folkvord det er at politiet ikke trenger å få godkjenning fra en uavhengig domstol for å få lov til å hente ut IP-data.
«Det at politiet bare kan bestemme selv, det er svært problematisk. Her griper man inn i grunnleggende rettigheter. Da må man ha tungtveiende grunner.»
Petr Vasilev, forbundssekretær i El og IT Forbundet, er kritisk til forslaget. I sitt høringssvar peker han på at ordet «forebygging» er diffust definert, og kan åpne for større fullmakter enn det som var hensikten.
«Dette skaper usikkerhet om hvilke kriterier som faktisk må være oppfylt for at IP-data skal kunne utleveres», skriver Vasilev.
Han mener en slik usikkerhet åpner for at loven blir mer inngripende enn nødvendig og at det er en reell fare for at tiltaket kan gi nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
Vasilev trekker også frem problemet med at det ikke finnes sikkerhetsmekanismer. For eksempel er det ikke mulig for den som blir overvåket å klage, fordi den ikke vil få vite at det skjer.
