Tiltalen mot James Comey, tidligere direktør i FBI, for påståtte falske forklaringer til Kongressen, har utløst en storm av kritikk mot president Donald Trump.
Mange ser det som ren politisk hevn, der Trump misbruker makten til å ramme sine gamle fiender. Men journalist Aaron Maté, kjent for sin kritiske dekning av Russiagate, tar til orde for en mer nyansert synsvinkel: Saken er et direkte speilbilde av metodene som ble brukt mot Trump selv i 2016 og senere år.
I artikkelen By Russiagate standards, the Comey case is a slam-dunk skriver Maté i dag at «tiltaler mot tidligere FBI-direktør James Comey over påståtte falske uttalelser til Kongressen har blitt bredt avfeid som enda et radikalt overgrep fra Donald Trumps utøvende makt».
Han fortsetter: «Å se på tiltalen kun som Trumps hevn, forteller bare halve historien. Etter de uansvarlige standardene fra Trump-Russland-samarbeidsetterforskningen i 2016, som Comey ledet og fortsatte å fremme lenge etter at han forlot stillingen, er hans tiltale i 2025 fullstendig legitim.»
Les også:
Bakgrunnen for tiltalen er Comeys vitnesbyrd i Kongressen i 2017, der han skal ha gitt misvisende informasjon om FBI-etterforskningen av Hillary Clintons e-poster.
Tiltalen ble reist av den midlertidige statsadvokaten i Øst-Virginia-distriktet, Lindsey Halligan, som nylig ble utnevnt etter at Trump-administrasjonen fjernet hennes forgjenger, Erik Siebert. Siebert hadde nektet å gå videre med saken, noe som førte til at Det hvite hus grep inn.
Halligan, en tidligere personlig advokat for Trump uten erfaring som påtalemyndighet, overstyrte karrierelagfolk i kontoret og la frem en minimalistisk tiltale med få detaljer – en sak som ifølge eksperter vil være vanskelig å vinne i retten.
Maté peker på ironien: Trump har brukt sosiale medier til å presse justisminister Pam Bondi til å tiltale Comey og andre motstandere, som tidligere spesialetterforsker Robert Mueller. Dette minner sterkt om de taktikkene som ble brukt i Russiagate-etterforskningen, der Comey selv var en sentral figur.
«De samme metodene – politisk press, svake tiltaler og overkjøring av uavhengige aktører – ble brukt i den flerårige Russland-saken som Comey og hans støttespillere drev frem,» skriver Maté.
Han kaller det hele et «slam-dunk» (sikker seier) når man måler med de «dereliktiske standardene» fra 2016 – altså de slurvete og svake bevisene som likevel holdt etterforskningen i gang.
Kritikere, inkludert demokratiske politikere og juridiske eksperter, advarer om at saken undergraver tilliten til rettsvesenet. «Dette er ikke rettferdighet, det er hevn,» sa senator Elizabeth Warren i en uttalelse i går.
Likevel understreker Maté en dypere dobbeltmoral i amerikansk politikk: Mens Russiagate ble hyllet av mainstream-media som en nødvendig etterforskning, møter Comey-saken massiv fordømmelse – til tross for at begge bygger på lignende løse grunnlag.
Saken kommer opp i retten tidligst i desember, og den kan bli et test på hvor langt Trump er villig til å gå for å «rydde opp» i det han kaller «dypstaten».
For Maté er det en påminnelse om at standardene for hva som er akseptabelt i etterforskninger, ofte avhenger av hvem som sitter i førersetet. «Ved Russiagate-standarder er Comey-saken ikke bare legitim – den er et mesterverk i ironien,» konkluderer han.
