Reuters melder at Italias regjeringsparti, Fratelli d’Italia som ledes av Giorgia Meloni, framla denne uken et lovforslag om å forby burka og niqab i offentlige rom. Dette er en del av et bredere lovforslag som tar sikte på å bekjempe det partiet kaller «kulturell separatisme» knyttet til islam.
Lovforslaget, som ble fremmet for parlamentet av lovgivere fra statsminister Giorgia Melonis parti, vil forby klær som dekker ansiktet på alle offentlige steder, skoler, universiteter, butikker og kontorer i hele landet.
Det som det er snakk om her er burka, et helkledd plagg som dekker kvinner fra topp til tå, inkludert et nett foran øynene, samt niqab, et slør for ansiktet som lar området rundt øynene være synlig.
Overtredere vil bli ilagt bøter på 300 til 3.000 euro.
Lovgivningen har som mål å bekjempe «religiøs radikalisering og religiøst motivert hat», heter det i innledningen.
Frankrike var det første europeiske landet som innførte et totalforbud mot bruk av burka i offentligheten i 2011.
Listen har utvidet seg betydelig siden den gang, og mer enn 20 stater rundt om i verden har innført en eller annen form for forbud mot burka og andre ansiktsdekkende plagg i offentligheten, blant annet Østerrike, Tunisia, Tyrkia, Sri Lanka og Sveits.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har konsekvent opprettholdt disse forbudene, blant annet i 2017, da den opprettholdt Belgias forbud mot burkaer og ansiktsdekkende slør, og fastslo at stater kan begrense slike plagg for å beskytte «samlivet» i samfunnet.
Noen regioner i Italia har allerede innført restriksjoner, for eksempel den nordlige regionen Lombardia, som i slutten av 2015 innførte et forbud mot å gå inn i offentlige bygninger og sykehus med tildekket ansikt.
Lovgivningen går utover ansiktsdekkende plagg og innfører nye krav om økonomisk åpenhet for religiøse organisasjoner som ikke har formelle avtaler med den italienske staten. Ingen muslimske organisasjoner har for øyeblikket slike avtaler, noe som gjør at islam ikke har den formelle anerkjennelsen som 13 andre religiøse grupper har.
I henhold til den foreslåtte loven vil ikke-anerkjente grupper måtte oppgi alle finansieringskilder, og finansieringen vil være begrenset til enheter som ikke utgjør noen trussel mot statens sikkerhet.
Lovforslaget innfører også flere nye straffebestemmelser, blant annet straffer for jomfrutesting, samtidig som straffen for tvangsekteskap skjerpes ved å legge til religiøs tvang som grunnlag for straffeforfølgelse.
Melonis koalisjonspartner Lega presenterte tidligere i år en lignende lovgivning med fokus på ansiktsdekking. Den er for tiden under behandling i en parlamentarisk kommisjon, og det var ikke klart om den ville bli slått sammen med dette nye lovforslaget.
Koalisjonen har et sterkt flertall i parlamentet, noe som betyr at en slik lovgivning bør få støtte, selv om det ikke var noen umiddelbar tidsplan for debatten.
