De som følger litt med på narrespillet med Nobelprisene i fred, har ikke akkurat store forhåpninger hvert år når årets tildeling nærmer seg.
Alle husker vel hvor idiotisk det var da Jagland i 2009 – på et komplett ubrukelig engelsk – klarte å knytte nye forbindelser internasjonalt da han tildelte Obama prisen etter at sistnevnte hadde vært amerikansk president et par, tre måneder.
Ifølge Norges tidligere FN-ambassadør, Morten Wetland, så var selv Obamas stabssjef var opprørt over tildelingen, og klaget sin nød til Norges representant. Wetland beskrev senere hendelsen som pinlig, kollegene i FN nærmest lo åpent av Norge, og han uttalte at det var ødeleggende for prisen. Det er klart at mange i Norge og FN syntes det hele var særs pinlig.
Det bør også huskes at USA den gangen var involvert i kriger i Irak og Afghanistan. Ikke akkurat det som vanligvis kvalifiserer til en Nobelpris.
Men i forkant kunngjøringen av årets vinner av Nobelprisen for fred, så var diskusjonen i avisene om Donald Trump kunne vinne. En morsom tanke, men selvfølgelig helt utenkelig av en rekke grunner.
I stedet kom komiteen opp med et navn som var totalt ukjent for de aller fleste: María Corina Machado.
Hvem er nå det? Ikke engang latinamerikanere bosatt i Norge som vi snakket med hadde en gang hørt om personen.
Et raskt nettsøk ledet til den norske Wikipedia-artikkelen om henne, en artikkel som til og med var opprettet så seint som desember 2024. (Før det sto det altså ingen ting overhodet om henne.)
I artikkelen heter det:
María Corina Machado Parisca (født 1967) er en venezuelansk ingeniør og opposisjonspolitiker. Hun var medlem av Venezuelas parlament fra 2011 til 2014.
Machado gikk inn i politikken i 2002 som grunnlegger og leder av valgobservasjonsorganisasjonen Súmate, sammen med Alejandro Plaz. Hun er ble regnet som en klar motstander av daværende president Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolas Maduro.
I 2010 ble hun medlem av nasjonalforsamlingen for opposisjonspartiet MUD. Hun er (per 2024) nasjonal koordinator for det politiske partiet Vente Venezuela. I 2018 ble hun oppført på listen 100 Women (BBC).
Machado blir sett på som en av lederne for den venezuelanske opposisjonen. Regjeringen til Nicolás Maduro har per 2024 forbudt Machado å forlate Venezuela.
Machado er gift og har tre barn, Alex, Zana og Vanessa.
Og det var alt.
Wikipedias notorisk uvederheftige påstander preger også denne gjengitte artikkelen. At BBC mener at hun er en notabel opposisjonsleder er nå en ting. Men hvordan ser folk i Venezuela på henne? Antagelig finnes det ulike meninger om den saken.
Men lite kjent var Machado utvilsomt. Ifølge Atektst, det digitale artikkelarkivet for norsk presse, er hun kun nevnt 19 ganger i norske aviser forut for i dag.
Dette må være en ny rekord som fullstendig ukjent fredsprisvinner.
Riktignok var kineseren Liu Xiaobo, som vant fredsprisen i 2010, også et så å si helt ubeskrevet blad, men han hadde jo venner fra da han hadde vært på besøk i Norge. Og Vesten trengte jo en person som kunne framstille som det ultimate offeret som kinesisk undertrykkelse.
Spørsmålet blir hvorfor denne komplett ukjente vinnen fra Venezuela nå trekkes opp av hatten.
Det er i alle fall klart at det er lite ved Machado som opplagt kvalifiserer henne for en Nobelpris for fred. At hun er del av opposisjonen i et latinamerikansk land kan knappest være tilstrekkelig.
Og bakgrunnen her er jo nettopp en maktkamp mellom ulike deler av elitene i Venezuela. Og at andre land holder heller ikke fingrene fra fatet!
Det kan jo ikke være ukjent, engang for helt vanlige avislesere her i Norge, at en rekke land har forsøkt å skifte ut det sittende regimet i Venezuela. USA har den seneste tiden bombet flere venezuelanske båter som de sier smugler narkotika til deres land. De har også sagt at det er regjerningen i Venezuela som står bak dette.
Med andre ord: USA vil skifte ut regimet i landet.
Det finnes en rekke toneangivende politiske analytikere som den seneste tiden har pekt på at USA antagelig vil rette blikket mot det oljerike latinamerikanske landet når de verste problemene i Midtøsten roer seg ned.
Spørsmålet som melder seg, er: Er Machado en brikke for amerikanerne? Skal hun bygges opp som en framtidig karakter i et internasjonalt maktspill om Venezuela?
Men USA er ikke alene i sin opposisjon til makthaverne i Caracas. En rekke europeiske land, inkludert Sverige og Danmark, anerkjente allerede i 2019 eksilpolitikeren Juan Guaido som landets rettmessige myndigheter.
Guadio er riktignok senere ute av bildet, og det er lite som tyder på at Venezuela er regjeringen er nevneverdig påvirket av hvem USA utpeker som landets påståtte leder.
Men en ting kan vi i alle fall være sikre på: Med denne fredsprisen så vil nå blikket rettes mot Venezuela. Prisen vil gi haukene legitimitet for å ønske seg regimeendring i landet, og lite er bedre egnet til å påvirke opinionen i vestlige land enn en kvinne som angivelig ønsker fred, men som blir undertrykt av et tyrannisk regime.
Skal fredsprisen i 2025 brukes til å begrunne en framtidig krig?
Med flere massemordere blant de tidligere fredsprisvinnere så ville ikke akkurat det overraske.
