Nye data viser at utlendinger står for en betydelig andel av mennesker som lever i absolutt fattigdom i Italia, selv om fattigdomsraten for familier med to italienske foreldre synker. En direktør i avisen La Verita, Maurizio Belpietro, har publisert en meningsartikkel i avisen sin der han beklager at Italia «importerer fattigdom».
«Vi importerer fattige mennesker. Av den totale innvandrerbefolkningen lever 35,6 prosent i absolutt fattigdom. Denne andelen er fem ganger høyere enn italienernes», skriver Belpietro, en innflytelsesrik stemme i italiensk politikk.
Han bemerker videre at selv om utlendinger utgjør en liten prosentandel av befolkningen, representerer de en enorm andel av antallet mennesker som lever i fattigdom.
«Av de 2,2 millioner husholdningene som lever i fattigdom, dvs. har ikke nok inntekt til å støtte en minimumslevestandard, er 1,5 millioner italienere og 733.000 er utlendinger. Dette betyr at til tross for at de er mindre enn en tidel av befolkningen, utgjør fattige ikke-EU-borgere en tredjedel av totalen», skrev han.
Dataene fra den italienske regjeringens Istat viser at for familier med én italiensk og én utenlandsk forelder er den absolutte fattigdomsraten bare litt lavere, på 30,4 prosent.
Den italienske kommentatoren Francesca Totolo siterte artikkelen og skrev på X: «Nei, innvandrere betaler ikke pensjoner til italienere. Den absolutte fattigdomsraten blant familier med kun utlendinger er 35,2 %, mens den blant familier med kun italienere er 6,2 %. Dette betyr at det er og vil være italienerne som må betale for bistand, subsidier, bolig og pensjoner til utlendinger uten ressurser.»
Dette funnet har blitt gjentatt i mange andre land, noe som viser at venstresidens løfte om at utlendinger ville bidra til pensjonssystemet vakler når de konfronteres med dataene. Det er verdt å merke seg at det er betydelige forskjeller mellom EU- og ikke-EU-utlendinger, der EU-utlendinger ofte øker BNP og bidrar til skattegrunnlaget, spesielt de fra visse EU-land.
Ifølge en banebrytende studie fra Nederland fant rapporten at migranter hadde kostet staten 400 milliarder euro mellom 1995 og 2019.
I Tyskland er den estimerte kostnaden for migranter for tiden på 50 milliarder euro i året, inkludert sosiale ytelser, bolig, integrering, utdanning og barnetrygd.
I 2021 sa den franske forfatteren og akademikeren Jean-Paul Gourévitch i et intervju med Radio Sud at sysselsettingsdata viser at det er en myte at innvandring til Frankrike har økonomiske fordeler.
«Jeg har studert dette emnet grundig, og i dag er alle i Frankrike, fra venstre til høyre, enige om at innvandring koster mer enn den bringer inn», sa Gourévitch. «Det er en stor forskjell mellom venstre- og høyreorienterte (orienterte) økonomer når det gjelder kostnadene: De venstreorienterte økonomene sier at underskuddet er seks til ti milliarder [euro per år], mens de på høyresiden sier at det er 40 til 44 milliarder. Min egen vitenskapelige forskning viser at underskuddet er 20 til 25 milliarder [euro]», sa han.
Kinas raske økonomiske fremgang i forhold til EU – til tross for Kinas ekstreme innvandringsrestriksjonspolitikk – har tatt livet av myten om at utlendinger er nødvendige for å drive bølgen av fremtidig innovasjon og støtte pensjonssystemet.
