Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Hva er en høyreorientert? Jovisst – vedkommende vil ha minst mulig skatter og avgifter, minst mulig statlig styring og mest mulig personlig frihet. Kun nødvendig styring for å holde samfunnsskuta gående.
Skulle denne «kroppen» fremstå som høyre-ekstrem, er jo anarkismen endeholdeplassen. Han eller hun vil da ikke ha noe eller noen over seg. Og da er vi så langt fra fascismen det er mulig å komme.
Der venstreorienterte ønsker dominant makt til å styre sine medmennesker ned til minste detalj, er deres opponenters fanesak den optimale frihet. Kun livsnødvendig maktutfoldelse med balansert lov og orden i bunnen.
Selvmotsigelse
Det er derfor underlig å være vitne til at den åpenbart fascistiske venstresiden benytter sin egen politikks diktatoriske grunnideer som skjellsord-flom mot det de kaller «høyre-ekstreme fascister». Noe som altså er en total politisk selvmotsigelse. Ikke minst når vi kan skue deres svartkledde horder dominere gatebildet ved hjelp av vold og hærverk. Som en blåkopi av fascismens grunnlegger Benito Mussolinis gatetropper. Også de kledd i svart.
Mussolini
Sistnevnte grunnla jo denne politiske ideen om den korporative, makt-fullkomne staten som søkte fullstendig kontroll over sine undersåtter. Og bare forholdt seg åpen til de store industrielle bedriftenes eiere som holdt samfunnshjulene i gang. Kort sagt eliten. Forsøk av menig-mann på å bygge opp mindre og mellomstore bedrifter for personlige karrierer ble derimot effektivt motarbeidet. «Plebsen» skulle underordne seg fullstendig under staten. Altså det motsatte av høyre-orientert frihet.
Nasjonal-SOSIALISTEN Adolf
Nasjonal-SOSIALISTEN Adolf Hitler baserte også i høy grad sine politiske ideer nettopp på dette samfunnssynet. Som ble finslepet i Francos Spania og Mussolinis Italia. Gode venner som de var. I dagens virkelighet er det akkurat disse politiske ideene som på ny vokser frem i Vesten. Den samme elendigheten som for nitti år siden viste sitt sanne ansikt og ble avkledd sin innerste ondskap for all fremtid. Trodde man. Men neida – når sosialismen atter en gang kommer til endeholdeplass, griper de venstreorienterte til samme halmstrå som sine forgjengere. Nemlig fascismen.
Rød endeholdeplass
Etter hvert vil jo ethvert marxistisk inspirert samfunn ende opp på fattigkassa. Den evige-røde endeholdeplass. «Staten later som de betaler, så vi later som vi arbeider», sa til slutt sovjeterne. Og da griper makteliten til siste mulighet – fascismen. Dagens Europa er et eklatant eksempel på denne runddansen. For hvem gidder å gjøre noe ekstra når de ikke sitter igjen med noe ekstra. I alle fall over bordet. Da havner til slutt alle under statens kontroll. Småfolk som statsfinansierte trygdemottagere. Bytte-arbeid og egen lommebok med kontanter hører naturlig med.
Krype i søla
Men som sosialismen alltid vil nå bunn i bøtta, vil selvsagt også deres fetter fascismen før eller siden treffe veggen med et smell. Like lite som du kan tvinge noen til å bli glad i deg, kan du på sikt tvinge politiske undersåtter til å fortsette og krype i søla for det alle kan se er maktsyke elitister som tyner siste rest av overskudd ut av befolkningen. «Til frihet har Kristus frigjort oss», meddeler Bibelen. Men også der misbrukes det meste til tvang og ufrihet av makthungrige drittsekker som rett og slett ikke kan oppleve lykke uten å ha noen å tråkke på.
Full panikk
Og på toppen av det hele presterer altså til sist en venstreside i full oppløsning å slynge ut presise beskrivelser av seg selv som skjellsord mot konservative, fredelige samfunnsborgere som i realiteten er like langt borte fra fascist-anklagene som øst er fra vest. Dette mega-råtne falsk-spillet viser en europeisk elite i full panikk, som finner opp den ene krisen etter den andre for om mulig å skjule hele sin råttenskap.
Politisk magaplask
Men ingen løgner, trusler, sensur eller arrestasjoner kan lenger skjule deres politiske magaplask. Dessverre har den venstreorienterte fascismen alltid vist seg å ende opp med et forferdelig kaos uten like. For denne gjengen gir seg ikke på harde livet. Mottoet er: «Skal vi gå til grunne, så skal sannelig hele resten av samfunnet gå til grunne med oss». I «god» fascistisk ånd. Legg bare merke til europeernes ønske om en endelig krig mot Russland. Slik går det desverre når gode, fredelige, nasjonalsinnede borgere sover i timen og lar diktator-spirene vokse frem uhemmet. Spenn derfor fast sikkerhetsbeltene, for dette blir ikke et trivelig endeligt!