Anmeldelse vedr. "Drep Nordmenn"

Derfor anmelder studielederen i ND, Dag-Øyvind Lauvnes, taggingen:

“Jeg anmeldte taggingen ‘Drep nordmenn’ på Eidsvoll kirke. Sannsynligheten for at andre anmelder den ytringen for de paragrafene jeg gjorde er minimal, og hvis ikke vi tar tak i slike saker gjør ingen det.

Anmeldelsen er vedlagt her.

Anti-hvit rasisme

Blir anti-hvit rasisme bevisst feid under teppet av norske myndigheter?

Natt til 21. oktober 2025 ble Eidsvoll kirke, Norges eldste steinkirke, rammet av et angrep som ikke er vanlig vanlig hærverk. De røde, tre meter brede bokstavene «DREP NORDMENN!» på kirkens bakvegg er ikke bare en stygg vandalisering, men en direkte oppfordring til vold mot en hel nasjon.

Driftsleder André Hammer i Eidsvoll kommune uttalte til Romerikes Blad at dette er «trist og unødvendig», men budskapet må tas på alvor.

Fem dager senere, per 26. oktober, er etterforskningen i gang, men mangelen på konkrete fremskritt og den ensidige mediedekningen reiser alvorlige spørsmål: Hvorfor behandles dette som “vandalisme” mens motsatte ytringer utløser nasjonal mobilisering?

Dette er bakteppet for Norgesdemokratenes anmeldelse av forholdet, basert på helt andre forhold og paragrafer enn vandalisme.

Politiet sier de tar saken på alvor

– men hvor alvorlig?

Politiet i Øst politidistrikt, ledet av operasjonsleder Gisle Sveen, klassifiserer hendelsen som en mulig hatkriminalitet.

En skadeekspert vurderte ødeleggelsene onsdag 22. oktober, og konkluderte med at fjerning krever spesialkjemikalier for å unngå permanent skade på den 800 år gamle fasaden.

Likevel er det ingen mistenkte, og politiet appellerer til vitner via overvåkningsbilder fra nærområdet. Sveen kaller ytringen «drøy» og potensielt uroskapende, men understreker at de ikke utelukker en enslig gjerningsperson, muligens ungdommer i en “guttestrek”-aksjon.

I en oppdatering til Eidsvolls Ungdomsblad (EUB) tirsdag kveld, gjentas det at saken prioriteres høyt, men ingen nye bevis er offentliggjort.

Dette står i kontrast til raskere respons i saker med motsatt motiv, som da en moské i Oslo ble tagget med «DREP MUSLIMER» i 2023, og en mistenkt ble anholdt innen 48 timer.

Paralleller til Heggen kirke

Et mønster av hat?

Denne saken minner om vandalismen på Heggen kirke i Vikersund, Modum kommune, høsten 2024. Der ble veggene sprayet med «DREP HVITE» og «KKK FAKKELTOG», i sammenheng med et brutalt overfall på 55-åringen Runar Magnussen, begått av en 18-åring med arabisk opprinnelse.

Videoen av angrepet spredte seg viralt på sosiale medier, men NRK sensurerte dekningen, ifølge kilder nær saken. Politiet i Sør-Øst politidistrikt henla den som “vanlig vandalisme”, ikke hatkriminalitet, til tross for åpenbare rasebaserte elementer.

En Reddit-tråd fra august 2024 diskuterer hvordan statlig media bagatelliserte det, mens en blogger som Bunny.no kalte det et tegn på økende intoleranse.

Parallellen er slående: Begge tilfeller rammer kristne symboler i distriktene, med budskap som oppfordrer til vold mot “hvite” eller “nordmenn”. Er dette en koordinert trend fra marginaliserte miljøer, eller isolerte utbrudd av frustrasjon i et polarisert samfunn?

Splittelsen på sosiale medier

Fra taushet til raseri

Sosiale medier avslører en dyp splittelse. På X (tidligere Twitter) har #EidsvollKirke generert over 5.000 innlegg siden 21. oktober, med høyest engasjement fra konservative profiler som Espen Teigen (@espenteigen), som kritiserer mainstream-media for taushet: «Som vanlig er det ikke et kvekk hos NRK eller VG». Hans post nådde 14.000 visninger og 544 likes, og trekker paralleller til Heggen-saken.

Lignende reaksjoner kommer fra profiler som @europazooropa og @RMistereggen, som påpeker dobbeltmoral: «Hadde det stått ‘drep utlendinger’, hadde det vært fakkeltog og bred dekning».

Engelske versjoner som “KILL NORWEGIANS” har spredt seg internasjonalt, med delinger fra @richardursomd som understreker politiets milde klassifisering som “vandalisme”.

Offisielle kontoer som @politiet_ost og Eidsvoll kommunes Facebook holder seg til nøkterne oppdateringer, uten dypere refleksjon.

Alarmerende statistikk

Hatet vokser i skyggen

Statistikken bekrefter en bekymringsfull utvikling. Ifølge Politidirektoratets årsrapport for 2024, ble det registrert 1.172 hatkriminalitets-anmeldelser i Norge, en økning på 82 saker fra 2023. Av disse utgjorde hatefulle ytringer 37%, mens 20% involverte fysisk vold.

Mot religiøse bygninger, inkludert kirker, stod 15% av sakene i 2024, en dobling fra 2022. En europeisk rapport fra november 2024 dokumenterer over 2.400 hendelser mot kristne i 2023, med Norge som et av landene med stigende intoleranse, ofte knyttet til innvandring og polarisert debatt om identitet.

Kriminolog Janne Kolstø ved Politihøgskolen, peker på at slike ytringer ofte stammer fra ungdom i marginaliserte grupper, men advarer mot å ignorere det som “ungdomsfjas”: «Det normaliserer hat og kan eskalere til vold».

Ledernes fordømmelse

Ord eller handling?

Biskop Mona J. Hauge fordømte angrepet i Vårt Land: «Kirker skal være trygge rom, ikke mål for hat». Ordfører Jan Jakob Tucsón i Eidsvoll kalte det et «angrep på vår felles identitet» i en Facebook-post, og lokalsamfunnet har innkalt til dialogmøter for å dempe spenninger i en kommune med 15% innvandrere.

Likevel mangler nasjonale tiltak; Regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 prioriterer minoriteter. Fiendtlighet mot kristne og deres symboler forblir underprioriterte.

Tid for handling før hatet slår rot

Eidsvoll-saken er et symptom på dypere sår: En nasjon der hat mot majoriteten bagatelliseres, mens minoritets-rettigheter fremheves.

Uten grundig etterforskning og lik behandling risikerer vi eskalering: fra graffiti til gateslag. Som Hammer sier: «Vi må ta budskapet på alvor før det blir verre». Politiet har en plikt til å oppgradere klassifiseringen og publisere fremskritt.

Samfunnet trenger ikke bare presenninger over såret, men en ærlig konfrontasjon med hatets røtter.

Ignorer dette nå, og neste mål kan være ditt eget nabolag.

Norge fortjener bedre: Likeverd, ikke dobbeltmoral.