Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Glenn Bergstø
I tillegg til lovnader om at det er «trygt og sikkert», og for vårt eget beste, er det flere land som sier at biometrisk identifikasjon er gratis. Men alt er løgn. Det er ikke trygt eller sikkert, og definitivt ikke for vårt eget beste.
Og ingenting er gratis.
«Gratis» er et annet ord for «skattefinansiert».
Og kostnadene for biometrisk identifikasjon er astronomiske selv før implementeringen.
Det er komiteer, planlegging, tester, undersøkelser, lobbyvirksomhet og sosial påvirkning.
Myndighetene gjør alt dette selvsagt på den minst effektive måte og sløser uhemmet.
Biometrisk identifikasjon, vil føre til en sentralbank digital valuta. Og de vil sammen føre til et sosial kreditt system. Dette er en gigantisk infrastruktur som vil sluke milliarder, og det er vi, folket, som må betale regningen gjennom høyere skatter, redusert velferd og tap av rettigheter.
Totalkostnadene vil inkludere planlegging, ineffektivitet, feil, sosial påvirkning, implementering, sikkerhet, infrastruktur, oppdateringer og vedlikehold. For å nevne noe.
Dette inkluderer initial registrering, kumulativ utvidelse til CBDC, kontrollpunkter, og full sosial kontroll.
I Norge, med våre 5,5 millioner innbyggere, ville innføringen av et slikt fullt system, fra biometrisk ID til kameraovervåking, datasentre og AI-basert scoring, koste minimum 50 milliarder norske kroner (NOK).
Dette er ikke en overdrivelse, men en underdrivelse. Kostnadene brytes ned slik:
- Omtrent 5 milliarder NOK går til planlegging, komiteer og lovgivning, (tenk på de endeløse debattene og lobbyarbeidet som allerede kostet Storbritannia milliarder i deres mislykkede forsøk på digital ID.)
- Hardware som kameraer (ca. 550 000 enheter), skannere og kontrollpunkter utgjør 20 milliarder NOK.
- Software, AI for sosial scoring og CBDC-integrasjon: 10 milliarder NOK.
- Utrulling og personell: Ytterligere 10 milliarder, mens sikkerhetstiltak som brannmurer og anti-svindel koster 5 milliarder.
- Legg til 20 prosent ineffektivitet på grunn av byråkrati og korrupsjon, og tallet stiger raskt.
I Norge har myndighetene en standard med å overstige budsjettet med 2-300%. Så den reelle kostnaden vil nok havne på 150 milliarder pluss.
Men det stopper ikke der. Vedlikeholdet over 20 år ville koste minimum 150 milliarder NOK, med et gjennomsnitt på 6,5 milliarder NOK årlig, inkludert inflasjon på 3 prosent og regelmessige oppgraderinger (f.eks. nye kameraer hvert 7. år).
De reelle kostnadene vil nok overstige 500 milliarder.
Per innbygger betyr dette en initiell belastning på minst 9.000 NOK, pluss 1.200 NOK årlig.
For en norsk familie på fire: Over 35.000 NOK bare for å starte, og tusenvis årlig fremover.
Myndighetene vil ikke finansiere dette fra luften. Det vil spise av budsjettene til helse, utdanning og velferd. Og dette kommer på toppen av utgiftene til det grønne skiftet.
Folket bærer byrden mens eliten høster kontrollen.
Dette er vanvittig dyrt, ikke bare økonomisk, men også for våre rettigheter.
Biometrisk ID starter uskyldig, «for sikkerhetens skyld», men leder uunngåelig til CBDC, der hver transaksjon spores, og deretter sosial kreditt, der din score bestemmer tilgang til offentlige tjenester, jobber, reiser og livskvalitet.
I Kina straffes millioner for «lav score». I Norge ville dette bryte med Grunnloven og menneskerettighetene, som vern om privatliv og ytringsfrihet.
Jeg har regnet på hva det minst vil koste, altså mest optimistisk:
Sensitivitetsanalysen viser at kostnadene kan variere ±10 prosent avhengig av faktorer som inflasjon eller ineffektivitet. I tillegg kommer det uforutsigbare kostnader, og skjulte kostnader myndighetene ikke vil oppgi.
