Hamse Ali, en 26 år gammel farget mann fra Møhlenpris i Bergen, ble nylig frifunnet for anklagen om falsk forklaring. Han påstod tidligere at han ble angrep av seks hvite menn i Nygårdsparken, høsten 2022.
Saken skapte nasjonal mobilisering og et fakkeltog med over 2.000 deltakere, og den endte med en uventet frifinnelse, basert på ekspertvitnesbyrd om «falske minner». [1]
Saken har skapt sterke reaksjoner i sosiale medier. Flere har uttrykt mistillit til rettssystemet, mens BTs politiske redaktør Eirin Eikefjord kaller dommen «et opplysende oppgjør med fordommene» og roser aktor for å la tvilen komme tiltalte til gode🤡 pic.twitter.com/vrw5PC9arG
— Trump of Norway (@Roger_Dyroy) November 5, 2025
Dommen, avsagt i Hordaland tingrett 5. november 2025, viser en ny ukultur i vestlige samfunn, hvor anmeldelser om rasisme mot hvite utført av fargede raskt henlegges eller bagatelliseres, mens det motsatte nesten alltid fører til strengere etterforskning.
Denne saken passer godt inn i et økende antall tilfeller av anti-hvit rasisme, der minoriteters beskyttes mot gransking, og hvite grupper risikerer kollektiv skyld uten bevis. Er det slik at i det politisk korrekte Norge har «falske minner» nå blitt den ultimate unnskyldningen mot tiltale for falske anklager, forutsatt at du er farget?
En rasistisk konspirasjon som raknet
Hamse Ali ankom legevakten i Bergen 10. oktober 2022 med skader i ansiktet og blåmerker. I politiavhør beskrev han et rasistisk motivert overfall: Seks hvite menn skal ha angrepet ham mens de ropte rasistiske skjellsord som «neger» og «fyr, du er for mørk». [2] Ali hevdet å ha blitt slått bevisstløs i Nygårdsparken på vei hjem fra en fest på Møhlenpris.
Historien spredte seg lynraskt i sosiale medier og norske aviser, og utløste en bølge av solidaritet. En innsamlingsaksjon på Spleis samlet inn 270.000 kroner til tannbehandling, mens et fakkeltog mot rasisme på Møhlenpris 3. oktober 2024 trakk tusener – et symbol på Norges engasjement mot hatkriminalitet. [3]
Politiet henla saken tidlig på grunn av manglende bevis, men offentlig press førte til gjenåpning. Teknisk etterforskning avslørte hull i Alis forklaring: Han hadde aldri vært i Nygårdsparken den kvelden.
I stedet viste overvåkingsbilder og vitneutsagn at Ali, som hadde drukket alkohol, kjørte en elsykkel aggressivt gjennom sentrum før han falt og pådro seg selv skadene. [4]
Ingen hvite gjerningspersoner eksisterte. Angrepet var en konstruksjon. Likevel holdt Ali fast ved sin versjon i retten, og hevdet at minnene føltes ekte. [5]
Rettssaken: Snuoperasjon og falske minners triumf
Rettssaken startet 22. oktober 2025 i Hordaland tingrett, der Ali sto tiltalt for brudd på straffelovens § 166 om falsk forklaring. Påtalemyndigheten, representert av statsadvokat Lars Gunnar Berge, la i starten vekt på tekniske bevis som motsa Alis historie. [6]
En helomvending skjedde da nevropsykolog, Knut Dalen, inntok vitneboksen. Dalen, en anerkjent ekspert på hukommelses-forstyrrelser, argumenterte for at Ali kunne ha lidt av «falske minner», et fenomen hvor hjernen konstruerer detaljerte, men feilaktige erindringer, spesielt under stress eller påvirkning av alkohol. «Han snakket usant, men trodde at han snakket sant», oppsummerte Dalen. [7]
Denne forklaringen førte til en snuoperasjon fra påtalemyndighetene. Bare dager etter Dalens vitnesbyrd ba Berge om frifinnelse. Retten fulgte anbefalingen, og frikjente Ali 5. november 2025, med begrunnelse i at falske minner ikke kunne utelukkes som årsak til uoverensstemmelsene. [8]
Kritikere, inkludert BA-spaltist, Einar H. Skjæraasen, har kalt dette en «snuoperasjon som stinker av et ønske om å sette strek over en pinlig affære». [9]
Psykologens rolle i rettssalen reiser spørsmålet: Er hukommelses-forskning en eksakt vitenskap, eller en fleksibel unnskyldning for å unngå konfrontasjon?
Som den amerikanske satirikeren Tom Robbins en gang bemerket: «Psykiatrien befinner seg på samme nivå som kirurgien i de dager da den ble utført av barbarer.» [9]
Neste gang du lyver, legg skylden på hjernen din, den er jo upålitelig uansett!
Dobbeltmoral: Hvorfor hvite ikke får falske minner
Hadde en hvit person fabrikkert en historie om et angrep fra en gruppe svarte gjerningsmenn, ville utfallet vært det samme? Saken lukter av dobbeltmoral, hvor minoriteters anklager mot majoritetsbefolkningen, her hvite menn, beskyttes mot normal gransking.
Organisatorer bak fakkeltoget har fortsatt å støtte Ali, og ser dommen som et «nederlag for alle som kjemper mot rasisme». [10]
Fra et konservativt perspektiv fremstår dette som et typisk eksempel på omvendt rasisme: Hvite blir kollektivt stemplet som gjerningsmenn, uten bevis, mens offerets løgn bagatelliseres for å bevare narrativet om systemisk undertrykkelse av fargede.
Denne selvskadende dynamikken er ikke unik for Norge. I Storbritannia har tilfeller som «grooming gangs»-skandalen i Rotherham og flere andre småbyer vist hvordan myndigheter nølte med å etterforske ikke-hvite gjerningsmenn av frykt for rasismeanklager. [11]
I USA har debatten rundt «anti-white racism» eskalert, med rapporter om at DEI-programmer (Diversity, Equity, Inclusion) i universiteter som Oxford, favoriserer ikke-hvite søkere, noe som kritiseres som institusjonell diskriminering mot hvite. [12]
Wikipedia dokumenterer anti-hvit rasisme som et fenomen i post-apartheid Sør-Afrika og Zimbabwe, der hvite farmere angripes, mens i Vesten manifesterer det seg subtilt gjennom medier og politikk. [13]
En YouTube-analyse fra Matt Goodwin peker på at anti-hvit diskriminering «tar over» i psykologi og utdanning, med tilfeller der hvite elever ekskluderes fra stipend på grunn av rase. [14]
Et vestlig mønster: Anti-hvit rasisme som det nye tabu
Hamse Ali-saken passer godt inn i et tiårig mønster av anti-hvit rasisme i Vesten. Siden 2010-tallet har bevegelser som Black Lives Matter forsterket fokuset på rasisme mot minoriteter, men tallene støtter ikke påstandene.
I Frankrike rapporterte en 2023-studie fra PNAS om økende etnisk diskriminering i ansettelser, hvor særlig hvite menn møter barrierer i mangfoldspolitikk. [15] I Storbritannia advarer mange mot snikende byråkratisk rasisme i offentlige institusjoner, hvor hvite ansatte systematisk underrepresenteres og nedprioriteres for å skape mangfold i ansettelser, ofte uavhengig av kvalifikasjoner. [16]
En Al Jazeera-kommentar fra 2025 beskriver Storbritannia som en «rasistisk dystopi», der fiendtlighet mot muslimer og islam eksisterer side om side med anti-hvit retorikk i media. [17]
I Norge har lignende tendenser dukket opp. Etter #MeToo og anti-rasismekampanjer, har offentlige debatter ofte rammet hvite menn som privilegerte forbrytere, mens motsatte tilfeller henlegges stille.
Skjæraasen spør direkte: «Hindrer politisk korrekthet det offentlige Norge i å mistro en mørkhudet person?» [9] Svaret synes å være ja, når frifinnelsen i Ali-saken prioriteres over ofre for falske anklager, som de anonyme hvite mennene som ble stemplet som rasister uten grunn.
Den kjente psykologen, Jordan B. Peterson, har flere ganger snakket om «St. George’s Unemployment Syndrome»: Når George har drept den største og farligste dragen, må han finne nye og stadig mindre drager å drepe for ikke å bli arbeidsledig.
For å oppnå ekte likestilling, må Norge anerkjenne at tvilsomme individer finnes med alle hudfarger, som Skjæraasen argumenterer: «Norge blir ikke et likestilt samfunn før det fullt ut erkjennes at både kvinner, ‘barn’ rett under den kriminelle lavalderen, og mørkhudete av begge kjønn kan være like tvilsomme individer som voksne hvite menn.» [9]
Konsekvensene av Ali-saken kan svekke tilliten til anti-rasismearbeid, siden den viser risikoen for misbruk av offer-narrativer fra minoriteter. Forøvrig kan minoriteter utmerket godt være minoritet i landet, men majoritet i ett område, og ofte heller ikke veldig sårbare.
Konklusjon: Mot en symmetrisk rettferdighet
Referanser
[1] TV2 Nyheter, «Frifinnes for falsk forklaring,» 5. nov. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/frifinnes-for-falsk-forklaring/18256928/
[2] Aftenposten, «Mann frifunnet for falsk forklaring etter voldspåstander,» 5. nov. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.aftenposten.no/norge/i/7393×4/mann-frifunnet-for-falsk-forklaring-etter-voldspaastander
[3] BA, «Hamse Ali fortalte om rasistisk vold. Nå er dommen klar,» 5. nov. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ba.no/hamse-ali-fortalte-om-rasistisk-vold-na-er-dommen-klar/s/5-8-3209263
[4] NRK Vestland, «Kan ha lidd av falske minner,» 22. okt. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.nrk.no/vestland/ber-om-frifinnelse-i-rasismesak-i-nygardsparken_-_-kan-ha-lidd-av-falske-minner-1.17621777
[5] NRK Vestland, «Held fast på forklaring om rasistisk angrep,» 21. okt. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.nrk.no/vestland/held-fast-pa-forklaring-om-rasistisk-angrep-1.17620294
[6] TV2 Nyheter, «Hamse Ali-saken: Derfor snudde han: – Var tvil,» 23. okt. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/derfor-snudde-han-var-tvil/18220920/
[7] Bergens Tidende, «Rasismesaken: Saken virket opplagt – helt til nevropsykologen møtte i retten,» 23. okt. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/63pBMr/rasismesaken-saken-virket-opplagt-helt-til-nevropsykologen-moette-i-retten
[8] BA, «Omvendt rasisme er og blir rasisme,» 2. nov. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ba.no/rettsaken-mot-hamse-ali-snuoperasjonen-stinker-av-et-onske-om-a-sette-strek-over-en-pinlig-affare/o/5-8-3206710
[9] Inyheter, «BA-spaltist om Hamse Ali-saken: – Snuoperasjonen stinker av politisk korrekthet,» 2. nov. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://inyheter.no/02/11/2025/ba-spaltist-om-hamse-ali-saken-snuoperasjonen-stinker-av-politisk-korrekhet/
[10] Nettavisen, «Et nederlag for alle som kjemper mot rasisme,» 27. okt. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hamse-saken-konsekvensene-blir-enorme/o/5-95-2694614
[11] Yahoo News UK, «Anti-white racism is rampant and must be stopped,» 28. okt. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://uk.news.yahoo.com/anti-white-racism-rampant-must-144709060.html
[12] Wikipedia, «Anti-White racism,» [Online]. Tilgjengelig: https://en.wikipedia.org/wiki/Anti-White_racism
[13] Matt Goodwin, «Is Anti-White Discrimination Taking Over?» YouTube, 23. apr. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.youtube.com/watch?v=cPK7y5q752A
[14] PNAS, «Trends in racial and ethnic discrimination in hiring in six Western countries,» 2023. [Online]. Tilgjengelig: https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2212875120
[15] Iona Italia, «On Casual Anti-White Racism,» The Second Swim, 8. jun. 2023. [Online]. Tilgjengelig: https://www.drionaitalia.com/p/on-casual-anti-white-racism
[16] Al Jazeera, «The UK is slipping into racist dystopia,» 29. jul. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.aljazeera.com/opinions/2025/7/29/the-uk-is-slipping-into-racist-dystopia
[17] Anadolu Agency, «Racist attacks, rhetoric increase across European countries,» 20. mar. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.aa.com.tr/en/europe/racist-attacks-rhetoric-increase-across-european-countries/3515306
