Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Europeisk elite lever nå i så mange vanvittige drømme-verdener at vi knapt kan finne historiske paralleller worldwide. Uten helsefaglig bakgrunn er det neppe mulig å sette seg inn i og forstå hva de folkevalgte makter å generere når de klemmer på hodene sine. For ut kommer den ene galskapen etter den andre. Vanvidd i flokk, som hver for seg er i stand til å ødelegge kontinentets livsbetingelser i en moderne verden.
Energi er fali‘ det
Energi gjorde at europeerne på attenhundre-tallet kunne bringe dem ut av føydal-samfunnets kvelende fattigdom. Men nå presenteres og motarbeides denne livsnødvendigheten som en livsfarlig fiende av menneskeheten. Ikke til å undres over at eksempelvis kineserne smiler hele veien til banken, mens de på løpende bånd produserer alt det som deres europeiske motstykker ser på som veien til menneskehetens endeholdeplass.
Selv-utryddelse
Som ikke det er nok må våre energi-utarmede samfunn overrisles av gigantiske mengder med totalt ikke-kompatible entiteter. Medbringende kulturer i håndbagasjen som er så fremmed for oss at selv ikke brødrene Grimm hadde fantasi nok til å se det for seg i eventyrverdenen. Derfor må selvsagt alt vi lærte på søndagsskolen om at «et hus som er i full strid med seg selv ikke kan bli stående» viskes vekk. Løsningen er å avvikle kristendommen. Eller rett og slett avvikle oss selv med aborter, frivillig barnløshet – og bli kvitt de eldre.
Make love – not war?
Hjelper ikke det, gir vi «den største nabo-gutten i klassen» – Russland – en solid kilevink på tygga. Etter årtiers nedbygging av våre egne forsvar i ekte pride- og woke-iver, velger vi oss altså verdens største land/kontinent som den gode fiende. Elleve tidssoner stappfullt av missil-baserte atomstridshoder er jo for ingen ting å regne mot Norges siste brigade med papp-fregatter i førstelinjen. Lar vi de gå over til spretterter, kan vi jo håpe på at russerne ler seg i hjel. Og da er jo saken biff… Unnskyld jeg mener selvsagt at saken er salatblad. Kanskje det hadde vært bedre å la 68’erne ta’n helt ut og heller «make love, not war»?
Industri er no‘ dritt!
Egen-erklærte politiske genier i europeernes største industri-nasjoner jobber nå aktivt for å nedlegge bilindustrien. Titusener av arbeidere er i ferd med å settes på porten bare i Tyskland. Mercedes og Volkswagen vurderer nå å flytte ut av «paradiset». For hva skal vel tyskerne med penger? De kan jo bare finne påskudd for å beslaglegge russernes enorme bank-verdier. Og ta det norske oljefondet med seg i farten. Nordmenn protesterer jo likevel ikke det kvekk. Og om det tyske folket reiser seg via landets største parti AfD, sørger nok dagens globale ledere for å forby dem. For her har jo tyskerne lange, rike tradisjoner.
Bibelske proporsjoner
Og alle de øvrige livsfornektende utspill vi daglig kan lese og høre om i de statsdirigerte mediene, er snart så mange og vanvittige at de etter hvert antar bibelske proporsjoner. Og sannelig om det ser ut til å være noen bunn i denne bøtta. Allerede som ung ante jeg konturene av maktmenneskers uendelige fantasi. Det manifisterte seg i en smule dikt-skrivning. Og kanskje nærmet jeg meg sannheten i ett av dem:
Hvor er så håp
i hvert slag, hver duell
Nye tyranner fødes i kveld.
Religiøs iver
Med alternativ religiøs iver iverksettes det ene naturstridige prosjektet etter det andre. Der all tidligere fornuft – som gjorde europeerne til verdensledende – er kastet på søpla. Religiøse endetids-forkynnere blir for smågutter å regne mot dagens politiske predikanter. Hadde du bare ymtet om en slik fremtid etter krigen ville du trolig fått besøk av et par karer i hvite frakker som tvangsforet deg med beroligende midler og klapp på skulderen.
«Falske minner»
Nå kan vi snart – om vi forteller om virkeligheten – snarere se for oss besøk av sortkledde politi-piker med håndjern og bøte-blokk. Løsningen på hele samfunns-idiotien er nemlig enkel. Ingen må snakke om det de ser. Det er bare «falske minner», som kan skade våre elskede ledere. Men til deg som ikke makter å fortrenge virkeligheten er det bare en ting å si:
Plutselig ses vi – i luftegården…
