Den nye bolivianske presidenten Rodrigo Paz gjenopprettet med en gang da han ble innsatt fulle diplomatiske forbindelser med USA. Det avsluttet en 17 år lang brudd forårsaket av det tidligere regjerende partiet Movement Towards Socialism (MAS).
Paz, en tidligere senator for det moderate kristendemokratiske partiet (PDC), tiltrådte søndag, og ble Bolivias nye president for de neste fem årene. Hans innsettelse markerte slutten på to tiår med MAS’ styre i det søramerikanske landet.
Først var Evo Morales president, og deretter Luis Arce.
I motsetning til sine forgjengere – som fremmet dype bånd med Cuba, Venezuela, Nicaragua og Iran – har Paz uttrykt sin intensjon om å knytte bånd med USA.
Dager før han tiltrådte, reiste Paz til Washington for å søke støtte fra internasjonale institusjoner for å hjelpe til med å snu Bolivias alvorlige økonomiske situasjon. Paz møtte bl.a. utenriksminister Marco Rubio. Utenriksdepartementet sa i en offisiell uttalelse at møtet understreket USAs forpliktelse til et sterkt partnerskap med Bolivia.
Innsettelsesseremonien i La Paz ble besøkt av en rekke statsledere, blant annet Javier Milei fra Argentina, Santiago Peña fra Paraguay, Gabriel Boric fra Chile og Yamandú Orsi fra Uruguay.
USAs viseutenriksminister Christopher Landau ledet den amerikanske delegasjonen til La Paz.
Våre land har vært fremmede for hverandre i 20 år, og jeg er begeistret over å kunne innlede en ny æra med samarbeid og partnerskap til beste for begge våre folk, på vegne av president Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio, skrev Landau i sosiale medier.
Paz svarte på Landaus melding: «Det er en glede å ha deg i vårt lille vidunder, viseutenriksminister. Takk for at du er med oss i gjenfødelsen av Bolivia.»
Like etter sin innsettelsestale lørdag møtte president Paz utsending Landau og kunngjorde under en pressekonferanse at de to landene gjenopprettet fullt diplomatisk relasjoner. Landau fortalte reporterne at Paz hadde uttrykt interesse for å opprettholde gode relasjoner med USA, og understreket: «Vi ønsker gode relasjoner med den bolivianske regjeringen, og det er det vi skal gjøre.»
«Nå skal vi gjenopprette forbindelsene på ambassadørnivå, slik det alltid burde være. Det har vært historisk at vi ikke har hatt ambassadører, det er veldig viktig,» skal Landau ha sagt, og håpet å kunne kunngjøre navnene på ambassadørene veldig snart.
USA etablerte først diplomatiske forbindelser med Bolivia i 1849, og begge land oppgraderte forbindelsene til full ambassadestatus i 1942. Under sin første periode utviste Evo Morales den amerikanske ambassadøren til Bolivia og suspenderte arbeidet til den amerikanske narkotikapolitiet (DEA) i landet, og beskyldte dem for å ha konspirert mot ham. På den tiden hevdet Morales at DEA-agenter «spionerte» på ham og angivelig opprettholdt bånd til hans politiske motstandere.
Paz sa under sin tiltredelsestale at Bolivia aldri igjen vil bli utsatt for «mislykkede ideologier» og i stedet vil slutte å vende ryggen til verden. Han understreket at landet er «ødelagt» og økonomien «konkurs» etter to tiår med sosialistiske katastrofer som galopperende inflasjon, knapphet, gjeld og mistillit. Den bolivianske presidenten sa at hans forgjengere «etterlot seg økonomiske hull som er umulige å rettferdiggjøre», og understreket at «korrupsjon ble systemet og løgn ble statlig politikk».
